Småkakefri uke?

Det ergrer meg bittelitt at nå som vi kan spise søtsaker morgen og kveld syv dager i uken, forsvinner mye av stasen med overflod av sukker-og-smør kaker til jul. Da jeg vokste opp fikk vi barna litt søtt på lørdagskvelden, ellers fint lite. Når julen endelig kom var det ikke måte på hvor mye jeg hadde lyst på alt som var søtt. Så, i mitt stille sinn  tenkte jeg at hvis jeg gjeninnfører forbud mot søte småkaker i alle fall i uken før jul, blir kanskje julefråtsingen løftet et hakk eller to?

Men, nei. Småkakefri uke fungerte faktisk svært dårlig i praksis! Jeg har forsynt meg fra kakeboksene med hjemmebakst minst to ganger hver dag. Og så kom jeg heldigvis på at det jo er nå i adventstiden at småkakene smaker aller best! Jeg baker selv - tidligere år fikset jeg sju slag på et par kvelder, men i år ble det bare to. To til står riktignok på listen over romjulsaktiviteter. For hvem sa at man ikke kan bake litt i romjulen også?

Baking før jul er heldigvis låst til tradisjonsrike regler om avvik. Kryptisk? Sikkert ikke, når jeg får forklart dette litt nærmere.

Innspurt på alle fronter

Ja, desember er vel en travel måned for de fleste. Julegaver, julepynting, julebord og alt annet som kommer med årets siste måned. Årets julegaver var jeg ferdig med i november, så jeg har litt lavere skuldre enn vanlig. Men, på hjemmekontorfronten er det også mye som skal ordnes på tampen av året. Det er nesten litt fint å se at i julemåneden er det nok stress til alle!

Skrivingen får en slags innspurt i desember, mest fordi det virker så greit å kunne flytte fokus til et nytt prosjekt i januar. Jeg har også tenkt at fra 2024 skal alle mine nettsteder være reklamefrie, det kommer jeg tilbake til. Og særlig for ett større nettsted er to-do listen urovekkende lang med tanke på alt som skulle vært gjort i år. For desember blir nok først og fremst måneden for årsavslutninger, også dette året.

Egen virksomhet omfatter ikke bare de hyggelige aktivitetene. Det følger nemlig også med en del kontorarbeid, regnskap og myndighetsrapportering. Ikke nødvendigvis kjedelig, men kanskje de eneste oppgavene mine som faktisk har rigide tidsfrister. Det er vanskelig å være litt bakpå uten at det følger med et snev av stress og manglende oversikt.

Den vanskelige slutten

Jeg har ikke jobbet så mye med manus som jeg kunne ønske. Ihvertfall ikke i det siste. Men for en drøy måned siden fikk jeg skrevet en hel del i feriehuset. Nå nærmer det seg avreise igjen, for feriehus må vinterstenges, enkelte hageplanter skal reddes inn, og en hel del løk skal settes. November er mildere enn vanlig, så bortsett fra at det er meldt nedbør, blir det forhåpentligvis ikke altfor kalde økter ute i hagen.

Inne skal jeg skrive. Kryp-romanen er fortsatt årets store skriveprosjekt, og selv om det gjenstår litt begynner jeg så smått å skimte avsluttingen av førsteutkastet. Litt etter skjema, men jeg må minne meg selv på at det jo er mindre enn ett år siden jeg skrev de første setningene.

Men så nærmer det seg altså slutten, og det er med en viss skrekkblandet fryd at jeg forbereder meg på den oppgaven. Jeg har det nemlig med å rote det til når det gjelder sluttene. Novellene var greie å avslutte for der var jo innholdet begrenset, og det var ikke så mange handlingstråder som skulle nøstes sammen. Nå er det vel heller ikke skyhøye forventninger til en novelleslutt. For en roman kjenner jeg på at slutten må innfri, og dermed legger jeg samtidig opp til at slutten må være ganske god. Det holder ikke med «Alle var enige om at det hadde vært en fin dag.» Slutten blir som et eget lite prosjekt, liksom, noe som gir leseren et ekstra høydepunkt, kanskje til og med en overraskelse eller et spørsmål som det ikke gis svar på. Jeg stresser litt ved tanken på at slutten skal være som universet - romme absolutt alt.

Helt utenom planen

Jeg nevnte at etter en travel periode med både film og audition, ble endelig torsdagen og fredagen ledig for litt skriving. Men hvor feil kan man ta? Og selv om jeg kanskje ikke nevnte det, var den påfølgende uken egentlig tiltenkt skriving - men igjen - hvor feil...?

Torsdagen måtte jeg lage en bestillingsvideo pga en ny filmjobb hvor jeg kunne være aktuell. Nå vet jeg jo at det alltid er flere kandidater, så selv om de ber om video så kan de allerede ha en annen favoritt, men jeg er nesten nødt til å levere det de ber om, ellers blir nok nettverket mitt fort litt rustent. Selve videoen var ikke så omfattende, men det gikk med et par timer likevel, jeg må både rydde vekk møbler, rigge litt utstyr og redigere etc. Det ble tid til litt skriving, men jeg avbrøt meg til stadighet for å sjekke om det var noen flere epost med spørsmål etc i anledning den jobben.

Fredagen, som egentlig var fri, ble det en filmjobb likevel - med oppstart kl 7! Heldigvis ikke så langt unna. Og det er vel fredagen som kludret til alt sammen...

Film og audition

Det ble lite skriving de siste to ukene, for etter siste retur fra feriehuset har det vært mye filmjobbing. Og jeg er så klart glad for det, jeg trenger jo litt inntekter og i første halvår ble det nesten ingen filmoppdrag i det hele tatt.

I slutten av august hadde jeg en slags rolle i en kampanje, med mange replikker og helt spesielle fysiske innspillingsforhold, som jeg gruet meg litt til men som gikk helt fint. Kan jo ikke røpe så mye ennå, men det ble i alle fall en fin og annerledes erfaring.

Og så fulgte en hel uke som skrivebordsliter for en tv-serie. Fire opptaksdager, og mye mosjon siden jeg spaserte 1 time hver vei til opptaksstedet. Åtte timers rask gange på en uke er jo mer enn jeg er vant med...

Også denne uken blir travel. Om en times tid reiser jeg til arbeidertilværelsen på 1800-tallet, og da er det nok kostymer etc som jeg gleder meg aller mest til. Denne jobben forsetter onsdag, pluss en dag i neste uke. Da blir det opptak i et annet fylke, så det er litt vel langt å spasere, hehe. Bildet er foreresten fra en filmjobb på Folkemuseet for seks år siden ;)

Kan det bli for mange POV?

Den siste sommermåneden har vært litt ustabil mtp jobbing og ferie, sol og regn. Jeg skriver gjerne når det regner ute, men skinner solen og det er god temperatur, blir jeg fort rastløs og må ut. Ja, det har vært en hel del nedbør, og det har også vært litt feriemodus innimellom.

Alt i alt er jeg i siget med Kryp-romanen. Jeg kunne nok ha jobbet bedre de sise ukene, men det er ikke så mye som gjenstår før førsteutkastet er klart. Som vanlig er det de avsluttende kapitlene som er litt utfordrende, fordi jeg ikke synes slutten er tydelig nok, og kanskje er det noen føringer underveis som jeg er litt usikker på, og som - hvis de endres - også kan bety at slutten bør justeres. I det hele tatt synes jeg slutten er vanskelig på enhver fortelling, men det var ikke det jeg hadde tenkt å skrive om i dag.

Noe som jeg også grubler litt på, og da særlig i forbindelse med dette manuset, er om det kan bli for mange POV'er - det står vel for "Point Of View", og gjelder hvilken synsvinkel man har på handlingen - hvilken  karakters øyne man  ser gjennom. Kanskje kan det guddommelige altvitende synet også være et POV, men det bruker jeg ikke i Kryp-romanen. Her er det likevel mange nok å veksle mellom...

Nytt blikk på manus?

Kort tur innom! Jeg er nok en gang i feriehuset, må jo bruke det mest mulig i sommerhalvåret når hagen er frodig og det ikke koster skjorta å unngå å fryse ihjel innendørs. Jeg skriver litt hver dag, men prøver også å få gjort litt i hagen.

Nytt i år er at jeg har skaffet meg lesebriller! Jeg har tidligere tatt sånn synskorrigerende laseroperasjon, og det funker helt fint til daglig. Men, som øyelegen påpekte den gangen for snart ti år siden, så må man uansett bruke data/lesebriller. Jeg har vært veldig treg med å skaffe meg noen, men forleden fant jeg tilfeldigvis noen hos en bokhandler, og kjøpte med meg disse knall oransje.

Det blir definitivt et nytt blikk på manus, og selv om styrken ikke er helt perfekt funker det bedre med enn uten. Særlig om morgenen før jeg er skikkelig våken, eller om kvelden når jeg begynner å bli litt sigen. På hjemmekontoret har jeg alltid fulgt litt med på hva som skjer utenfor vinduet som jeg sitter ved. Med lesebrillene merker jeg at fokus er annerledes og jeg må ta av meg brillene for å se forbi vinduet. Dermed konsentrerer jeg meg faktisk bedre om det som skjer på skjermen.

Teknisk skriving vs fri flyt

En litt snodig tittel på dagens innlegg, dette blir ikke fullt så høytidelig som det kan virke som. I forrige bloggpost var jeg så vidt innom temaet, med løfte om å utbrodere mer senere. Og nå er det altså blitt senere...

Jeg er i feriehuset igjen. Jeg prøver å skrive litt hver kveld, men må innrømme at etter lange økter i frisk luft er det deilig å ta tidlig kveld. Våkner til fuglesang kl tre, så med uvant lydbilde utenfor åpent vindu, er det fint å kunne sove litt mer enn de obligatoriske sju timene.

Men litt skriving blir det, jo.

Jeg har fortalt om den nye metoden min flere ganger tidligere, jeg prøver å skrive kortfattet med fokus på det som er viktig for hvert enkelt kapittel. Hensikten med dette er både å ha et bevisst forhold til hvilket fokus og hvilke grep som er viktige for hvert kapittel. Samtidig er det lettere å flytte på momenter når førsteutkastet er klart, forutsatt at jeg greier å begrense tekstmengden. Etter at jeg er fornøyd med både plott og flyt, har flyttet det som flyttes må, og ellers har strøket det som ikke trenger å være med, først da gyver jeg løs på det som kanskje er den artigste jobben, å gi liv og krydder til hver enkelt karakter, scene og plottvist. Først da skal teksten utbroderes, stemninger beskrives og utdypes, og kanskje noen sporadiske nyanser og litt humor legges til.

Slektstreff, hagesesong og bare litt skriving

Jeg skulle ønske jeg kunne rapportere at nå skriver jeg natt og dag, at tastene spretter og jeg er så til de grader i boblen at jeg trenger verken mat eller søvn. Men nei, de siste ukene har faktisk vært uvanlig travle, og andre prosjekter enn bok har nok tatt mest tid.

I pinsen var jeg med å arrangere slektstreff for kjente og ukjente slektninger. Jeg har drevet med slektsgransking siden jeg var ca ti år, riktignok med mange og lange pauser, men jeg har kontroll på nesten alle mine slektslinjer bakover i minst ti generasjoner. Pluss massevis av etterkommere fra hvert ledd. Men - før dette treffet måtte jeg likevel jobbe flere timer hver eneste dag i månedsvis for å finne fram til så mange nålevende etterkommere som mulig. Kjempegøy, men også slitsomt når det jo fantes en deadline.

Treffet samlet førti sjeler i en liten og pittoresk vestlandsby, hvor både mine oldeforeldre og tippoldeforeldre levde. Det var jo spennende å skulle guide folk i flere timer i en by som jeg ikke kjenner veldig godt, men det gikk faktisk ganske greit. En fin boost for både slektsnerden og mestringsfølelsen, men altså en gedigen brems for skrivingen.

Nytt enkeltpersonsforetak

Alle kalenderår starter med en hel del administrasjon. Driver du noen form for egen virksomhet må fjorårets regnskap avsluttes og du må innrapportere til diverse myndigheter, alt etter selskapsform og hva du driver med. År om annet endres både reglene og skjemaene. Også privatøkonomien får gjerne litt mer oppmerksomhet på nyåret, særlig når det nærmer seg innlevering av skattemeldingen.

I den jobben  jeg forlot for snart ni år siden (!) var regnskap en av flere oppgaver. Jeg husker ennå at det ble adskillig større arbeidsmengde på nyåret. Da skulle det avsluttede året i boks samtidig som budsjett for det nye året hastet. Det måtte jobbes med to regnskapsår helt til det forrige året var ferdig revidert, noe som av ulike grunner ikke kunne skje før i mai. Det var opplagt en fordel å bli ferdig med fjoråret så fort som mulig, for å unngå å skulle jobbe med to regnskapsår samtidig, lengre enn nødvendig.

Akkurat dette er vel det jeg savner aller minst fra gamlejobben, men jammen har jeg greid å komplisere rutinene for meg selv også!

Nye ideer når du minst trenger det

Altså - at nye ideer plutselig kan komme seilende er gull for en forfatter. Vi blir alle mer kreative når vi skriver, og da åpnes gjerne også strømmen av ideer og andre innspill. Kreativitet trigger kreativitet, skriving trigger mer skriving. I hvert fall når vi får det til.

Men noen ganger er enkelte former for kreative innspill litt mindre gledelige sånn i øyeblikket. Man forsøker jo å holde seg til den opprinnelige planen for manus, eller å stenge alle andre prosjekter ute sånn at konsentrasjonen rettes mot den teksten du faktisk jobber med. Men så skjer det ting vi ikke kan kontrollere...

Og det er der jeg befinner meg akkurat nå. Jeg er så fornøyd med at jeg endelig kom igang med å skrive Kryp-romanen, en tekst jeg har gått svanger med i minst fire år. Jeg har flere ideer til andre skriveprosjekter som venter på å få slippe ut, men nå er det altså Kryp-romanen sin tur. Der er det fortsatt momenter som må veies for og mot, og avgjørelser som skal tas, men fordi prosjektet er så godt forankret over så lang tid, er det stort sett bare å skrive. det jeg ønsker meg aller minst akkurat nå er at hodet mitt skal servere meg innspill til helt andre skriveprosjekter.

Og da spesielt helt nye prosjekter!

Litterær podkast til inspirasjon

Det har vært noen stille uker her på bloggen. Vi er allerede i siste del av mars - hu hei hvor det går!

Etter skrivereisen var det naturlig nok flere oppgaver her på hjemmekontoret som trengte oppmerksomheten min. Det var egentlig en del av planen min, siden jeg fokuserte aller mest på skriving de drøye tre ukene jeg var bortreist. Det er jo heller ikke alt jeg har like god tilgang på og kan  få utrettet når jeg jobber andre steder.

Dette betyr også at skrivingen fikk noen hvileskjær eter hjemkomsten, men kanskje var også det helt som forventet. Kanskje var det til og med bare fint. Når jeg nå jobber med Kryp-romanen igjen har jeg allerede fått teksten jeg skrev i Spania litt på avstand. Akkurat det kjennes som en fordel, til tross for at det jo er veldig tidlig i prosessen ennå.

Tilbake på hjemmekontoret

Skrivereisen er over, og jeg er igjen godt plantet på hjemmekontoret. De 22 dagene i skrivebungalowen ble riktig så produktive, kanskje takket være kjøligere vær enn jeg husker fra tidligere skrivereiser, og jeg er alt i alt fornøyd med oppholdet. Selv om jeg jo strengt tatt ikke burde tatt meg råd til det, 15 000 i merkostnader når jeg hittil i år ikke har tjent en eneste liten krone skal nok merkes framover...

Men, jeg må fokusere på at jeg nok trengte denne turen. Det var fint både mentalt, fysisk og ikke minst for det nye skriveprosjektet mitt som nå har fått en "flying start". Jeg var litt spent på å telle ord. Ofte er det jo sånn at man tror det er skrevet en trillion ord, og så viser det seg at tekstmengden ikke er fullt så overveldende. Jeg vet jo at det viktigste med denne skrivereisen var å få en god start på jobben med Kryp-romanen. Jeg har tygget på plottet io tre-fire år allerede, og da jeg startet oppholdet på Gran Canaria trengte jeg bare et par dager på å gjøre meg kjent med plottet før jeg kom i gang med skrivingen. Det var jo flere år siden jeg hadde jobbet med notatene, og jeg måtte også ta noen innledende runder for å forstå og akseptere det jeg allerede hadde notert. Jeg byttet bare om på to kapitler, men innså at med "min nye metode" kan dette lett justeres senere.

Innspurt og nedtur på skrivereise

Ja, det virker jo som en liten evighet siden jeg reiste. Nå er det siste hele dagen her i forfatterbungalowen på Gran Canaria, for i morgen reiser jeg hjem.

Nede for telling?

Det blir jo gjerne sånn at når en prosjektperiode nærmer seg slutten settes det inn et ekstra gir med håp om å nå et enda bedre resultat. Akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om i dette tilfellet, for jeg hadde ikke helt klare mål da jeg reiste ned. Med utgangspunkt i et plot som hadde modnet over flere år, og hvor jeg derfor kjente meg ganske trygg på settinger og karakterer etc., var målet å komme i gang og å skrive en hel del. Enkelt og greit.

Nå er jeg veldig spent på å telle ord, men venter med det til jeg er kommer hjem.

Må hovedkarakteren være sympatisk?

Det er bare én uke igjen av denne skrivereisen. Jeg har jobbet nesten så godt som jeg håpet på, og det er vel bare naturlig at jeg ikke skriver ferdig hele førsteutkastet til ny roman på tre uker. Jeg synes at jeg har jobbet bra, og enda blir det jo mange skriveøkter før jeg vender mulen nordover igjen.

Jeg regner med at detaljer rundt skrivingen er litt mer spennende for meg enn for deg, så i dag tenkte jeg å lufte noen tanker om karakterene. Og da litt mer generelt, og ikke spesifikt for dette manuset. I dette manuset har jeg allerede introdusert alle de fem viktigste karakterene, men jeg skriver veldig kortfattet i første runde, så jeg har ventet med utseende og detaljert bakgrunn etc. Jeg vet omtrent hvem personene er, men tar en grundigere runde på det senere. Men ett spørsmål dukker opp igjen - er det større sjanse for at eet forlag skal våge å satse hvis hovedkarakteren er sympatisk og med positive kvaliteter som leseren kan kjenne seg igjen i?

Jeg har det med å foretrekke usympatiske hovedkarakterer, kanskje det er et feilgrep?

Lettere tenkt enn gjort

 Det går fortsatt rimelig greit med det nye manuset. Jeg har funnet en god arbeidsrytme på skrivereisen, den omfatter en skriveøkt på formiddagen og en på kvelden. Da blir det tid til både lesepauser i solstolen og lange spaserturer på ettermiddagen, som f.eks. turer til stranden. Strand midt på dagen er uaktuelt for en som ikke er glad i å ligge i ro for å bli brun (eller rød).

Hittil har jeg skrevet ut 3 kapitler og jeg er ganske fornøyd med innholdet så langt. Jeg har riktignok fokusert litt mer på detaljer i teksten enn jeg hadde planlagt. Kanskje er noen partier dessuten for lange og kan flyttes senere i manus for å ikke bremse handlingen for mye så tidlig i fortellingen.

Tanken var å skrive meg ganske kjapt gjennom hele romanen uten å dvele for lenge ved hver enkelt formulering. Jeg ville heller  jobbe meg gjennom en litt komprimert versjon av manus for å se at historien og plottet faktisk fungerer - før jeg bruker tid på flikking av tekst og detaljer.

Men, så enkelt var det altså ikke...

Jeg er i gang!

Jeg brukte nok en dag mer enn planlagt på struktur og plott, men nå som fundamentet er på plass tenker jeg at det var verdt det.

Det er veldig fint å være i gang med skrivingen samtidig som jeg har god tro på plottet. Det er mer enn 15 dager igjen av denne skrivereisen, jeg har faktisk tro på at jeg skal komme langt med førsteutkastet før jeg vender mulen nordover igjen. Det spiller ikke så stor rolle nøyaktig hvor langt jeg kommer, for både 70% og 95% er bra.

Planen er å jobbe motsatt av hvordan jeg gjorde det med "Vitenskapsromanen". Da skrev jeg først litt på måfå, deretter måtte jeg skrive om hele manuset p.g.a. en vesentlig endring i plottet, og sist men ikke minst må ca halve manus barberes bort for å styrke sjansen for at forlaget i det hele tatt leser manuset før det refuseres. Denne gangen skal jeg gjøre det smartere.

Spørsmål i startfasen av nytt romanprosjekt

Det er noe eget med å starte et nytt stort skriveprosjekt! Det er litt skummelt, men samtidig både givende, inspirerende og forlokkende - nesten før jeg har kommet i gang. Hva mer kan man ønske seg? I dag er første dag på skrivereisen at jeg vier mye av dagen til det nye prosjektet, men i stedet for skriving ble det en helt nødvendig runde med spørsmål og svar. Å forfatte en roman består nemlig av mye mer enn å skrive setninger. Plotting og struktur er blant oppgavene som også er viktige.

Samme sydenkontor som for 8 år siden!

På denne skrivereisen er planen å jobbe med et romanmanus som jeg faktisk har nevnt her på bloggen for mange år siden. Arbeidstittelen var da "Kryp", og det kan den fortsatt være selv om det er lenge siden jeg bestemte meg for egentlig tittel, som er noe helt annet. Tittelen er jo ikke det viktigste, har jeg lært, og spesielt ikke før romanen er påbegynt. En viktig grunn til at jeg retter fokus mot kryp-romanen akkurat nå er at det gjenstår store justeringer av Vitenskapsromanen, som jeg har jobbet med i flere år. Den er dessuten ganske kompleks i oppbygging og er definitivt sær i innhold. I fjor mistet jeg litt av skrivegløden, så nå tror jeg at jeg vil ha godt av et nytt skriveprosjekt som er mer lineært og kanskje lettere å ferdigstille. En enklere fortelling som går litt mer fra A til Å, om det gir noen mening.

Nesten klar for avreise!

Så er den lille kabinkofferten nesten pakket klar for 3 ukers skrivereise! Må opp litt tidligere enn vanlig og regner vel med å ligge våken lenge, så da kan jeg like godt skrive litt her i en sen nattetime...

Skrivereisen går til Gran Canaria, så hvis du lurer på hvordan én kabinkoffert kan rekke til tre uker, så skyldes altså det at man jo ikke trenger så mange plagg der nede. Det har funket supert på fem tidligere reiser, så jeg må vel tro at det går greit nå også. Eldre folk fryser vel litt lettere, haha, men satser på at jeg ikke er helt der ennå :)

Selv om dette er ren gjentakelse, har jeg egentlig stresset en hel del i dag. Vet ikke om det skyldes at det jo er tre år siden sist, eller vissheten om at jeg må komme meg til flybussen i morgen tidlig ganske sommerlig antrukket - i 9 kuldegrader. Er bussen presis skal det vel gå greit, men er den forsinket risikerer jeg frostskader. Så fort jeg er ombord i bussen er jeg reddet og kan jeg demontere antrekket, for det er greit å få pakket ned de ytterste lagene før jeg ankommer Gardermoen.

En fullstendig ufornuftig avgjørelse

Fjoråret var på sett og vis langt under pari. Jeg hadde enda mindre inntekter enn i de første årene etter at jeg hoppet av fast jobb, og dessuten var inspirasjonen stort sett fraværende. Jeg fikk utrettet en hel del, men uten a det ble innbringende eller at jeg kan skryte på meg å ha vært særlig produktiv.

Før du trøster med at det må være lov å senke skuldrene litt innimellom, må jeg nevne at jeg jo trenger å tjene litt mer enn jeg gjør for å ha mat på bordet og strøm i kontakten, husleie og forsikring. Stort mer forbruker jeg faktisk ikke, men det er greit. Jeg er jammen heldig med at ingen større maskiner og apparater har trengt å bli byttet ut så langt. For jeg venter på at både vaskemaskin og komfyr skal ryke, men er glad for hvert år som kommer og går uten at det skjer. Husleien øker fra 2023, men det gjør jo husleier rett som det er og er vel strengt tatt ingen uforutsett begivenhet.

Så hva finner jeg på når jeg egentlig er raka fant? Jo, bestiller ny skrivereise til varmere strøk!

Godt planarbeid er gull

Nytt år er alltid litt spennende! Det som jeg ikke fikk til i fjor kan kanskje få nytt fokus i år, og dessuten hører det vel med å tenke ut noe nytt - som enten er et litt større prosjekt innen det man frilanser med til daglig, eller muligens noe mer svevende som ikke nødvendigvis trenger å bli avsluttet.

Jeg som gjerne vil skrive har naturligvis både gamle og nye prosjekter på gang. Jeg går gjerne svanger med en idé i noen år før jeg starter skrivejobben, dermed har jeg flere store prosjekter jeg har lyst til å slippe fri. Men, siden jeg ikke greide å sluttføre særlig mye i 2022 er jeg blitt mer obs på å forbedre selve prosessen, nesten uavhengig av om det blir noe flott resultat eller ikke. Forskjellen tror jeg ligger i planarbeidet - det høres vel litt kjedelig ut, men ingenting kommer av seg selv og veien blir både mer effektiv og lettere å navigere når planene er tydelige.