30. januar 2015

Vann over hodet

Ja, det gikk som det måtte gå. I innspurten må jeg erkjenne at jeg nok har tatt meg vann over hodet: Det er mye vanskeligere å skrive en novelle enn jeg trodde.

Det vil si, førsteutkastet trenger ikke å ta så lang tid hvis ideen har hatt litt tid på å modnes, inspirasjonen er der og det ikke er så mye annet som forstyrrer. Men jeg vil jo gjerne at teksten skal holde mål, og det er all flikkingen som er tidkrevende.

Det er en hverdagsnovelle som snart sendes avgårde, og første mål blir nok ukebladene. Jeg trodde at ukebladnoveller er nokå enkle å skrive, men det viser seg altså å være helt feil. Det er veldig mye som skal klaffe selv om hendelsesforløpet er kort og persongalleriet bør være begrenset. I en novelle kan jeg ikke grave så dypt i karakterenes personlighet og fortid som jeg gjerne vil, og det er ikke plass til kompliserte plott. Det er heller ikke plass til detaljer om husets interiør, bussjåførens oppvekst eller hvordan tettstedet utviklet seg til det det er i dag. Historikeren i meg elsker jo å spinne på det som var for lenge siden - å knytte nåtid opp mot fortid. Å tegne detaljerte karakterer som er som de er fordi besteforeldrene var sånn og sånn. Å ikke bare fortelle at sofaen er rød, men også hvorfor eieren valgte nettopp den fargen. Sånne detaljer er det begrenset plass til i en novelle, i alle fall om de ikke gjelder historiens hovedtema.

For historien trenger et stødig fokus, og da blir det meste annet nærmest som støy. Detaljer pakkes inn i beskrivelser som ofte har flere funksjoner. Replikkene er best hvis de både uttrykker personens standpunkt, sier noe om karakteren og dessuten røper litt om omgivelsene eller forholdet til andre karakterer i novellen - vel og merke uten at det blir for opplagt. Det er krevende å skrive løst og ledig, men samtidig kort og konsist.

Så altså, det gjenstår en hel del jobb, men jeg er snart i mål! Det må vel snart bli slutt på at hver justering avdekker to nye forbedringsmuligheter. Før eller siden må jeg sette punktum. Planen er nå å bruke helgen til siste finpuss, og så kontakte et ukebad på mandag - et par dager etter skjema.

Fortsettelse følger...

27. januar 2015

Høy skulderføring

Jeg har som du kanskje ser mekket litt her på bloggen, men skal ta et litt større grep så snart vi kommer til februar. Jeg trives ikke med fargene og for en som liker best å jobbe etter en helhetlig plan, funker det ikke helt. Småmekkingen har nemlig foregått uten en sånn plan.

Men hvorfor vente til februar? Og, hvorfor sitter jeg her med høye skuldre? Jo, jeg har bestemt meg for at senest 31. januar skal jeg sende avgårde et par tekster. Jeg er nødt til å ta det steget med å prøve å få solgt en tekst. Det er ikke sånn at hverdagen er helt avhengig av at jeg tjener noe, ihvertfall ikke på denne siden av påske, men jeg må pushe meg litt for å komme videre. Jeg trenger å øve meg både på å skrive og å selge.

Jeg synes dette er skummelt, og jeg vet ikke helt hvordan det er best å gå fram. Siden jeg jo ikke forventer salg på første forsøk, kan jeg kanskje se mer på det som en øvelse enn et være eller ikke være. Men jeg vil jo gjerne gjøre et inntrykk hos den jeg kontakter, derfor tar jeg dette ganske seriøst uansett.

Forresten, ikke er jeg i mål med noen tekst heller, og akkurat det er vel hovedårsaken til at jeg stresser litt denne uken. Jeg har mange tekstskisser og utkast, men det er jo så vanskelig å velge! Jeg bør selvsagt ikke vente til siste dag, men det er faktisk utrolig vanskelig å bestemme seg sånn på kommando. Jeg trenger nok å øve meg litt på å ta sånne avgjørelser, også.

Jeg har i hvertfall satt av det meste av uken til å skrive, så da er det bare å stå på! Og når det nærmer seg helg har jeg forhåpentligvis noe mer å fortelle...

Ha en fin uke!

24. januar 2015

Microsofts hemmelige ting

Hvor dum tror datagiganten egentlig at jeg er? Forrige helg bestemte Microsoft seg plutselig for å gjøre store endringer på datamaskinen min, og nå har vi hatt flere nervøse dager på datafronten, både datamaskinen og jeg.

Jeg har funnet meg godt tilrette med Win 8, til tross for at jeg ikke har tatt i bruk skyen, og heller ikke laster ned mange apper. Som gammel traver har jeg imidlertid lært at når et datasystem funker, er det aller smartest å beholde det som det er. Derfor har jeg takket nei til å oppgradere til Win 8.1 på min relativt gamle maskin. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Jeg har jo ikke hatt bruk for den manglende startknappen som frustrerte så mange, og bedre søkefunksjonalitet for apper er heller ikke interessant for meg.

Men forrige helg skulle jeg altså restarte maskinen, og dermed var det igang. Microsoft hadde bestemt seg for at jeg skulle ha 8.1 om jeg ville eller ikke. Ikke hadde jeg fått noe hint om at jeg burde ta backup først, heller, og egentlig satt jeg faktisk og jobbet og hadde ikke tenkt å bruke resten av helgen på en større installasjon. Men å avbryte en så tung prosess er heller ikke smart, så jeg måtte bare la det skje.

I typisk Microsoft-stil rullet den ene intetsigende meldingen etter den andre over skjermen. De konfigurerte "noen ting", og så "noe flere ting". Det er for det første dårlig språk og slett kommunikasjon, men også unødvendig arrogant overfor kunden. Hvis noe henger eller stanser opp i løpet av en sånn installasjon, ønsker jeg faktisk å vite hvor i prosessen problemet oppstod. Når opptellingen stanset opp for minutter siden og harddisken fortsatt durer som en flymotor, vil jeg gjerne slippe å lure på om Microsoft er i ferd med å skanne alle mine personlige brukerfiler.

For en del år siden fikk kunden opp relativt detaljert informasjon på skjermen mens et operativsystem ble installert. Interessant for den datatekniske, mens andre jo ikke trengte å følge så nøye med på tekstlinjene. I våre dager holder det altså med "noen ting". Svekkede kommunikasjonsevner fra datagiganten med andre ord, for ikke å si direkte fordummende. De tenker tilsynelatende at det er greiest om jeg slipper å forholde meg til hva de gjør med maskinen min, eller hvordan operativsystemet virker. Og sånn er det kanskje med all teknologi vi omgir oss med, vi skal helst være kunnskapsløse forbrukere som ikke stiller spørsmål, men som kjøper ny duppeditt så snart en liten feil oppstår.

Etter den ufrivillige oppgraderingen måtte jeg bruke en hel arbeidsdag på å rette feil og å søke etter og installere diverse drivere på nytt. Oppdaterte drivere trengs for at skjermkort og lydkort m.m. skal virke optimalt. Ennå er det flere programmer som ikke virker tilfredsstillende, eller som gjør at jeg må restarte maskinen etter å ha brukt programmet.

Det verste er nok at PC'en ikke lenger greier å starte opp på første forsøk om morgenen. Jeg kjenner at uroen får feste, og at det nok haster å sikre innholdet.

Siden jeg kjører så godt som uten inntekt i permisjonen min, hadde jeg jo håpet at jeg skulle slippe å investere i ny datamaskin akkurat i 2015. Men ja, må man, så må man... det er tross alt Microsoft som har siste ord. Og ordet er Ting.

22. januar 2015

Stille av Susan Cain

Nå har jeg brukt det gavekortet jeg skrev om i et tidligere innlegg!

Jeg har liggende flere romaner som jeg ikke har begynt å lese, og snart er det jo dessuten Mamutsalg igjen. Så jeg brukte gavekortet på litt andre type bøker enn romaner. Som tidligere nevnt synes jeg at utvalget er ganske dårlig i de fleste bokhandlene, med mindre man er på jakt etter billigutgaver av bestselgerne.

Og så var det vel nettopp to sånne jeg endte opp med, paperback. Men jeg fant to titler som jeg virkelig gleder meg til å lese; Jakten på Olav den hellige av Øystein Morten, og Stille av Susan Cain.

Førstnevnte er interessant fordi jeg liker historie, og da særlig når vinklingen er litt vitenskaplig og utforskende.

Stille hadde jeg såvidt hørt om, selv om den har toppet salgslister i lang tid. Den handler om introverte personer i et samfunn hvor det meste er tilrettelagt for de utadvendte til tross for at den introverte gruppen faktisk utgjør nesten halvparten av oss.

Jeg tror at en sånn bok, i tillegg til å være interessant i et samfunnsperspektiv, kan gi meg mange nyttige tanker og ideer også når det gjelder å bygge karakterer og ikke minst for å forstå personene i fortellingene mine. Litt psykologisk innsikt må til for å skape troverdige karakterer, ikke sant?

Susan Cain har høy status som foredragsholder og inspirator for mange. Bøker har vært en viktig del av oppveksten hennes, og nå gleder jeg meg til å lese boken hennes. Jeg anbefaler et kort (19 min) foredrag med henne på Ted.com.

Nyt torsdagen!

21. januar 2015

Hopp og sprett, og en tønne med rom

Jeg sa jo at jeg skulle hoppe fram i løpet av uken, og nå er det allerede onsdag. Når jeg først lover noe så holder jeg ord - ihvertfall til det motsatte er bevist...

Her er altså jeg, Willy alias Hr. Kreatur, representert ved et ikke altfor seriøst bilde :) Trenger jo ikke å ta seg selv så høytidlig, selv om det er "på trykk". Hei og hopp, og en tønne med rom, eller noe i den dur... og snart er denne bloggposten uansett rullet over i arkivet.

Jeg har byttet profilbilde også, og har lekt meg litt med fargeeffekter i Photoshop. Kanskje bytter jeg fargeversjon alt etter hvilken stemning jeg er i, men vi får se. Tenker da ikke på stemning for hvert enkelt innlegg, det ville bli litt vel ambisiøst, men når våren kommer kan det jo passe med et snev av grønt. Eller hvis jeg bruker mye tid på en litt trist novelle kan det fort bli litt blue. Det finnes mange farger å ta av.

Som del av bloggens ettårsjubileum skal jeg også få ryddet litt i toppetasjen - ja, altså headingen her på bloggen. Stemningsbarometeret er tross alt ikke like spennende sju måneder etter at avgjørelsen ble tatt. Og så må jeg tenke litt på om jeg skal trappe ned på selve bloggingen. Skal jeg fortsatt blogge så ofte som jeg faktisk gjør, må jeg ha med noe mer matnyttig stoff. Småprat er hyggelig iblant, men litt substans må det også være. Hvis jeg får sendt fra meg noen tekster innen 1. februar, som er planen, da blir det spenning nok - i alle fall for meg selv. Og da ser jeg vel ut som på bildet hver gang jeg sjekker epost, tenker jeg :)

Nok bloggprat for i dag. Nyt onsdagskvelden din - den blir fin!

18. januar 2015

En spesiell dag i dag!

Du får et kort-kort opphold på pinebenken, for jeg røper det faktisk i første avsnitt: I dag er det nøyaktik ett år siden jeg postet det aller første blogginnlegget; En introduksjon til tidenes hopp!

Det er helt utrolig hvor fort dette året har gått! Et helt år siden jeg startet å blogge rundt drømmen min om å ta en lang jobbpause for å bruke mer tid til å være kreativ. I starten var det en viss mulighet for at jeg måtte si opp gamlejobben for å realisere dette store hoppet, men så var jeg altså så heldig å få innvilget en lang permisjon!

Det er bare et par måneder siden permisjonen startet, og den første måneden bestod av langt mer jobbing for gamlejobben enn jeg hadde sett for meg. Etter hvert gikk det seg bra til, takket være dyktig vikar. Det er vel først nå i januar at jeg føler ro over den nye situasjonen min, og ikke lenger har dårlig samvittighet for det valget jeg har gjort. Ennå er det så lang tid igjen av permisjonenen at jeg ikke trenger å tenke på det neste store valget. Finner jeg meg greit til rette, eller blir det mageplask? Jeg vet nok mer om dette i løpet av året, og det gjør jo du som titter innom her også.

I anledning bloggens lille jubileum har jeg bestemt at det er på tide å komme ut av skapet! I et år har profilbildet mitt vært nokså intetsigende, noe som var nødvendig i starten da gamlejobben jo ikke kjente til planene mine. Men nå er det vel på tide å stå inne for sine valg, ikke sant? Selv om jeg liker navnet Hr. Kreatur, satser jeg på å oppdatere bilde og profiltekt m.m. i neste uke.

Nyt søndagen, fyrverkeri eller ikke!

13. januar 2015

Jeg beklager at jeg har jukset

Det viser seg at bildene av oss bloggere ikke alltid stemmer med virkeligheten. En viss Fotballfrue tok avsparket, og nå har enda flere bloggere stått fram og innrømmet at bildene deres er jukset litt på. Og nå er det altså min tur til å innrømme at heller ikke mine bilder viser den fulle sannheten om hvordan kroppen min egentlig ser ut.

Jeg ser nemlig ikke ut akkurat sånn som på illustrasjonene her på bloggen. Tegningene har nok enkelte likhetstrekk, som antall øyne, armer og bein, men der stopper det faktisk. Jeg har dessuten noen føflekker, men de er langt fra så dominerende som leserne kan få inntrykk av når de studerer tegningene av Hr. Kreatur.

Jeg har rett og slett følt meg presset fra kommentarfeltene til å framstå litt lekrere enn hva som er tilfellet. Nå tenker du sikkert at det er vel bare virkelig svake personer som lar kommentarfeltene bestemme at man skal klippe bort deler av kroppen sin, men så enkelt er det faktisk ikke. Jeg kjenner meg sterk innvendig, men allikevel er altså bildene blitt noe villedende i forhold til hvordan jeg faktisk ser ut.

Sånn! Det kjennes godt å endelig ha sagt fra.

9. januar 2015

Den som sover...

...synder ikke. Men ikke skriver han heller!

I dag forsov jeg meg skikkelig. Det har egentlig ikke vært noe problem hittil, med hjemmevirksomhet i mer enn to måneder. Men akkurat i dag hørte jeg rett og slett ikke klokken, som vel er den mest brukte forklaringen.

Hm, ikke helt sant, for jeg hørte den godt nok til å be den om heller å prøve igjen om ti minutter. Og da hørte jeg den ikke. Og grunnen er nok at jeg i det siste har sittet langt over midnatt og lekt meg med løse planer rundt et slags prosjekt.

Det er ingen krise å miste en morgentime, jeg skulle ikke rekke noe spesielt uansett. Men jeg prøver jo å ha en strukturert arbeidsdag sånn at det blir lettere å få unna saker som faktisk må gjøres. En usedvanlig vakker dag der framme vil det finnes en tidsfrist, og da hjelper det fint lite å ligge under dyna. Plutselig en dag har jeg skriveoppdrag, gitt av meg selv eller andre, og skal vise hva jeg kan. Da holder det ikke å drømme fine tanker om hvor flott alt skal bli - nei, da må det produseres!

Jeg har vanligvis ca 7 timers kontortid fra mandag til fredag, noen dager også en økt om kvelden. Dagen pleier å starte litt over 9, så jeg synes jo jeg er ihvertfall litt flink til å komme i gang. Hva jeg gjør? Vel, alt er nok strengt tatt ikke like jobbrelatert, men det meste omfatter historier, skriving eller planlegging. Selvsagt kan jeg sette en brøddeig i arbeidstiden eller gå en tur ut midt på dagen, men jeg gjorde f.eks. ingen juleforberedelser før utpå kvelden.

Nesten hver dag har en plan, og den er viktig for at jeg skal kjenne at dagen ble god og at valget jeg tok i fjor litt på vei kan forsvares. Det meste jeg bruker tid på skal være planlagt på forhånd, ikke noe jeg tilfeldigvis får lyst til å gjøre i løpet av dagen. Det er lov å droppe en arbeidsdag, men da skal det være bestemt på forhånd, og ikke samme dag - mens jeg ennå ligger under dyna.

Å forsove seg inngår rett og slett ikke i planen min ;)

Du med hjemmekontor, hender det at du forsover deg?

6. januar 2015

Gavekort

Hva er en bedre start på året enn å ha et gavekort som kan brukes hos en bokhandel?

Jeg var innom en bokhandel i forrige uke, mest for å se om jeg fant noe som frister. Men en bokhandel er ikke lenger hva den engang var. Det meste av arealet er viet stabler med gavebøker, tablebooks og et hav av mat- og slankebøker - dog ikke på samme salgsbord. I tillegg er det satt av et stort areal til paperbacks og billigutgaver av tidligere bestselgere. Og så er det gjerne en stor avdeling med gratulasjonskort, gaveposer og litt penn og tusj og sånn. Videre en overraskende stor reol med kalendere nå i januar, til tross for at flertallet av oss vel droppet å fornye Filofaxen sin for et tiår siden.

I et lite hjørne finner man alle de andre utgivelsene. Det vil si, noen få av dem. Hvis du vil ha fagbøker, temabøker, eller romaner, noveller og dikt som ikke var bestselgere, kan du faktisk ikke regne med å finne dem i en vanlig bokhandel.

Jeg kikket litt i sistnevnte utvalg, men fant ikke noe som appellerte umiddelbart. Så jeg må nok finne en annen og litt større butikk, som kanskje fortsatt opererer sånn som bokhandlene en gang gjorde.

Hvor er ditt favorittsted for å finne interessante bøker som du kanskje ikke visste at du ønsket deg? Lokal bokhandel, eller kanskje en nettbutikk?

4. januar 2015

Creatura - en bloggmaskott kryper på land - del 5

Her er Creatura, klar for å krabbe i land med sine artsfrender på planeten Casus! Selv om det jo er stor forskjell på hvordan hun så ut som amøbe, er det ennå langt fram til å ligne på ei ku. Akkurat det er vi nok enige i.


Urk! Kanskje er vi ikke like enige om at hun ser litt søt ut, men det endrer seg sikkert fort nå som hun skal på land for å utvikle seg videre. Evolusjon er kule greier! :)

Take off! Her kommer Creatura!


Luft! Lungekapasitet! Lys! Vind! Eeeek!


Sekunder senere har hun skjønt at dette er et bra sted å krype i land, og snart følger flokken etter!


Tygg litt på dette: Hvordan tror du det kjennes for en skapning som Creatura å gå på land for alle første gang? Definitivt en ny situasjon. Som en helt ny start. Som noe hun selvfølgelig ikke har peiling på hvordan vil ende.

Litt som et helt nytt år egentlig, måtte det bli godt!

1. januar 2015

Nytt år og nye muligheter

Godt nytt år til deg som kikker innom! Måtte året bli akkurat som du ønsker, men husk å bidra litt til at ønsket ditt skal oppfylles :)




Hun ser på meg, lener seg litt fram.
- Kan du huske da vi var små og år 2000 var et ubegripelig fenomen langt der framme?
- Ja?
- Vi regnet på hvor gamle vi ville være. Jeg ville være 34, nesten en gammel dame!
- Ja...
- Nå er det allerede femten år siden vi passerte den målstreken. Vi er femten år eldre.
- Javisst.
- Og hva har egentlig skjedd de siste femten årene? Nesten ingenting! Hvert år ble stort sett som året før.

Hun har rett, årene ble nokså like. Jeg tenker på alle forsettene som ble glemt før januar var omme.
- Hva vil du gjøre annerledes i 2015?

Hun stråler mot meg.
- Ingenting!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]