Nytt år og full kalender

Jeg sluttet med nyttårsforsetter for noen tiår siden. I stedet prøver jeg å forbedre egeninnsatsen på ulike felt gjennom året. Sånne justeringer har tross alt en tendens til å holde seg.

Men nå som det er et nytt kalenderår også her på hjemmekontoret, blir det likevel litt fokus på rutinene, og hva som gikk bra og mindre bra. I år skal jeg f.eks. prøve å jobbe mer fornuftig i uken, og mindre fornuftig i helgene. Etter at jeg sa fra meg vanlig jobb og heller leker kreativ spire på diverse felt, har årene blitt ganske ulike. Det handler sjelden om å forbedre den samme aktiviteten år for år, men heller å prøve ut noen nye muligheter. Man kan jo ikke vite hvor man har mest å fare med, før man har forsøkt, ikke sant?

Fjoråret ble på flere måter langt under forventning, men samtidig skilte det seg ut som spesielt vellykket. Litt kryptisk?

Flytting av skrivefokus

Takk for gode innspill vedr skrivevegringen min i forrige innlegg. Det ble plutselig noen stille uker her på bloggen, men jeg har ikke gravd meg ned i frustrasjonene over å ikke få god nok fart på visse skriveprosjekter. Derimot har jeg motvillig tatt noen ukers mental pause fra «vitenskapsromanen», og faktisk var det ganske enkelt å fokusere på noe helt annet ettersom jeg har vært i feriehuset for bl.a. å gjøre klar for ny sommersesong. Hvert år er dette en veldig trivelig begivenhet, men med mye utejobbing og aldri nok tid til å få gjort alt det som står på den uendelige todo-listen.

Hjemmet uke 16. Illustrert av Lena Ásgeirsdottír.

Litt skriving ble det også tid til, sånn på kvelden etter at dagslyset forsvant. Jeg har vært nødt til å ta meg sammen vedrørende ukebladnovellene. Hittil i år har jeg nemlig bare jobbet med det store manuset, og jeg har vært litt redd for å flytte fokuset over på andre fortellinger. Jeg har tenkt at jeg kommer til å miste følelsen for det store prosjektet hvis jeg skriver på noe annet som krever innlevelse og fokus på nytt plott og med nye karakterer. Av samme grunn har jeg heller ikke lest noen bøker på lenge, jeg vil gjerne begrense meg til mitt eget univers litt til. Men så er det dette med inntekter da - jeg tjener jo ingenting på et romanmanus som sannsynligvis aldri når helt fram, mens novellene ihvertfall kan gi meg en viss løpende inntekt. Men da må jeg jo selge, og det innebærer at jeg først må skrive. Ergo må fokuset mitt flyttes bort fra det store prosjektet om jeg vil eller ikke.

Jeg har heldigvis liggende flere utkast til noveller som jeg jobbet litt med i fjor, men enten ikke fikk solgt eller ikke skrev ferdig. Det er to sånne jeg nå har jobbet en del med, og håpet er å selge i hvertfall den ene. Det er litt rart, men nå som jeg har hatt så lang novellepause er det litt som å starte på bar bakke igjen, jeg har mistet mye av troen på at jeg kan få det til. Litt som om jeg har glemt hvordan det skal gjøres, selv om jeg jop vet at det bare er å kjøre på. Samtidig merker jeg heldigvis at jeg lettere ser elementer og virkemidler og alt det der, og på en måte er jeg nok også tryggere på hvilke endringer jeg bør gjøre i de gamle tekstene. Noe erfaring har jeg jo opparbeidet meg etter to år som publisert novelleforfatter.

Nå passer det veldig fint med pinse og langhelg. Et par ukers opphold i feriehuset betyr at jeg ikke har vært tilgjengelig for statistoppdrag, så nå som jeg er tilbake i byen prøver jeg jo å sikre meg noen jobber før sommerferien er over oss alle. Nå i pinsen er det rolig også på den fronten, og jeg kan lettere konsentrere meg om å skrive.

Forresten, jeg fikk overlevert en liten bunke ukeblader fra feriehusnaboen, og da fant jeg min egen novelle «Somlekopp» som stod på trykk i Hjemmet i uke 16 (bildet).

God pinsehelg!

Et hode fullt av gule lapper

Jeg tenker det er på tide å skrive litt om alt mulig igjen. Ikke bare om manus, ikke bare statisterier, men litt om hva jeg tenker generelt, hva planene mine er framover og kanskje om jeg ser for meg noen helt nye utfordringer i 2017. Hodet er fullt av små og store ideer, og mye av det jeg allerede gjør krever oppfølging.

Det er nesten litt fint med hverdager igjen, for jeg trives ennå i min hjemmekontortilværelse. Jeg har mange og varierte oppgaver, og selv om jeg nok ikke jobber like effektivt hver dag, synes jeg dagene er fine. Ennå finnes det upløyd mark, ideer til hva jeg kan gjøre, tanker om hva jeg bør gjøre annerledes, og hundre rutiner som kan effektiviseres. Jeg ligger langt etter med det administrative som regnskap og egen skattemelding, for det er så mye mer spennende å gjøre andre ting. Akkurat sånn som jeg tror det er på ethvert hjemmekontor, Med to aksjeselskaper blir det mye å huske på før fristen 31. mai, i tillegg til alt det kreative.

Nesten hver dag jobber jeg med «Vitenskapsromanen», og selv om jeg ikke skriver særlig mye hver dag, roter jeg litt rundt i det jeg har skrevet tidligere, sjekker notater, og mediterer over karakterenes personkort. Dermed finner jeg stadig enkelte nye momenter som kan utdypes nærmere, det dukker kanskje opp nye koblinger og a-ha opplevelser. Jeg har en litt guffen følelse av at jeg ikke har greid å hente ut hele potensialet fra historien, at det finnes mer der inne som jeg ikke har oppdaget ennå. Kanskje jeg bare ikke er erfaren nok til å oppdage alt sammen? Men ja, jeg skal avslutte nå snart, for å få teksten sendt til det første forlaget. Jeg kan rette mer senere. Samtidig unngår jeg å sette en deadline for meg selv, for jeg har jo lært at det ikke er sånn det funker - når jeg jobber med en så stor tekst må teksten få ta den tiden den trenger for å modnes. Ihvertfall så lenge jeg orker å dulle litt med den nesten hver dag...

Nå har jeg forresten krøpet til korset. Selv om jeg brukte en hel dag på å lage en kalender for alt som skjer i fortellingen, har jeg i tillegg hengt opp gule post-it lapper på en hvit dør. Jeg fant en gammel blokk i skuffen, limet var blitt dårlig og lappene falt ned, så da fant jeg en steingammel diger rull med tape, som faktisk stammer fra kjøkkenskuffen til mine besteforeldre - sånn type førti år siden. Dengang het det nok ikke tape men limbånd. Altså har svunne tider samt et par forfedre blitt involvert i prosjektet. Lappene hadde nok størst betydning idet jeg noterte hovedelementene for hver scene. Skal jeg ha større utbytte av en sånn oversikt må jeg bruke bl.a. fargekoder, ulike farger på både lappene og på notatene. Kanskje tusjstreker eller garntråder på en egen tavle. Et så detaljert system har jeg ikke tenkt ut ennå, så det får jeg heller ordne til neste større manus.

For jeg har selvsagt hodet fullt av nye ideer. Årets manus tror jeg må bli det som tidligere er omtalt som «Prosjekt Håp», en fantasy-greie som jeg gleder meg til å jobbe med. Egentlig skulle jeg ha startet allerede, men det var før jeg forstod at «Vitenskapsromanen» trenger mer tid. Men jeg har også tanker om å prøve å skrive ukebladromaner, jeg har dessuten en idé til en annerledes type krimfortellinger til ukeblad, for ikke å glemme den feature-serien som jeg ikke fikk svar på i vinter - den er heller ikke glemt. Men så må jeg også skrive mange vanlige noveller, for det er det eneste skriverelaterte som jeg kan regne med raske inntekter fra. For litt siden fikk jeg faktisk bestilling på flere noveller til et gitt tema, det synes jeg var litt stas. Og selv om det er lenge siden jeg har solgt noe, bortsett fra den til Danmark, har jeg en tekst på trykk i et ukeblad denne uken. Det er litt rart at et liksom har skjedd litt på novellefronten selv om jeg ikke har skrevet noe nytt.

De neste dagene blir det imidlertid ikke tid til mange aktiviteter her på hjemmekontoret. Fredag skal jeg være med i en reklamefilm med kostymer og greier, gleder meg til det! Og denne helgen skal jeg være med å arrangere et stort dagsseminar her i Oslo. Jeg har bl.a. hatt ansvar for påmeldingene, så det blir en del oppfølging sånn like før. Jeg gleder meg til seminaret, men egentlig enda mer til dagene etter...

Jeg nevnte visst helt nye utfordringer for 2017 - hva tenker jeg på nå, tro? Jeg har faktisk søkt om å jobbe på en av Oslos større teaterscener - bare for én produksjon, mest for å teste ut det å være satist foran et publikum istedet for et kamera. Og så har jeg tenkt å sjekke ut mulighetene for å være voice-over/dubber, om det nå skulle bli radioreklame eller kinofilm. Jeg har ikke satt igang noen prosess ennå, men lover å fortelle mer om det hvis jeg setter i gang.

Du tenker kanskje at jeg er en smule naiv, det finnes tross alt erfarne folk som slåss om alle de jobbene. Men da har du nok glemt at alt er mulig! Jeg har jo selv erfart at det ofte er nok å sette i gang, så ordner det meste seg - kanskje. Og selv om jeg trives veldig godt med situasjonen sånn som den er nå, vil jeg jo prøve å unngå å gjøre akkurat de samme tingene år etter år. Derfor vil jeg prøve ut noe nytt hvert eneste år, helt til jeg går tom for ideer - som nittiåring.

Høres ikke det ut som en grei plan, da?

Rapport 1. kvartal 2017

Det er litt rart - nå som jeg egentlig burde bruke all ledig tid på å fullføre "vitenskapsromanen" har jeg også blogget uvanlig mye om det å skrive roman. Tid som nok heller skulle vært brukt på sselve skrivingen. Så i dag blir det ikke noe om manus, men en oppsummering av årets første kvartal. Jeg synes det er greit å kunne se tilbake på hvordan det går med de ulike prosjektene, og med fire rapporter i løpet av året håper jeg at det ikke blir for mye. Jeg håper jo at kvartalene ikke blir helt like, men at det blir en viss utvikling underveis...

Når jeg ser meg tilbake er det nesten ufattelig at jeg fortsatt greier å få endene til å møtes, og ikke minst at jeg trives i min ensomhet på et hjemmekontor i hovedstaden. Det kjennes faktisk ennå som om jeg er midt i et litt crazy eksperiment, men så har jeg jo allerede vært i denne situasjonen i omtrent 2,5 år. Det går jammen fort! Og jeg må vel snart innse at jeg forlengst har funnet en arbeidsform og en ny hverdag som jeg trives godt med.

Økonomisk greier jeg meg bare såvidt, men i første kvartal ble det jo endel ekstra utgifter i og med at jeg dro på tre ukers skrivetur til Gran Canaria. Det har jeg bestemt meg for å gjenta hver vinter, dette var andre gang og det fungerer så bra! Kanskje et annet reisemål, og muligens sammen med andre som også kan ta med hjemmekontoret sitt. Det er lenge til neste vinter. Jeg er ovenpå igjen nå, og derfor benytter jeg muligheten til å prioritere ikke-inntektsbringende aktiviteter som nevnte romanmanus. Plutselig må jeg prioritere annerledes.

Når det gjelder skrivingen ellers, har jeg faktisk ikke skrevet en eneste novelle hittil i år. Jeg flikket vel litt på de to som ble solgt i starten av januar, men ellers ikke. Så der ligger jeg bakpå, gitt, ettersom målet fortsatt er å selge en novelle hver måned. Men desto hyggeligere var det at et dansk ukeblad tok kontakt i mars og nå sørger for en av krimnovellene mine faktisk skal publiseres på dansk! På tampen av fjoråret prøvde jeg meg også på en feature tekst - idéskisse til en artikkelserie ble sendt til et ukeblad, men jeg fikk aldri noe svar. Det skuffet meg litt, men når sant skal sies ville jeg ikke hatt tid til å skrive romanen ferdig i år hvis jeg samtidig skulle produsert en lang serie. Så kanskje er det like greit at det ikke ble noe av sånn i første omgang.

Nettbutikkene har gått strålende så langt i år. Jeg våget ikke å budsjettere med inntekter derfra i januar og februar, jeg forventet at det ville bli ganske stille sånn like etter julerushet. Men jeg tok grundig feil! Januar sørget for utbetaling med god margin, og februar ble faktisk min beste måned noensinne! Mars ble også rimelig bra (3. beste måned noensinne), og med ca 9 salg pr dag i gjennomsnitt kan jeg nesten doble forventet inntekt for 2017. Det er fortsatt snakk om småpenger, men det går altså bedre enn jeg turde håpe på. Det rare er at det stort sett bare er ett produkt som selger, og siden jeg jo har omtrent 5000 produkter i butikkene mine, er jeg nok litt skuffet over de 4999 som nesten ingen har kjøpt. Uansett, jeg er glad og takknemlig!

Annonseinntekter fra diverse nettsteder falt mye i siste kvartal i fjor, og det ser ikke ut til å gå bedre i år. Inntekten er knapt verdt å nevne, og jeg får muligens ingen utbetaling i år i det hele tatt. Jeg bør selvfølgelig skjerpe meg og oppdatere oftere.

Statistvirksomheten har vært roligere enn forventet hittil i år, men det skyldes jo delvis de tre ukene på skrivereise. Jeg har hatt flere spennende oppdrag, bl.a. har jeg nå gjort ferdig opptak for den TV-serien som jeg prøvefilmet for. Det var vanvittig morsomt, men også litt krevende. En ting er å ha erfaring som statist, men i denne settingen skulle jeg jo kommunisere med regissør og teknisk stab nesten hele tiden, og der har jeg jo lite erfaring. Det er ofte vanskelig å forstå nøyaktig hva de ønsker seg, og dessuten skulle vi skuespillere improvisere en hel del. Vel, de greier forhåpentligvis å få noe brukbart ut av opptakene.

Hva mer bør nevnes? Har jeg fortalt at jeg fra november har jobbet 10% for tidligere arbeidsgiver? Det ser ut til at det kun blir behov for 5% framover, så da spørs det om jeg likegodt skal la det være. Vi får se - det er jo hyggelig å holde litt kontakt med gamle kollegaer, men når arbeidsmengden er så begrenset blir det mest plunder, egentlig.

Akkurat nå befinner jeg meg i feriehuset. Det blir tidlig påske på meg i år. Planen er å fokusere på "vitenskapsromanen", og uten internett er det faktisk mulig å få skrivero. Skal nok få gjort en god del, selv om jeg synes at jeg mister oversikten når jeg jobber på 13'' skjerm. Sånn i innspurten synes jeg at det er ekstra viktig med god oversikt.

Alt i alt ble første kvartal godt! Jeg er spent på fortsettelsen!

Endelig på trykk utenfor Norge

Det har kanskje ikke vært et uttalt mål, men jo, jeg har forsøkt å selge noveller til utlandet. I fjor sendte jeg noen tekster til et dansk ukeblad. Jeg hadde hørt at de jevnlig trykker norske novelleforfattere og tenkte vel at når jeg først hadde fått det til her hjemme, kunne jeg prøve meg. Jeg trengte ikke å tenke på at teksten må oversettes, og hvis novellen allerede var kjøpt inn av et samarbeidende norsk ukeblad, fantes det allerede en illustrasjon. Det er opplagt litt å spare for bladene på et sånn samarbeid, mens både forfatter og illustratør jo også tjener litt ekstra på arbeid som allerede er utført. Også norske ukeblader gjenbruker regelmessig noveller fra våre naboland. Det er vinn-vinn for alle involverte.

Jeg fikk imidlertid aldri noe napp da jeg forsøkte meg med de tre-fire tekstene. Tilbakemeldingene var alltid svært hyggelige, men det var tydelig at jeg ikke traff helt. Jeg er ikke sikker på hva jeg burde gjort annerledes, men jeg forstod i alle fall at ukebladene ikke nødvendigvis deler oppfatning om hva de vil trykke. Kanskje hvert land har sin egen ukebladkultur? Kanskje var konkurransen større, eller annerledes. Jeg slo meg til ro med at jeg ikke hadde greid å knekke koden, men at jeg heller ville fokusere på å selge til norsk ukepresse hvor jeg jo allerede hadde funnet formen.

Men forleden kom det altså en uventet og hyggelig forespørsel fra et dansk ukeblad - fiction-ansvarlig hadde lest en av novellene mine i et norsk blad, og nå ønsker de å kjøpe den! Så dermed har også jeg greid å krype over grensen og ut i den store verden! To år etter mitt første salg var det kanskje på tide?

Selv om andregangssalg av tekst vanligvis gir lavere honorar enn ved førstegangssalg, gir dette meg en uventet ekstrainntekt som jo er kjærkommen - særlig akkurat nå som jeg prøver å komme meg ovenpå igjen etter skriveturen. Jeg sa at det ville ordne seg, ikke sant? :) Men ikke minst er det veldig spennende å bli publisert for første gang i et annet land, det betyr også at akkurat denne novellen får minst dobbelt så mange lesere! Og om jeg ikke akkurat erobrer hele verden, eller tror at dette vil gjenta seg med det første, så kan jeg i alle fall skryte litt av å ha blitt trykket på to språk.

Bare, Jippi! :)

Gjenkjente ikke min egen novelle

Haha, dette trodde jeg virkelig ikke kunne skje! Selv om jeg har publisert en hel del noveller i diverse ukeblader, er det jo ikke akkurat snakk om masseproduksjon. Det er sjelden mer enn tre-fire solgte noveller som ennå ikke har stått på trykk, altså nokså greit å holde oversikt.

De siste ukene har jeg imidlertid fokusert på et større manus og siden jeg fortsatt er i utlandet, har jeg heller ikke fulgt så godt med på hva som trykkes i bladene der hjemme. Tidligere denne uken fant jeg at Hjemmet har tatt opp igjen den fine rutinen med å legge ut PDF av innholdsfortegnelsen på nettet. Jippi, tenkte jeg, det gjør det nemlig mulig for oss som leverer stoff å følge litt med, selv om vi ikke får tilsendt bladet. Jeg sjekket selvsagt bolken LESELYST og la merke til tittelen "Sparepengene", men tenkte at ingen av disse novellene er mine. Og så noterte jeg meg bak øret at jeg heretter skal huske å sjekke innholdsfortegnelsen hver mandag.

I dag ville jeg sjekke om oversikten over mine publiserte tekster her på bloggen trengte oppdatering. Da fikk jeg meg en liten overraskelse; jeg har nemlig solgt en krimnovelle som heter "Sparepengene". Den har ennå ikke kommet på trykk - trodde jeg.

Og ikke nok med det, men jeg greide ikke å huske hva den handler om! Jeg husket innholdet fra en annen som jeg nylig solgte, men altså ikke denne. Jeg tok meg ikke tid til å finne fram teksten, som jo er med på laptop-en, og først etter en halvtime hadde underbevisstheten min sjekket i arkivet sitt, og jeg husket alt. Men, jeg må altså flire litt av at jeg faktisk så tittelen her om dagen uten å forstå sammenhengen :)

Jeg har ikke sett oppslaget, så dagens illustrasjon er basert på skjermdump av nevnte PDF fra nettet. Novellen handler om en gammel mann som ruger på en god slant penger som strengt tatt ikke er hans egne, men som han endelig har tenkt å bruke. Men så blir han forstyrret av hjemmehjelpen...  På trykk i Hjemmet i uke 6/2017, håper noen får lest den :)

Novelle i både Hjemmet og Familien denne uken

(Dette blogginnlegget er oppdatert 17.12.) I noen perioder kjennes det litt som om jeg bare seiler på en bølge av tidligere innsats. Det er nemlig altfor mange uker siden jeg skrev noveller, men likefullt har jeg i det siste hatt noveller på trykk ukentlig. Jo, det høres flott ut, og jeg får vel nyansere med at det dreier seg om fire noveller publisert over tre uker på rad - og i tre ulike ukeblader.

«Selvutvikling» kunne leses i Vi menn i uke 48, i forrige uke (49) trykket Hjemmet novellen «Syv slag», og denne uken (uke 50) kommer jammen både «Skjulested på vandring» i Hjemmet og «Svibel til mormor» i Familien. Og ikke nok med det, men jeg mistenker at det kan komme enda en novelle på trykk i løpet av desember. Men deretter blir det en dessto lengre pause.

«Skjulested på vandring» er en lett humoristisk krim, hvor to småkriminelle kompiser jager etter et ransutbytte som stadig forflyttes. Hvordan det kan ha seg, finner du ut om du leser Hjemmet. Jeg har tidligere fått publisert et par krimnoveller som jeg selv oppfattet som rimelig mørke. Denne er imidlertid nesten litt tøysete, en vri jeg godt kan tenke meg å forsøke igjen.

«Svibel til mormor» er akkurat så julete som tittelen antyder - en litt søt hverdagsfortelling uten den helt store dramatikken. Dette er en av de novellene jeg skrev i sommer, da jeg var opptatt av alt annet enn jul. Jeg satser på å ha klar noen noveller til neste jul også, men vil prøve meg på en litt ny vri. Hva om jeg skriver fortellingene allerede nå, mens det jo er jul på alle kanter og både stemninger og ideer burde være litt lettere tilgjengelig? Selv om jeg skriver tekstene i desember kan jeg jo drøye litt med å sende dem til et blad.

Novellene mine som trykkes i disse dager ble sendt til bladene allerede i juni. Hvis du skal skrive sesongrelatert, er det nemlig smart å være tidlig ute. Du må regne med i alle fall 6 måneder. Jo mer spesifikk fortellingen din er i forhold til merkedager og høytider, jo tidligere bør du få den avgårde. En litt generell vinternovelle med hint av julestemning kan trykkes over lengre tid, f.eks. hele desember, men så snart du fokuserer på elementer som tilhører selve høytiden, f.eks. julematen eller hvis handlingen din er lagt til en av høytidsdagene, er vinduet for trykking mye mindre. Bladene trenger færre noveller om julaften enn om desember. Det samme gjelder andre høytider eller merkedager, hvor vinduet er kun en eller to uker. For hvem vil lese om nyttårsaften i slutten av januar? Eller om nasjonaldagen i juni? Det blir bare feil.

Ønsker deg en fortsatt hyggelig adventstid! Jeg har noe spennende å fortelle, men det må vente til neste oppdatering.

Krimnovelle i Vi Menn uke 48

Jeg følger ikke lenger så godt med på når fortellingene mine trykkes, så når jeg først vet at en novelle er tilgjengelig for lesere, føler jeg meg litt forpliktet til å nevne det her. Det skjer ikke så ofte, for jeg masseproduserer ikke akkurat tekstene. I høst kan jeg ha gått glipp av en eller to, og ellers blir det nok flere som kommer på trykk nå i desember, muligens i Hjemmet.

Denne uken kan i alle fall krimnovellen «Selvutvikling» leses i Vi Menn. Det er ganske lenge siden den ble skrevet. Jeg husker at jeg var rimelig fornøyd med alt bortsett fra tittelen. Men, nå som bladet jo har beholdt den, var den sikkert helt grei. Det handler om en sjalu ektemann, og siden krim sjelden har en lykkelig utgang for alle involverte røper jeg vel lite når jeg nevner at det hele ender ganske tragisk.

Det er ganske spennende - og litt skummelt, å skrive noveller hvor det mest forferdelige kan og vil skje. Det må jo i de fleste tilfeller bli ren fiksjon, for som oftest må jeg beskrive handlinger som er langt utenfor mine egne erfaringer eller adferd. Jo, det er en slags spenning i det også for meg. Men det kjennes altså samtidig litt skremmende å skulle skildre tragiske vendinger i andres liv. Hvor langt er jeg villig til å gå? Hvor henter jeg de fatale ideene fra - finnes alt dette vonde i meg? Et behov for å være litt brutal? Jo, det er bare ord, men uansett gjennomfører jeg jo det ene drapet etter det andre uten særlig store betenkeligheter. Hvor fæle ting vil bladet akseptere, og hvor går grensen hos den gjengse leseren? Å skrive krim vil nok alltid være litt mystisk for meg.

Jeg geier nok aldri å bestemme meg for om jeg liker best å skrive krim eller relasjon, begge gir meg noe, så da blir det nok litt av begge sjangrene også i fortsettelsen.

Smykketyven i Hjemmet denne uken

Jeg hadde planlagt et annet blogginnlegg, men så viste det seg at jeg har enda en novelle på trykk denne uken, og siden Hjemmet nr 29 fortsatt er i handelen tenkte jeg å smette inn denne lille ekstraoppdateringen. Det er nemlig første gang jeg har noveller i to ulike blader samme uke, litt stas bare det :)

Illustrert av Erlend Tønnesen

Krimnovellen "Smykketyven" er naturlig nok litt snillere enn novellen i Vi Menn. Hovedpersonen har omsider fått tilgang til huset hvor det befinner seg et verdifullt smykke som han skal stjele, men så viser det seg at han allikevel ikke er alene i villaen. Litt romantikk blir det også plass til.

Nå blir det nok ikke flere noveller på trykk før utpå høsten, og bloggen vil fokusere på andre temaer. Neste oppdatering kommer allerede om et par dager.

Ønsker deg en riktig fin sommer!

Novellen «Svart katt over veien» i Vi Menn

Denne uken kan du lese krimnovellen min «Svart katt over veien» i Vi Menn!

Jeg har tidligere nevnt at jeg vanligvis ikke vet når novellene mine trykkes, derfor blir det heller ikke så mye omtale her på bloggen. Bladene gir meg sjelden noe vink, og det er heller ikke viktig nok til at jeg spør dem. Det er for såvidt greit siden jeg har lært meg å bli ferdig med teksten i det den er solgt. Men Vi Menn sender fortsatt bladet når jeg har med noe, og det er stor stas å finne det i postkassen. Nå dumpet nylig denne ukens utgave (uke 29) i kassen, og der kan du altså lese om en noe uheldig rørleggers møte med fortiden og en svart hannkatt...

Illustrert av Bogdan Bocianowski

Mens jeg skrev denne novellen dukket det opp mange nye tråder og historier underveis. Jeg hadde lyst til å skrive mer om karakterene og hver enkelts historie enn det jeg fikk plass til. Da er det jo ekstra artig å skrive, men faktisk litt vanskelig å begrense seg. Kanskje jeg blir nødt til å skrive en lengre versjon senere, eller kanskje noe av det jeg ikke fikk med her kan brukes i fremtidige noveller.

Jeg er imidlertid ikke så sikker på om leserne vil oppdage alle trådene som ligger der i bakteppet. Og kanskje finnes de fleste bare i forfatterens eget hode? Noen gang er det heller ikke tilstrekkelig å hinte i en ukebladnovelle, for det er jo bare sånn at fortellingene gjerne leses litt raskt, kanskje i konkurranse med et TV-apparat som står på, eller som et kort avbrekk fra noe annet man holder på med. Da er det nok hovedhandlingen som er det viktigste. Men også i hovedfortellingen ligger det denne gangen en alternativ vri og lurer i bakgrunnen, nesten som en parallell historie, og jeg lurer veldig på om folk faktisk leser denne novellen på to ulike måter, sånn som det faktisk er mulig. Tenk om jeg kunne sittet inni alle de lesende hodene rundtom og gjort notater, he-he. Vel, med et opplag på 53.248 (2015) ville jeg nok fått det rimelig travelt, selv om ikke alle leser novellene...

Håper noen får lest! Uansett, ha en flott sommeruke!

Oversikt over solgte noveller

Hittil har jeg gitt deg et lite hint når det har vært mulig å lese novellene mine i ukebladene. Det har vært spennende for meg å se illustrasjoner og oppsett, og derfor også stor stas å dele nyheten med deg som er innom bloggen. Men nå blir det andre boller!

Etter litt grubling, har jeg landet på at dette ikke lenger er like interessant å lese om som før. Jeg er like stolt, men i lengden blir jo denne typen blogginnlegg ganske like. Framover blir det dessuten vanskeligere for meg å holde styr på når novellene trykkes, det er nemlig ikke alltid forfatteren får vite når en tekst blir publisert. Dette kan variere fra blad til blad, og noen ganger vet jeg ikke engang hvilken måned jeg bør følge med. Jeg har derfor bestemt meg for å gi slipp på selve publiseringen.

Dette kan egentlig være en god ting, for det er nok på tide at jeg gjør meg ferdig med hver tekst i det den er solgt. Min jobb er jo å skrive, og så får jeg overlate resten til bladet uten å tenke at jeg skal sjekke hvordan det ser ut til slutt. Jeg har nevnt akkurat dette flere ganger tidligere, og tror nok at jeg endelig er klar for å ta det steget.

Akkurat nå er det bare tre solgte noveller der ute som ennå ikke har stått på trykk, men jeg aner ikke om de kommer i mars eller i oktober. Nå er det jo heller ikke sikkert at det blir like mange salg i år som i fjor, da var jeg nok heldigere enn jeg hadde våget å håpe på. Det er mye som kan påvirke utfallet, og jeg er sånn skrudd sammen at jeg ikke tar noe for gitt. Målet mitt nå i permisjonstiden er fortsatt å selge tolv noveller per år, men jeg skal jo også skrive på to romanmanus, som jeg ikke brukte tid på i fjor. Jeg håper at jeg finner tid og inspirasjon til å jobbe med begge deler, for jeg liker godt å skrive både kort og langt!

I stedet for blogginnlegg om hver enkelt novelle, kan du heretter følge med på en egen side med oversikt over solgte tekster. Lenken finner du i høyre marg, like under epost-knappen. Jeg kommer til å oppdatere når jeg selger noe, og hvis jeg vet om tidspunkt for publisering tar jeg selvsagt med det også. Hvis du kommer over en novelle som jeg ikke vet er blitt trykket, må du gjerne gi meg et hint på epost eller i kommentarfeltet :)

Ha en god torsdag!

Syk mann uten mening - i Hjemmet nr 6

Så ble det faktisk to uker på rad i Hjemmet! Litt artig å ikke være døgnflue - eller kanskje det ville passet bedre med «ukeflue» i denne sammenhengen :)

Krimnovellen «Syk mann uten mening» har utgangspunkt i et rutinepreget ekteskap hvor hun er lei av at han aldri mener noe som helst. Jeg har faktisk allerede fått tilbakemelding om at den var litt original - det likte jeg selvsagt godt å høre. Nok en gang er den flotte illustrasjonen laget av Erlend Tønnesen.

Denne fortellingen har faktisk en lang historie. Første versjon var nok en anelse morbid og kanskje litt i særeste laget for et ukeblad. Helt ærlig trodde jeg at den endelige versjonen også ville være litt over streken, men som jeg nevnte i et tidligere innlegg er nok ukebladene en langt mindre rigid lekegrind enn jeg trodde før jeg begynte å skrive noveller. Det er lett å være forutinntatt før man har gjort et forsøk, ikke sant? Kanskje er det mer rom for originalitet innen krimsjangeren enn relasjonsnovellene, ikke vet jeg, men jeg tror vel egentlig ikke det. Håper ikke at det er noen større forskjell mellom sjangerne. Det er uansett svært inspirerende å vite at jeg ikke trenger å følge så enormt strenge regler.

Jeg har kjøpt begge de to bladene. Selv om jeg ikke er i målgruppen for det meste av innholdet, leser jeg gjerne de andre novellene og romanutdragene for inspirasjon og skolering. Dessuten er det greit å oppdatere seg litt på hva ukebladene ellers trykker, for det definerer så klart leserne og kan noen ganger også gi meg ideer til nye fortellinger.

Ha en fin februaruke videre!

Stille som i graven - krim i Hjemmet uke 5

Ja, så er årets første novelle på trykk! Denne gangen er det Hjemmet som deler krimnovellen «Stille som i graven» med sine lesere. Dette er en novelle som jeg jobbet mye med, både med selve teksten og med meg selv. Jeg hadde nemlig et moralsk dilemma; Hvor går grensen for hva man kan skrive i en ukebladnovelle?

Nå er det vel få som forventer at en krimnovelle skal være snill og grei - selv i et hyggelig ukeblad må handlingen nødvendigvis gå på bekostning av noen.

Allikevel var jeg usikker på om den kriminelle gjerningen ville bli for virkelighetsnær og ufin for en stor del av bladets lesere. Da jeg gjorde research ble ihvertfall jeg litt skremt - jeg visste for eksempel ikke hvor skummel en av våre mest utbredte sykdommer faktisk kan være. Jeg tror jeg har lært at jeg kan tøye strikken litt lenger enn jeg hittil har gjort, være litt slemmere uten å være redd for å ramme en enkelt gruppe. En novelle er ren fiksjon, og det vet jo leseren godt.

Den flotte illustrasjonen er laget av Erlend Tønnesen, og jeg blir like glad og ydmyk hver gang jeg opplever at illustrasjonen er laget spesielt til teksten min. Det skal ihvertfall godt gjøres at så spesifikke og til dels sære elementer, som i denne tegningen, passer til andre fortellinger der ute. Så får jeg en slags følelse av originalitet, og akkurat det liker jeg jo å ta med meg videre.

Håper at noen får lest! Bladet er i salg hele denne uken. Og forresten, jeg tror faktisk at jeg har en novelle på trykk i neste uke også, men blogger i så fall om det.

Krimnovellen Siste Brekk på trykk i Vi Menn

Og så er fem ukers skriveopphold på Gran Canaria over. Jeg holdt på å si «for denne gang», men jeg vet jo ikke om det blir anledning til flere sånne turer. Det er bare knappe ti måneder igjen av permisjonen, og for meg som ikke liker ekstrem varme og kanskje derfor elsker norsk sommer, er det uaktuelt å reise til et kokende turiststed i sommerhalvåret. Etter permisjonens slutt blir det jo ikke mulig å dra noe sted i fem uker...

Men oppholdet har vært fantastisk! Det første jeg tenker er hvorfor i all verden har jeg ikke gjort noe sånn før? Det har heller ikke vært ensomt å reise til syden alene, kanskje det å bytte bosted fem ganger bidro til nye impulser og fornyet nysgjerrighet? En fordel med å eise alene var utvilsomt at det faktisk er mulig å gjennomføre svært billig, når man ikke skal ut på en middag eller ta et glass både her og der. Sammen med venner blir det jo lett å dumpe ned på en uteservering mange ganger hver dag, og da får også lommepengene fart. Jeg skal skrive litt mer om økonomi på turen senere. Jeg har tross alt emneknaggen Sparebluss her på bloggen, og nå har jeg jo god erfaring med å reise til syden på sparebluss :)

Jeg hadde tatt sjansen på å ikke stanse posten ettersom stadig mer kommer elektronisk, men postkassen var rimelig full da jeg kom hjem. Bl.a. ventet temabladet fra Vi Menn (uke 51/52) hvor krimnovellen min «Siste brekk» stod på trykk. Jeg nevnte det i et tidligere innlegg, men denne gangen var illustrasjonen av Bogdan Bocianowski ekstra fin, så her få du et lite glimt av oppslaget.

Nå fryder jeg meg litt med å gå omkring her i «Winter wonderland», solbrun som få, mens jeg ser den hvite snøen overalt utenfor, hører en parkert bil som spinner og ikke kommer av flekken. Ser folk passere innpakket i mange lag yttertøy. Snø er fascinerende, og i bakgården står fortsatt juletreet tent med hundre små lys. Sandstranden er nok snart glemt.

Det første jeg tenkte da jeg låste meg inn i går kveld, var at her har hotellets renholdsfolk tatt litt lett på det, så mens jeg laget meg en etterlengtet dose traktekaffe vasket jeg litt på kjøkkenet. Velkommen hverdag!

Ny novelle i Familien nr 22

Nå er det lenge siden jeg hadde noe på trykk i et ukeblad, så da var det ekstra hyggelig å finne siste utgave av Familien i postkassen, med novellen min «Sparebluss». Dette er en av de første relasjonsnovellene jeg skrev, mens det ennå var mars.

Enkelte fortellinger og karakterer lever videre i meg lenge etter at teksten er fullført. Andre noveller kjenner jeg meg ferdig med så snart de er solgt, og kanskje blir det ikke nødvendigvis tekstene fra siste kategori som trekkes fram som eksempler på hva jeg skriver. «Sparebluss» kommer nok inn under siste kategori, men det er nok fordi den ble til nokså tidlig i prosessen min. Jeg håper uansett at den gir en hyggelig lesestund for mange, ledsaget av fin illustrasjon fra John Hancock.

Og ja - siden jeg selv snur litt på kronen nå i permisjonen og sparebluss jo også er stikkord for en del av innleggene her på bloggen, tenker du kanskje at det finnes en kobling mellom mitt eget liv og denne novellen? Men nei, den er nok ikke selvbiografisk, og dessuten kan man jo være gnien på så mye mer enn de kronene, ikke sant? Men noen felles budsjetterfaringer kan det vel være at vi har, hovedkarakteren og jeg :)

Dette er min tredje novelle i Familien, og den siste jeg har ventet på. Skal det bli flere må jeg nok få opp farten og produsere så tastene spretter... jeg håper at det løsner snart! Jeg har mange ideer men kommer ikke i gang. Kanskje høstturen til feriehuset for å vinterstenge hus og hage kan gi meg litt etterlengtet inspirasjon!

Ny novelle i Familien uke 35

Det er jo nesten litt uvirkelig - nå er jeg på trykk igjen! I kommende utgave av Familien finner leserne novellen min, «Skiftende bris». Dette er en enkel og laid-back fortelling om et ekteskap som har gått seg litt fast. Historien veksler mellom de to, samtidig som vinden er med på å underbygge uroen. Håper noen får lest den!

Igjen er illustrasjonen hentet fra en større nettdatabase, og bortsett fra at hovedpersonene aldri er så nære hverandre i fortellingen, passer den helt fint sånn ellers.

Denne gangen ble jeg imidlertid overrasket over at bladet har satt inn små overskrifter i teksten min - hele sju, faktisk. Det farger på sett og vis formidlingen og jeg synes ikke det var en veldig god idé, fordi flyten forstyrres. Jeg har heller ikke sett sånne deloverskrifter i noen noveller tidligere, og ble vel mest av alt forbauset. Teksten er jo så pass kort at det ikke burde være nødvendig. Håper at leserne skjønner at det ikke er jeg som har lagt inn de overskriftene, he-he.

Det er jammen en prøvelse dette med å ikke skulle bry seg etter at tekstene er solgt! Jeg må nok øve meg litt mer :)

På trykk i Familien

Jeg er tilbake fra feriehus og tre ukers ferie! Nå gleder jeg meg til å jobbe litt mer strukturert og målettet igjen. Det var tøft å komme i gang i dag. Selv om jeg mentalt er helt klar for å jobbe, hørte jeg faktisk ikke vekkerklokken...

Tidligere i sommer solgte jeg flere noveller til Familien, og da jeg kom hjem fra ferien lå Familien nr 16 (27. juli) i postkassen, med novellen min «Salves hage» på trykk! Denne gangen ble det et ordentlig romantisk oppslag, til tross for at historien ikke bare handler om "de to". Jeg tenkte nok ikke så mye romantikk da jeg skrev, som illustrasjonen av John Hancock gir inntrykk av, men akkurat dette er det jo andre som avgjør. Det er leserens opplevelse som teller, og ikke hva jeg tenkte...

Denne gangen er illustrasjonen kjøpt inn fra en illustrasjonsdatabase, og altså ikke laget basert på teksten. Dermed har jeg lært noe nytt - det er ikke alltid sånn at illustratøren leser novellene i det hele tatt.

Det er fortsatt litt rart å se novellene mine på trykk. Jeg innbiller meg at jeg er ferdig med en tekst idet jeg selger den - sånn bør det i alle fall være. Hva redaksjonen velger å gjøre med den etterpå trenger jeg jo ikke å bry meg om. Men dette er bare min tredje tekst på trykk, så jeg trenger nok noen runder til før jeg greier å kutte tvert i det jeg selger. Ennå gjenstår det å se fem solgte noveller i bladene, så da får jeg jo øvd meg litt på dette. Det blir mindre romantikk etter hvert, bl.a. kommer det 2 krimnoveller i Hjemmet og 1 krim i Vi Menn. De andre er relasjonsnoveller som nok handler om kommunikasjon og kjærlighet, men da mer om havarerte ekteskap enn ung romantikk.

Uansett - nå er jeg lykkelig tilbake på hjemmekontoret! Håper du også får en god arbeidsuke!

Novelle i Hjemmet uke 21

Ja nå blir det visst litt ensformig her på bloggen, men jeg har tenkt å gjøre som flere andre novellister som blogger - å legge ut et hint når jeg har noe på trykk. I alle fall nå i starten, for det er litt uvant å se min egen tekst på trykk. Rart å vite at mange kommer til å lese den, blir jo både skremt og ydmyk bare av å tenke på det! Selv om jeg har hatt novelle på trykk to uker på rad nå, blir det nok ganske lenge til neste gang...

Denne uken kan du lese «Spirende naboskap» i Hjemmet. Den vil nok alltid være litt spesiell for meg, siden den var den aller første jeg sendte inn og fikk antatt. Etter å ha skrevet litt mer nå i vår, tror jeg nok at det blir mer krim enn relasjon på meg framover, men jeg skal vel aldri si aldri.

Den flotte illustrasjonen er laget av Lena Ásgeirsdóttir. Den fortsetter over på neste side i bladet, men fikk ikke det med her. Morsomt å se hovedkarakterene, synes jeg! Det er også artig å se hvordan ulike elementer fra handlingen blir satt sammen på en naturlig måte.

Nå nærmer det seg et langt opphold i feriehuset for min del, men jeg tar hjemmekontoret med meg og håper å få skrevet litt innimellom gode sommerdager. Jeg blir nok ikke online hver dag framover, men kanskje er akkurat det bare en fordel ;).

Fortsatt fin uke til deg!

På trykk i Vi Menn uke 20

Så ble det Vi Menn som skulle sørge for debuten min på novellefronten - denne uken kan nemlig bladets lesere smykke seg med tittelen «debutantlesere» - selv om de jo ikke er klar over akkurat det, da :)

Krimnovellen min «Stuepiken» handler om penger og grådighet, men kanskje aller mest om fordommer. Jeg likte å skrive den, og det skal nok bli flere krimnoveller etter hvert. Akkurat denne er av det snillere slaget.

Jeg var spent på både illustrasjonen og på hvilke utdrag bladet ville bruke til ingress og blikkfang/highlights, eller hva det nå heter. Ingressen avslører muligens litt mer enn nødvendig, men jeg er godt fornøyd med presentasjonen.

Jeg har alleredde fått hyggelige tilbakemeldinger, og det er utrolig spennende å høre hvilke poeng som leseren har oppfattet og hva som burde vært presisert litt tydeligere. Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, så har jeg det med å flette inn litt vel mange faktiske og mulige elementer, og i dette tilfellet har det ingen betydning for leseren om noen av poengene ikke var blitt oppfattet. Jeg synes det er vanskelig å vite hvor tydelig et hint skal være, men akkurat det blir jeg vel bedre på etter hvert.

Det kjennes godt å være ferdig med debuten! Heretter blir det mer hverdagslig å komme på trykk :)

God helg og fin 17. mai!