29. februar 2016

Statisterier: Nå er jeg virkelig på hugget!

Jeg vet at jeg har blogget mye om statisteriene i det siste, og selv om det er et gøyalt mål å prøve å få 5 statistoppdrag innen oktober, så var det jo ikke meningen å blogge om dette i tide og utide. Men når det altså skjer saker og ting både i tide og utide, ja så må jeg nesten fortelle om det!

Sist fortalte jeg at jeg plutselig hadde fått et oppdrag som statist i reklamefilm. Opptakene ble gjort i kveld, og jeg hadde det kjempeartig! Det var ingen misforståelse og alt var bare fryd og gammen. Jeg tror til og med at jeg var plassert sånn at jeg kommer med på det endelige resultatet.

Phew, 1 av 5 er altså i boks! Men vent, det er mer, for denne uken har jeg faktisk enda 2 - ja, TO - statistoppdrag til!

Allerede i morgen går hele arbeidsdagen med til nok en reklamefilm. Jeg tror det blir en lang (og kald) dag, jeg tar med laptop og papir og penn, sånn at jeg kanskje kan jobbe litt. Hvis vi sitter 15 statister i et telt og venter, så spørs det vel om jeg får ro til å skrive særlig mye, men noen notater kan jeg sikkert få til.

Og fredag skal jeg medvirke i en TV-serie, det blir litt mer spennende fordi det visstnok blir endel "korridorgåing" med kamera på slep, altså litt bevegelse og ting som skjer, og sikkert litt teknikk som ikke skulle skjedd. Det høres dessuten ut til at statistene vil få litt ulike oppgaver, og da blir på en måte spenningen ikke utløst før opptaksdagen går mot slutten.

Jeg nevner også at jeg har søkt en fjerde statistjobb som jeg nok ikke får, så det er jo ikke sånn at jeg får være med på alt jeg søker. Noen avslag må jeg regne med.

Uansett, 3 av 5 betyr at jeg er godt på vei til å klare målet allerede! Statistoppdrag-oversikten er selvfølgelig oppdatert - jeg trodde virkelig ikke at det skulle gå så kjapt! Jeg håper at dette kan inspirere andre - hvis du har lyst til å få til noe, så bare gjør det! Ta initiativ, selg deg selv, gjør det beste ut av de mulighetene som kommer!

Det første skrittet er som kjent det viktigste!

Fin uke!

27. februar 2016

Første statistoppdrag

Oi! Plutselig skjedde det en hel del på statistfronten, gitt!

For et par uker siden fortalte jeg om prøvefilming, og selv om den jobben ikke ble min, ble det et dytt i riktig retning. Bare det å bli innkalt til prøvefilming gir meg håp om at det faktisk er mulig å dra i land de 5 oppdragene som jeg har bestemt meg for innen oktober. :)

Nå har jeg registrert meg på en nettportal hvor det iblant dukker opp statistjobber, og jeg har blitt flinkere til å sjekke diverse casting byråers sider på Facebook, der legger de ut enkelte oppdrag. Her på bloggen har jeg laget en ny side hvor alle statistnyheter vil bli lagt ut, se lenke til høyre! Torsdag sendte jeg dessuten inn noe informasjon til NRKs dramaavdeling.

Samme dag tikket det inn en melding fra et byrå jeg faktisk ikke tror jeg har vært i kontakt med, om at de hadde foreslått meg til et reklamefilmoppdrag, og fredag fikk jeg bekreftet at oppdraget er mitt! Jeg ble egentlig litt paff - jeg forstår ikke helt hvordan bransjen jobber, men de ulike aktørene samarbeider tydeligvis. Helt greit, så lenge det resulterer i noen oppdrag og et lite honorar.

Denne gangen er det en helt vanlig statistrolle, og derfor ingen prøvefilming. Nå har jeg også hatt en hyggelig prat med kostymeansvarlig, for selv om jeg skal ha på meg vanlige klær, er det alltids noen detaljer vedrørende settingen som det kan være greit å avklare. Opptaket skjer om noen få dager og jeg må nok forberede antrekket nå i helgen! Det høres ut som om det blir en god håndfull statister der, pluss ihvertfall én kjent skuespiller, og da blir vi nok plassert som det passer der og da. Så jeg vet ikke nøyaktig hva jeg skal gjøre, men opplegget høres avslappet og greit ut.

Det eneste jeg stusser litt på er som nevnt at oppdraget kom fra noen jeg ikke har sendt opplysningene mine til, og at kostymeansvarlig hadde fått foto av alle statistene bortsett fra meg... Tenk om det viser seg å være en misforståelse når jeg dukker opp på settet og tror at jeg har noe der å gjøre? At casting ansvarlig trodde jeg var en annen, og den egentlige jeg ikke passer inn i konseptet i det hele tatt? Ha ha, det ville jo blitt både hysterisk morsomt og ganske så flaut! Bare én måte å finne ut av det...

God helg så lenge!

25. februar 2016

Oversikt over solgte noveller

Hittil har jeg gitt deg et lite hint når det har vært mulig å lese novellene mine i ukebladene. Det har vært spennende for meg å se illustrasjoner og oppsett, og derfor også stor stas å dele nyheten med deg som er innom bloggen. Men nå blir det andre boller!

Etter litt grubling, har jeg landet på at dette ikke lenger er like interessant å lese om som før. Jeg er like stolt, men i lengden blir jo denne typen blogginnlegg ganske like. Framover blir det dessuten vanskeligere for meg å holde styr på når novellene trykkes, det er nemlig ikke alltid forfatteren får vite når en tekst blir publisert. Dette kan variere fra blad til blad, og noen ganger vet jeg ikke engang hvilken måned jeg bør følge med. Jeg har derfor bestemt meg for å gi slipp på selve publiseringen.

Dette kan egentlig være en god ting, for det er nok på tide at jeg gjør meg ferdig med hver tekst i det den er solgt. Min jobb er jo å skrive, og så får jeg overlate resten til bladet uten å tenke at jeg skal sjekke hvordan det ser ut til slutt. Jeg har nevnt akkurat dette flere ganger tidligere, og tror nok at jeg endelig er klar for å ta det steget.

Akkurat nå er det bare tre solgte noveller der ute som ennå ikke har stått på trykk, men jeg aner ikke om de kommer i mars eller i oktober. Nå er det jo heller ikke sikkert at det blir like mange salg i år som i fjor, da var jeg nok heldigere enn jeg hadde våget å håpe på. Det er mye som kan påvirke utfallet, og jeg er sånn skrudd sammen at jeg ikke tar noe for gitt. Målet mitt nå i permisjonstiden er fortsatt å selge tolv noveller per år, men jeg skal jo også skrive på to romanmanus, som jeg ikke brukte tid på i fjor. Jeg håper at jeg finner tid og inspirasjon til å jobbe med begge deler, for jeg liker godt å skrive både kort og langt!

I stedet for blogginnlegg om hver enkelt novelle, kan du heretter følge med på en egen side med oversikt over solgte tekster. Lenken finner du i høyre marg, like under epost-knappen. Jeg kommer til å oppdatere når jeg selger noe, og hvis jeg vet om tidspunkt for publisering tar jeg selvsagt med det også. Hvis du kommer over en novelle som jeg ikke vet er blitt trykket, må du gjerne gi meg et hint på epost eller i kommentarfeltet :)

Ha en god torsdag!

19. februar 2016

Skriv mens tastaturet er varmt - enda et bokprosjekt

Mens smeden varmer jernet, er forfatteren opptatt av å holde tastaturet varmt. Og når jeg først er i gang og øyner en slags desperat innspurt fram mot permisjonslutt til høsten, ja da må jeg jo bare stå på alt hva jeg orker - nå viser det seg at jeg allikevel ikke nøyer meg med bare ett romanmanus!

Arbeidet med Vitenskapsromanen (arbeidstittel her på bloggen) går sin gang. Selv om jeg ikke har jobbet så mye med den i det siste, får den hovedfokus framover som planlagt. Målet er fortsatt å fullføre og sende den fra meg innen oktober.

Men så har altså enda en manusidé ligget og murret i underbevisstheten min, og nå måtte jeg bare slippe den fri. Kanskje lar den seg lettere gjennomføre enn Vitenskapsromanen, siden historien er litt mer rett fram. Innholdet leker med folklore/fantasy, men blir nok en slags crossover hvor det hverdagslige i hovedkarakterens liv overskygger det utrolige. Litt drama og uforløst mystikk, ja, men minst like mye om identitet og isolasjon. Premissene er nokså enkle og persongalleriet begrenset, av helt naturlige grunner som jeg ikke vil komme inn på her og nå. Dessuten prøver jeg å fortelle historien på enkelt vis, kanskje primært rettet mot unge voksne som ikke leser spesielt mye. Historien er i alle fall tenkt som en nokså lettlest fortelling.

Det aller beste med denne ideen, rent praktisk, er at jeg jobbet mye med historien allerede for et par år siden. Snodig nok ble alle notatene gjort på engelsk, og noe ble til og med publisert på en blogg til glede for (noen få) amerikanske lesere. Jeg fikk gode tilbakemeldinger, men ja, det var nok ikke akkurat verdens mest kritiske lesere. Konseptet er i alle fall godt knadd, og nå vil jeg prøve å ta det videre.

Mye er klart vedrørende hovednerven, handlingen og karakterene. Til og med lokalitetene spikret, jeg har faktisk et kart over området der handlingen utspiller seg. Jeg synes ofte det er enklere å skrive når jeg er trygg på geografi og miljø.

Nå kan jeg stort sett konsentrere meg om å skrive ut selve fortellingen. Utbrodere og beskrive, legge til og bygge ut der det trengs. Fokusere på detaljer, stemninger, karakterer, dialoger og omgivelser. Koseskriving egentlig, selv om det jo vil ta tid.

Jeg er godt i gang med å oversette notatene til norsk, og jeg tror at jeg har tilstrekkelig stoff og plott allerede, det må bare utvikles litt. Det er en litt rar måte å jobbe på, kanskje ville det vært vel så greit å skrive alt på nytt uten først å oversette. Nå blir jo redigeringsjobben desto mer omfattende. Jeg tror imidlertid at den inspirasjonen jeg finner i de gamle notatene er viktig for fullføringen.

Hvis jeg får napp kan jeg tenke meg at konseptet passer som en slags miniserie, men foreløpig jobber jeg ikke med det som et mål. Nå trenger jeg først og fremst et manus som jeg kan lokke forlagene med. Sannsynligheten for at de skal la seg friste er jo mikroskopisk, jeg er klar over det, men heller ikke det tenker jeg på nå. Jeg er nemlig i en fase hvor det å produsere er langt viktigere for meg enn å bli akseptert, og faktisk kjennes det godt - til tross for at jeg som nevnt i forrige innlegg må prioritere inntektsbringende innsats framover.

Jeg har ingen eksakt tidsplan for dette prosjektet og vet heller ikke om jeg kommer i mål i løpe av permisjonen. Årsaken til at jeg fikk vind i seilene akkurat nå, var at jeg ville søke et stipend for å videreutvikle manuset. Det har jeg imidlertid slått fra meg fordi jeg er så tidlig i prosessen.

Ja, også dette prosjektet trenger jo en arbeidstittel her på bloggen... det er herved døpt «Prosjekt Håp» ;) Det får ingen egen emneknagg ennå, men du vil finne alle innlegg under Roman.

16. februar 2016

Skrik, Hr. Kreatur!

Jeg kunne bare ikke dy meg, den tittelen måtte komme før eller siden, og akkurat i dag har jeg behov for å skrike!

Det handler om økonomi. To års permisjon betyr begrensede utgifter og enda mer begrensede inntekter. I 2015 fant jeg en helt grei økonomisk flyt som gjorde at jeg riktignok måtte snu noen ganger på de fleste myntene, men også fant rom for mange nok gleder og utskeielser til å ha det helt fint. Jeg tok meg til og med råd til et langt utenlandsopphold for å fokusere på et skriveprosjekt. I år har jeg budsjettert tilsvarende med et gjennomsnittlig månedsforbruk på kr 10.000. Det dekker drift av leiligheten pluss feriehuset pluss en utenlandsreise til høsten, så jeg kan nok greie meg med enda mindre om jeg må. Det funket i fjor, da bør det vel kunne gå greit i år også?

Jeg er nødt til å være optimist utad for i det hele tatt å holde dagdrømmen min i live, men innerst inne lurer jeg litt - hvordan skal det egentlig gå i år? Jeg har nemlig ikke hatt noen inntekter hittil i 2016, og en mindre utbetaling fra eget selskap handler dessverre mer om å tappe selskapet for kapital enn å tjene friske penger. Selskapet mitt har nemlig heller ikke hatt noen romslig start på det nye året. Jeg tar likevel ut bittelitt lønn hver måned for å bygge noen få trygdepoeng. Det gir meg en følelse av å ha en slags jobb, men kanskje lurer jeg bare meg selv. Likviditeten i selskapet er nemlig en stor utfordring.

Jeg har tidligere fortalt om PC-en som krasjet i januar, og måtte byttes ut selv om jeg jo ikke hadde budsjettert med det. I dag sluttet kaffetrakteren å virke! Med fartstid på minst 25 år kan jeg ikke akkurat klage, men med et stort lager av tilbudskaffe må jeg jo bare investere i ny trakter! Dagens traktekaffe ble brygget med hjelp av vannkoker og komfyr - det funket, så kanskje er det sånn jeg skal lage kaffe ut året? For en med normalinntekt betyr jo ikke en uforutsett kostnad på et par tusenlapper all verdens, men når jeg er nesten uten inntekt, og alle kontoer dessuten er bunnskrapte, så blir det problemer når året starter med uventede kostnader på rekke og rad (jeg har ikke nevnt alt...). Hva blir det neste som ryker?

I høst skaffet jeg meg kredittkort, tenkte at det var smart å søke mens gode inntektsår ennå påvirker kredittvurderingen. Faktisk hadde jeg aldri hatt kredittkort før, men hadde jo forstått at folk flest benytter seg av betalingsutsettelsen som sånne kort gir. Dessuten var det et must for meg p.g.a. utenlandsreisen. Andre fordeler bryr jeg meg ikke så mye om, nå som jeg uansett ikke kan storhandle blir bonuspoengene peanuts. Men det er praktisk å slippe å sjekke at det er dekning på andre betalingskort. Og ja - jeg betaler kredittkortregningen innen forfall, så hittil har det ikke kostet meg noe å bruke kortet.

Nå er jeg imidlertid kommet til det punktet hvor jeg ikke ville greid meg hvis det ikke var for at matkjøp de neste to ukene kan betales i mars. P.g.a. manglende inntekter har jeg i skrivende stund faktisk bare ca en femtilapp å gå på, haha! Det ordner seg til neste kredittkortforfall, så det blir fortsatt mat på bordet, men jeg er slett ikke vant med å ha det så trangt som nå. Det snører seg litt for en kontrollfreak. Er permisjonen verdt dette?

En annen årsak til at det er trangere nå er at Englegrisen (i hovedsak sparepenger plassert i utbytteaksjer) ikke bidrar like sterkt som i fjor. I turbulente tider velger flere selskaper å redusere utbyttene. I tillegg har jo myndighetene sørget for å innføre høyere skatt på aksjeutbytte, så altså - det kjennes litt som om jeg angripes fra flere retninger. Utbyttene blir mindre, men må skattes mer for. Jeg liker utfordringer, men akkurat nå glipper kontrollen. Jeg kan ikke påvirke verken børsene eller landets skattepolitikk. Jeg blir liksom ikke overrasket om regjeringen plutselig vedtar at alle som er i permisjon skal betale en ekstra permisjonsskatt på 50% av alt de tjener. Og så kan alle partiene krangle om det bør være 50% eller 55%, istedet for å debattere hvor urettferdig en sånn ekstraskatt vil være.

Jeg får heller speide etter klarvær! Dagdrømmen er viktig, dette skal jeg få til uansett!

Det hjalp å skrike litt, men først og fremst må jeg nok produsere mer enn jeg har gjort hittil i år. Jeg mister litt troen på at jeg kan jobbe mye med større manus som i beste fall kan gi litt inntekt om flere år. Eller andre prosjekter som er usikre når det gjelder økonomisk bidrag. Jeg må rett og slett legge vekk de store prosjektene og heller fokusere mer på novelleskrivingen igjen. Heller ikke novellesalg kan jeg leve av, men de gangene jeg får det til så tjener jeg ihvertfall nok til husleie og litt mat på bordet. En produksjon som bidrar positivt nokså umiddelbart og dermed kan holde meg flytende ut permisjonstiden.

PS: Det ble ingen gevinst på siste flaxlodd.

11. februar 2016

Langt utenfor komfortsonen

For et par dager siden nevnte jeg i en bloggkommentar at jeg hadde fått en henvendelse om å delta på noe som jeg både gledet og gruet meg til. Kanskje gjetter du at det handlet om statisterier?

Da jeg bestemte meg for romanmanus som 12-månedersmål, bestemte jeg meg samtidig for å medvirke i hele 5 TV- eller filmproduksjoner innen utgangen av oktober. Et litt vanskelig mål fordi jeg jo ikke kan påvirke antall statistoppdrag. Jeg blir definitivt ikke mer populær hos byråene jo mer jeg maser.

En viktig grunn til at jeg allikevel valgte dette som et subsidiært 12-månedersmål, er at det tvinger meg ut fra hjemmekontoret, pluss at jeg får møte folk jeg ellers ikke ville møtt. Mange statister er frilansere og dagdrømmere som meg, kanskje enkelte kontakter kan bli nyttige? Siden jeg jo skal utfordre meg selv litt ekstra i permisjonstiden, kommer jeg faktisk til å takke ja til alle statistoppdrag som måtte dukke opp - uansett innhold, med mindre jeg er bortreist. Ut av komfortsonen skal jeg, om jeg vil eller ikke!

Når du melder deg som statist aner du ikke hva som venter. Stort sett blir du en karakter i bakgrunnen, det har jeg jo vært med på før. Jeg tenkte at hvis jeg fem ganger kan være en skygge bak en lyktestolpe - altså ikke så veldig synlig, går det helt fint, jeg får uansett møte nye mennesker. Men så fikk jeg altså en helt annen type forespørsel denne uken... å dumme meg ut rett foran kamera i en reklamefilm. Ingen skuespiller å gjemme seg bak - jeg skal selv stå i front. Ikke lett å gjøre seg usynlig, da!

Men vent, du får nok ikke se meg på TV likevel. Det var nemlig kun snakk om prøvefilming, og jeg kan med 99,9% sikkerhet fortelle at jeg neppe får det endelige oppdraget. Akkurat det er faktisk helt greit. Jeg var selvsagt ikke den eneste som ble invitert til prøvefilming, og for oppdragsgivers del får jeg jo håpe at andre opptak ble bedre. Det er ganske vanskelig å gaule inn i et kamera på kommando, og i tillegg få det til å virke naturlig mens man forsøker å ikke tenke på at «hele landet» ser på. Det blir en anelse surrealistisk, da foretrekker jeg nok å få være den skyggen bak en lyktestolpe :)

Det var uansett en artig opplevelse. Litt skummelt at det ble festet til film, og pinlig å tenke på at andre skal sitte og vurdere opptakene etterpå. Ha ha, jeg er så glad for at jeg slipper å høre de kommentarene!

Så selv om dette med statisterier er et litt rart mål, og heller ikke kommer til å bidra stort økonomisk, har jeg altså jobbet med saken! Jeg ble forresten kontaktet på tampen av fjoråret også, men det var like før avreise til Spania, så det passet jo ikke så bra. Jeg har også registrert meg et annet sted som statist for innspilling av filmen «Snømannen», men var sannsynligvis litt sent ute. Jeg bør nok melde meg inn i flere byråer, har funnet et par som jeg kal sjekke nærmere.

Med tanke på 12-årsmålet mitt er det jo supert at i hvertfall ett castingbyrå nå har meg på film. Så vet de litt mer om hvilken persontype jeg er, kanskje blir det lettere å plukke meg ut til oppdrag senere - til noe som passer "enda bedre"...

9. februar 2016

Syk mann uten mening - i Hjemmet nr 6

Så ble det faktisk to uker på rad i Hjemmet! Litt artig å ikke være døgnflue - eller kanskje det ville passet bedre med «ukeflue» i denne sammenhengen :)

Krimnovellen «Syk mann uten mening» har utgangspunkt i et rutinepreget ekteskap hvor hun er lei av at han aldri mener noe som helst. Jeg har faktisk allerede fått tilbakemelding om at den var litt original - det likte jeg selvsagt godt å høre. Nok en gang er den flotte illustrasjonen laget av Erlend Tønnesen.

Denne fortellingen har faktisk en lang historie. Første versjon var nok en anelse morbid og kanskje litt i særeste laget for et ukeblad. Helt ærlig trodde jeg at den endelige versjonen også ville være litt over streken, men som jeg nevnte i et tidligere innlegg er nok ukebladene en langt mindre rigid lekegrind enn jeg trodde før jeg begynte å skrive noveller. Det er lett å være forutinntatt før man har gjort et forsøk, ikke sant? Kanskje er det mer rom for originalitet innen krimsjangeren enn relasjonsnovellene, ikke vet jeg, men jeg tror vel egentlig ikke det. Håper ikke at det er noen større forskjell mellom sjangerne. Det er uansett svært inspirerende å vite at jeg ikke trenger å følge så enormt strenge regler.

Jeg har kjøpt begge de to bladene. Selv om jeg ikke er i målgruppen for det meste av innholdet, leser jeg gjerne de andre novellene og romanutdragene for inspirasjon og skolering. Dessuten er det greit å oppdatere seg litt på hva ukebladene ellers trykker, for det definerer så klart leserne og kan noen ganger også gi meg ideer til nye fortellinger.

Ha en fin februaruke videre!

7. februar 2016

Masochist - jeg?

Først må jeg vel innrømme at jeg ikke engang har inne hvordan masochist staves, så det er ihvertfall en betegnelse jeg sjelden bruker. Dessuten betegner det vel mer fysisk smerte enn tøffe tak på hjemmekontoret. Men altså, noen ganger gjør jeg ting langt mer komplisert enn det behøver å være, og oppgaver som kjapt kan ryddes ut av to-do listen min her på hjemmekontoret, hales ofte ut i det uendelige. De tøffe takene blir jo sjelden mindre smertefulle av å bli utsatt, istedet bruker jeg mer tid og energi på oppgaven enn nødvendig. Dette gjelder egentlig både kjedelige oppgaver og det som er litt mer lystbetont men krever innsats. Lurer nesten litt på om jeg liker å ha det sånn...

Hvert år i januar mottar jeg et par flaxlodd i posten, og spenningen drøyes gjerne en ukes tid - per lodd. Jeg kan nemlig godt finne på å skrape fram bare ett tall per dag. Det vil si, enkelte dager glemmer jeg det også. Hadde jeg vært litt mer effektiv, ville jeg ryddet loddet unna i en fei, avslørt at det ikke ble noen gevinst denne gangen heller og fokusert på noe viktigere.

Loddet på bildet startet jo lovende - etter at tre tall var avslørt lå det an til storgevinst! Fem muligheter til å skrape fram 1.000.000 bare én gang til! Allikevel gikk det faktisk et par dager før jeg grep encent-mynten igjen.

Det er nok ikke bare loddskraping som utsettes her i kontorkroken. Det samme gjelder faktisk mange av de oppgavene jeg prøver å fokusere på for tiden. Hjemmekontor er en velsignelse de dagene det jobbes godt, men en utfordring når det butter imot. I perioder hopper jeg altfor mye mellom oppgavene istedet for heller å fokusere på å få én større jobb unnagjort.

Jeg jobber for tiden med to større manusutkast - for tidlig å se hva det kan ende opp med, men det finner jeg jo ikke ut før jeg har jobbet mye mer. Dette handler nok mer om selvdisiplin enn skrivesperre, for det kan gå dager uten at jeg engang åpner dokumentene. Jeg bare utsetter det litt til, og gjør noe annet istedet. Underbevisstheten jobber imidlertid nesten hver dag (og natt), og serverer meg topp relevante ideer. Men uten at jeg noterer noe som helst. Ekstremt dumt av meg, for når jeg omsider skriver litt igjen husker jeg naturligvis fint lite.

Det samme gjelder nye novelleideer. Nå har jeg ikke skrevet på en eneste novelle siden jeg var i Las Palmas, og det begynner jo å bli noen uker siden desember. I det siste har jeg fått flere gode ideer, men skriver jeg dem ned? Nope! I siste del av februar blir jeg bare nødt til å jobbe på spreng med noveller igjen, istedet for at jeg faktisk kunne gjort jobben litt mer behagelig. Mon tro om jeg husker de beste ideene når jeg omsider setter meg ned?

Jeg har ingen forsetter for 2016, men ser at jeg nok bør jobbe litt med arbeidsrutinene mine her på hjemmekontoret. Mon tro om alle andre er mer disiplinerte enn meg?

Nå lurer du kanskje på om jeg faktisk ble millionær? Jeg er ikke så sikker på om jeg ville avslørt en eventuell millionærstatus her på bloggen uansett, he-he, men nei, det var nok tallet 25 og ikke 1.000.000 som slo til denne gangen. Så dermed ble det et nytt flaxlodd som skal skrapes i løpet av hele neste uke...

3. februar 2016

Mammutsalget nærmer seg

Bare for å forsikre meg (og deg) og at Mammuten ikke går deg hus forbi. Dette er jo ganske små skapninger, særlig de knall røde som i hvertfall ikke vies noe oppmerksomhet i pressen.

Som vanlig har jeg ikke tenkt å kjøpe så mye, men samtidig er jeg klar over at jeg definitivt bør lese mye mer, så jeg kommer nok til å kjøpe to-tre titler i alle fall. Trenger lesestoff til både påske og sommer, og sikkert litt innimellom også.

Den tiltagende kriblingen går mest på om jeg skal saumfare kartalogen som finnes på nettet, eller om jeg skal vente med å jakte til jeg befinner meg i bokhandelen. Begge deler er heldigvis lystbetont, så uansett hva jeg velger blir det jeg som vinner. Ikke så ofte jeg kan si akkurat det...

Årets salg åpner 15. februar og varer til 27. februar. Her finner du årets katalog.

1. februar 2016

Stille som i graven - krim i Hjemmet uke 5

Ja, så er årets første novelle på trykk! Denne gangen er det Hjemmet som deler krimnovellen «Stille som i graven» med sine lesere. Dette er en novelle som jeg jobbet mye med, både med selve teksten og med meg selv. Jeg hadde nemlig et moralsk dilemma; Hvor går grensen for hva man kan skrive i en ukebladnovelle?

Nå er det vel få som forventer at en krimnovelle skal være snill og grei - selv i et hyggelig ukeblad må handlingen nødvendigvis gå på bekostning av noen.

Allikevel var jeg usikker på om den kriminelle gjerningen ville bli for virkelighetsnær og ufin for en stor del av bladets lesere. Da jeg gjorde research ble ihvertfall jeg litt skremt - jeg visste for eksempel ikke hvor skummel en av våre mest utbredte sykdommer faktisk kan være. Jeg tror jeg har lært at jeg kan tøye strikken litt lenger enn jeg hittil har gjort, være litt slemmere uten å være redd for å ramme en enkelt gruppe. En novelle er ren fiksjon, og det vet jo leseren godt.

Den flotte illustrasjonen er laget av Erlend Tønnesen, og jeg blir like glad og ydmyk hver gang jeg opplever at illustrasjonen er laget spesielt til teksten min. Det skal ihvertfall godt gjøres at så spesifikke og til dels sære elementer, som i denne tegningen, passer til andre fortellinger der ute. Så får jeg en slags følelse av originalitet, og akkurat det liker jeg jo å ta med meg videre.

Håper at noen får lest! Bladet er i salg hele denne uken. Og forresten, jeg tror faktisk at jeg har en novelle på trykk i neste uke også, men blogger i så fall om det.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]