31. desember 2014

Nyttårsforsett - lese mer!

Takk for følget her på bloggen i år!

Det er nesten litt flaut å innrømme at jeg bare leste 3-4 bøker i 2014. Og det i et år hvor jeg brukte mye tid og tanker på å planlegge en ny hverdag hvor det å skrive tekster selv er en viktig del. Altså burde jeg være fokusert på og ikke minst nysgjerrig på hva andre har skrevet.

Kanskje er jeg redd for å velge feil bøker, det har skjedd flere ganger før. Bøker som ikke fenger, et språk eller en fortellerstemme som bare ikke fungerer i kombinasjon med denne leseren. Da mister jeg motivasjonen og legger boken vekk etter snaue femti sider.

Men jeg har jo også lest gode bøker, eller ihvertfall bøker som appellerte til meg, og som jeg gleder meg til å ta fram igjen og igjen helt til historien er ved veis ende. Da spiller sidetallet liten rolle, en bok på femhundre sider går som en lek om den bare virker - igjen i kombinasjon med denne leseren.

For vi lesere er jo ulike. Som dagene er ulike. En tekst som ikke griper meg i dag, kan være en fantastisk opplevelse for andre. Og kanskje til og med for meg selv om noen uker.

Bildet er tatt på Stortinget, denne juletreskulpturen av bøker likte jeg godt. Jeg befinner meg nok på de aller laveste nivåene i denne bokstabelen, men ønsket er at i 2015 skal jeg lese mange flere bøker - om ikke mange nok til å bygge et helt juletre, så i alle fall mange nok til å nærme meg stjernen :)

Hvordan var ditt leseår 2014? Ble det kanskje mer skriving enn lesing?

30. desember 2014

Creatura - en bloggmaskott blir til - del 4

Creatura, min kommende bloggmaskott, fosser fram! Evolusjonen går sin gang og snart kryper hun på land for å bli ei ku!

Etter hvert som jeg har utviklet min wannabe-ku i spillet SPORE, er det ikke fritt for at jeg har grublet litt på hvordan jeg selv er blitt som jeg er. Jeg skal ikke gå i detalj, men temaet evolusjon er faktisk utrolig spennende. Iblant streifer jeg til og med tanken om hvordan det å skrive en historie faktisk er en slags evolusjon. Man bruker virkemidler for å oppnå en effektiv eller meningsfull formidling, og så kutter man ut attributter som ikke helt har en hensikt, og legger til eller videreutvikler andre som faktisk fungerer. Jo, det er å trekke dette med evolusjon litt langt, men kanskje kan jeg ha nytte av å tenke litt på denne måten når jeg befinner meg i skriveprosessen?

Men tilbake til lille Creatura! Stadig vekk møter hun på artsfrender, og for å være ærlig er jeg ikke sikker på hvem som er hvem på neste bilde... en blomst i knapphullet hadde gjort seg, Creatura!


Gass-attributten bak på kroppen gjør at Creatura nå kan bevege seg mye raskere enn før! Men farene er mange, og når de kommer brått på er det ingen selvfølgelighet at hun rekker å komme seg unna.


Men igjen, hvem av de to var egentlig Creatura?

Og så! Endelig får Creatura en liten hjerne! Det skulle vel bare mangle etter så mye styr hun har vært gjennom! Litt erfaring har hun jo behov for å lagre allerede.


Og så er hun klar! Creatura har forstått at det er på land det skjer, sammen med sine artsfrender er hun klar for å forlate det våte element! Snart ku, juhuuu!


I fortsettelsen vet jeg ikke om jeg kan love ny rapport annen hver dag. Creatura får bli et sideprosjekt som utvikles litt i blant. For nå går juleferien mot slutten, og det blir litt mindre tid til å leke.

En oppdatering med noen bilder av Creatura sine lekre ben skal det i alle fall bli tid til om et par dager! Og så får hun snart sin egen knapp her på bloggen hvor du kan sjekke siste nytt om henne. Som bloggmaskott tror jeg hun vil få rollen som en slags kommentator fra sidelinjen, men til dels berettiget kritikk av min innsats som hjemmejobbende...

29. desember 2014

Velkommen uke nummer 1

Jeg befinner meg midt i en herlig juleferie. Romjulen har vært mest kos og lek - akkurat som planlagt, men med litt idémyldring og notering innimellom. Ikke mer enn at det helt fint kan kombineres med noen småkaker og litt julemusikk.

Nå er det ny uke, og det er til og med uke nummer 1 og et helt nytt år står på trappene. Det virker kanskje litt snodig at uke 1 begynner allerede 29. desember - burde den ikke ha drøyet til det nye året var i gang?

Det er faktisk sånn at det er årets første torsdag som bestemmer hvilken uke som skal få det gjeve førstenummeret. Første torsdag i 2015 faller på 1. januar, dermed blir den uken uke nummer 1. Enkelt og greit.

Jeg gleder meg til både ny uke og nytt år! 2015 blir første - og kanskje eneste - fulle år hvor jeg skal være overlatt til meg selv jobbmessig. Permisjonen strekker seg over to år, men jeg ser for meg at både starten og slutten vil være sterkt preget av det som var og det som kommer. I 2015 er det armlengdes avstand til både før og etter, om du skjønner, så det nye året blir på en måte komplett - bare mitt :). Gamlejobben vil fortsatt ha en liten flik av meg i årets første uker, men ikke så mye at jeg tenker på det som forstyrrende. Og når 2015 går mot slutten, vil det ennå være lenge til jeg må forholde meg til hva som skal skje etter permisjonen - kan jeg fortsette eller må jeg tilbake til ordinær jobb?

Det blir spennende å fokusere mer på skriving m.m., og jeg er klar over at jeg må være mye strengere med meg selv når det gjelder gjennomføring. Jeg kan ikke bruke mer tid på å tenke meg hvordan det kan bli, for det er jo nå det skal realiseres! Allerede i januar skal jeg ha klar et par tekster som jeg kan prøve å selge inn et sted. Jeg er klar over at jeg ikke kan forvente å tjene særlig mye på første forsøk, men det viktigste nå er tross alt å oppnå at noen vil ha det jeg produserer. Eller at de ihvertfall ønsker å lese det, synes det er bra, men "vi kan dessverre ikke bruke det". Jeg er forberedt på å få meg en på tryne, ja... ;)

Lykke til med den nye uken din - den aller første i et helt nytt år!

28. desember 2014

Creatura - en bloggmaskott blir til - del 3

Jeg leker meg videre med å skape min egen bloggmaskott med hjelp av spillet SPORE :)   Enn så lenge svømmer wannabe-kuen Creatura rundt i vannmassene, stadig litt større og mye sultnere. 

Hvis du vil lese innleggene om Creatura sammenhengende, kan du klikke på taggen helt sist i innlegget. Og hvis du lurer på om dette romjulsprosjektet ingen ende vil ta, kan jeg opplyse om at allerede i neste oppdatering vil Creatura utvikle føtter og krabbe på land! I'm excited!

Det er litt vrient å samle DNA-poeng. Å spise gir litt poeng, men ikke nok til å utvikle den nye kroppen med nye attributter. Nye deler må nemlig betales med DNA-poeng. Creatura har vært innom studio igjen og fått seg et par svømmefinner. De gir ikke så mye mer fart, men gjør at hun kan skifte retning raskere.

Så hva gjør man i denne søte juletid, om ikke å spise litt? Og litt til? Og så enda litt?


Creatura har faktisk kverket et par individer i dag, og gjort seg fortjent til deres attributter, men hun har ikke nok poeng til å ta de nye egenskapene i bruk.

Miljøet rundt henne har blitt litt tøffere. Noen nye fiender har dukket opp, men i tillegg er det tidvis sterk strøm, og da er hun egentlig ikke sterk nok til å svømme akkurat dit hun vil. Da er det tøffere å fange både mat og å spidde andre skapninger. Kan hun likevel greie å knerte  den grønne, treøyde skapningen, den godeste Creatura?


Evolusjonen går sin gang! Creatura har utviklet trådmunnen til en slags snabel som faktisk kan spise både grøntfór OG kjøtt! Ikke at hun trenger en snabel når hun blir ku, men skal hun noen gang få smakt kjøtt, må det jo bli nå! Mer naturlig er det kanskje at hun har fått ett ekstra øye, det kan man jo si er et skritt i riktig retning for en som ønsker å bli ku :)


Iblant møter hun på en artsfrende, det finnes nemlig en hel Creatura art. Hei slektning!

Og innimellom møter hun på enda større monstre enn tidligere. Best å skygge banen Creatura, svøm! Svøm så fort du bare orker!


Det er litt spennende å observere hvordan andre skapninger angriper sine ofre. Da ser jeg at både gift og elektrisitet er i bruk. Vent - en giftig ku? Jeg har jo vært borti elektrisk kugjerde (bokstavlig talt), men elektrisk ku? Enkelte attributter passer ikke så godt til mitt prosjekt, men mye er vel lov underveis i evolusjonen? Selv om man jo bør investere i egenskaper som sikrer overlevelse, må det nødvendigvis ha vært en god del prøving og feiling?


Denne oppdateringen avsluttes med en tur innom studio igjen. Creatura har fått seg en slags gass-attributt der bak. Kuer fiser jo endel har jeg lest, så litt gass for å få opp farten (hm, "fart" betyr jo faktisk fis på engelsk, språk er snodig) må vel være midt i blinken!


Kjør på, Creatura! Snart kan du stavre deg på land, og det er mange som heier på deg! Ihvertfall én ;)

27. desember 2014

Romjulsdisiplin

Det er vel lov å gjøre noe ufornuftig i romjulen?

Etter at juledagene er tilbakelagt, er jeg mett av både god mat og sosiale sammenkomster. Ikke at jeg går lei, men hvert år gleder jeg meg også til et par romjulsdager uten fast program, uten jobb, men med nok av småkaker. Da er det godt å roe ned i sofaen med gamle julehefter, en god bok, eller kanskje til og med en notatblokk. Gjerne noe jeg ikke tar meg tid til ellers.

Å roe ordentlig ned gjør godt. Gregoriansk korsang eller klassisk musikk, levende lys, svak duft fra svibler eller røkelse, noe varmt i koppen eller ekstraordinært i glasset. I en stue som fortsatt er relativt ryddig og ren. Nesten meditative tilstander.

Sånn var i alle fall oppskriften for et par ideelle romjulsdager tidligere år. Denne julen er det litt annerledes, for uten gamlejobben som lurer i bakgrunnen, er det jo ikke like stor forskjell på hverdag og helg. Jeg har ikke så høye skuldre som jeg pleier, og det er deilig å kjenne at jeg finner roen på første forsøk uten å sprette opp for bare å gjøre ditt og datt.

Men kommer det seilende en god idé mens jeg sitter der i sofaen, er jo veien altfor kort inn til kontorkroken. Akkurat det blir nesten en hake ved den nye jobbetilværelsen. PC'en står på hver dag, uansett om jeg skal jobbe eller roe ned. Plutselig blir jeg klar over at jeg har flyttet meg fra sofaen til kontorstolen. Og jeg skriver litt, eller gjør bittelitt research, eller jeg oppdaterer en blogg, som nå. Og plutselig har jeg "jobbet" litt.

Jeg er helt sikker på at jeg trives bedre uten å måtte dra innom en folketom gamlejobb et par dager i romjulen for å redde noe som må være på plass før årsskiftet. Men samtidig savner jeg bittelitt det å ha et tydeligere skille. Det er egentlig opp til meg og ingen andre, så i det nye året skal kosedisiplin bli en ny øvelse :)

Uansett - romjulsdagene er gode. Håper du nyter dine!

25. desember 2014

Creatura - en bloggmaskott blir til - del 2

Creatura svømmer videre! Om noen millioner år blir hun forhåpentligvis en vakker ku - min bloggmaskot!

Jeg regner ikke med at dette er like interessant for alle, men sjekk bloggarkivet til venstre, for jeg satser på å smette inn noen tanker om skriveplaner også! Det blir nok 4-5 bloggposter fra Creatura-prosjektet i løpet av julen, men med mindre tekst enn i del 1.

Creatura er nå blitt litt større, og farene i vannmassene blir stadig flere - og større! I og med at hun er planteeter, kan hun ikke forsvare seg ved å bite angriperen, men de to spisse taggene hjelper jo litt de gangene hun vil skade noen.


Men de taggene hjelper nok fint lite når trusselen er så stor som på bildene over og under! Og der er det visst noen elektriske egenskaper inkludert, også. - Svøm, Creatura! Kom deg vekk - så fort du bare kan!


Det gikk bra! Men Creatura er nødt til å bli litt tøffere, det er opplagt at den sterkeste kommer lengst, og sannsynligvis får hun en mer spennende evolusjon hvis hun er mer aktiv. Så, Creatura har begynt å jage andre skapninger, de minste.


Men hun svømmer fortsatt veldig sakte, så det er nok en vel så god investering å spise seg litt sterkere...


Dermed hadde hun samlet noen DNA poeng, og etter en kjapp tur i studio, fikk hun ett ekstra sett med flageller sånn at hun kan svømme litt fortere.

Jakten starter, og jammen greide Creatura å stikke hull på en skapning som svømte enda fortere enn henne! Den rosa guffen du ser i neste bilde var en gang Creatura offer...


Hun ble angrepet mens hun angrep, men kom seg unna.


Det er et litt uklart nivå med store vesener, de befinner seg litt dypere og hittil har ingen av dem kommet opp for å glefse etter Creatura, så jeg tror de er nokså ufarlige.

Jeg lurer noen ganger på hva som foregår inni hodet på Creatura, men så slår det meg at hun sannsynligvis ikke er i stand til å tenke en eneste liten tanke. Jammen godt hun har meg! Del 3 følger om et par dager.

24. desember 2014

Min jul - før og nå

Advent går mot slutten - om bare seks timer ringes julen inn!

Som barn opplevde jeg naturlig nok julaften som en magisk dag; All ventingen, alle hemlighetene, luktene, luke 24 i adventskalenderen, de voksne som stresset bittelitt, snøen som kanskje kom i tide til at julenissens slede kunne komme greiere fram til alle. Jeg var nok et altfor jordnært barn til å tro på at nissen kunne kjøre gjennom luften, men realist var jeg definitivt ikke - for hvordan mannen med sekken skulle rekke over hele verden på en kveld, uavhengig av hvordan han valgte å reise, plaget meg ikke stort.

Jeg tror at hvert eneste barn har sin julenisse og forholder seg til sin egen opplevelse. Litt mye forlangt at et barn skal tenke på alle verdens barn i det øyeblikket. Det handler heller ikke bare om det fysiske møtet hvor kanskje sekken er vel så viktig som den rødkledde, men like mye om relasjonen mellom deg og en litt snill dommer, ikke sant?

Selv om jeg ikke lenger er så opptatt av verken julenissen eller pakkene, er det viktig for meg å ha noen dager i året hvor jeg reflekterer litt mer, hvor jeg tar et bittelite oppgjør med meg selv før jeg går videre. Har jeg gjort meg fortjent til gavene, og da tenker jeg ikke spesielt på de som kommer i julepapir med til-og-fra lapp.

Akkurat i år har jeg mye å være takknemlig for, og det som kjennes ekstra godt er at en stor del av gleden kan jeg takke meg selv for. Endelig har jeg tatt et viktig og etterlengtet grep, initiert av ingen andre enn meg selv, og når sant skal sies, satt det ufattelig langt inne selv om det nå føles veldig riktig det jeg har gjort.

Så nå skal jeg en tur innom postkontoret for å hente en siste pakke. Det tikket nemlig nettopp inn en hentemelding og jeg vet hva det er - en gave jeg har bestilt til meg selv :)

Ønsker deg en gledelig jul!

23. desember 2014

Creatura - en bloggmaskott blir til - del 1

I juleferien skal jeg leke litt! Planen er å lage meg en ku-maskot ved hjelp av dataspillet Spore som jeg skrev om nylig. Spillet er gammelt, men nytt for meg og jeg vet jo ikke om det er mulig å lage ei ku der. Om du vil, kan du følge fortellingen om hvordan bloggmaskotten min, Creatura, blir til :)

Det er såvidt jeg har testet spillet litt med et par kjappe prøverunder. Jeg tenkte det var greit å ha litt mer peiling på forløpet før jeg setter i gang. Selve spillet tar nok sikte på langt mer enn bare å utvikle en skapning, men jeg har ikke tenkt å ta Creatura helt i mål.

Det starter med en kjapp reise gjennom universet. En meteor er på full fart mot planeten Casus!


Det går som det må gå, meteoren kolliderer med planeten Casus og forårsaker et regn av mindre meteorbiter som spres over et stort område...


Og inni en av disse bitene, som åpner seg idet den synker ned i den dype sjøen, befinner det seg en amøbe; Si hallo til Creatura! :)


Dette kommer altså til å handle om evolusjon, og om hvordan denne miniatyren av en skapning skal utvikle seg til ei ku! Ha-ha, jeg må jo le litt, å leke er tross alt litt gøy :)


Lille Creatura har ett øye, en svømmetråd (flagell) på hver side av kroppen for å kunne bevege seg sakte framover, og helt foran har hun noen tråder som fungerer som munn. Creatura er selvsagt planteeter siden hun en dag skal bli en vakker drøvtyggende ku med horn og fire mager. For å vokse må hun spise de grønne greiene som finnes rundt omkring henne i vannmassene. De røde greiene er for kjøtteterne.

Og kjøtteterne liker også å spise sånne som Creatura! Hjelp!


Foreløpig finnes det ikke så mange farer, men jeg vet jo at det vil bli langt verre senere når Creatura blir større - og en smule mer mettende. Monsteret med saksenebb og tre par øyne beveger seg mye raskere enn stakkars Creatura - så ja, hun var sjanseløs! Livet er tøft for den som er liten og langsom!

Spillet er heldigvis sånn at arten Creatura fortsetter, for det finnes allerede flere eksemplarer av arten. Å tape litt underveis gir hint om at arten trenger nye egenskaper, som f.eks. å kunne svømme fortere eller forsvare seg bedre. Når den skapningen man spiller blir tatt av dage (og det er nok svært vanskelig å unngå a det skjer), klekkes et nytt egg. Selv om det for såvidt er et nytt individ, ser de jo prikken like ut alle disse Creaturaene.


Jeg kan initiere en parring nesten når som helst. Da kommer en make svømmende, og før egget klekkes rekker jeg en tur inn i et slags studio hvor jeg kan justere litt på Creaturas egenskaper. Foreløpig er ikke evolusjonen kommet særlig langt, og derfor er det svært få attributter å velge fra. Dessuten "koster det" DNA poeng å "kjøpe" noe. Creatura kunne bare få et sett med pigger. Greier hun å nedkjempe andre skapninger kan hun nemlig få tilgang til deres DNA-attributter - jo flere alternativer hun greier å samle tidlig i utviklingen, jo enklere blir det vel å utvikle seg til ei ku :).


Bildet er zoomet litt inn, men Creatura er blitt litt større og både svømmetråder og munn er oppjustert. Og så har hun fått litt farge og mønster. I studio var hun grå med brune flekker, det passer jo greit for ei ku, men hun er nok ennå en smule transparent og går dermed litt i ett med vannet. Kamuflasje, kamuflasje....

Jeg gleder meg til fortsettelsen! I løpet av julen satser jeg på en ny rapport om Creatura sånn omtrent annen hver dag, så når nyåret kommer skal mye være gjort for denne nye arten - heng med om du vil! :)

22. desember 2014

Sa hun

Ja, så taster jeg litt innimellom juleforberedelsene, og det dukker stadig opp nye detaljer som jeg synes jeg må mene noe om, bl.a. tegnsetting. Jeg skjønner at jeg må ta noen valg, men det kan være vanskelig å velge når jeg ikke vet helt hvorfor jeg foretrekker det ene og ikke det andre.

For eksempel kan dialag angis på flere måter:

- Du får hundre gaver i år, sa hun.

eller

«Du får hundre gaver i år,» sa hun.

Kampen står altså mellom strek og anførselstegn. Jeg har tatt en liten stikkprøve: I fire av seks tilfeldige bøker er det brukt anførselstegn, bare to bruker streken. Utvalget er veldig lite, ja, men jeg funderer likevel på om anførselstegn er mest brukt?

Jeg har alltid foretrukket streken, men ser jo at den står litt svakere i en mer kompleks dialog, hvor jeg vil flette inn beskrivelser i tillegg til å holde styr på hva som blir tenkt og ikke sagt - ja, du vet alt det der som kan skape variasjon og er helt supert når det flyter godt, men som ødelegger en hel leseopplevelse hvis det funker så dårlig at leseren må starte forfra for å dobbeltsjekke hva som egentlig ble sagt av hvem... Da tror jeg nok at anførselstegn kan bidra til mer orden.

Noe i meg synes likevel at anførselstegn blir for strengt. Jeg liker best når dialog smyger seg innimellom beskrivelser og tanker, og motsatt. Er jeg på jordet når jeg synes at en tekst flyter bedre med streken, selv om det i blant kan være litt mer utfordrende både for forfatteren og leseren.

Jeg tror jeg velger meg den - streken.

Hva foretrekker du, og hvorfor?

18. desember 2014

Jeg lager meg en bloggmaskot

Når jeg skeier ut med å lage en maskot til bloggen, må det selvsagt bli et kreatur! Nå har jeg for såvidt allerede endel illustrasjoner med meg selv som et kreatur, men jeg tenker at maskoten skal få en litt annen rolle - kanskje som kritiker? Ha!

Men altså, jeg kom over tilbud på et dataspill som jeg husker jeg ble nysgjerrig på da det ble lansert i 2008. Det heter SPORE og handler om å utvikle en skapning fra amøbestadie til sivilisasjon og romalder. Evolusjonen styres delvis av hva skapningen gjør underveis, men man er nokså fri til å utforme det grunnleggende, som kroppsfasong etc. Grunnen til at jeg ikke kjøpte det dengang da, var at jeg så for meg at det ville bli et mega tidssluk, fra amøbe til moderne sivilisasjon høres ekstremt omfattende ut. Jeg har spilt noen dataspill tidligere, og liker nok best småspill som kan spilles litt i rykk og napp når det passer, uten at man mister tråden.

Budsjettet mitt dekker jo ikke kjøp av dataspill akkurat nå, men når SPORE koster hele kr 21,60 på salg måtte jeg jo bare laste det ned fra Origin. Kostnaden kan jeg (i teorien) dekke inn ved å droppe en sjokolade eller noe annet smått som heller ikke er supernyttig.

Som tenkt så gjort. Planen er altså å skape et kreatur, ei ku! Hun skal hete Klara (eller kanskje Kreatura passer bedre). Jeg har ikke peiling på om det i det hele tatt er mulig å lage ei ku i SPORE, sannsynligvis vil hun se litt merkelg ut da spillet fokuserer mer på å utvikle rare vesener (se bilde) enn å nå et kjent resultat. Jeg skal selvsagt rapportere fra prosessen i løpet av julen.

Nå skal ikke dette ha noe stort fokus, og prosjektet må nok vente til jeg kommer ovenpå med julekort og kakebaking etc. Mye dreier seg naturligvis om julen i disse tider, og som vanlig samler det seg opp til de siste dagene. Du tenker kanskje at akkurat i år burde jeg jo ligge ekstra godt an siden jeg har hatt hjemmekontor i 6 uker nå, men det betyr vel bare at jeg har vært flink til å holde meg på kontorstolen i "arbeidstiden" - og vel så det.

Litt på siden denne gangen altså, men nå nærmer det seg julekos og da fortjener jeg å leke litt :).

12. desember 2014

Tekst med lukt og lyd

Jeg har skrevet noen av de ti oppgavene som jeg fortalte om i et tidligere innlegg. Har ikke kommet så langt som jeg tenkte, men tror fortsatt på at alle de ti oppgavene skal være løst innen årsskiftet, og så får heller de siste bli veldig korte. Det er viktig for meg å komme videre!

Men altså, det å skrive litt for å øve meg i nettopp det å skrive, åpner opp mange nye spørsmål. Mye går på struktur av selve teksten, hvordan den kan få best flyt - eller kanskje det passer bedre med en litt stakkato stil med korte setninger til akkurat den og den teksten. Rytme, stemning, farger, lukt og lyd - alt har egentlig betydning for hvordan en tekst oppleves, ikke sant? Ja, lukt og lyd!

Samtidig som man vel skal unngå å pakke altfor mange detaljer inn i en kort tekst, kan stemningen settes ved å si noe om lyder og lukter. Det er fort gjort å glemme å si noe om hva personen sanser, og det er dumt for sånne opplysninger kan ofte være virkningsfulle når man skal få fram hva personen føler.

En dump lyd etterfulgt av stillhet.

En ubestemmelig lukt som vekker minner fra en lykklig barndom.

Jeg vet ikke helt hvordan man balanserer dette, det bør jo ikke bli for mye lukt og lyd heller. Men det er jo akkurat sånne ting jeg skal øve meg på nå i desember. Bli mer bevisst på hvordan jeg farger en person eller personens omgivelser. Hm, sa jeg farger? Så klart, fargene har også beskrivende kraft! Altså, lukt, lyd og - farger! :)

Det er mange tilsvarende grublerier som har dukket opp, men det får vente til et senere innlegg.

8. desember 2014

Utfordringer på hjemmekontoret

I et tidligere innlegg listet jeg opp flere små og store gleder ved å være nyetablert på eget hjemmekontor, i motsetning til å være ansatt i full jobb hos andre. Det siste har jeg vært sammenhengende i ca tretti år, så overgangen til å jobbe hjemme uten etablerte rutiner - og uten faste inntekter, har vært stor.

Jeg har egentlig bare testet ut den nye tilværelsen effektivt i et par uker, derfor kan det nok tenkes at det finnes flere gleder og utfordringer her som jeg bare ikke har oppdaget ennå. Men i alle fall, noen farer er jeg allerede klar over:

Tidstyvene blir tydeligere på hjemmekontoret. Det vil si, de er jo ikke så tydelige idet de stjeler tiden, det er først etter at dagen er forbi at jeg noen dager lurer på hva jeg egentlig fikk utrettet. Jeg er ganske flink til å sette opp en liste med oppgaver, ikke bare for hver dag men med diverse nettsteder og blogger som skal vedlikeholdes må jeg også ha en litt mer langsiktig plan. Men altså, det har blitt mindre ren skriveaktivitet enn jeg trodde, og tidstyver som bl.a. ulike debattforum på nettet får ta noe av skylden. Kanskje jeg heller skal sette av fast tid til disse tidstyvene, istedet for å narre meg til å tro at jeg fint kan bekjempe tyvene hvis jeg bare vil?

Skillet mellom jobb og fritid er visket litt ut.. Jeg synes det er helt greit sånn i starten, men på sikt bør jeg nok være flinkere til å avslutte arbeidsdagen til mer eller mindre fast tid, og spare det som gjenstår til neste dag. I det siste har jeg brukt mye tid på å programmere et nytt nettsted, og fordi jeg forsvinner litt inn en programmeringsboble, bruker jeg gjerne kvelden og helgen også. Bobler er som oftest forbigående, men noen ganger savner jeg nok det tydelige skillet jeg hadde ved å slå av maskinene på gamlejobben. Selv om hjemme-PC gjerne ble slått på utpå kvelden, var det jo for mer hobbyrelaterte aktiviteter.

Stillesitting blir det rikelig av. Det ble det jo i gamlejobben også, men der ble det i løpet av dagen mange turer innom nabokontorene, kopimaskinen, kantinen eller noe som var arkivert noen skritt unna mitt kontor. Nå blir det langt færre små oppgaver som krever at jeg flytter meg fysisk. Jeg lar termokannen med kaffe stå på kjøkkenet sånn at jeg ihvertfall må noen turer innom min nye "kantine". I tillegg har jeg vært flink til å ta meg en rusletur ut sånn midt på dagen, og det hjelper jo litt.

Lunsjpausen har det med å forsvinne. Jeg henter meg selvsagt litt mat om jeg er sulten, men spiser den ofte mens jeg fortsetter å jobbe. Kanskje jeg bør sette meg i et annet rom når jeg spiser mine hjemmebakte brødskiver, for å få et skikkelig avbrudd?

Ensomhet er foreløpig ikke et tema, men jeg kan se det komme sånn etter hvert. På dager hvor jeg er i min egen lille boble, om det nå er en programmeringsboble eller skriveboble, liker jeg å sitte her alene. Men på de dagene hvor jeg liksom ikke får gjort noe, er det ganske kjedelig å ikke ha noen å prate med. Hjelper det om jeg hører på radio istedet for musikk? Eller skal jeg ringe til Altinn og NAV og stille rare spørsmål? Jeg kan kanskje bli telefonvenn for en gammel person som faktisk er skikkelig ensom. Eller jeg kan begynne å tulleringe...

Lite produktive og "ensomme" dager kjenner jeg igjen ved at jeg blir litt rastløs, og da passer det fint med en litt lengre rusletur midt på dagen. Men på sikt skal jeg jo jobbe for å tjene noen slanter, og man blir neppe rik av å gå tur. Eller?

Begrenset tilgang på utstyr og rekvisita har ikke vært noe problem ennå, men også det ser jeg vil komme. Jeg har f.eks. ikke printer, og naturlig nok heller ikke kopimaskin. På sikt skal jeg nok anskaffe meg en printer med skannefunksjon. Ellers har jeg bare hatt bruk for én konvolutt så langt, og siden det meste skjer digitalt er det faktisk ikke så mye kontorrekvisita jeg savner. Men den dagen kommer vel at jeg plutselig trenger noe litt sært, og da får jeg rett og slett være litt kreativ ;)

Dette ble jo en overkommelig liste selv om den tok litt plass, eller hva? Hva er de største utfordringene i din hjemmekontortilværelse?

4. desember 2014

Nystekt hverdagslykke

Ny tilværelse på hjemmekontor betyr små og store gleder fra morgen til kveld - som for eksempel duftende, nybakt brød til lunsj på en torsdag!

I forrige innlegg listet jeg opp noen av gledene jeg har kjent på i min første måned med hjemmejobbing, og da nevnte jeg samtidig at neste innlegg skulle liste opp noen av de litt mindre glade erfaringene så langt. Og det kommer - jeg måtte bare dele lunsjen med deg først ;)

Du som følger med her på bloggen vet at jeg prøver å begrense forbruket mitt for å øke sannsynligheten for å lykkes med det jeg vil bruke mest tid på de neste par årene, bl.a. å skrive. Om noen måneder kan en krone her og en krone der få større betydning enn jeg ønsker å innrømme her og nå.

Hjemmebakt brød er et sparetiltak som er både smakfullt og trivelig. Jeg regner med at de to brødene på bildet rekker til ca 10 frokoster eller lunsjer for 1 person. Vil jeg ha litt variasjon kan jeg jo supplere med f.eks. knekkebrød.

To sånne brød koster totalt ca kr 10,- når alle ingredienser er kjøpt til fullpris. De er ikke perfekte, men greie sånn til hverdags. Jeg bruker bare sammalt hvete og vanlig hvetemel som basis, men slenger noen ganger med en neve av andre melsorter (totlalt ca 840 gram mel), pluss litt rapsolje. Man sparer jo litt mindre på brødbaking hvis man bruker dyrere ingredienser, eller hvis man istedet kunne brukt akkurat den halvtimen det tar til inntektsbringende arbeid. Det siste der gjelder uansett ikke meg, og en pause fra hjemmekontorstolen trenger jeg jo likevel. Dessuten kan jeg fundere minst like godt på den teksten jeg jobber med mens jeg elter, som når jeg stirrer oppgitt inn i dataskjermen...

Mmmm, det dufter fortsatt nystekt brød i heimen - o, lykke!

30. november 2014

Kaffe på tilbud

Nå som jeg er i mål med min aller første måned som arbeidsledig livskunstner og lykkejeger, kan det vel være greit med en liten oppsummering. Ikke minst har jeg gledet meg over den nye friheten sånn til hverdags:

Jeg kan ta meg en tur ut midt på dagen! Nå i mørkeperioden kjennes det som luksus å kunne nyte dagslyset. Jeg prøver å kombinere dette med et ærend eller to. For eksempel plukker jeg med meg kaffe på tilbud - kaffe går det nemlig ganske mye av, så der må jeg være både pris- og kvalitetsbevisst. Tidligere sjekket jeg sjelden prislappen, så dette er en ganske ny øvelse ;)

Jeg kan dra til sentrum nesten når som helst! Skal jeg f.eks. handle noe et stykke unna, kombinerer jeg det med en spasertur og på denne måten er faktisk min daglige bevegelsesradius blitt større enn før. Tidligere ble det et mye større tiltak å få gjort enkle ærender etter endt arbeidsdag og kanskje også noen overtidstimer. Da ble sånne ærender gjerne utsatt.

Mer bevisst på hva jeg spiser, og dermed også hva jeg handler inn. Jeg har vel alltid vært matbevisst - det er en grunn til at ren mat ofte koster litt mer enn halvfabrikata. Men nå planlegger jeg gjerne måltider for hele uken og skriver handleliste to ganger pr uke. Det er jo supergreit å bare kunne sjekke "menyen" for å se hva jeg trenger, og hva jeg skal lage. Det blir dessuten rimeligere når jeg planlegger, pluss at måltidene blir mer varierte - to fiskemiddager hver eneste uke! Og ja, det er fortsatt mulig med et restaurantbesøk i blant.

Hjemmebakt brød ruler! Jeg har faktisk ikke spist kjøpebrød i november. Jeg sparer noen kroner på å bake selv, men siden jeg ikke spiser så mange brød pr måned har jeg ikke regnet på hvor mye det slår ut på månedsbudsjettet.

Mindre klesvask! Det er faktisk ikke nødvendig å pynte seg like mye hver arbeidsdag når man jobber alene. Jeg kan være akkurat som jeg vil - enkelte dager er sliten joggebukse + gammel t-skjorte helt topp. Det er klart man skal bry seg litt uansett, og jeg tar jo dessuten en tur ut nesten hver dag, men altså, det er mindre stress med vask og stryk - savner ikke på noen måte det ;)

Mindre stress med husarbeid generelt. Det vil si, nå som jeg er hjemme hver dag legger jeg jo bedre merke til det som skulle vært ryddet bort, og støvet synes også bedre på dagtid. Men samtidig er det mye greiere å ordne litt her og litt der, uten å samle det opp til store skippertak som før. Jeg må vel legge til at jeg synes at støvfrie hjem er oppskrytt, men nå er jeg i hvertfall mye flinkere til å "rydde litt i forbifarten" uten å tenke at det er noen big deal.

Jeg har selvsagt også notert meg noen negative sider ved min nye tilværelse her på hjemmekontoret, kanskje de må på bordet i neste innlegg.

Ha en fin 1. søndag i advent!

25. november 2014

Et lite skriveprosjekt

Jeg har nok hatt en litt treg start med skrivingen. Litt fordi gamlejobben har tatt mer tid i november enn jeg regnet med, men minst like mye fordi jeg trenger å komme litt mer "på plass" før jeg kan velge fokus. Finne roen. Finne troen.

Mens jeg venter litt med det store prosjektet, skal jeg i vinter prøve meg på å skrive noveller. Faktisk er neste års økonomi basert på at jeg skal greie å selge noe. Men før jeg prøver meg seriøst, trenger jeg å øve litt på selve skrivekunsten. Altså bare å skrive uten å tenke på at resultatet skal være salgbart. Så derfor har jeg tenkt ut et lite skriveprosjekt som jeg vil sysle litt med de neste ukene.

Planen er å skrive ti korte tekster, novelleform eller ei, hvor hver tekst sentrerer rundt en karakter som innehar en tydelig personlig egenskap. Denne egenskapen skal jeg så beskrive gjennom handling og dialog, altså uten å beskrive vedkommendes personlighet direkte. For eksempel kan stikkordet være arrogant, og en hendelse etterfulgt av en arrogant reaksjon kan fungere som en beskrivelse uten at ordet arrogant blir brukt. Andre egenskaper kan være sjalu, impulsiv, nervøs, eiesyk, nysgjerrig og lat. Jeg trenger noen flere, har du forslag? Det skal ikke være for enkelt, men lett nok til at jeg får gjennomført :)

Hensikten er å øve meg i å beskrive mer enn kun den handlingen som foregår, å skrive med et formål, ha et bevisst forhold til virkemidler og ordvalg, å bli flinkere med synonymer o.s.v.  Jeg tror at en øvelse som dette kan være en litt artig utfordring. Tekstene trenger ikke å ha et plott, spenningskurve eller interessante bipersoner, og de kan være korte. Det blir nesten som et utdrag fra en tekst som egentlig ikke finnes :)

Super plan, eller?

Ha en fin, ny uke!

22. november 2014

Hva har du i hjemmekontorskuffen din?

Jeg fortsetter min rydderaptus.

Her på hjemmekontoret jobbes det jo mest digitalt, så oppryddingen handler først og fremst om å få oversikt over hva som befinner seg i skuffer og skap, og så å kaste alt skrot som ikke lenger har nytteverdi. Hm, og som ikke kan klassifiseres som en uerstattelig raritet som bare må tas vare på for minnenes skyld. For litt bløthjertet kan man godt få være, synes jeg.

I dag er turen kommet til skuffene i mitt gamle skrivebord. De tre skuffene er nærmest fylt til randen av utdatert dill og dall som strengt tatt ikke burde være der. Det er bare øverste skuff som åpnes jevnlig, og da først og fremst for å legge bort USB-ledninger og andre datarelaterte duppeditter. Men hva har jeg egentlig i de to andre skuffene?

Jeg forstår egentlig ikke hva jeg skal bruke alle tre til. Tidene har forandret seg, og i dag er det vel like vanlig med skrivebord uten oppbevaringsplass. Skuffene mine er nokså lave, så det er begrenset hva jeg kan oppbevare der. F.eks. er det ikke plass til en DVD liggende på høykant.

Jo, jeg har både stiftemaskin, hullemaskin og binders. Ingen av disse er spesielt mye i bruk ettersom jeg ikke har skriver og dermed heller ikke produserer papirdokumenter av betydning.

Jo, jeg har da noen penner og en linjal, men hvor mange penner trenger man når nesten alt skjer digitalt? Dessuten; hvor mange av de pennene jeg har i skuffen virker fortsatt? To-tre kulepenner rettferdiggjør ikke et eget oppbevaringssystem i en skrivebordsskuff.

Jo, jeg har tegnesaker - fargestifter, vannfarger, akvarellblyanter og mere til. Og sikkert en blokk med blanke ark som ikke har sett dagslys på noen år. De skal nok få bli, men trenger jo ikke så mye plass.

Når jeg har tømt skuffene og lagt tilbake det jeg bare må ta vare på, hva skal jeg da bruke den nyervervede ledige plassen til? Hva har en skribent eller webdesigner egentlig i skuffen sin?

Nei, skrivebordsskuffen var nok nyttigere og oftere i bruk før. Husker du kanskje hva du har i din?

19. november 2014

Jublende glad med en tåre på lur

Til tross for en noe trykkende stemning i dagens 3-minutters-illustrasjon, og et særdeles dystert dikt, er dette en jublende glad bloggpost!

Jeg har endelig fått tilgang til filene på de aller fleste av mine 20 år gamle disketter - HURRA! Innholdet er reddet, og diskettene er kastet. I alle fall de fleste. Noen få lot seg nemlig ikke åpne, så de tar jeg vare på i 20 år til...

På en av diskettene fant jeg noen dikt som jeg hadde glemt. De er nok førsteutkast som aldri rakk å bli noe andreutkast, og jeg fikk lyst til å redigere litt da jeg leste de igjen :) Men jeg lot det være. Jeg har ingen planer om å skrive dikt, så derfor er terskelen nokså lav for å dele ett av dem, selv om det ikke helt holder mål. Jeg ble litt trist da jeg fant igjen dette vesle diktet, det ble nemlig skrevet i forbindelse med at jeg trodde at jeg hadde «en uhelbredelig sykdom og kort tid igjen». Unge mennesker har det jo med å overdrive, ikke sant?


Natten har fanget oss alle,
freden har senket seg nå.
Tid for å finne en mening
med døden som snart banker på.

Kaffe gir næring til tanker,
tanker om dødsangst og frykt
For søvnen er kun for de trette
som lar drømmene skjule alt stygt

Hvilken engel var det som talte
og ga meg beskjed om å dø?
Å brått bli merket for livet -
et merke som alltid vil blø

Jeg håper på et lysende under -
og undrer meg litt over det
For det er døden som følger livet
som gjør livet verdt å leve med


Ja, det er litt rart :) Heldigvis gikk det ikke lang tid før engstelsen viste seg å være helt ubegrunnet, og nå flere tiår senere fortoner det hele seg mest som et lite blaff. Men noen tøffe dager der og da, det var det så klart.

Diskettene inneholdt ellers en del kjedelige dokumenter, men også mange overraskelser. Ikke alle merkelappene stemte, så jeg er glad for at jeg sjekket innholdet. I tillegg til diktene fant jeg bl.a. flere utkast til filmmanus, dagboknotater, personlige eposter fra nittitallet, samt manus til noen foredrag jeg holdt og som jeg har ergret meg litt over at jeg ikke tok vare på. Noe det altså viste seg at jeg gjorde likevel :) Det er mye jeg har lyst til å se nærmere på, men nytteverdien kan nok diskuteres...

Mine to tidlige forsøk på romaner har jeg i alle fall nå i digital versjon, noe jeg ikke trodde var mulig. Formateringen er litt rar, men det er jo en bagatell som lar seg rette. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å jobbe videre med de gamle tekstene mine, men det er uansett helt greit å vite at jeg kan hvis jeg vil :)

Ha en fin kveld!

15. november 2014

Nostalgi til besvær

Arkiver har det med å være litt gamle - det er jo noe av poenget med et arkiv. Men når fordums teknologi gjør at det som ble arkivert ikke lenger er tilgjengelig, da blir det faktisk litt trøblete.

Jeg har startet permisjonen min, og har allerede hatt noen dager her på hjemmekontoret. Det er imidlertid ikke så lett å komme i gang med nye aktiviteter som man kanskje skulle tro, så derfor har jeg begynt å rydde i hyller, skuffer og skap. Jeg kan jo tenke mens jeg rydder! Denne raptusen gir seg nok før jeg får gjort særlig mye, men på ett punkt innser jeg at jeg bør skynde meg: De gamle diskettene!

Jeg har mange sånne disketter liggende, men det begynner å bli noen år siden datamaskinene ble solgt med integrert diskettstasjon. Det føles litt som et gufs fra forrige århundre å hente fram disse lagringsenhetene igjen etter ca 20 år. De var nok en sensasjon da de ble oppfunnet, men det gikk ikke lang tid før kapasiteten var altfor liten.

Mange av diskettene er back-up av diverse prosjekter. Flere sett til og med. Men hvilket sett er siste versjon? Kan jeg stole på at opplysningen på etikettene stemmer? Tør jeg å bare kaste de eldste uten først å sjekke innholdet?

Heldigvis har jeg notert ett og annet stikkord på de fleste, men det er naturligvis ikke helt enkelt å forstå hva jeg mente med "Odin" i 1995. Men "Flix" husker jeg godt, og de filene vil jeg veldig gjerne redde.

Jeg har tidligere skrevet to romanmanus, prosjekter som riktignok strandet etter første eller andre utkast. Men tekstfilene kunne det vært greit å ta vare på, hvis de finnes på diskettene. Jeg vet ikke om de er der før jeg får tilgang til innholdet. Jeg skrev også andre tekster på nittitallet som det kunne vært fint å hente fram igjen nå som jeg har mer tid til å skrive.

Hvis jeg bare får overført filene til et mer moderne lagringsformat, kan jeg studere innholdet næmere i løpet av vinteren. Men det haster, for det blir jo ikke akkurat lettere å lese en diskett om noen år. Jeg vet faktisk om en gammel PC med diskettstasjon som faktisk funker - enn så lenge. Det er nok mulig å kjøpe en ekstern diskettstasjon med USB-kontakt, men det er ikke akkurat en duppeditt som jeg synes det er nyttig å investere i, hvis jeg kan slippe.

Har du disketter liggende, eller har du vært flink til å overføre innholdet etter hvert som teknologien utviklet nye lagringsenheter?

13. november 2014

Ikke surfe nå!

Jeg er tilbake fra en ukes ferie. Hytteferie av det rimelige slaget, for det er nok ikke tiden for de store utskeielsene. Ikke de små heller, for den saks skyld. Redusert inntekt gir redusert feriebudsjett - så enkelt. Det eneste jeg vil være rik på de neste årene er tid.

Det blir rikelig med tid til å sysle med mitt her hjemme, og det er jo nettopp det som er planen. Det blir nok flere turer innom gamlejobben framover, men i dag har jeg en sånn dag hvor jeg skal fokusere på aktiviteter her på hjemmekontoret, og bare det.

Det er imidlertid vanskelig å komme i gang, kanskje enda vanskeligere enn jeg så for meg da jeg planla min nye hverdag! For uten en eneste deadline, kan jeg jo gjøre bare litt nå og da, nesten uansett hva jeg holder på med, uten å måtte stå til ansvar. Å sitte foran dataskjermen en hel dag uten å surfe litt innimellom er det aller vanskeligste, og det enda jeg ikke er spesielt aktiv på sosiale medier. Planen er å starte hver dag med en nyhetsrunde til morgenkaffen, men det er jo så lett å fortsette med å klikke rundt på nytt og gammelt. Plutselig leser jeg en sak som jeg faktisk ikke er det minste interessert i.

Akkurat nå har jeg lest noen kapitler av en fortelling som jeg fant på en tilfeldig blogg, og selv om det er lagt ut langt flere kapitler enn jeg har planer om å lese, tenkte jeg nok at det kan fungere litt som en oppvarming å lese et utdrag av hva andre har skrevet. Kanskje kan jeg lære noe også. Når tidstyven som lokker i bakgrunnen heter internett, krever det nesten like mye konsentrasjon å holde seg til den ene historien, som å skrive selv.

Nå som jeg har mer tid skal jeg uansett bli flinkere til å dele her på bloggen. Heller ofte og kort, enn i rykk og napp. Jeg er fint nødt til å komme i gang med minst ett skriveprosjekt, og jeg tror at det å rapportere litt her på bloggen kan fungere som et dytt i riktig retning. Og noen sånne dytt er det opplagt at jeg trenger.

Nyt torsdagen din!

7. november 2014

Fargelegge dagen som jeg vil

Akkurat nå nyter jeg noen fridager utenbys, litt for å markere et skille mellom gamlejobben og min nye hverdag på hjemmekontor hvor jeg skal skrive, snekre web, fotografere og mye mer. Det blir en ganske stor overgang fra mangeårig arbeid med økonomi som hovedfelt.

Da jeg ryddet kontorskuffene på gamlejobben, fant jeg disse flotte fargestiftene. Vekker de minner hos andre enn meg, tro?

Jeg har tatt vare på eskene siden jeg gikk på barneskolen. Mener å huske at alle elever fikk utdelt en sånn eske ved skolestart. Siden jeg har to esker, og siden det er hele 4 røde fargestifter der, er vel dette rester fra flere esker. Noen stifter har jeg nok forbrukt, jeg har nemlig alltid vært glad i å tegne. Og det gikk tydeligvis mye i rødt :)

"KEMA 103/8" står det på lokket. Etter flere tiår er de akkurat like gode å fargelegge med. Og nå er det jo nettopp det jeg skal gjøre framover, forsøke å forme og farge dagene nøyaktig som jeg vil :)

God helg!

3. november 2014

Første nye arbeidsdag

Så har forsåvidt startskuddet gått, og i dag har jeg hatt min første arbeidsdag på hjemmekontoret! For anledningen stæsjet opp med nydelige roser fra gamlejobben.

Det ble ingen typisk arbeidsdag, for mye av dagen ble brukt til oppgaver som gjelder gamlejobben. Litt epost, noen telefoner, og dessuten tilrettelegging av en liten rutine som jeg skal hjelpe med inntil videre.

Det eneste jeg har gjort som gjelder nye-jobben, er å sette opp en arbeidsplan for de kommende ukene. Hvilke dager jeg skal fokusere på hvilke oppgaver. Jeg kan vel skrive litt mer om dette senere, men poenget er å få god tidsflyt og god struktur på oppgavene, og å sikre at enkelte dager blir satt av til større oppgaver, som f.eks. å skrive eller å jobbe med design for et nettsted. Når jeg legger planer er det viktig å sikre at både små og store oppgaver blir ivaretatt, men det er også godt å vite at det som gjøres på mandager skal jeg ikke tenke på resten av uken. Så derfor samler jeg småoppgaver til én dag, for å unngå at de stjeler litt tid hver eneste dag. Det blir nødvendigvis noen justeringer underveis, men gode intensjoner er jo uansett en grei start!

En annen grunn til at dagen i dag ble litt utypisk, er at jeg skal starter permisjonen med å reise bort noen dager. Lite poeng i å forsvinne inn i en boble bare for én dag. Det har vært veldig hektisk i forbindelse med avslutningen av gamlejobben, så jeg tenker at det kan være smart å koble helt ut noen dager før jeg for alvor tar tak i min nye arbeidshverdag.

Noen notater blir det nok tid til i løpet av ferieuken, og jeg tror jeg allerede vet hvilket skriveprosjekt som blir det første. Jeg gleder meg masse!

1. november 2014

Frittgående kreatur!

I går var min siste formelle arbeidsdag før jeg tar fatt på en laaang permisjon for å prøve meg på bl.a. å skrive. Det var naturligvis en litt rar dag, men etterfulgt av en veldig hyggelig kveld med god mat, taler og litt sånn som hører til. For en gjeng! Jeg kommer til å savne alle!

Etterfølgeren min er ansatt, men starter ikke i jobben helt ennå. Det kommer til å bli veldig bra, men jeg må nok innom kontoret noen ganger de neste ukene for å ordne saker som ikke kan vente. Dessuten har jeg en del personlige ting der som jeg like godt kan ta med hjem.

Det har faktisk ikke gått opp for meg helt ennå at jeg ikke lenger har noen fast jobb, og at jeg heretter disponerer dagene mine omtrent som jeg vil. Først skal jeg ha en kort ferie, og deretter går startskuddet for min splitter nye tilværelse!

31. oktober 2014

Nå er jeg straks i mål!

I dag skriver vi 31. oktober, og samtidig skriver jeg historie. Min historie. I dag er det nemlig siste arbeidsdag før jeg hopper ut i den permisjonen som jeg har fabulert om og sett fram til i omtrent ett år!

Men hvis du tror at jeg dermed kan gi fra meg nøklene til kontoret når jeg går, tar du feil. Jeg starter faktisk permisjonen min med å jobbe på søndag! Og det etter at jeg formelt sett er tatt av lønningslisten, så alt jeg gjør heretter vil bli gjort som frivillig, altså ulønnet.

Høres det litt rart ut? Jepp, det gjør nok det. Men når jeg har så tette og langvarie bånd til arbeidsplassen som jeg har, er det greit. Så får jeg heller sørge for å begrense de ekstra timene så godt det lar seg gjøre.

Jobber jeg bare litt ekstra, så blir det kanskje lettere å vri fokuset over på nye aktiviteter etterpå...

Uansett - jeg er nesten i mål!

God helg!

26. oktober 2014

Surfetips: Spør en redaktør!

Det er nok lenge til jeg skal kontakte et forlag eller ti, men allerede tidlig i prossessen med en ny tekst eller et nytt prosjekt er det mange spørsmål og vurderinger som dukker opp, og da surfer jeg gjerne etter matnyttige tips og råd.

Det finnes flere gode nettsteder og blogger der ute, og selv om ikke alle er like oppdaterte kan også gamle tips ha nytteverdi for en wannabe skribent.

Nylig kom jeg over en helt fersk Q&A serie på bloggen Forlagsliv (Cappelen Damm). Der svarer forlagets redaktører på spørsmål, og her fant jeg mye nyttig! De har foreløpig hatt to runder, og det kommer flere:

Spør en redaktør: Skal jeg brenne manuset?

Spør en redaktør: Hvor langt? Hva med sex? Hvordan unngå krise i familien?


22. oktober 2014

Tiltagende sparebluss

En gang økonom, alltid økonom. Nå har jeg studert min dystre økonomiske framtid i ukesvis, og føler meg så godt forberedt som det er mulig å bli. Selv ikke i den regnskapsjobben jeg har bak meg, brukte jeg noen gang så mye tid på budsjettflikking! Men så er jo denne omstillingen viktig for meg. Om et par uker reduserer jeg nemlig min månedlige forbruksramme med omtrent 20.000 kr. Og det helt frivillig!

Det høres kanskje ut som en enorm forsakelse bare for å kunne jobbe med det jeg tror jeg vil mest, men jeg er ikke redd for å ha det litt trangt. Tvert i mot gleder jeg meg til å bli enda mer bevisst på forbruket mitt.

Tidligere har jeg knapt visst hva et brød koster, men nå kommer jeg i tillegg til å regne på hva det koster å bake brødet selv.

Tidligere har jeg hatt med handlelapp bare når jeg skulle lage en ny rett til gjester, men nå blir det nok strengt filter for hva som havner i handlekurven - også til hverdags. Jeg har lest at det er lettere å handle fornuftig hvis man stikker innom butikken sjeldnere. Heretter kommer jeg definitivt til å planlegge menyen på en smartere måte! Og - jeg ser ikke bort fra at det faktisk kan medføre litt sunnere kost.

Alt dette gleder jeg meg masse til! Det å jobbe hjemme betyr at jeg kan lage mer mat fra bunnen. Jeg kan sette en brøddeig nærmest når som helst, og jeg kan endelig få tid til å rydde litt i skuffer og skap. Jo, jeg skal nok bruke mye av dagen til å skrive, men så er det jo sånn at man tenker vel så bra mens man gjør noe helt annet, og dessuten har jo kroppen godt av mange pauser fra kontorstolen.

Jo, det er mye positivt å se fram mot, men samtidig forbereder jeg meg på at det kan bli smalhans i perioder- spesielt hvis uforutsette utgifter velter månedsbudsjettet. Selv om jeg har den tidligere nevnte Englegrisen i bakhånd, er planen å greie meg uten den. Det blir spennende å se om budsjettet holder vann.

Jeg kommer helt sikkert til å skrive mer om dette framover, i alle fall så lenge det opptar meg nok til at jeg har lyst til å dele :)

19. oktober 2014

Kan man leke seg til en ny virkelighet?

Det er bare to uker til hverdagen min endres betraktelig. Jeg er spent, for dette er mye større for meg enn et vanlig jobbskifte. Jeg skal bruke dagene på aktiviteter som jeg i 30 år som yrkesaktiv har forvist til kveld og natt. Endelig skal dette snu, og nå er det selve arbeidsdagen som skal brukes til det som jeg aller helst ville gjøre! Nå skal den delen av meg, som jeg har holdt langt der i bakgrunnen i alle år, få full oppmerksomhet!

Arbeidsoppgavene er jeg bare kjent med fra hobbyrelatert aktivitet, eller fra lange tankerekker om hva jeg egentlig ville brukt ukene til hvis jeg kunne velge. Jeg er ikke skolert, og kan ikke skifte jobbfelt uten å gi slipp på fast inntekt. Men så har jeg altså grublet meg fram til at jo, jeg hopper likevel!

En ting jeg har fundert på er om det er mulig å late som om man er noe man ikke er, og så blir man det til slutt. Kan jeg bli skribent hvis bare alle beslutningene og aktivitetene mine styrer i den retningen? Nå tenker jeg ikke skribent som utdannet journalist, det blir så klart et helt annet nivå (enn så lenge), men hvis jeg starter hver dag med å holde meg oppdatert innen visse felt, bruker noen timer daglig på å skrive, tenke, mene. Lar det skinne gjennom gradvis for omgivelsene mine at jo, jeg jobber som skribent. Snart refererer naboene til meg som "han skribenten", kassamannen vet hvilke tidskrifter og aviser "skribenten" pleier å kjøpe. Og gjennom debattfora og blogging får flere og flere stemplet meg som skribenten.

Altså noe jeg strengt tatt ikke er, siden jeg knapt nok har hatt en eneste mening på trykk noe sted. Men ved å skape seg et slags omdømme kommer kanskje også oppdragene? Og noen kroner inn på kontoen?

Jeg grubler videre; kan jeg leke meg fram til å bli fotokunstner? Kan jeg late som om jeg er forfatter? Kan jeg leke at jeg er en spilldesigner eller webutvikler?

Om to uker er det vel nettopp dette jeg skal gjøre. Bare sette i gang uten egentlg å ha noen gode hjelpere der ute. De jeg kjenner vil gi meg mange klapp på skulderen, men ingen oppdrag. Det blir mange timer hver uke hvor jeg later som om jeg er noe som jeg ikke var for noen måneder siden. Selvsagt setter jeg meg mål, men jeg regner nok med noen mistrøstige dager underveis hvor jeg innser at målene utvikles i større tempo enn jeg selv.

Men motet skal jeg prøve å holde fast på! Fanen må svinges relativt høyt på hjemmekontoret uansett om andre tror på leken min eller ikke. Når noen spør så må jeg våge å svare at jo, jeg jobber faktisk som skribent/forfatter/fotokunstner/webutvikler/spilldesigner.

Blir det helt sant hvis jeg bare får sagt det ofte nok?

17. oktober 2014

Tegn i tiden?

Paris i fritt fall, flyvende gutt med ballonger og Grieg som forsvant...

Endelig fredag, og det er lov å ta en pause fra innspurten i jobben jeg snart forlater. Jeg låser meg inn i leiligheten og...

Taklampen i entreen virker ikke. Greit nok, jeg kan bytte lyspære så snart jeg har ryddet unna innkjøpte matvarer. Det er lys nok i kjøkkenet.

Men så går jeg inn i stuen, og på gulvet ligger det mange biter av glass...

Det gjorde det jo ikke da jeg dro på jobb, så jeg ser meg forundret omkring. Neida, det har ikke vært innbrudd, men et bilde har falt ned fra stueveggen. Det står nå relativt uknust på toppe av et høyt bord, mens det bildet som pleier å stå på bordet befinner seg på gulvet, i tusen knas. Også trerammen er ødelagt. Og selve bildet, som er ett av de jeg er aller mest glad i, har fått noen hissige skraper fra skarpe glassbiter i bevegelse.

Men ikke nok med det, det pleier å stå enda et bilde på bordet, det bildet er borte vekk! Det må ha glidd ned bak bordet, og er sannsynligvis også knust. Det er ikke gjort i en fei å tømme møbelet som er stappfult av bøker, for å flytte det nok fram fra veggen til at jeg kommer til bak ved gulvlisten, så det får bare vente. Noen dager eller noen uker.

Men så... taklampen i entreen! Neida, det hjelper ikke å bytte lyspære. Og for sikkerhets skyld har jeg sjekket at pæren virker i en annen lampe. Så da er det selve lampen som er kaputt og som må byttes ut.

For et halvår siden hadde ikke en sånn start på helgen gjort så mye, borsett fra ripene i favorittmotivet, så klart. Men hvorfor skjer dette akkurat nå som jeg har sagt fra meg fast inntekt og slett ikke har budsjettert med å skifte ut billedrammer og taklampe! Jeg får plutselig en følelse av at det er mer som kommer til å ryke de neste ukene, blir vaskemaskinen det neste? Komfyren?

Lyset skal slukkes og verden raser sammen? Hm, ikke gode tegn det der - jeg satser på at det ikke blir flere sånne overraskelser.

Håper helgen din fikk en bedre start!

13. oktober 2014

Helg og hverdag

Hver gang det er helg tenker jeg at ja, nå skal jeg bruke litt tid på å skrive!

Eller å planlegge den nye hverdagen som kommer i november.

Eller å surfe på skribentblogger og nettsteder med inspirasjon.

Eller jeg kan slappe av i sofaen med en notablokk og bare la tanker og ord flomme, sånn at det ihvertfall kan bli noen ideer å ta fram i november.

Eller bruke litt tid på å oppdatere denne bloggen.

Men, nei. Jobben jeg snart forlater er så hektisk at når helgen endelig kommer er den forbi på et blunk. Jeg har forlengst forstått at det er hverdagene som gjelder. Det er nok mandager, tirsdager, onsdager og særlig torsdager som er best!

25. september 2014

Tanker om inntekt og forbruk

Nå som det bare er en drøy måned igjen før jeg tusler ut fra kontoret - kanskje for aller siste gang, er det stadig flere som lurer på om jeg ikke begynner å få kalde føtter. Jeg har fått mye støtte for å avslutte et 22 år langt jobbforhold for å utforske usannsynlige talenter innen andre felt. Men altså, flere regner visst med at jeg skal fryse litt på tærne nå som det nærmer seg.

Men det gjør jeg faktisk ikke. Jeg skal innrømme at bortfall av god inntekt har gjort meg litt usikker i svake øyeblikk, men samtidig har jeg blitt klar over et slags vikarierende motiv for hele sceneskiftet. Jeg kan nemlig delvis se sortien min som en slags stille protest på forbrukersamfunnet, hvor det er om å gjøre å tjene mer og mer, for så å kunne forbruke enda mer enn før. Jeg mangler nok shopping-genet, men har definitivt et investerings-gen - likevel har jeg ikke noe ønske om å bli slave av ting jeg fint kan greie meg uten. Dermed kjenner jeg et snev av dårlig samvittighet når jeg hittil har tjent mer enn jeg egentlig har hatt bruk for.

Jeg tør påstå at lønnsnivået er altfor høyt her på berget. Har du kanskje regnet på hvor mye du faktisk trenger for å ha det helt fint? Sannsynligvis er det mindre enn du tror.

Da det meste av Europa befant seg i økonomisk krise, fortsatte norske fagforeninger å presse lønnsnivået videre oppover. Som om ikke kostnadsnivået for norsk industri allerede er problematisk sammenlignet med de fleste andre land i Europa. I vårt vestlige hjørne av verden etterstrebes fortsatt økt forbruk, noe som i de fleste sammenhenger sees på som en indikator på vekst. Samtidig som polisen smelter og oljesektoren - selve grunnlaget for velferdssamfunnet vårt) - er under sterkt press, er det høyere forbruk som gjelder.

Jeg leste nylig at hver person her i landet anslagsvis kaster mer enn 50 kilo mat i året, det tilsvarer ca 25% av all mat som omsettes i Norge. Hvor langt skal det gå før det er stuerent å foreslå at også to skritt tilbake kan bety fremgang? Et litt mindre forbruk kan faktisk signalisere en positiv retning!

Jeg er ikke akkurat noen miljøaktivist, og det er heller ikke meningen å gjøre denne bloggen om til en politisk såpeboks. Jeg ville bare nevne, når jeg fikk tenkt meg om - at så lenge det finnes talenter som jeg kan ha glede av å utforske, blir det feil å tilbringe hele uken på en jobb hvor jeg tjener dobbelt så mye som jeg forbruker. Det blir litt som om halve uken kunne vært anvendt til noe mer fornuftig.

De neste årene blir det jo ingen fast lønn å forbruke i det hele tatt, verken for mye eller akkurat passe. Istedet blir jeg prisgitt avkastning fra Englegrisen, samt kanskje noen små pengedrypp fra de talentene som skal bevises. Og så skal jeg så klart få et nært forhold til det som jo må bli et enda mindre forbruk enn i dag - seriøst.

Vel. Det kan nok tenkes at jeg har helt andre meninger om inntekt og forbruk om et par år ;)

18. september 2014

Etterfølgeren

Jeg har vært litt fraværende her på bloggen, og det skyldes rett og slett at det tar mye tid å avslutte i jobben min.  De travle dagene er plutselig tilbake, nesten som en overraskelse. Akkurat som om jeg ikke visste at to ferieuker ville gå unna i en fart.

Jeg er i et vakuum hvor jeg ikke lenger forholder meg til valget jeg har gjort, og heller ikke til forandringer som skal komme. Jeg bare eksisterer i en slags brytning mellom gammel jobb og nye drømmerier.

Sånn sett er det helt fint at det nå er ekstremt travle tider på jobb. Jeg har jobbet til sju eller åtte hver dag, og selv sist søndag dro jeg innom noen timer for å utnytte 100% arbeidsro. Da blir det mindre tid til å tenke, selv om underbevisstheten selvsagt fortsetter å spinne.

Prosessen med å finne min etterfølger er i gang, og alt kjennes rart. Og alt tar mer tid enn først tenkt. Jeg prøver å tilrettelegge, og det dukker jo opp noen fremmede tanker om det å bli erstattet av en person jeg ikke engang vet hvem er. Etterfølgeren som skal sitte på mitt kontor, ved mitt skrivebord, i min stol. Jeg prøver å tilrettelegge litt løst, sånn at den nye får rom til å justere de rutnene jeg har hatt i så mange år. Det er litt rart å forholde seg til.

Ennå er det litt tid igjen - 5-6 uker i alle fall. Først da kan jeg fokusere mer på min nye hverdag, alene ved skrivebordet hjemme hos meg selv.

Det er rare tider.

24. august 2014

Har alle krav på å følge en drøm?

Det har vært sommer - det har vært sol og varme - det har vært jobbefri. Og jeg har selvsagt grublet masse.

Før ferien tok jeg spranget og fikk innvilget permisjon. I høst avslutter jeg en god jobb for heller å sysle med kreative saker, bl.a. skriving. Jeg vet jeg er heldig som kan gå fra god lønn til nesten ingen lønn og likevel tro at jeg skal greie meg takket være oppsparte midler. Men så har jeg jaggu jobbet lenge for å spare, også da! Totalt har jeg vært i full jobb i nesten tretti år. Da er man ihvertfall ferdig med det første boliglånet.

Som nevnt ble det en grublesommer til tross for at selve avgjørelsen ble tatt før ferien. Grubleriene har gått litt på dette med å bare tenke på meg selv. Er jeg en superegoist som nå hopper av? Innerst inne tenker jeg at dette er noe som alle burde gjøre, følge sin indre stemme og ta en risiko om det er det som skal til for å komme i gang. Men det er så klart ikke like lett hvis man har forsørgeransvar, økonomiske forpliktelser, eller kanskje det er for mange ulike drømmer som hver for seg er for små til å utgjøre en ny platform i livet.

Jeg kjenner litt på at jeg er egoistisk når jeg nå tar sats for å hoppe inn i det ukjente. Jeg føler meg ekstremt heldig som i det hele tatt har muligheten til å gjøre noe sånn! Som menneske kan man vel nesten ikke kreve å få følge sine drømmer? Eller kan man det? Burde man kunne det? Har drømmene krav på litt mer plass? Jeg vet ikke - det er nok derfor jeg grubler.

Jeg tenker at det blir en del som skal rettferdiggjøres framover. Heldige meg som har anledning til å følge drømmen min!
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]