tag:blogger.com,1999:blog-19459548466144009022024-03-14T01:17:57.712+01:00Skriv, kreatur!Hvor vanskelig kan det egentlig være å gi slipp på det etablerte for å følge drømmen? Følg min historie fram til jeg kanskje hopper i det!Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.comBlogger427125tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-89033697719638176302024-03-13T15:40:00.005+01:002024-03-13T15:44:25.847+01:00Tempo og unike karakterer<p>I forrige uke ble jeg ferdig med første fulle gjennomarbeiding av Kryp-romanen! Førsteutkastet ble klart halvveis ut i årets skrivereise i februar, men det betyr jo ikke at manus er klart for å bli sendt til det første forlaget. Jeg fant imidlertid at manus er så pass godt jobbet med underveis, at den siste gjennomarbeidingen faktisk ikke medførte så store og mange endringer. Det var mest snakk om å legge til litt mer informasjon i enkelte scener, og selvfølgelig å sramme språk og rette skrivefeil i hele teksten.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwxDbfIqR4lv_gxGoKObsq5yrEIFWyvpqE-x_6iPrsN4tyBWv7tOQuPsCZNzECrhgNcX2FZ0TS36z8Hde1vf3VnnZusfhOb4SxJfNxSNmGLz40O0Zlfh6_8j0O_s0_to7bdPa1IX6LsLufGJYIDo2S90pAGbadIkpTM0MKA2Ifnk6XxABYKwK87mMY/s300/illustrasjon21.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwxDbfIqR4lv_gxGoKObsq5yrEIFWyvpqE-x_6iPrsN4tyBWv7tOQuPsCZNzECrhgNcX2FZ0TS36z8Hde1vf3VnnZusfhOb4SxJfNxSNmGLz40O0Zlfh6_8j0O_s0_to7bdPa1IX6LsLufGJYIDo2S90pAGbadIkpTM0MKA2Ifnk6XxABYKwK87mMY/s1600/illustrasjon21.jpg" width="300" /></a></div>Nå har jeg en runde med litt mer flikking, mens jeg grubler litt på om teksten faktisk allerede er leseklar for forlag.<div><br /></div><div>I dag tenkte jeg å skrive litt om tempo, ett av de temaene jeg jobber litt med nå i innspurten. Jeg kan ikke så mye om dette, men forstår at det er en bra ting å ha et bevisst forhold til dette med tempo og rytme i teksten. Det handler vel først og fremst om å hjelpe leseren il å forstå hvordan deler av manus skal leses. Når er det dramatisk, og når kan det tas et hvileskjær. Rolige scener kan ha en viss treghet, mens der det skal være mer dramatisk kan man for eksempel bruke kortere setninger og færre detaljer.</div><div><br /><span><a name='more'></a></span><p>I Kryp-romanen er det spesielt én karakter som nok vil tjene litt på å bli omtalt i rolige vendinger, men selv denne karakteren opplever jo litt dramatikk. Før eller senere kommer jeg til scener hvor også det bedagelige bør intensiveres, og det er vel der jeg synes dette blir utfordrende. Lange eller korte setninger er vel og bra, men det passer jo ikke alltid å følge en sånn strategi. Det hjelper litt når jeg lar situasjonen bli viktigere enn karakterene som er med i den.</p><p>Jeg vil tro at tempo og rytme er en typisk greie sett mot en spenningskurve. Altså at innledningen gjerne er litt roligere (med unntak av den første siden), og at slutten av hisorien gjerne får et litt høyere tempo. I en krim ville man kanskje satt opp tempo litt i de delene av teksten hvor nye oppdagelser blir gjort, eller hvor plottet får en ny tvist, etc. I en romantisk tekst kunne harmoniske scener være langsommere enn de situasjonene hvor mistanke om bedrag og "knuste hjerter" kanskje krever et litt høyere tempo. Det blir lettere å finne en god strategi hvis jeg overfører tempo til leserens puls. En tekst vil definitivt tjene på at forfatteren har et bevisst forhold til dette med tempo og intensivitet.</p><p>Samtidig prøver jeg å gjøre karakterene mine litt forskjellige. Alle trenger ikke å bli oppfattet som unike personligheter, men jeg tenker at de to-tre viktigste bør være det. Det virker lettest å få til dette i dialogene, men det kan også fort virke litt påtatt. Vi vet jo at folk rundt oss snakker litt ulikt, kanskje bruker litt andre enkeltord og også ulike måter å for eksempel starte en setning. Noen snakker høytidelig med fullkomne setninger, mens andre bruker kortere setninger. Vokabularet kan dessuten røpe klassetilhørighet eller alder, eller bare være et tegn på hvor formell karakteren er. Du kan jo øve deg ved å skrive en kort dialog mellom en tenåring og en nokså gammel person - ulike generasjoner uttrykker seg definitivt ulikt. Ikke bare selve språket, men også basert på erfaring og hvor kunnskapsrike personene er. Alt dette er det krevende å holde styr på, derfor kan også dialoger være litt krevende å få til.</p><p>I Kryp-romanen er de fleste karakterene jevngamle. Det gjør det litt enklere for meg, men samtidig blir det vanskeligere å gi dem de særtrekkene som kan finnes i dialogen. Akkurat nå vurderer jeg om jeg skal ta en egen gjennomgang for å jobbe kun med særtrekkene, eller om jeg skal sette det på listen over oppgaver jeg kan jobbe mer med senere. Den listen har allerede en håndfull punkter - momenter som jeg ikke tror er avgjørende for at et forlag skal kunne vurdere om denne teksten er interessant eller ikke.</p><p>Jeg må bestemme meg i løpet av uken, for planen er faktisk å sende manus ut i verden før påske!</p></div>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-85985617200080698562024-03-05T12:07:00.003+01:002024-03-05T12:07:23.508+01:00Tilbake på hjemmekontoret<p>Alle gode ting har en ende, og dermed var årets skrivereise til Gran Canaria historie. Fra tre uker med daglige skriveøkter kjenner jeg igjen på motløshet når den ene dagen etter den andre går uten at jeg rakk å åpne romanmanuskriptet. På hjemmekontoret står distraksjonene i kø! Det er nettopp det som er så flott med disse skrivereisene mine: Det eneste som forstyrrer er noen få og korte turer ut til solsengen.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij4Fdxt_oLG8Dh2zf_h24X-7G4EqRemHPKwJg0ImXmd2w2qLvqPGo0u_ZL_eayi5WOhvFeCZw0Bt0PSPMK5Y4-xiI1O9YtslLunhuRGdVlLHmWhv0PLzRtNbaRN45a8Bl7iN6RIqBli6egkZvAYIjmzRIWRfg2HwY9bxx1i1O3Q0X0rq2iTUMnNQvn/s300/illustrasjon118.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="250" data-original-width="300" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij4Fdxt_oLG8Dh2zf_h24X-7G4EqRemHPKwJg0ImXmd2w2qLvqPGo0u_ZL_eayi5WOhvFeCZw0Bt0PSPMK5Y4-xiI1O9YtslLunhuRGdVlLHmWhv0PLzRtNbaRN45a8Bl7iN6RIqBli6egkZvAYIjmzRIWRfg2HwY9bxx1i1O3Q0X0rq2iTUMnNQvn/s1600/illustrasjon118.jpg" width="300" /></a></div>Jeg skal ta meg sammen, for nå er det jo fint lite som gjenstår. Jeg jobbet veldig bra der nede, tidenes fineste og mest produktive skrivereise! Til og med været var det beste ever. Selv om jeg ikke kom helt i mål var det faktisk ikke så mye om å gjøre. Jeg fikk skrevet ferdig råutkastet den første uken, og resten av tiden rakk jeg å jobbe meg gjennom sånn omtrent 75% av manus. Nå gjenstår mindre enn en fjerdedel, og etter som det er siste del av manus som skal jobbes med, er det jo den delen som er ferskest og som stemmer best med hvordan historien ble til slutt. Det betyr færre rettinger av innholdet, men litt stramming av språk etc. må jeg jo regne med.<p></p><span><a name='more'></a></span><p>Jeg fikk ikke jobbet på laptopen på flyreisen hjemover, men det er ikke fritt for at man kan få fine ideer når man sitter og halvsover i et flysete. Så jeg ble klar over et par nye momenter som må legges til - og dette er stoff som jeg faktisk ikke forstår at jeg ikke har tenkt på før! Men dette er ikke veldig krevende, kanskje kan det bare flettes inn i det som allerede er skrevet.</p><p>Jeg ser for meg at jeg kan sende manus til første forlag i løpet av mars.</p><p>Ellers er det fint å være tilbake til normalen også. Jeg fikk tilbud om å prøvefilme for en liten rolle som skal filmes i utlandet, noe jeg jo var nødt til å slenge meg med på. Som frilanser dreier mye seg om å <i>skape muligheter</i>, jeg kan ennå trekke meg. Og så skal jeg være statist i dag, men ellers skjer det fint lite på dette området. Hele bransjen sliter litt med mindre budsjetter, færre produksjoner og i det hele tatt. Det er ingen som kommer seg helt unna dyrtiden vi alle opplever nå.</p><p>Apropos dyrtid. Det er <i>litt </i>billigere med mat i Spania, men med den høye eurokursen ble faktisk maten min dobbelt så dyr i februar som i januar. Jeg har ikke skeiet noe særlig ut der nede heller, og ikke hatt ett eneste lite restaurantbesøk.</p><p>Men gjett hva - jeg har allerede kjøpt flybillett for neste års skrivereise! Fant en returbillett til en god pris, og siden det ofte er returen som koster mest når det nærmer seg, bestemte jeg meg for å slå til - så er det gjort. Selv om jeg nå har en flybillett er jeg jo ikke låst til hvor lenge jeg skal være der etc, og hvis det ikke blir noe av er det heller ikke så mange hundrelapper som går fløyten. Stedet jeg pleier å bo på får kanskje nye eiere i løpet av året, så det er mange forhold som foreløpig er ukjente. Og heldigvis - det er veldig, veldig lenge til år 2025! :)</p><p>Fin uke!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-23737309764267118962024-02-25T21:43:00.011+01:002024-02-27T11:17:36.975+01:00Oppdatering fra skrivereisen<p>Skrivingen har gått utmerket, men først en aldri så liten kakerlakk-oppdatering! Jeg fortalte om <u><a href="https://skrivkreatur.blogspot.com/2024/02/kryp-til-besvr.html" target="_blank">Kryp til besvær</a></u>, og du lurer kanskje på hvordan den historien endte? Etter noen dager fant jeg en død kakerlakk under sengen. Den virket litt mindre, men mange insekter virker mindre uten aktive bein og følehorn, så jeg har overbevist meg selv om at samboeren min dessverre er gått bort.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyw9_gLomZqmNkTQPvxKqWC6fR5lAKxNd8Wr41nK7a_iq4FWhOzyMfeUoCO4FWXivD9HypA-n2371KNREpAxvDKS9gjnqX9OrdAdKl1wzL_VUcVk8a74OdugTMQUsrIzfc5VKWU7em1ok4hv-MGmBXWZT6aL-7k2BiNypEniyAlN-TAZNHu44MEmgZ/s300/illustrasjon129.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="250" data-original-width="300" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyw9_gLomZqmNkTQPvxKqWC6fR5lAKxNd8Wr41nK7a_iq4FWhOzyMfeUoCO4FWXivD9HypA-n2371KNREpAxvDKS9gjnqX9OrdAdKl1wzL_VUcVk8a74OdugTMQUsrIzfc5VKWU7em1ok4hv-MGmBXWZT6aL-7k2BiNypEniyAlN-TAZNHu44MEmgZ/s1600/illustrasjon129.jpg" width="300" /></a></div>Men frykt ikke - for her dukker det stadig opp nye eksemplarer. Jeg knertet nettopp det fjerde eksemplaret - i tillegg til romkameraten som jeg jo ikke knertet i det hele tatt, men som kanskje sultet til døde siden det jo ikke finnes annen mat enn meg på soverommet. De andre har vært brune og mye mindre, men ekstremt lette på foten der de piler av gårde med en brølende Herr Kreatur på slep. Alle bortsett fra den store har dukket opp på badet, så de kommer nok opp fra et sluk eller noe. Kakerlakker er en helt vanlig greie i varmere strøk. På tidligere skrivereiser, som jo aldri har vart kortere enn tre uker, har jeg sett max 1 kakerlakk per reise. Så dette stedet er slett ingen versting. De som driver stedet forteller meg at de legger ut gift tre ganger pr år, og at det er "hekkesesong" akkurat nå, og da kan faktisk voksne hunner FLY... Deilig! Jeg oppbevarer kofferten litt i høyden, som jeg pleier. Den er alltid lukket, og de få plaggene som er tatt ut ligger aldri på gulvet. Denne gangen skal jeg riste alt ekstra godt... Det hjelper uansett ikke noe å bli hysterisk, så jeg tar det med godt humør. Kjedelig å skulle speide etter krypene hver gang jeg går inn i et rom - noen ganger gløtter jeg til og med opp i taket, men det får jeg leve med.<p></p><span><a name='more'></a></span><p>Men ja, jeg er jo her først og fremst for å skrive. Det blir selvfølgelig noen andre aktiviteter i blant, som en horisontal halvtime på solseng, eller et glass sangria på terrassen, en prat med naboene, eller kanskje en to-tre timer lang spasertur. I morges gikk jeg ut for å ta noen bilder til nettbutikkene mine, og har allerede publisert noen av dem. Men, mest tid bruker jeg selvfølgelig på å skrive.</p><p>Og det går framover, selv om det går litt langsommere enn jeg hadde sett for meg. Førsteutkastet ble ferdigskrevet den første uken, og resten av tiden har jeg jobbet med å organisere teksten bedre. Det meste var i utgangspunktet rimelig greit, men rekkefølgen på enkelte opplysninger er nå blitt bedre, og noen momenter er gjort litt tydeligere. Har også lagt til litt test noen steder. Det er rart å lese starten som ble skrevet før jeg visste hvordan alt skulle utvikle seg. Enkelte setninger var nå direkte feil, mens andre poeng passet som hånd i hanske - tilfeldigvis.</p><p>Jeg skulle jobbe meg gjennom hele teksten på denne reisen, men er bare kommet halvveis. Nå er jo siste halvdel skrevet for ikke så lenge siden, så jeg tror at det blir færre justeringer der. Uansett, jeg har to hele arbeidsdager igjen og får nok gjort en hel del. Men helt ferdig kan jeg nok ikke regne med å bli.</p><p>Jeg teller ord innimellom og det mangler ennå en del. Når alt er rettet regner jeg med at mankoen kan bli på ca 6-7000 ord. Jeg får vurdere hvordan jeg skal løse det når jeg er tilbake i Norge. Kanskje gjør det ikke noe. Kanskje kan jeg med fordel smette inn et par nye kapitler. Tror uansett ikke at det skal forsinke innsendingen til forlag nevneverdig.</p><p>Nå er det tid for middag. Med få måltider igjen blir logistikken viktig, her er det om å gjøre å tømme kjøleskapet. Det kjennes godt å ha jobbet så bra. Jeg tror faktisk at dette er den mest produktive skrivereisen jeg har hatt!</p><p>- - -</p><p>Tillegg: Nå har jeg lest meg litt opp på kakerlakker og de fleste er faktisk brune og ikke svarte. Det finnes en Orientalsk kakerlakk som er svart og blir 3-4 cm lang, så det kan ha vært den selv om det ikke er den aller vanligste arten her. Det kan også ha vært et annet insekt, noe som kunne forklart at den døde fordi den var tatt bort fra sitt naturlige habitat, men den var ekstremt rask og det er for eksempel ikke de svarte billene som finnes på stranden. Vel, det ble jo et ferieminne uansett, og artsnavnet skjemmer ingen :)</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-38136432882578206302024-02-17T11:51:00.001+01:002024-02-27T11:15:08.902+01:00Kryp til besvær<p>Herre min hatt (er det visst noe som heter)! Førsteutkastet er ferdig! Men først litt om min nye romkamerat... For når jeg er på skrivereise for å avslutte kryp-romanen, hva er vel mer naturlig enn å få en samboer i form av et gigantisk kryp? Den velvoksne kakerlakken som åpenbarte seg en halvmeter fra hodeputen min forsinket innsovingen med en snau time. Men selv om jeg ikke vet hvor den ble av etter jakten, sov jeg faktisk uforskammet rolig.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR6d2JIbx5wy4eP_yoelcRDcaTlC7q41X91m0c_nT6fE0SxFtrcnxUMiZLbBO1-N3RhhBFu4MhHLoO9UiQKNrPN2JueaJYyAqT9KGqgbBzSqmCg3Wrtg7iL2AoVgi7eiKI67B0krPGSsznNro8mXPqtsDWDs_lqqHgpi3LLgp7HXPbUWEnCMYJnwQv/s300/illustrasjon07b.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR6d2JIbx5wy4eP_yoelcRDcaTlC7q41X91m0c_nT6fE0SxFtrcnxUMiZLbBO1-N3RhhBFu4MhHLoO9UiQKNrPN2JueaJYyAqT9KGqgbBzSqmCg3Wrtg7iL2AoVgi7eiKI67B0krPGSsznNro8mXPqtsDWDs_lqqHgpi3LLgp7HXPbUWEnCMYJnwQv/s1600/illustrasjon07b.jpg" width="300" /></a></div>Er jeg litt mer avslappet enn jeg normalt ville vært, nettopp fordi jeg har skrevet om et omtrent like udelikat kryp det siste året. Gjennom research og lett fantasi har jeg nesten prøvd å bli dette krypet som jeg skildrer. Kryp-romanen (arbeidstittel) handler ikke om kakerlakker, men kanskje noe av den sympatien jeg har opparbeidet også kom nattens ubudne gjest til gode?<p></p><p>Kakerlakker er ikke farlige. Den svarte og lite delikate krabaten fra i natt, på størrelse med en fyrstikkeske og desidert den største jeg noen gang har sett, søkte tilflukt under den svære sengen, og selv om jeg etter mye styr fikk dratt sistnevnte litt ut fra veggen, hadde jeg ikke mulighet til å dele den eller å sette den på høykant etc. Det var heller ikke så lett å se under den.</p><span><a name='more'></a></span><p>Min nye romkamerat har sikkert forvillet seg inn når en tidligere gjest har sovet med åpen soveromsdør. Det finnes nemlig en ekstra liten terrasse utenfor soverommet. Når lyset er av inne kommer det ikke inn så mye mygg, men kakerlakkene derimot trekkes jo mot mørke rom... De er passive på dagtid men kommer gjerne fram om natten. Så, forrige gjest har kanskje ikke en gang oppdaget hva som ble overlatt til Herr Kreatur.</p><p>Jeg satte terrassedøren åpen et kvarters tid, med lyset på inne med håp om at krypet muligens ville søke mot mørket utenfor. For å hjelpe den til å forstå at dette kunne være en glimrende idé, slo jeg ting mot motsatt side av sengerammen, laget masse støy med en tom knitrende plastpose, fyrte av med kamerablitz under sengen, og diverse andre plutselige innfall. Jeg hadde nemlig ingen langkost eller andre remedier som kunne feie den ut fysisk. Men fordi jeg stod på motsatt side av sengen i et nokså lite rom, kunne jeg heller ikke følge med på om kakerlakken faktisk løp ut.</p><p>Som så mye annet i livet, innser jeg at også fanging av kakerlakker nok er enklere når man er to.</p><p>Til slutt måtte jeg bare stenge døren, krype til køys og slokke lyset. Jeg lyttet intenst etter tafsing og tusling av små (store) kakerlakkføtter. - Nå starter de mest aktive timene av kakerlakkenes døgn, tenkte jeg før jeg sovnet. Jeg tror den fortsatt befinner seg i bungalowen, men egentlig stresser det meg ikke. Jeg tror ikke at den angriper sovende mennesker, og jeg holder det skinnende rent i kjøkkenkroken min. Så da er det vel ikke så mye å være redd for. Hovedgrunnen til at jeg vil ha den ut er nok at jeg jo gjerne vil unngå å ha den med i bagasjen når jeg returnerer til Oslo.</p><p>Jeg lurer som sagt på om jeg er så avslappet som jeg er på grunn av at jeg jo jobber bra med kryp-romanen akkurat nå? Kanskje jeg til og med kan bruke noen momenter fra nattens herjinger i romanen min? Det er ikke så lett å få has på det krypet jeg skriver om, heller.</p><p>Og apropos romanen: Skrivingen har gått over all forventning! Jeg hadde satt av første uke til å skrive ferdig førsteutkastet. Det gikk med én dag ekstra, men det er egentlig ikke så rart siden det var ganske mange løse tråder og jeg egentlig ikke visste hvordan det skulle slutte, og heller ikke hvem som "hadde gjort det". Som det ofte gjør, oppdaget jeg nye muligheter for hver tråd jeg fikk festet, dessuten nevnte jeg vel at en karakter som ikke var tiltenkte noen plass, faktisk tok seg vel mye til rette. Jeg elsker når det skjer. Ennå kan det tenkes at vedkommende er mer involvert, men jeg måtte bremse for i det hele tatt å bli ferdig. Det er imidlertid fint å vite at det finnes muligheter til å plusse på litt etter første refusjon.</p><p>Sjangeren har endret seg etter at jeg startet skrivingen. Jeg visste det ville bli en cross over, men ikke så mye mer. Jeg tenkte feel good + fantasy med litt mystikk, men så ser jeg at fortellingen også kunne fungert som en slags thriller. Dette med sjanger er jeg ikke god på, så jeg bestemte meg for å la det være en lett blanding. Ser for meg at det kan bli manusets største problem, men får ta mer tak i det senere.</p><p>Denne andre uken gjennomleser jeg. Hovedkarakteren må bli mer <u><a href="https://skrivkreatur.blogspot.com/2023/02/ma-hovedkarakteren-vre-sympatisk.html" target="_blank">usympatisk</a></u>, noen frampek må flyttes eller gjøres tydeligere, og så var det alle person- og miljøbeskrivelsene som mangler helt. Jeg vet faktisk ikke hvilken farge det er på hovedkarakterenes hår og øyne... Kanskje jeg finner noen karakterbeskrivelser i det originale plottet.</p><p>Skrivereisen byr på hele 29 grader i dag, så jeg tenker det blir like greit å holde seg inne.</p><p>Over og ut.</p><p><br /></p><p><br /></p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-953945604110105442024-02-13T15:24:00.001+01:002024-02-13T15:24:11.676+01:00Skrivende i sommersol<p>26 grader i dag og egentlig har jeg det best inne. Det passer jo helt fint med at jeg er her for å avslutte kryp-romanen. Det blir naturligvis mange korte pauser ut i solen, men midt på dagen blir også det i varmeste laget.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9ysKqRqwLRbvJv43wI8Bp9UmdroQJ_OTj1HZApGynxsm40EAcpGaB_WLCqxMeSQXQ9ReWrtyZk1t_v57bxJ1Hp7Av4Nx_xv_QFSV85eKtlEzUIBWR7_RRBm3HbeSyMOiSBVRb5_zYLsjFAqgK0vMwoo0-G-C_AM0L6mccBjoa6jaFqmiqEyhZJSN8/s300/illustrasjon03a.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9ysKqRqwLRbvJv43wI8Bp9UmdroQJ_OTj1HZApGynxsm40EAcpGaB_WLCqxMeSQXQ9ReWrtyZk1t_v57bxJ1Hp7Av4Nx_xv_QFSV85eKtlEzUIBWR7_RRBm3HbeSyMOiSBVRb5_zYLsjFAqgK0vMwoo0-G-C_AM0L6mccBjoa6jaFqmiqEyhZJSN8/s1600/illustrasjon03a.jpg" width="300" /></a></div>Det går fint med skrivingen. Jeg har skrevet ca fem kapitler siden jeg installerte meg her, og det gjenstår sånn omtrent det samme, men de kapitlene som nå mangler skal være korte og vil ta mindre tid å skrive. Enda viktigere er det nok at flere uløste tråder har kommet på plass, også ved hjelp av helt nye momenter som historien trengte, men som heldigvis får plass i de allerede planlagte kapitlene.<p></p><p>Planen for skrivereisen er tredelt. Første uke av oppholdet skal alle kapitlene skrives, og det ser ut til at førstutkastet blir på omtrent 60.000 ord. Det er litt mer enn jeg opprinnelig planla, men så er desto større del av teksten allerede jobbet så mye med at den ikke trenger å bygges ut.</p><span><a name='more'></a></span><p>I den andre uken skal jeg jobbe meg gjennom hele manus for å finne steder hvor teksten bør bygges ut litt. Jeg liker å kalle det krydring, for da skal jeg i tillegg til litt mer tekst, sørge for å legge til beskrivelser. Forhåpentligvis bare der det har en hensikt, men hittil har jeg bevisst forsøkt å begrense beskrivelser av miljø, utseende, stemninger etc. Sånne detaljer er strengt tatt unødvendige for å fortelle en historie, men de kan gjøre teksten mer leservennlig, brukes bevisst for å skape bilder som trekker leseren inn, eller for å understreke stemninger og følelser som har betydning for historien. Jeg skal ikke utbrodere om hvilke klær hver enkelt person har på seg eller fargen på alle gardiner, men det er litt viktig i alle fall å beskrive hver karakters utseende én gang, og da aller helst første gang leseren møter dem. I krydringen kommer også lukter og lyder inn. Dette er noe som i alle fall jeg lett glemmer når jeg skriver. Jeg tror på at detaljer som appellerer til leserens sanser, noen ganger kan være gull. Aller helst skal også det ha en hensikt, det er derfor jeg tror det er lettere å drysse dette inn i teksten nå som den er ferdigskrevet og jeg ser hvor krydderet mangler, i stedet for å fokusere mye på det i hver eneste skriveøkt underveis.</p><p>Det krever nok ganske disiplinerte skriveøkter for å komme i mål med krydderiene i løpet av bare én uke. Men her må jeg presse meg selv og dessuten er det kanskje ikke så dumt med begrenset tid, for da unngår jeg i alle fall å krydre teksten alt for mye. Jeg må ta stilling til hvor det er viktig.</p><p>Og så kommer jeg til tredje og siste uke av skrivereisen. Da er målet nok en gjennomlesing av hele teksten, som da forhåpentligvis har vokst til ca 80.000 ord. Den tredje uken skal jeg stramme språk, notere meg hvor de svakeste sidene er, eller hvis noe trenger oppmerksomhet p.g.a. logiske brister etc. Jeg skal skrive minst mulig nytt den tredje uken, men det blir nok en hel del småflikking. Bortsett fra korrektur og småjusteringer, blir det egentlig mer lesing enn skriving.</p><p>Jeg har bestemt meg for å vente med å sende manus til et forlag til jeg er tilbake i Oslo. Det gir meg anledning til å forbedre teksten enda en gang om jeg må. Jeg vet jo ikke om det blir nødvendig. Kanskje kan jeg ta den ekstra runden mens første forlag får lese manus.</p><p>Det er bare to dager igjen av den første uken, og som nevnt har jeg noen korte kapitler igjen. Akkurat nå bearbeider jeg et litt krevende kapittel som jeg skrev i går, hvor innholdet måtte justeres fordi en av de perifere karakterene presset seg på for å bli med. Det var slett ikke planen min, men det er så artig når karakterene tar litt styring, at jeg lot det skje. Jeg har hatt litt trøbbel med avslutningen, og der har det faktisk skjedd veldig mye de siste dagene, først og fremst takket være at karakterene fikk litt friere spillerom. Jeg kaller det magiske skriveøyeblikk, men det kan jo også vise seg at "frisleppet" slett ikke holder mål. Jeg vet ikke hvordan jeg vurderer det når siste ord er <strike>sagt</strike> skrevet...</p><p>Akkurat nå er jeg ved godt mot :)</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-16838724792570242072024-02-09T21:33:00.027+01:002024-02-10T13:18:37.005+01:00Om å bli eldre. Step by step.<p>Eller, om å bli <i>litt </i>eldre men føle seg <i>myyye </i>eldre. Man har etter hvert passert såvidt-godt-voksen, men er fortsatt ved godt nok mot til å tenke på seg selv som tjue år yngre. Dette handler ikke om å ha feiret enda en fødselsdag, men om å ta innover seg at livet faktisk rusler og går, om man liker det eller ei. Brått er man blitt såpass gammel at honnørbillettene blinker i det fjerne, selv om man naturligvis heller ville foretrukket en aldersbelønning i form av f.eks. ti bonusår. Det ville vært direkte uklokt å utsette de store drømmene og prosjektene i enda noen år. </p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisL-REpA7Dfpo5Vk9BolHeSwhPnVN4rypUKsKvzSZ923igyTomEj9X4hvLaAF1cn2HmFieDvTsvumi_Ibp39pHkm3Nl_tDbSLnRSNkiy_zXsAK4q2kQP0IM5AdsxfsjuNnJIch-0UFJRFZk-06NwoUv4uS-Tgoc4azYYidv0dcIgzvBIZIeox5slxj/s300/illustrasjon07.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisL-REpA7Dfpo5Vk9BolHeSwhPnVN4rypUKsKvzSZ923igyTomEj9X4hvLaAF1cn2HmFieDvTsvumi_Ibp39pHkm3Nl_tDbSLnRSNkiy_zXsAK4q2kQP0IM5AdsxfsjuNnJIch-0UFJRFZk-06NwoUv4uS-Tgoc4azYYidv0dcIgzvBIZIeox5slxj/s1600/illustrasjon07.jpg" width="300" /></a></div>Herr Kreatur er fortsatt høyst oppegående, og halv pris på buss og teater kan jeg bare drømme om i mange år ennå. Forresten, jeg foretrekker jo å spasere og å oppleve forestillingen fra scenen, enn så lenge. Men, vissheten siger likevel inn, step by step, som man sier i min alder. For snart tar jeg vel én dag om gangen.<p></p><p>Nå befinner jeg meg i "seniorparadiset" Playa del Ingles, for å skrive. Den prosessen kommer jeg tilbake til, for i dag vil jeg heller dele noen situasjoner fra reisen, relatert til det å bli godt-voksen-pluss.</p><span><a name='more'></a></span><p>Altså, jeg brukte det meste av dagen før avreise på å pakke 10 kg bagasje. Allerede da kunne jeg nok tenkt at noe sånn driver ikke ungdommen med. De slenger vel oppi kofferten det de vil ha med, og hvis det blir et par hundringser for overvekt - so what? Jeg gjorde det nok også sånn før, bortsett fra at jeg er for gammel til å huske om det fantes noen vektbegrensninger på bagasjen den gang. Noen sikkerhetskontroll var det i alle fall ikke behov for. Etter hvert er jeg blitt mye mer nøye på hva jeg legger i kofferten. Jeg tok i bruk kjøkkenvekten - helt til jeg forstod at den ikke var til å stole på. Samme sak veide nemlig litt forskjellig, og da innså jeg jo at første omgang med omhyggelig veiing hadde gitt tilfeldig resultat.</p><p>Kofferten ble uansett lukket, noen sjanser må man jo ta her i livet. Den digitale koffertvekten viste at kabinkoffert pluss skulderveske til sammen veide ca 100 gram for mye, ikke verre enn at jeg kunne kaste matpakken om nødvendig. Også den vekten ga først noen rare tall, som å påstå at hele kofferten veide bare 40 gram, så batteriet var nok klart for utskifting der også. Eller så er jeg blitt for gammel til å håndtere en bagasjevekt.</p><p>Ok, klar for reise neste morgen!</p><p>Og det er her jeg får det virkelig store hintet om at hodet muligens virker litt annerledes nå enn da jeg var ung. Jo, jeg hørte begge vekkerklokkene til tross for flere våkne timer i løpet av natten. Etter å ha slått av begge, snudde jeg meg på siden for bare å hvile litt uten å sove. Akkurat, nå tenkte du vel at jeg sovnet sånn som en tenåring glatt ville gjort, men nei, jeg skjønte at det var bedre å komme seg opp og gjøre seg klar, selv om jeg egentlig hadde rikelig med tid. Akkurat det alderspoenget likte jeg.</p><p>Men så skjedde altså det utenkelige. Etter å ha låst meg ut av leiligheten og kommet meg et par kvartaler i retning stoppestedet for flybussen, skjønte jeg plutselig at noe var feil - kabinkofferten min, hvor var den? Der gikk jeg altså i nysnøen iført sommersko og (flere lag med) sommerklær, og med bare skuldervesken som skulle få plass under flysetet foran meg. Det lå an til tre uker i utlendighet uten et eneste plagg - så klart jeg ikke kunne reise uten kofferten! Jeg hadde faktisk glemt å ta den med da jeg låste meg ut! Heldigvis måtte jeg ikke velge mellom å hente kofferten og å rekke flyet.</p><p>Så, jo da, mens det snødde lett hastet jeg tilbake til leiligheten i sommersko, og da jeg låste meg inn stod kofferten jammen der og ventet i entreen. Så var det bare å løpe - på fortsatt glatt føre, som jo vi godt-voksne-pluss er litt skeptiske til, for om mulig å rekke den flybussen som jeg hadde sett meg ut. Men nei, den forlot busstoppet - for en gangs skyld heeelt presis, rett foran nesen min. Det nyttet heller ikke å vinke beskjedent til den, sånn som bare vi gamlinger kan finne på å gjøre, når en farkost er midt i en trafikkert rundkjøring. Hvor skulle den ha stoppet, liksom?</p><p>Det var ikke noe annet å gjøre enn å vente en halvtime på neste buss. Det var ikke noe stress med å rekke flyet - den første bussen ble valgt fordi jeg er gammel nok til å beregne litt ekstra tid når det er glatt vinterføre. Selv med neste buss ville det være nok tid til å fortsette med taxi hvis flybussen mot formodning skulle finne på å skli av veien. Det er selvfølgelig bare gamlinger som tar sånne eventualiteter med i planleggingen. En større utfordring var det å stå helt i ro i fem kuldegrader i en halvtime, fortsatt i ganske lett bekledning.</p><p>Jeg ankom Gardermoen nesten to timer før avgang. Selv om jeg ikke skulle sjekke inn bagasjen veide jeg den på en sånn selvbetjent innsjekkingsstasjon. Joda, 500 gram for tung! Jeg foretok en rask gjennomgang av det som var lettest tilgjengelig, og fant ut at hvis jeg la kamerabatteri, husnøkler og noe flere småting i bukselommen etter sikkerhetskontrollen, ville det sannsynligvis gå bra.</p><p>Da jeg sjekket inn viste det seg imidlertid at jeg ikke fikk noe sete, men boardingcardet viste bare status "stand by". Det betyr at man kan gå om bord i flyet etter alle andre, hvis det da fortsatt finne et ledig sete! Og her hadde jeg faktisk betalt for "priority boarding" som jo indikerer at jeg skulle gå om bord i en av de aller første gruppene! Jeg tok dette opp med skrankepersonalet, som var hyggelige, men kunne fortelle at "stand by" var vanlig fordi jeg reiste alene! Nemlig! Det hadde ingen betydning at jeg hadde kjøpt billetten for tre måneder siden og sjekket inn nesten to timer før avgang. Hvis noen som reiste sammen kom hastende inn på flyplassen i siste sekund, ville de få prioritet foran meg selv om de kjøpte sine billetter samme morgen! Jeg holdt på å eksplodere - vet ikke om gamlinger har energi nok til akkurat det, så da blir det kanskje ett ungdomspoeng til meg likevel. Siden jeg hadde tatt tak i dette så kjapt ble jeg imidlertid den første til å få sete av alle som var stand by, så det gikk bra. Dette handler selvfølgelig om at flyselskapene overbooker fordi det på de fleste avgangene er folk som ikke møter opp selv om de har kjøpt billett! Greit å være klar over.</p><p>Må vel også nevne at det ikke var noen kontroll av håndbagasjen. Jeg kunne altså ha fylt opp kofferten med noen flere plagg. Litt typisk når jeg denne gangen hadde vært så nøye med pakkingen. </p><p>Jeg kom meg i alle fall om bord i flyet i "priority" gruppen. Delte seteraden med et hyggelig eldre ektepar - det vil si, kanskje de var omtrent på min egen alder. Da jeg studerte de nærmeste passasjerene, slo det meg at det var veldig mange grå- og hvithårede. Noen så rett og slett slitne ut, noen hostet, og noen skalv lett på hendene når de passerte setet mitt på vei bakover til dokøen. Jeg tenkte plutselig at det nok er rimelig å anta at for noen om bord i flyet blir dette den aller siste turen til Gran Canaria. På ett eller annet tidspunkt kommer vi jo alle til det punktet at vi ikke lenger er i stand til å dra på skrivereise til Syden. Jeg prøvde å skyve tanken bort før den tok helt overhånd. Var det kanskje andre i flyet som observerte medpassasjere, inkludert meg, og tenkte at jammen var det mange, slitne, bleke, syke og gamle som nok kanskje er på sin aller siste tur?</p><p>Jeg pratet litt med damen i paret ved siden av meg. Sørget for å fortelle at jeg skulle skrive på en roman i tre uker. Det har jeg erfart som en god samtalestarter, samtidig som det hjelper meg med å komme inn i den rollen jeg skal ha her nede.</p><p>Flyet landet nokså presis og siden jeg ikke hadde innsjekket bagasje, kunne jeg rusle i rolig tempo til bussen som skulle frakte meg til PDI. Jeg hadde regnet med å måtte kle meg om - 4 t-skjorter og en lett genser er tross alt i meste laget når gradestokken bikker 23 grader. Ikke minst når det innerste laget er ull. Men det kjentes faktisk ikke så varmt som man kunne tro, det holdt å knyte genseren om livet. Er det ikke noe med at jo eldre vi blir, desto lettere fryser vi? Hm, jeg ble nesten litt bekymret for om jeg har tatt med nok klær...</p><p>Flybussen dukket opp nesten umiddelbart, så jeg slapp å stå i solsteiken å vente, godt kledd som jeg jo var. På bussen dukket plutselig damen fra flyet opp ved siden av meg. Hun og mannen satt litt lenger framme men hun lurte på om jeg visste hvor mange stopp det var til der hvor de skulle av. Jeg svarte så godt jeg kunne. Da jeg etter hvert skulle gå av bussen selv, løp jeg først fram til ekteparet bare for å si at det nok ennå var tre-fire stopp til deres hotell. Flybussen stanser jo nesten på hvert bidige kvartal, det blir som en endeløs melkerute. Først da jeg stod på fortauet med min bagasje (ja, jeg fikk faktisk med meg alt), oppdaget jeg at jeg selv hadde gått av ett stoppested for tidlig! Jeg vet godt hvordan mitt busstopp ser ut, men hadde faktisk glemt å se ut vinduet før jeg gikk av bussen. Ikke akkurat full kontroll, der nei... Det var egentlig bare fint å rusle det siste kvartalet, da. Ingen dramatikk, men det ville ikke skjedd for få år siden.</p><p>Da jeg ankom stedet hvor jeg nå bor, virket det fullstendig forlatt. Jeg visste at de som driver det ikke skulle være der, for jeg ankom etter arbeidsdagen deres. Men jeg hadde jo ikke regnet med at jeg skulle være den eneste gjesten. Et helt lite bungalow-kompleks helt for meg selv? Da blir det i alle fall arbeidsro! Jeg fikk rigget til hjemmekontoret mitt på kjøkkenbordet, sånn som jeg jo har gjort her mange ganger før. Da jeg sjekket innom en nettside slo en <i>tilpasset</i> Google-annonse mot meg: Tannproteser! Google vet jo at eieren av lapptoppen min ikke er noen ungdom, men annonse for gebiss føltes litt over streken...? Siden jeg ikke blir servert sånne annonser hjemme i Norge, må jeg jo anta at gebiss er mer mainstream blant nesten-voksne-pluss generasjonen i Spania? For Google vet jo godt at denne godt-voksen-pluss nå befinner seg i Spania.</p><p>I alle fall - jeg er på plass, og jeg har bestemt meg for at alder <i>ikke </i>skal være noe tema de neste tre ukene. Refleksjonene kan derimot få en kobling til et senere prosjekt, så jeg skal tilbake til temaet aldring senere, tror jeg. I dag har jeg jobbet flere timer med kryp-romanen. Og så har jeg testet solsengen som jo er et deilig sted for bearbeiding av tekstmessige ideer og utfordringer som krever litt grubling. Mer om skrivingen neste gang!</p><p>Hasta la vista!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-53960108375141148412024-02-06T13:16:00.000+01:002024-02-06T13:16:25.822+01:00Snart klar for take-off<p>Det er kanskje ikke lov å si det - men jeg synes dagens illustrasjon er så fin at jeg nesten kjenner meg forpliktet til å fortelle at min årlige skrivereise til varmere strøk står for døren! Ja, bildet er gammelt, men det er bare én gang hvert år at det er aktuelt som illustrasjon. Nå pakker altså Herr Kreatur sin mikroskopiske koffert nok en gang!</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG9zePF_a26VmjyVz-bXBBwjG1XJbasNmbDPXsMafhJpzBLnUplq_KcMkVXqwupbkFk3008CiW8ARh3RImrAQHQbnjsuVevBVMPADhRhMe6Bp9iP3tbdR2YiKRZStQiYPgM-BenwBrYxiGugwnbW5FNLrieUDeDkHefWbTqw7DWk_z_BvjegIJWJ1b/s300/illustrasjon62.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="250" data-original-width="300" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhG9zePF_a26VmjyVz-bXBBwjG1XJbasNmbDPXsMafhJpzBLnUplq_KcMkVXqwupbkFk3008CiW8ARh3RImrAQHQbnjsuVevBVMPADhRhMe6Bp9iP3tbdR2YiKRZStQiYPgM-BenwBrYxiGugwnbW5FNLrieUDeDkHefWbTqw7DWk_z_BvjegIJWJ1b/s1600/illustrasjon62.jpg" width="300" /></a></div><p>Som vanlig går turen til Gran Canaria, og som vanlig blir hjemmekontoret med. Reisen varer i tre uker, og som vanlig på budsjett - om det lenger er noe som heter det tatt i betraktning at kostnadene for en sånn tur har gått mye opp og Euro-kursen dessuten er høy. Da er det jo litt greit at dette er etablert som en slags tradisjon, for da bruker jeg litt mindre tid på å veie for og imot.</p><p>Laptopen blir med og planen er å skrive mye hver eneste dag. På disse reisene er jeg nemig ikke ferierende turist som de fleste andre. Jeg samler ikke ferieminner, og hvis jeg oppdager kjente (i tide) unngår jeg dem fordi de færreste forstår at det er ok å være der alene for å skrive, istedet for å bli med på restauranter og utflukter og you-name-it. Det er godt ment, men altså - litt enklere hvis jeg greier å unngå å måte takke nei til å henge med halvkjente.</p><p>Denne gangen ble skriveplanene endret. Det har faktisk ikke skjedd før.</p><span></span><p><span></span></p><a name='more'></a>Jeg hadde tenkt å starte et nytt skriveprosjekt på denne reisen, men så at det vil bli mye mer produktive dager om jeg istedet fullfører kryp-romanen. Førsteutkastet er jo omtrent i boks og da kan jeg kose meg med å bygge ut, forbedre og krydre teksten. Dette vil nok holde meg i gang i disse tre ukene. Innimellom kan jeg jo notere litt for neste prosjekt, som jeg da heller starter med for fullt etter å ha returnert til Oslo.<p></p><p>I dag blir det ganske hektisk fordi det er så mye som skal ordnes før avreise. Noe gjelder hjemmekontoret - greit å klargjøre en del som jeg ikke har like god tilgang på der nede, men selvfølgelig er det også en del rent praktiske ting som skal ordnes. Fikk ordnet en hel del på en bytur i går, og det jeg ikke fikk tak i tror jeg at jeg får greie meg uten. Det viktigste i så måte kan bli omstendig nok til å fortjene en egen bloggpost i løpet av reisen... Jeg skal bare ha med meg 10 kg bagasje, det inkluderer kabinkofferten som veier 3,5 (uten innhold) og laptop og fotoapparat m.m., så det blir nesten ikke plass til klær. Du kan bare flire om du vil, men jeg veier faktisk hvert enkelt plagg for å velge det som er lettest. Får håpe på bra temperatur sånn at jeg greier meg med det lille som faktisk får bli med. </p><p>Vanligvis kjøper jeg med meg en krimbok på Gardermoen, men det forutsetter jo at jeg ikke allerede har brukt opp alle de 10 kiloene. Å kaste en ulest bok hvis jeg blir avkrevd noen ekstra hundrelapper for å sjekke den inn, er kanskje ikke verdens største problem. Nå er det jo ikke sikkert at bagasjen blir veid heller, men det vet man aldri. Har opplevd det et par ganger og vet at det vil skje igjen. Det er derfor jeg må ha et bevisst forhold til dette.</p><p>Ja vel... mindre enn et døgn til take-off- dette blir bra! Hvis bare dette kreaturet lander på alle fire, blir det snart mer :)</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-71996282134574463592024-02-01T17:24:00.008+01:002024-02-01T17:27:36.655+01:00Skriver du visuelt?<p>I høst, da jeg skrev på nåværende romanprosjekt, slo det meg at jeg må bli flinkere til å skrive visuelt! Nå har jeg ikke sjekket om dette faktisk er en greie, men vil likevel slå et slag for at noen av scenene i et lengre manus bør være så visuelle at de faktisk blir husket billedlig.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5T5QpF-fg0ONBKpSG_6FweR_ewFHW2jE7FjUswHeDWAeDa6KNvbkv5qta9mPOLL6suD8idadfUoxadkm0aXZaFNu1sA4Qs8_6xK5d4dpazccjUF_jfXdZ4SyFl8WRuH6l_6LFZrRqLae6yZNw8dC_LhFVj12VMwrgmR8NrgwpakXyxKwa_fB0NPmn/s300/illustrasjon03b.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5T5QpF-fg0ONBKpSG_6FweR_ewFHW2jE7FjUswHeDWAeDa6KNvbkv5qta9mPOLL6suD8idadfUoxadkm0aXZaFNu1sA4Qs8_6xK5d4dpazccjUF_jfXdZ4SyFl8WRuH6l_6LFZrRqLae6yZNw8dC_LhFVj12VMwrgmR8NrgwpakXyxKwa_fB0NPmn/s1600/illustrasjon03b.jpg" width="300" /></a></div>Tenk deg at du leser en bok. Den er fylt med beskrivelser, dialoger og sikkert enda litt til. Vi vet at handling er bedre enn fortelling (show, don't tell). I stedet for å beskrive en hendelse er det altså mer effektivt å faktisk følge karakteren(e) mens de opplever den hendelsen forfatteren vil si noe om. I stedet for å bli fortalt at fru Karlsen er sånn og sånn, bør vi bli vist en situasjon hvor denne egenskapen hos fru Karlsen skinner gjennom. La leseren bli kjent med fru Karlsen selv, uten at vi pøser på med teskje etter teskje.<p></p><p>Jeg er den første til å innrømme at det er fort gjort å bli altfor detaljert i beskrivelsene, selv om jeg jo vet at det funker bedre som leseopplevelse hvis det faktisk er leseren selv som får tolke og sette sammen detaljene. Og her kommer det visuelle inn - når jeg er litt i tvil om at leseren vil forstå situasjonen sånn som jeg har tenkt den, uten at jeg tilbyr alle disse teskjeene, kan det visuelle være et ganske godt virkemiddel. Leseren husker sannsynligvis bildene enda bedre enn en strøm av ord.</p><span><a name='more'></a></span><p>Jeg tenker at mye kan formidles gjennom en karakters ansiktsuttrykk. Ansikter er noe av det førse vi mennesker lærer oss å tolke, akkurat der er vi faktisk eksperter alle sammen. Uttrykkene er dessuten stort sett universielle, i alle fall innen hver kultur. Da må vi forfattere gi nok informasjon til at leseren kan gjøre denne tolkningen, men altså helst ikke for mye. Hendelsesløpet, stemningen og et par stikkord kan være nok. Hvis en reaksjon er viktig kan vi finne flere måter å antyde det som er viktig, men uten å bli overtydelige. Er det ikke litt mer givende å lese en tekst hvor du får noen anelser og mistanker, heller enn at forfatteren overforklarer til minste detalj? Hvis du som leser har feiltolket noe, blir det sannsynligvis rettet opp litt senere i fortellingen.</p><p>Det visuelle kan både være et verktøy i det små, men er kanskje enda vikigere i det store og det minneverdige. Tenk klippen i Lion King. Jeg husker lite fra filmen, men klippen husker jeg veldig godt fordi den er et solid og effektivt grep. En enkel og naturlig detalj som representerer så mye. I en lengre tekst tenker jeg at det godt kan være flere sånne bilder som setter seg fast hos leseren. Tenk så kjedelig å ha skrevet en roman hvor leseren har glemt alt etter bare et par måneder! Når jeg har lest en bok hvor det finnes e sånn bilde, husker jeg det visuelle mye lenger enn resten av hitsorien. Med noen sterke visuelle inntrykk skaper du bilder som leseren kan ha med seg i lang tid. Det kan være alt fra symboltunge elementer - som den nevnte klippen, til humoristiske situasjoner hvor f.eks. akrobatikk og dramatikk inngår - se for deg en person som holder seg desperat fast i båtripa med hendene mens tærne så vidt er plantet på bryggekanten. Hvis du har sånne scener børe du gjøre nok ut av dem til at bildet fester seg hos leseren.</p><p>I kryp-romanen er det bare et par sånne scener, og grunnen til at jeg har grublet litt på dette temaet er nok at jeg ikke syntes jeg hadde greid å utnytte de scenene godt nok. Den ene er først og fremst ekkel, men ikke sterk nok visuelt. Det ble vanskelig å vite hvor mye detaljene skulle poengteres dersom leseren uansett husket de ubeagelige bildet. Når blir nok for mye? Den andre scenen er først og fremst dramatisk og litt grotesk, men vanskelig å beskrive fordi den inngår i et av de store spørsmålene som mye av fortellingen sirkler rundt, og derfor ikke kan være veldig eksplisitt. Skal jeg da smøre godt på i siste kapittel, eller er det aller best om leseren selv danner seg det bildet? Ja, litt kryptisk må man jo få lov til å være :)</p><p>Nå skulle jeg vært i mål med kryp-romanen, men siden jeg ikke er fornøyd med avslutningen - det er noe som mangler uten at jeg er sikker på hva, gir jeg meg selv noen uker til å finne løsningen. En vesentlig grunn til at jeg hadde lyst til å bli ferdig akkurat nå, er at jeg reiser på skrivereise i tre uker, og da hadde jeg j tenkt å jobbe med neste prosjekt. Men - jeg tror faktisk a det kan være vel så produktivt å bruke reisen til å avslutte kryp-romanen. Da har jeg dessuten mer å jobbe med enn om jeg skulle bygget nytt plott - som jo tar tid og ikke bare skjer foran tastaturet. Kanskje får jeg gjort litt med begge deler.</p><p>Enda en uke til avreise, men jeg bør vel så smått begynne å planlegge litt. Jeg vet at passet er gyldig, men det er stort sett det eneste som er klart :)</p><p>Skrives snart!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-53766570886690196572024-01-26T16:32:00.003+01:002024-01-26T16:36:42.643+01:00Kamp mot kalenderen<p>Takket være en selvpålagt deadline jobber jeg nå med kryp-romanen hver eneste dag. Noen dager går det litt tregt, iblant også litt kjapt, men stort sett helt passe. Det gjenstod tross alt bare litt tekst. Etter at jeg omrokkerte en del tekst (forhåpentligvis for aller siste gang) viste det seg imidlertid at det ikke bare gjenstod 2-3 kapitler på å komme i mål med førsteutkastet, men nærmere femten...</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi45pkOaPplTu7RN4PfBFX-t6xxdyQPW1rh_duzyajK7U7CSO43Ha7kQA6Eqjl4pCeRzW4UqXt8qiXISqCckmH6k1uqmuRptuNBdfbCEw7By8pSatQnKx3lurlSkzB9iJp4Z9vM28xiGG5YdfjhU88NB4IwH5erycwrD4be8gZos61kaN6KyNSDKwfs/s300/illustrasjon02.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi45pkOaPplTu7RN4PfBFX-t6xxdyQPW1rh_duzyajK7U7CSO43Ha7kQA6Eqjl4pCeRzW4UqXt8qiXISqCckmH6k1uqmuRptuNBdfbCEw7By8pSatQnKx3lurlSkzB9iJp4Z9vM28xiGG5YdfjhU88NB4IwH5erycwrD4be8gZos61kaN6KyNSDKwfs/s1600/illustrasjon02.jpg" width="300" /></a></div>Det rokket ikke særlig mye ved planen om å bli ferdig innen månedsskiftet. Det er jo bare å stå på litt mer, ikke sant? Kapitlene er stort sett så korte at økt antall ikke trenger å bety flere dager, men heller flere skrivetimer per dag. Deadline 31. januar kan fortsatt holde nesten fint.<p></p><p>Selvfølgelig dukker det også opp mange nye spørsmål og muligheter i en sånn innspurt. Spesielt en telefonsamtale mellom en av hovedkarakterene og en person som jeg egentlig ikke visste skulle ha noen funksjon utover å besvare telefonoppringingen. Og så utartet det seg altså ganske mye kun basert på dialogen mellom de to personene. Det ble plutselig flere muligheter til å komplisere hele fortelingen, og kanskje til og med legge inn en ekstra handlingstråd. Det er vanskelig å stå imot!</p><span><a name='more'></a></span><p>Det må nesten bli sånn når jeg skriver på den måten jeg gjør. Jeg lar ofte karakterene få et ord med i laget. Refleksonene deres tar noen ganger av i den forstand at de blir "ekte" pesoner, som jo er hensikten. Når de gir meg opplysninger om bakgrunn, relasjoner, personlighet osv. koser jeg meg med skrivingen. Men dette medfører også lett en hel del unødvendig "gods og gull". Når dette passer med plottet er det nyttige bidrag, men veldig ofte kommer de istedet med plausible detaljer som slett ikke passer inn. Noen ganger virker sånne innspill så fornuftige og gode, til tross for at de er litt tilfeldige, at jeg kommer i en slags skvis - jeg må ta et par runder med meg selv for å vurdere om en idé faktisk er for god til å bli vraket helt. Kanskje kan den bakes inn i noe annet hvis den bare kan vinkles litt annerledes? Kan den kanskje overføres til en annen karakter? Heldigvis er det jo ofte sånn at det er nyttig å vite bakgrunnen for at wen karakter agerer sånn eller sånn, men det er jo ikke altid nødvendig at leseren får vite alt.</p><p>I dette prosjektet prøver jeg å være eksra streng, spesielt nå som jeg tror jeg er i innspurten av den kreative prosessen og det egentlig dreier seg aller mest om å greie deadline. Datoene flyr forbi, tiden er kanskje den aller største utfordringen akkurat nå. Det blir rett og slett en kamp mot kalenderen, og oddsene mine til å vinne er nok ikke helt overbevisende. Jeg er bare n ødt til å fokusere mer på det tekniske enn det kreative. Finjuseringer etterpå går mer på å forbedre teksten enn å finne på nye ting. Hvis jeg ikke er litt streng på dette blir jeg jo aldri ferdig. Hvis noen av karakterene ikke gir opp, får jeg heller notere litt med tanke på å bruke den ideen i en helt annen tekst.</p><p>En annen ting jeg har blitt oppmerksom på mens jeg har skrevet i det siste, er det visuelle aspektet ved en roman. Dette får jeg komme tilbake til i neste innlegg. Det blir ikke så lenge til, for nå har jeg mer enn vanlig å skrive om...</p><p>Fin helg så lenge!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-73979400372261757352024-01-18T17:39:00.003+01:002024-01-18T17:40:01.676+01:00Innspurt for kryp-romanen<p>Jeg starter det nye året med å fokusere aller mest på Kryp-romanen. Jeg har satt meg som mål å bli ferdig med førsteutkastet innen neste uke, altså om ca ti dager, og deretter bruke en uke på å jobbe meg gjennom teksten en gang til med diverse mindre justeringer og tillegg.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBVSkTWZNM8NwTeaKOhNkzB5FO0JviLyUPFDFyqj3vnXnFENKJSDOKwvi6VZvO_jz8FK3pLhZU7A88LxYRNKyafz1dN_RA8RqNJavQ9kFwAwZfDXgp_Gxa_4GXMTM8j5M9E8_X1waV6ySqKelaSEfOgDhWHN37jynqftqDUwqrvTbCvQB_YYCtcExx/s300/illustrasjon03a.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBVSkTWZNM8NwTeaKOhNkzB5FO0JviLyUPFDFyqj3vnXnFENKJSDOKwvi6VZvO_jz8FK3pLhZU7A88LxYRNKyafz1dN_RA8RqNJavQ9kFwAwZfDXgp_Gxa_4GXMTM8j5M9E8_X1waV6ySqKelaSEfOgDhWHN37jynqftqDUwqrvTbCvQB_YYCtcExx/s1600/illustrasjon03a.jpg" width="300" /></a></div>Jeg er ikke overbevist om at jeg kommer helt i mål på så kort tid, men inntil videre må jeg jo nesten tro at det er mulig!<p></p><p>Planen var at førsteutkastet skal være på bare halvparten av tekstmengden jeg ser for meg at jeg skal sende til et forlag. Kryp-romanen skal være på rundt 80,000 ord, muligens litt mer. Det er visst passe for en debutant, har jeg lest.</p><p>Nå tenker du vel at det blir svært krevende, for ikke å si umulig, å skrive halve tekstmengden i løpet av en uke, og det har du nok rett i.</p><span><a name='more'></a></span><p>Men saken er den at jeg har jobbet mye mer med deler av manus enn jeg hadde tenkt, sånn at deler av manus er så godt som ferdigskrevet. Dermed blir første "halve" teksmengde også vesentlig mer enn 40,000 ord. Dette med antall ord er jo heller ikke superviktig. Det vil bli nye redigeringsrunder når manus blir refuseert. Og skulle jeg få et usannsynlig napp, blir det <i>i alle fall</i> mye redigering. Det viktigste nå er å få den teksten som sendes avsted til å fange alt det jeg vil den skal fange. At starten er tilstrekkelig fengende, at karakterene er troverdige, at språket er ok, o.s.v. Jeg tror ikke at et manus blir refusert bare fordi det mangler 5,000 ord. Hvis et forlag liker (og får tak på) ideen, språket er greit, og de fleste av grepene som er tatt gir mening, vil de nok vite at en tekst kan bygges ut.</p><p>Når jeg egentlig forhaster meg litt nå, så er det også fordi jeg gjerne vil ha et nytt skriveprosjekt hvert kalenderår. Jeg skal fortsatt jobbe med tidligere års tekster, men jeg flytter hovedfokus. Dette kan pushe meg til å skrive mer effektivt, for jeg må innrømme at det lett går to-tre uker uten at jeg åpner tekstdokumentet. Jeg trenger mer press, tidsfrister og bedre rutine.</p><p>Akkurat nå er jeg ved godt mot, men det svinger veldig. De sise dagene har jeg skrevet flere nye kapitler, og jeg tror jeg er inni en god skriveflyt som gjør at jeg lett formulerer ganske mye tekst på en brukbar måte uten å sitte og trykke det ut. Flyten av ord kommer lett, og det er viktig selv om det jo må redigeres litt etterpå. Det er bare de siste dagene det har vært sånn. Når jeg har hele plottet på plass fra før, er det faktisk bare å skrive det jeg orker, jeg tenger ikke å fundere så mye på handlingen. Noen endringer i plottet blir det selvfølgelig, og de har jeg stort sett tatt tak i umiddelbart, for å unngå at det som ikke semmer bremser skrivingen for mye. I dag innså jeg at mye av dramatkken har utspilt seg litt vel tidlig i fortellingen, så jeg måtte endre rekkefølgen på flere kapitler. Det blir nok bedre, men det betyr også at en del tekst må justeres. Jeg synes selv at kapitlene støtter hverandre bedre etter justeringene, så da er det vel bare fint med sånne omrokkeringer.</p><p>Årstiden(e) er foresten også et viktig element i denne teksten, da enkelte momenter må skje i rett tid sett i forhold til kalendermåned, vær og tid på døgnet. Det gjør det litt mer komplisert å stokke om på rekkefølgen, men jeg tror det skal gå bra.</p><p>Omstokking pluss to kapitler skrevet i dag, så nå er jeg rimelig fornøyd. Jeg tror jeg skal unne meg skrivefri ut dagen. Istedet blir det tid til "å rydde unna" noen telefonsamtaler, så slipper jeg å tenke på denslags i morgen ;)</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-69564680349280812542024-01-04T13:43:00.019+01:002024-01-04T14:24:56.834+01:00Nytt år og nye muligheter - og litt om motiver<p>Godt nyttår! Det tar nok som vanlig litt tid å venne seg til å skrive 2024, men det er fort gjort å lage planer for det nye året. Bortsett fra at tiden går altfor fort og jeg gjerne kunne tatt 2023 en gang til før vi går videre, så forbinder jeg egentlig et nytt år med mye positivt. Alt jeg ikke fikk gjort i fjor kan gjøres i det nye året!</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4MKnSZOgDcxMDHmK1YIl29AWeYXyiKxuAmxpIP5G8Wh3XPB4FEgINJcvcb5DC3z1uMLlf1zOFw6zO0PdHiLnGhpG5nQSRwHakfraK6wWyQhGlYxZXHIqe646DR0f3DnRgpoMnDTO2abtcdSIcur-tuZEDlvGzky8erhwou7Tn-0RzDrn66QLOIJm/s300/illustrasjon34.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-4MKnSZOgDcxMDHmK1YIl29AWeYXyiKxuAmxpIP5G8Wh3XPB4FEgINJcvcb5DC3z1uMLlf1zOFw6zO0PdHiLnGhpG5nQSRwHakfraK6wWyQhGlYxZXHIqe646DR0f3DnRgpoMnDTO2abtcdSIcur-tuZEDlvGzky8erhwou7Tn-0RzDrn66QLOIJm/s1600/illustrasjon34.jpg" width="300" /></a></div>I romjulen fokuserte jeg på Kryp-romanen, og jeg skulle jo komme med en statusrapport her på bloggen. Men akkurat som 2023 gikk også romjulen ufattelig fort. Litt sånn - hei, hvor ble den av? Etter noen år med stadig nye påfunn og flere forsøk på å pushe egen komfortsone, vet jeg jo godt hvorfor romjulen ikke satte større spor: De fleste dagene ble nemlig helt like. Da er det heller ikke så mye å se tilbake på, og selve tidsbegrepet viskes bort.<p></p><p>Men - tilbake til at nytt år gir nye muligheter - det er altså ikke for sent med en oppdatering på fjorårets største skriveprosjekt. Tanken var å gjøre ferdig førsteutkastet i 2023. Kryp-romanen skal være nokså enkel, fortalt fra A til Å uten flere tidslag etc., og jeg hadde strategien klar for å oppnå dette. Fortellingen ble naturligvis litt mer kompleks enn jeg planla, men det gjør jo bare skrivejobben litt mer interessant. Men, som så ofte stod nok ikke innsatsen helt i stil med intensjonene. Særlig i sommer ble det skrevet fint lite, og da falt jeg dessverre også litt ut av prosjektet. I høst tok jeg tak i det igjen, men brukte altfor lang tid på å komme inn i fortellingen. Lengre pauser er aldri av det gode, i alle fall ikke før førsteutkastet er på plass.</p><span><a name='more'></a></span><p>Når jeg tar en sånn lang pause må jeg ikke bare komme meg inn i prosjektet igjen, men det betyr gjerne også at jeg begynner å tvile litt på plottet eller sentrale elementer i fortellingen. Eller kanskje jeg rett og slett mister litt av gløden og interessen. Denne gangen var det vanskelig for meg å akseptere slutten, og dette dempet også skrivelysten. Noe ble likevel skrevet i høst. for jeg tenker jo at den beste måten å få nye ideer på er å skrive. Da oppdager jeg muligheter som jeg ikke ville ha sett hvis jeg bare satt i en stol og tenkte. Men løsningen kom egentlig ikke før i romjulen...</p><p>Da forstod jeg at hovedkarakterenes motiver ikke var klart nok definerte! En god romankarakter har gjerne en utvikling (reise) i løpet av fortellingen, men det kan være vanskelig å se den naturlige utvikling uten at de samme karakterene også har motiver. Motivene er selve drivkraften hos hver enkelt person, det er bare mer interessant hvis de går i litt ulike retninger. Sånn kan det bli fine motsetninger av. Og hvis sånne motsetninger og konflikter vanskeliggjør hovedkarakterenes vei til mål, kan fortellingen løftes flere hakk. Altså - bare fordi motivene ble tydeliggjort.</p><p>I Kryp-romanen er det spesielt én karakter, den som allerede representerer en slags trussel/motstand, som manglet motiv. Det vil si, vedkommende hadde et slags definert mål, men jeg hadde glemt å forklare (for meg selv) hvorfor dette faktisk var et legitimt mål. Uten forhistorien til at karakteren hadde bare satt seg et mål, et mål som virket litt rart uten en forhistorie. Nå får leseren riktignok ikke vite så mye om forhistorien før nærmere slutten, men det forklarer en hel del av handlingen og jeg tror faktisk at dette også gjør det lettere for meg å akseptere slutten sånn som jeg hadde plottet den. Slutten er egentlig ikke endret, men nevnte motiv setter den i et nytt lys. Og det tror jeg langt på vei er tilstrekkelig.</p><p>Så, da ble det altså skrevet en del i romjulen, men først og fremst jobbet med plottet. Akkurat det hadde jeg ikke sett for meg at jeg skulle bruke tid på så sent i prosessen. Nå gjenstår bare tre små kapitler før førsteutkastet er sånn omtrent klart. Etterpå skal jeg krydre hele teksten med utfyllende miljøskildringer, forbedret kommunikasjon og mye mer - målet blir da å øke antall ord sånn at det lander på omtrent 80.000 ord før teksten sendes til det første forlaget. Jeg har bare satt av januar til denne jobben - og det skal holde hardt. Men kanskje det er nettopp det jeg trenger nå, en litt knallhard deadline.</p><p>Det nye året er nemlig øremerket et nytt stort skriveprosjekt. Det kommer jeg tilbake til :)</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-13130633763281483652023-12-23T16:37:00.007+01:002023-12-23T17:11:55.844+01:00Småkakefri uke?<p>Det ergrer meg bittelitt at nå som vi kan spise søtsaker morgen og kveld syv dager i uken, forsvinner mye av stasen med overflod av sukker-og-smør kaker til jul. Da jeg vokste opp fikk vi barna litt søtt på lørdagskvelden, ellers fint lite. Når julen endelig kom var det ikke måte på hvor mye jeg hadde lyst på alt som var søtt. Så, i mitt stille sinn tenkte jeg at hvis jeg gjeninnfører forbud mot søte småkaker i alle fall i uken før jul, blir kanskje julefråtsingen løftet et hakk eller to?</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU87bSWF3wzgn52lY-9EoNR35rJO8lLhPxvBbJWv7qF5sJRJugWH9Ck9FMf0rkvL1c0PY0Gzy-830eeQghwvAEVYfvUgUB42e0HS9tohx46KaGv2cgZeV3MKob2WgFGhgj2x-g2by7PTBit0p7ykaCacZb5-y5fF5f0VKBV351WvX-OjHcZiMR_Dyq/s300/illustrasjon32.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU87bSWF3wzgn52lY-9EoNR35rJO8lLhPxvBbJWv7qF5sJRJugWH9Ck9FMf0rkvL1c0PY0Gzy-830eeQghwvAEVYfvUgUB42e0HS9tohx46KaGv2cgZeV3MKob2WgFGhgj2x-g2by7PTBit0p7ykaCacZb5-y5fF5f0VKBV351WvX-OjHcZiMR_Dyq/s1600/illustrasjon32.jpg" width="300" /></a></div>Men, nei. Småkakefri uke fungerte faktisk svært dårlig i praksis! Jeg har forsynt meg fra kakeboksene med hjemmebakst minst to ganger hver dag. Og så kom jeg heldigvis på at det jo er nå i adventstiden at småkakene smaker aller best! Jeg baker selv - tidligere år fikset jeg sju slag på et par kvelder, men i år ble det bare to. To til står riktignok på listen over romjulsaktiviteter. For hvem sa at man ikke kan bake litt i romjulen også?<p>Baking før jul er heldigvis låst til tradisjonsrike regler om avvik. Kryptisk? Sikkert ikke, når jeg får forklart dette litt nærmere.</p><span><a name='more'></a></span><p>En vellykket småkakebakst innebærer avik fra normen. Noen av kakene ble litt større eller mindre, noen ble litt tykkere eller tynnere og dermed for lite eller for mye stekt. Det er uansett ganske greit å legge til rette for at ett brett med småkaker får stekt seg noen minutter for lenge, for avvikende eksemplarer blir jo svært sjelden servert til gjester. Bare de nokså perfekte søte små legges i kakeboksen som er øremerket selve høytiden, mens de med synlige avvik kan spises i adventstiden. Med sånne regler ville det jo være ganske dustete å bare bake perfekte kaker, ikke sant?</p><p>Hvem lurer jeg nå, tro? Hvis du ser for deg at jeg sparer boksene med ganske perfekt innhold helt til jul, tar du feil! Etter å ha fortært de som er mørkest eller ikke helt perfekte i formen (egentlig er det nok de godt stekte som smaker aller best), fortsetter jeg selvfølgelig med hovedlageret. De som skulle spares blir utsatt for dagslys hver gang lokket løftes av. Det starter nokså beskjedent ved f.eks. å ta bare én kake fra hver boks, da synes det egentlig ikke at innholdet blir redusert. Men, etter en uke eller to synes det faktisk ganske godt likevel, for da er nemlig kakeboksbunnen blitt synlig. Vi er plutselig over på et nytt stadium hvor det for hver forsyning blir enda viktigere å holde igjen.</p><p>Heldigvis ligger noe av adventssjarmen i å bryte disse reglene.</p><p>Nå er jeg der at det gjenstår akkurat nok småkaker til å fylle et ikke altfor stort kakefat. Det er jo ikke mer som skal til, egentlig. Fatet kan dessuten tenkes å bli enda mindre fram til gjestene ankommer om et par dager. For kakene blir jo ikke spist av gjestene likevel - det er en kjent sak at de ikke frister julegjester like mye som i gamle dager. Mengden er derfor ikke det viktigste. Eller, kanskje gjestene også har spist av sin egen bakst gjennom hele adventstiden, og dermed har fått dekket behovet for sukker-og-smør-snacks for i år?</p><p>I romjulen følger jeg opp med en oppdatering vedr Kryp-romanen. Jeg skal nemlig ha "forfatter-jul" i år, og målet mitt er å ha ferdig førsteutkastet før nyttår!</p><p>God jul så lenge!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-49657153299106618822023-12-12T13:31:00.014+01:002023-12-12T13:48:38.625+01:00Innspurt på alle fronter<p>Ja, desember er vel en travel måned for de fleste. Julegaver, julepynting, julebord og alt annet som kommer med årets siste måned. Årets julegaver var jeg ferdig med i november, så jeg har litt lavere skuldre enn vanlig. Men, på hjemmekontorfronten er det også mye som skal ordnes på tampen av året. Det er nesten litt fint å se at i julemåneden er det nok stress til alle!</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid2MNCwpK0eTLUiLwrObGgDLhfGs6WSFZt-N4qHE144vOs4WenUs6zsqJwS6SuwtTkQYNtk8ib_n7m12HgSanVsp_ThUKhnt4zror2aijNcQYoP-ko7Uig6uQ9rIHtszETY_sye2LpS4OLdbQmQng-qedhZ69skXK1ylBe7Sv9dCDM8WLs1UnwlZ5e/s300/illustrasjon21.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEid2MNCwpK0eTLUiLwrObGgDLhfGs6WSFZt-N4qHE144vOs4WenUs6zsqJwS6SuwtTkQYNtk8ib_n7m12HgSanVsp_ThUKhnt4zror2aijNcQYoP-ko7Uig6uQ9rIHtszETY_sye2LpS4OLdbQmQng-qedhZ69skXK1ylBe7Sv9dCDM8WLs1UnwlZ5e/s1600/illustrasjon21.jpg" width="300" /></a></div>Skrivingen får en slags innspurt i desember, mest fordi det virker så greit å kunne flytte fokus til et nytt prosjekt i januar. Jeg har også tenkt at fra 2024 skal alle mine nettsteder være reklamefrie, det kommer jeg tilbake til. Og særlig for ett større nettsted er to-do listen urovekkende lang med tanke på alt som skulle vært gjort i år. For desember blir nok først og fremst måneden for årsavslutninger, også dette året.<p></p><p>Egen virksomhet omfatter ikke bare de hyggelige aktivitetene. Det følger nemlig også med en del kontorarbeid, regnskap og myndighetsrapportering. Ikke nødvendigvis kjedelig, men kanskje de eneste oppgavene mine som faktisk har rigide tidsfrister. Det er vanskelig å være litt bakpå uten at det følger med et snev av stress og manglende oversikt.</p><span></span><p><span></span></p><a name='more'></a>Jeg har i mange år hatt to aksjeselskaper, ett for kreativ virksomhet og ett for mer type investeringer. Dette er gamle sparepenger som er overført til selskapet - riktignok så småskala at det nok ville vært mer fornuftig å bare investere som privatperson, men det gir meg følelsen av å være "litt ansatt". Og så kan jeg ta ut litt lønn hver måned (haha, hvem bløffer jeg nå? I år ble det vel nok til å dekke ca to måneders matinnkjøp på sparebluss). For et år siden avviklet jeg det kreative selskapet fordi Skatteetaten innførte ny rutine for innsending av næringsmeldingen - som for hvert selskap betyr årlig merkostnad på 3-4 tusen. Den kostnaden kunne jeg ikke akseptere x to, det får holde at jeg må betale for "å få lov til" å rapportere for ett aksjeselskap.<div><br /></div><div>Men - fordi jeg noen ganger trenger å fakturere filmoppdragene, måtte jeg i år bli selvstendig næringsdrivende. Med det fulgte enda en selskapsform og nytt regelsett å sette seg inn i. Både aksjeselskapet og ENK-selskapet har begrenset aktivitet og liten omsetning, men dokumentmøllen er like omfattende uansett. Og det eneste som er sikkert er at reglene endres med gjevne mellomrom.<p>For ENK trenger man ikke å føre et formelt regnskap, det er en selskapsform hvor man er 100% ansvarlig som privatperson, og skattemessig lignes dette dessuten sammen. Fordelen er at man kan fakturere, og at det er mulig å trekke fra relevante kostnader før man deretter skatter av overskuddet. Virksomheten min har svært få sånne kostnader, så her er det vel mest snakk om å kunne fakturere, noe som jeg tidligere gjorde gjennom det avsluttede aksjeselskapet. Investeringsselskapet kan fakturere, men siden filmjobbene er langt unna hovedvirksomheten for dette selskapet, kjennes det riktigere å skille de to.</p><p>Jeg trenger ikke å rapportere for noen av virksomhetene mine før på nyåret, men det er likevel viktig å ha en god oversikt før desember ebber ut. Hvis det finnes feil som omfatter banktransaksjoner, er det en stor fordel å rydde opp i disse før årsskiftet. Da blir regnskapsføringen også enklere - og dessuten er det jo fint å være litt mer á jour enn jeg er akkurat nå. Det pleier å være noen avvikende poster i løpet av året - kanskje noe jeg hadde tenkt å komme tilbake til. Det er sjelden snakk om mer enn noen hundrelapper, men uansett må det korrigeres. Siden det har vært så få overføringer mellom aksjeselskapet og meg privat i 2023, blir det lettere å avstemme og finne eventuelle avvik.</p><p>Et annet moment er at aksjeselskapet måtte finne ny bankforbindelse i høst, grunnet at DNB kjøpte opp Sbanken. Siden jeg brukte DNB i starten og var overlykkelig da selskapet kunne "rømme" til Sbanken, har det vært helt uaktuelt å returnere. Dette gir ikke komplisert bokføring, men kontoplanen må justeres og det gjør jeg sjelden i løpet av bokføringsåret. Satser på at det er en smal sak å ordne, men det kjennes uansett som litt ekastraordinært. Jeg har heller ikke sjekket om det gamkle kontonummeret fortsatt er registrert hos andre.</p><p>Vel, litt julestress kan jeg vel også unne meg. Julekortet til Amerika er ennå ikke skrevet, og siden jeg får middagsbesøk i kveld hadde jeg tenkt å julepynte så smått. Det blir vel ikke tid til så mye mer enn rydd-og-vask, kjenner jeg meg rett. Maten skal jo også lages. Jeg har faktisk en egen eske med adventspynt, den inneholder bl.a. julete grytekluter og annen pynt som det er hyggelig å ha i kjøkkenet i adventstiden. Jeg tilbringer tross alt mer tid der i adventstiden enn i romjulen. Så hvis jeg setter strek her nå, rekker jeg kanskje å finne fram litt adventspynt ;)</p><p>Fin adventstid ønskes!</p></div>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-21872369371616143672023-11-08T00:43:00.011+01:002023-11-08T00:52:17.378+01:00Den vanskelige slutten<p>Jeg har ikke jobbet så mye med manus som jeg kunne ønske. Ihvertfall ikke i det siste. Men for en drøy måned siden fikk jeg skrevet en hel del i feriehuset. Nå nærmer det seg avreise igjen, for feriehus må vinterstenges, enkelte hageplanter skal reddes inn, og en hel del løk skal settes. November er mildere enn vanlig, så bortsett fra at det er meldt nedbør, blir det forhåpentligvis ikke altfor kalde økter ute i hagen.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUvX03Pc-Cp0nmq1YTt-0nk2oW0gzfJd75qzL2-C7iyYHpZKFK3-zBF_FDdFqOknLBG6tp8_BwgaozWHa9229VGdyuU3oXLF0RTLMzwCRGcgmbFfoN8JK3_dTW2IqwHnysmZDlMiwMpqO51gypWlSUV6V2JUfiAP1lgow8rYjTgGfxVeBtc7R7Y8WV/s300/illustrasjon04a.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUvX03Pc-Cp0nmq1YTt-0nk2oW0gzfJd75qzL2-C7iyYHpZKFK3-zBF_FDdFqOknLBG6tp8_BwgaozWHa9229VGdyuU3oXLF0RTLMzwCRGcgmbFfoN8JK3_dTW2IqwHnysmZDlMiwMpqO51gypWlSUV6V2JUfiAP1lgow8rYjTgGfxVeBtc7R7Y8WV/s1600/illustrasjon04a.jpg" width="300" /></a></div>Inne skal jeg skrive. Kryp-romanen er fortsatt årets store skriveprosjekt, og selv om det gjenstår litt begynner jeg så smått å skimte avsluttingen av førsteutkastet. Litt etter skjema, men jeg må minne meg selv på at det jo er mindre enn ett år siden jeg skrev de første setningene.<p></p><p>Men så nærmer det seg altså slutten, og det er med en viss skrekkblandet fryd at jeg forbereder meg på den oppgaven. Jeg har det nemlig med å rote det til når det gjelder sluttene. Novellene var greie å avslutte for der var jo innholdet begrenset, og det var ikke så mange handlingstråder som skulle nøstes sammen. Nå er det vel heller ikke skyhøye forventninger til en novelleslutt. For en roman kjenner jeg på at slutten må <i>innfri</i>, og dermed legger jeg samtidig opp til at slutten må være ganske god. Det holder ikke med «Alle var enige om at det hadde vært en fin dag.» Slutten blir som et eget lite prosjekt, liksom, noe som gir leseren et ekstra høydepunkt, kanskje til og med en overraskelse eller et spørsmål som det ikke gis svar på. Jeg stresser litt ved tanken på at slutten skal være som universet - romme absolutt alt.</p><span><a name='more'></a></span><p>Det er selvfølgelig ganske dumt å tenke sånn, i alle fall for førsteutkaset. Alt jeg oppnår er å heme skrivegleden, øktene blir tyngre og da blir det jo også lett å utsette.</p><p>Kryp-romanen skulle jo være litt enkel - litt feel good, men også litt rar og spesiell. Og jeg tror jeg har fått til omtrent dette selv om det nok sikkert kan balanseres bedre. I et såpass tidlig stadium bør jeg være fornøyd. Kan jeg da tillate meg en slutt som rett og slett avslutter fortellingen, om ikke en sammendragning av hele universet? Kan slutten rett og slett få lov til å være litt enkel?</p><p>Uansett om siste kapittel blir enkelt eller universelt, så har jeg tenkt mye på hvordan det eventuelt kan løfte leseopplevelsen. Kanskje jeg må legge inn noen flere momenter tidligere i forellingen sånn at jeg har mer å by på i siste avsnitt? Jeg har egentlig tenkt at når man skriver en roman bør man begynne med siste kapittel, da vet jeg jo også hvor jeg skal hen når jeg skriver alt det andre. Denne gangen var plottet greit, men slutten har hele tiden skurret litt. Jeg har imidlertid tenkt at det der kan jeg komme tilbake til. Og det kan jeg jo, ulempen er bare at alt er mye mer komplisert nå enn da jeg startet.</p><p>Hva med deg? Synes du siste kapittel er grei skuring, eller jobber du like mye med det som med innledningen?</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-80769541615043228792023-09-29T22:04:00.005+02:002023-10-03T15:36:52.662+02:00Helt utenom planen<p>Jeg nevnte at etter en travel periode med både <u><a href="https://skrivkreatur.blogspot.com/2023/09/film-og-audition.html" target="_blank">film og audition</a></u>, ble endelig torsdagen og fredagen ledig for litt skriving. Men hvor feil kan man ta? Og selv om jeg kanskje ikke nevnte det, var den påfølgende uken egentlig tiltenkt skriving - men igjen - hvor feil...?</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir-YAPJOaF49bW6QtjcTTFOqAq-We9BjxPcERanYlcUa-YhBZFdLf6jbbfdH2a8PVeJDK8T8iEWpYF__F_Psn8lOZnwew8MibJVRgPiPclyRh5D-ELm6O5jDVbboyOAprud8O-9R2LA25NcynOqet_MT5tHuZywerJOj4P8CRGzFLm7VUJx_JyKXXp/s300/illustrasjon06a.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir-YAPJOaF49bW6QtjcTTFOqAq-We9BjxPcERanYlcUa-YhBZFdLf6jbbfdH2a8PVeJDK8T8iEWpYF__F_Psn8lOZnwew8MibJVRgPiPclyRh5D-ELm6O5jDVbboyOAprud8O-9R2LA25NcynOqet_MT5tHuZywerJOj4P8CRGzFLm7VUJx_JyKXXp/s1600/illustrasjon06a.jpg" width="300" /></a></div>Torsdagen måtte jeg lage en bestillingsvideo pga en ny filmjobb hvor jeg kunne være aktuell. Nå vet jeg jo at det alltid er flere kandidater, så selv om de ber om video så kan de allerede ha en annen favoritt, men jeg er nesten nødt til å levere det de ber om, ellers blir nok nettverket mitt fort litt rustent. Selve videoen var ikke så omfattende, men det gikk med et par timer likevel, jeg må både rydde vekk møbler, rigge litt utstyr og redigere etc. Det ble tid til litt skriving, men jeg avbrøt meg til stadighet for å sjekke om det var noen flere epost med spørsmål etc i anledning den jobben.<p></p><p>Fredagen, som egentlig var fri, ble det en filmjobb likevel - med oppstart kl 7! Heldigvis ikke så langt unna. Og det er vel fredagen som kludret til alt sammen...</p><span><a name='more'></a></span><p>Da merket jeg at jeg brygget på noe, og snart fulgte en hel uke med noe influensa-ish, som for sikkerhets skyld omfattet et par døgn uten mulighet til å svelge verken vått eller tørt. Det var bare å kaste inn håndkleet!</p><p>Jeg er sjelden syk, så når jeg først får en sånn uke føles det som en måned. Men, så lenge man kjenner seg litt bedre for hver dag, er det bare å holde ut. Hostekuler er det kjipeste, særlig hvis det holder naboen våken om natten. Nå har det også roet seg og alt som gjenstår er vel å spise seg opp litt igjen.</p><p>Nå setter jeg kursen for feriehuset, håper det ikke forverrer ting å sitte og skrive i et ikke veldig varm hus, men jeg tror det skal gå bra. Da kan det fort bli minst ti dager med skriving! Og nå er det jo virkelig på tide at jeg blir produktiv igjen!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-46635000948965566092023-09-18T16:28:00.004+02:002023-09-18T16:28:49.257+02:00Film og audition<p>Det ble lite skriving de siste to ukene, for etter siste retur fra feriehuset har det vært mye filmjobbing. Og jeg er så klart glad for det, jeg trenger jo litt inntekter og i første halvår ble det nesten ingen filmoppdrag i det hele tatt.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGLA3G9kcudvWgoboh67MaQotiq5gL5ZJy7mXCk60FAf-2jZUAGEIRtFZAwsXwIYlskNZnDr_IrxoE2LKLG5T2iqrt7RN86Lboyw59S65rwq4fquFZEanjI-ZTtbXgYhFSnU_ZnajGRp1DkWB2Y6YOc39K1nDrBMivbTZkFubZKFtesexECIT8fCZ7/s545/illustrasjon148.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="545" data-original-width="400" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGLA3G9kcudvWgoboh67MaQotiq5gL5ZJy7mXCk60FAf-2jZUAGEIRtFZAwsXwIYlskNZnDr_IrxoE2LKLG5T2iqrt7RN86Lboyw59S65rwq4fquFZEanjI-ZTtbXgYhFSnU_ZnajGRp1DkWB2Y6YOc39K1nDrBMivbTZkFubZKFtesexECIT8fCZ7/s320/illustrasjon148.jpg" width="235" /></a></div>I slutten av august hadde jeg en slags rolle i en kampanje, med mange replikker og helt spesielle fysiske innspillingsforhold, som jeg gruet meg litt til men som gikk helt fint. Kan jo ikke røpe så mye ennå, men det ble i alle fall en fin og annerledes erfaring.<p></p><p>Og så fulgte en hel uke som skrivebordsliter for en tv-serie. Fire opptaksdager, og mye mosjon siden jeg spaserte 1 time hver vei til opptaksstedet. Åtte timers rask gange på en uke er jo mer enn jeg er vant med...</p><p>Også denne uken blir travel. Om en times tid reiser jeg til arbeidertilværelsen på 1800-tallet, og da er det nok kostymer etc som jeg gleder meg aller mest til. Denne jobben forsetter onsdag, pluss en dag i neste uke. Da blir det opptak i et annet fylke, så det er litt vel langt å spasere, hehe. Bildet er foreresten fra en filmjobb på Folkemuseet for seks år siden ;)</p><span></span><span><a name='more'></a></span><p>Innimellom blir det tid til en nokså stor audition for en sceneproduksjon. Jeg er egentlig for gammel, men ble invitert likevel, så jeg prøver å forberede meg på at jeg muligens ikke blir valgt ut. Ettersom produksjonen har forestillinger på den tiden jeg ellers ville reist til Spania på skrivereise, tenker jeg at jeg vinner uansett - enten blir det en ganske stor scenejobb over flere måneder, eller så kan jeg glede meg til sol og varme i Kanari-land :)</p><p>Tenker jeg bør hente fram manus igjen i slutten av denne uken, da bør det kunne bli ihvertfall et par dager med arbeidsro.</p><p>Fin ny uke til deg!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-27580124865004702072023-08-24T15:43:00.013+02:002023-08-24T15:51:02.252+02:00Kan det bli for mange POV?<p>Den siste sommermåneden har vært litt ustabil mtp jobbing og ferie, sol og regn. Jeg skriver gjerne når det regner ute, men skinner solen og det er god temperatur, blir jeg fort rastløs og må ut. Ja, det har vært en hel del nedbør, og det har også vært litt feriemodus innimellom.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirL2-KJuEk7l-N7OEPdm4sVSljx6p49ISttB-GBAVj609NUhCAM7junQUSM1Ibu1Ui0ksiaJJfGBVJqygqHaP_OtHFZrbyCq8anBbKmglQ2LTAwsqy4Mjsz-f03cGU5koQ9M8frgqxNNyygc_pDq9TvQgIBNzrYTo07wzKvK570OoftAm5JxoJeOss/s300/illustrasjon03b.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirL2-KJuEk7l-N7OEPdm4sVSljx6p49ISttB-GBAVj609NUhCAM7junQUSM1Ibu1Ui0ksiaJJfGBVJqygqHaP_OtHFZrbyCq8anBbKmglQ2LTAwsqy4Mjsz-f03cGU5koQ9M8frgqxNNyygc_pDq9TvQgIBNzrYTo07wzKvK570OoftAm5JxoJeOss/s1600/illustrasjon03b.jpg" width="300" /></a></div>Alt i alt er jeg i siget med Kryp-romanen. Jeg kunne nok ha jobbet bedre de sise ukene, men det er ikke så mye som gjenstår før førsteutkastet er klart. Som vanlig er det de avsluttende kapitlene som er litt utfordrende, fordi jeg ikke synes slutten er tydelig nok, og kanskje er det noen føringer underveis som jeg er litt usikker på, og som - hvis de endres - også kan bety at slutten bør justeres. I det hele tatt synes jeg slutten er vanskelig på enhver fortelling, men det var ikke det jeg hadde tenkt å skrive om i dag.<p></p><p>Noe som jeg også grubler litt på, og da særlig i forbindelse med dette manuset, er om det kan bli for mange POV'er - det står vel for "Point Of View", og gjelder hvilken synsvinkel man har på handlingen - hvilken karakters øyne man ser gjennom. Kanskje kan det guddommelige altvitende synet også være et POV, men det bruker jeg ikke i Kryp-romanen. Her er det likevel mange nok å veksle mellom...</p><span><a name='more'></a>Fortellingen har en hovedkarakter, og dennes syn gir naturligvis leseren mye informasjon. Men så er det foreløpig to karakterer til som har sine forellinger, samt at enda en bikarakter har begynt å gjøre krav på sitt eget POV. Jeg tenker vel at 4 POV er i meste laget, selv om jeg er bevisst på å tydeliggjør overgangene der det kan være uklart for leseren. Men ja, er det uansett for mange? </span><p>Mange bøker har kun ett POV, og det fungerer selvfølgelig veldig fint. Men i dette manuset har det en hensikt å skifte POV, for bare da kan leseren få tak i opplysninger som gir mer til fortellingen. Hovedkarakteren kan jo ikke videreformidle noe som finnes inni en annen karakters hode, om det nå gjelder rene tanker eller minner om faktiske hendelser hvor hovedkarakteren kanskje ikke var tilstede.</p><p>Dette med flere POV åpner dessuten for flere fortellergrep. Ved å la ulike karakterer bidra med opplysninger rundt hovedplottet, kan leseren selv oppdage koblinger eller løgner - som ingen har uttalt direkte. Relasjoner kan få en mye dypere klang, nyanser kan bli viktige brikker. Vekslende POV kan bidra til framdriften.</p><p>Men alt dette kommer ikke helt uten en viss risiko for at det også blir mer forvirrende enn tiltenkt. To POV'er er vel grei skuring som de fleste vil kunne forholde seg relativt lett til. Men fire...?</p><p>Jeg må nok revurdere den fjerde, som i og for seg er en liten bikarakter, men ved å gi denne personen eget POV kan vi få mer informasjon enn det som ellers er mulig. Lett kryptisk, men det jeg prøver å si er vel at det faktisk ville hatt en hensikt å ha med det fjerde POV'et. Bør jeg prøve å finne alternative måter å gjøre dette på? Det finners jo alltid mange måter å skru sammen et plott på, og flere måter å belyse hver enkelt detalj. Men skal jeg bry meg med dette før jeg sender teksten til første forlag? Hvis de ikke liker manus skyldes det vel neppe at det var ett POV for mye? Akkurat det kan jo lett justeres i ettertid, hvis manus ellers har noe for seg...?</p><p>Hva tenker du? Er det avhengig av manus, eller bør man begrense antall POV uansett?</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-37141559837953422532023-07-24T15:43:00.002+02:002023-07-24T15:43:37.546+02:00Nytt blikk på manus?<p>Kort tur innom! Jeg er nok en gang i feriehuset, må jo bruke det mest mulig i sommerhalvåret når hagen er frodig og det ikke koster skjorta å unngå å fryse ihjel innendørs. Jeg skriver litt hver dag, men prøver også å få gjort litt i hagen.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFflFUB-HYLQ8kJU3OXfq_QRNwkpO22rs5sFoEEMEc7K6m-Cclk8W9Q0MEgXS22lVQZkR596e0xiA7B0Uogmo3qhoFQUMu9yz2oJ79E9h9i3dWBPB2nPqNAcZxGv5fkrxaQaMQni72foiOn0zvhaegJw5jKQJiNx_1775Kr9anlhqhAl2zkgovEoBV/s300/illustrasjon147.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="250" data-original-width="300" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFflFUB-HYLQ8kJU3OXfq_QRNwkpO22rs5sFoEEMEc7K6m-Cclk8W9Q0MEgXS22lVQZkR596e0xiA7B0Uogmo3qhoFQUMu9yz2oJ79E9h9i3dWBPB2nPqNAcZxGv5fkrxaQaMQni72foiOn0zvhaegJw5jKQJiNx_1775Kr9anlhqhAl2zkgovEoBV/s1600/illustrasjon147.jpg" width="300" /></a></div>Nytt i år er at jeg har skaffet meg lesebriller! Jeg har tidligere tatt sånn synskorrigerende laseroperasjon, og det funker helt fint til daglig. Men, som øyelegen påpekte den gangen for snart ti år siden, så må man uansett bruke data/lesebriller. Jeg har vært veldig treg med å skaffe meg noen, men forleden fant jeg tilfeldigvis noen hos en bokhandler, og kjøpte med meg disse knall oransje.<p></p><p>Det blir definitivt et nytt blikk på manus, og selv om styrken ikke er helt perfekt funker det bedre med enn uten. Særlig om morgenen før jeg er skikkelig våken, eller om kvelden når jeg begynner å bli litt sigen. På hjemmekontoret har jeg alltid fulgt litt med på hva som skjer utenfor vinduet som jeg sitter ved. Med lesebrillene merker jeg at fokus er annerledes og jeg må ta av meg brillene for å se forbi vinduet. Dermed konsentrerer jeg meg faktisk bedre om det som skjer på skjermen.</p><span><a name='more'></a></span><p>Den eneste ulempen så langt er at jeg blir skikkelig kvalm hvis jeg reiser meg brått opp for å hente meg litt kaffe eller noe, hvis jeg glemmer å ta av brillene først. De funker svært dårlig til daglige aktiviteter, og det venner jeg meg nok til.</p><p>Nå jobber jeg med Kryp-romanen, og det går litt i pov og de ulike perspektivene. Mer om det i neste oppdatering om ikke altfor lenge.</p><p>Nyt juli!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-31318875460931376162023-06-26T11:52:00.004+02:002023-06-26T11:52:22.319+02:00Teknisk skriving vs fri flyt<p>En litt snodig tittel på dagens innlegg, dette blir ikke fullt så høytidelig som det kan virke som. I forrige bloggpost var jeg så vidt innom temaet, med løfte om å utbrodere mer senere. Og nå er det altså blitt senere...</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAdFHzbuDK5AGjGSMLUedjuZPBCq79vMQzUQVrF64O2FZ7F_s_3FY3UMFGXQzQyiWs99XhHdED1aOJqwocm8oIOXGFECtiWpeZcPYJDx4AO7SnsZ-Q6HLNkNo2_mmjHw1eaZxpCC2I8mc8j5is0jo9obKv5RIPgF7awGU3aQs1hgRZ2AgJ5l2Wcjit/s300/illustrasjon001.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgAdFHzbuDK5AGjGSMLUedjuZPBCq79vMQzUQVrF64O2FZ7F_s_3FY3UMFGXQzQyiWs99XhHdED1aOJqwocm8oIOXGFECtiWpeZcPYJDx4AO7SnsZ-Q6HLNkNo2_mmjHw1eaZxpCC2I8mc8j5is0jo9obKv5RIPgF7awGU3aQs1hgRZ2AgJ5l2Wcjit/s1600/illustrasjon001.jpg" width="300" /></a></div>Jeg er i feriehuset igjen. Jeg prøver å skrive litt hver kveld, men må innrømme at etter lange økter i frisk luft er det deilig å ta tidlig kveld. Våkner til fuglesang kl tre, så med uvant lydbilde utenfor åpent vindu, er det fint å kunne sove litt mer enn de obligatoriske sju timene.<p></p><p>Men litt skriving blir det, jo.</p><p>Jeg har fortalt om den nye metoden min flere ganger tidligere, jeg prøver å skrive kortfattet med fokus på det som er viktig for hvert enkelt kapittel. Hensikten med dette er både å ha et bevisst forhold til hvilket fokus og hvilke grep som er viktige for hvert kapittel. Samtidig er det lettere å flytte på momenter når førsteutkastet er klart, forutsatt at jeg greier å begrense tekstmengden. Etter at jeg er fornøyd med både plott og flyt, har flyttet det som flyttes må, og ellers har strøket det som ikke trenger å være med, først da gyver jeg løs på det som kanskje er den artigste jobben, å gi liv og krydder til hver enkelt karakter, scene og plottvist. Først da skal teksten utbroderes, stemninger beskrives og utdypes, og kanskje noen sporadiske nyanser og litt humor legges til.</p><span><a name='more'></a></span><p>Dette betyr jo at selv om også førsteutkastet må skapes, fortoner skrivingen seg litt mer teknisk fordi jeg hele tiden må temme innfallene som jo dukker opp underveis. Det jeg nå bekymrer meg litt for, er at jeg skal gå litt lei av prosjektet før jeg kommer til den utbroderende økten, det er jo der kreativiteten skal få leke med detaljene, en økt som nok er ganske viktig for et godt og lesverdig resultat. Selve plottet er jo ikke interessant med mindre jeg greier å formidle det med et levende og inkluderende språk. Leseren lar seg ikke fange av plottet alene.</p><p>Jeg er litt redd for at jeg brenner det meste av kruttet i den tekniske fasen, mens jeg jo vet at det å tillate fri flyt i skrivingen ofte er det som trigger både godt språk og unike detaljer. Når jeg utelater dialog tar jeg bort mye av dynamikken i et møte mellom to karakterer. Uten å beskrive stemningen mister jeg enkelte muligheter til å understreke vendinger eller poeng i plottet. Selvfølgelig har jeg med noe dialog og beskrivelser i førsteutkastet også, men jeg er bevisst på at det skal holdes på et minimum, ikke minst for å begrense tekstmengden. Den aller største frykten er nemlig at manus skal bli altfor langt, sånn som med vitenskapsromanen som, ble dobbelt så lang som et manus fra en debutant bør være.</p><p>Til tross for alle begrensningene, finnes det flere avsnitt og scener hvor jeg har gitt plass til litt fri flyt. Når jeg merker at jeg er i et godt skrivemodus, må jeg jo utnytte det.</p><p>Etter at første halvdel av kapitlene var skrevet, utgjorde dessverre teksten mye mer enn halvparten av den endelige tekstmengden jeg tar sikte på. Dette betyr - hvis jeg skal være så streng som jeg ønsker, at jeg har langt mindre plass til å fortelle siste halvdel av historien. Nå kan helt sikkert noe slettes, og det er jo en operasjon jeg uansett må ta seriøst når jeg skal sjekke at plottet funker som det er tenkt, men det er uansett litt dumt å bruke opp så mye av tekstlengden i denne første fasen. Jeg har tenkt at førsteutkastet (uten utbroderingene) kan utgjøre 50% av den endelige tekstlengden og altså at utbroderingen står for de resterende 50%, men det kan jo tenkes at et 70/30 forhold vil fungere like greit som 50/50. Uansett, jeg tenker fortsatt at en kortest mulig førsteversjon er en fordel.</p><p>Når jeg skriver er den frie flyten viktig. Jeg merker nå i den tekniske fasen at jeg muligens går glipp av nyanser og dessuten ikke kommer nok under huden på karakterene, nettopp fordi jeg begrenser den frie skrivingen. Derfor er det viktig å la det skli ut en gang i mellom, og ikke minst å bruke minst mulig tid på første fasen, og heller jobbe desto mer med utbroderingsfasen. Akkurat nå har jeg skrevet ca 75% av førsteutkastet, og hvis jeg får gode skriveøkter framover, regner jeg med å være ferdig med førsteutkastet i juli. Deretter må jeg bruke litt tid på vurderinger og justeringer, før jeg kan kose meg med utbroderingene på sensommeren og høsten. Det betyr at jeg jo ikke greide å bli ferdig mede manus før sommeren, men sen høst skal gå bra, og da er det ennå mindre enn ett år siden jeg startet.</p><p>Evig optimist, må man nesten være :) </p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-69609869194421821012023-06-01T15:35:00.003+02:002023-06-01T15:41:24.624+02:00Slektstreff, hagesesong og bare litt skriving<p>Jeg skulle ønske jeg kunne rapportere at nå skriver jeg natt og dag, at tastene spretter og jeg er så til de grader i boblen at jeg trenger verken mat eller søvn. Men nei, de siste ukene har faktisk vært uvanlig travle, og andre prosjekter enn bok har nok tatt mest tid.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN-SMagybbyVXLaLoc05ZdpBMCj0cALRSmPTOyxy6aePzr0IpdSd9_VoBmzZuBnVeB8fEXonDTMpOpIb954CTdBu-oMLnfI92sBshrIx8jgNQxs2XpHn3N40-Ug4AeCBQP1CUfKLCf4StN6tuOM3C3REHdG9WDlvzgPZ0MxtvB9qE-I-0-Px9epg/s300/illustrasjon05a.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN-SMagybbyVXLaLoc05ZdpBMCj0cALRSmPTOyxy6aePzr0IpdSd9_VoBmzZuBnVeB8fEXonDTMpOpIb954CTdBu-oMLnfI92sBshrIx8jgNQxs2XpHn3N40-Ug4AeCBQP1CUfKLCf4StN6tuOM3C3REHdG9WDlvzgPZ0MxtvB9qE-I-0-Px9epg/s1600/illustrasjon05a.jpg" width="300" /></a></div>I pinsen var jeg med å arrangere slektstreff for kjente og ukjente slektninger. Jeg har drevet med slektsgransking siden jeg var ca ti år, riktignok med mange og lange pauser, men jeg har kontroll på nesten alle mine slektslinjer bakover i minst ti generasjoner. Pluss massevis av etterkommere fra hvert ledd. Men - før dette treffet måtte jeg likevel jobbe flere timer hver eneste dag i månedsvis for å finne fram til så mange nålevende etterkommere som mulig. Kjempegøy, men også slitsomt når det jo fantes en deadline.<p></p><p>Treffet samlet førti sjeler i en liten og pittoresk vestlandsby, hvor både mine oldeforeldre og tippoldeforeldre levde. Det var jo spennende å skulle guide folk i flere timer i en by som jeg ikke kjenner veldig godt, men det gikk faktisk ganske greit. En fin boost for både slektsnerden og mestringsfølelsen, men altså en gedigen brems for skrivingen.</p><span><a name='more'></a></span><p>Nå er jeg i feriehuset og bortsett fra at jeg må prioritere mange økter i hagen, blir det også mer tid til å skrive. Jeg er i gang med siste halvdel av førsteutkastet. Noen kvelder kan jeg skrive et nytt kapittel, mens andre blir det mest flikking. Litt som da jeg skrev første halvdelen i Spania. Det fine er at kapitlene jo skal være korte i denne omgangen, og bygges ut etter behov senere. Det litt mindre fine er at jeg har fått flere punkter på listen over steder hvor plottet bør justeres noe, men også sånne justeringer skal vente til alle kapitler har fått litt tekst.</p><p>Den nye metoden min er jeg både fornøyd og litt betenkt med. Det er topp å jobbe med komprimert tekst fordi det tar mindre tid å faktisk få klart et førsteutkast. Men samtidig blir det såpass teknisk at det kveler litt av den gode flyten og innlevelsen som gjerne blir resultat av friere skriving. Jeg bør være i stand til å leve meg inn i teksten i neste fase, men jeg er redd for at jeg mister noe av spontaniteten underveis. Jeg får komme tilbake til det i neste blogginnlegg.</p><p>Nyt ukeslutt og helg! :)</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-89497274111142303392023-05-22T13:14:00.011+02:002023-05-22T13:27:28.135+02:00Nytt enkeltpersonsforetak<p>Alle kalenderår starter med en hel del administrasjon. Driver du noen form for egen virksomhet må fjorårets regnskap avsluttes og du må innrapportere til diverse myndigheter, alt etter selskapsform og hva du driver med. År om annet endres både reglene og skjemaene. Også privatøkonomien får gjerne litt mer oppmerksomhet på nyåret, særlig når det nærmer seg innlevering av skattemeldingen.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaee6fkQuNzR0TzULjTZfx108gCXOo19O_qX9Ei6jSXw6NqqrvGgDokBQgQQcQ_thCZ2nshzqMXs64yKtcaNYzPBnZ--UC97xzxdSOezYDc3wYRDOHufFKI6RmCP-zZGm7hfZdTAjjBTvHR_D7TgnC4e1ebbP_N50Y4c73rhTWXOiTc-RYBLj6_A/s300/illustrasjon06a.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaee6fkQuNzR0TzULjTZfx108gCXOo19O_qX9Ei6jSXw6NqqrvGgDokBQgQQcQ_thCZ2nshzqMXs64yKtcaNYzPBnZ--UC97xzxdSOezYDc3wYRDOHufFKI6RmCP-zZGm7hfZdTAjjBTvHR_D7TgnC4e1ebbP_N50Y4c73rhTWXOiTc-RYBLj6_A/s1600/illustrasjon06a.jpg" width="300" /></a></div>I den jobben jeg forlot for snart ni år siden (!) var regnskap en av flere oppgaver. Jeg husker ennå at det ble adskillig større arbeidsmengde på nyåret. Da skulle det avsluttede året i boks samtidig som budsjett for det nye året hastet. Det måtte jobbes med to regnskapsår helt til det forrige året var ferdig revidert, noe som av ulike grunner ikke kunne skje før i mai. Det var opplagt en fordel å bli ferdig med fjoråret så fort som mulig, for å unngå å skulle jobbe med to regnskapsår samtidig, lengre enn nødvendig.<p></p><p>Akkurat dette er vel det jeg savner aller minst fra gamlejobben, men jammen har jeg greid å komplisere rutinene for meg selv også!</p><span><a name='more'></a></span><p>Da jeg begynte for meg selv valgte jeg AS som selskapsform, mest fordi det ville gi meg en følelse av å være ansatt, mer enn om jeg drev som enkeltmannsforetak (ENK). Forskjellen på de to er først og fremst at et AS er helt adskilt både juridisk og økonomisk, mens ENK jo er 100% privat. Jeg startet ikke bare ett aksjeselskap, men to! De hadde helt ulike virkeområder, så ettersom omfanget var begrenset og innrapportering etc overkommelig, har det vært hensiktsmessig - helt til nå. Utover det å kunne ta ut litt lønn, var målet at årsresultatet for begge kunne gå i null. Jeg var eneste eier og kunne holde alt på et minimum. Jeg trodde dessuten at det var en fordel for meg som privatperson å motta lønn som ansatt, hvor det var betalt arbeidsgiveravgift, med tanke på mulige uforutsigbare hendelser senere i livet. Altså, rettigheter til noe trygd om det skulle skjære seg. Hittil har jeg kun fått noe hjelp fra NAV under pandemien, men nevnte historikk hadde tilsynelatende ingen betydning for noe som helst.</p><p>Med ENK ville jeg sittet igjen med mer av inntjente penger fordi jeg ikke ville betalt arbeidsgiveravgift, men trygdeavgiften ville vært litt høyere, og jeg tenkte dessuten at det var tull å skulle forholde meg til flere selskapsformer med ulike regelsett for skatt og innrapportering. Så, jeg droppet ENK. Noen inntekter fikk jeg uansett som lønn fra andre, og det jeg tok ut som lønn fra aksjeselskapene var jo ikke rare greiene.</p><p>Men nå har Skatteetaten innført nye regler som påfører hvert av mine små ASer nye kostnader og mer administrasjon. For så små selskaper er faktisk årlige ekstrakstnader på 3-4000 av stor betydning. Spesielt når det eneste denne endringen tilfører selskapet kostnad og tidsbruk. Nå kan nemlig aksjeselskaper kun levere skattemelding via et proft regskapssystem, hvor man som abonnent faktureres jevnlig - og hvor man selvfølgelig også må forvente framtidige prisøkninger. Fordi jeg hadde to selskaper, måtte jeg betale dobbelt opp! Endringen forklares med at <i>«det blir så mye enklere»</i>, men jeg hadde faktisk aldri problemer med å levere skattemelding på gamlemåten - via digitalt skjema hos Skatteetaten. Som regnskapsfører i mer enn tjue år har jeg hatt full kontroll. Nå må jeg bruke mye tid på å lære meg et nytt regnskapssystem, pluss at jeg må forholde meg til en strøm av nyhetsbrev og tilbud om tilleggstjenester, samt tekniske oppdateringer som sannsynligvis ofte ikke engang gjelder min egen virksomhet. Jeg har ikke behov for tilleggsmoduler for merverdiavgift, fakturering, timeregistrering og you-name-it, men kommer til å motta "ukentlige" tilbud om dette samt tilhørende online seminarer og kurs. Jeg er litt oppgitt over at dette nå blir et tidssluk for et knøttlite selskap nesten uten omsetning. Men reglene er de samme uavhengig av selskapets omsetning. For Skatteetaten er det rimelig at min minivirksomhet får samme tilleggskostnader som en millionbedrift.</p><p>Jeg har selvfølgelig avviklet det ene aksjeselskapet. Det tok en evighet av tid, med tre runder med Brønnøysund over flere måneder før det ordnet seg. Nå rapporterer jeg for siste gang for det selskapet, som egentlig hadde fokus på alt det kreative jeg driver med.</p><p>Det andre aksjeselskapet eier børsnoterte aksjer og blir litt mer komplisert å avvikle, så det må jeg beholde inntil videre. Sannsynligvis bør jeg kjøpe tjenester fra et regnskapsbyrå for å slippe å bruke all min tid på jevnlige systemendringer, men det kan nok tenkes at en sånn kjøpt tjenese vil beløpe seg til ihvertfall 10.000 per år, selv om virksomheten er begrenset. Det er bare 3-4 år siden jeg selv bidro til et pilotprosjekt for Skatteetaten for framtidens levering av skattemelding, og vi ser jo hvor lenge den framtiden viste seg å vare. Jeg regner med at hver gang det kommer nye koster i ledelsen hos Skatteetaten vil det også komme store endringer. Mitt gjenværene AS har fortsatt liten omsetning, og jeg må regne med å bruke 50% av tilgjenelige midler på pålagt adminisrasjon, istedet for å kunne utbetale lønn. Dermed må jeg bruke mye tid på selskapets administrasjon uten å ha stort igjen for det. Det er ingen god løsning - kanskje ikke så rart at jeg er mindre glad i Skatteetaten for tiden? Jeg forstår at dette nye blir enklere for Skatteetaten, men prisen må betales av mange små bedrifter som nok legges ned fordi adminisrasjonen faktisk blir for omfattende og kostbar. At de ikke kan ha unntak for de aller minste, minner meg litt om at «nå skal alle tas!»</p><p>Men, i tittelen til denne bloggposten mer enn hintes det om et nytt enkeltpersonsforetak. I vår hadde jeg en filmjobb hvor jeg ble bedt om å fakturere. Dette var etter at ASet, som tidligere fakturerte, ble avviklet, så det ble enklere sagt enn gjort. Så jeg bestemte meg for å opprette ENK likevel. Så snart jeg hadde sendt inn registreringspapirer for nytt ENK, viste det seg at jeg likevel kunne få det honoraret som lønn - altså uten faktura. Men da var jo registreringen i gang, så nå har jeg i tillegg et ENK som kanskje ikke vil ha noen som helst virksomhet i 2023, men som nok må levere et hittil ukjent antall rapporter og skattemeldinger når vi kommer til neste årsskifte.</p><p>Dermed vil det gå med <i>enda </i>mer tid til administrasjon våren 2023...</p><p>Mer om pågående skriveprosjekt i neste innlegg :)</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-82110861719835185112023-03-26T16:05:00.010+02:002023-03-26T16:14:09.882+02:00Nye ideer når du minst trenger det<p>Altså - at nye ideer plutselig kan komme seilende er gull for en forfatter. Vi blir alle mer kreative når vi skriver, og da åpnes gjerne også strømmen av ideer og andre innspill. Kreativitet trigger kreativitet, skriving trigger mer skriving. I hvert fall når vi får det til.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCme7n5vLgYo1yXU7f5J1jNZuudvtPE3gIvOlBIOYz9fXKVTz_JBNSuNpyKXOqi9h71PSHhgEpSzr5sVRqAFQp9SuSc2okvRFEYa4mtwgP3qpHzPlBDOThyL9pYFBXAUyQR4IgDBeJhyPloi-B5y00lkW6L_Je39zKf7-s6JB4fTPDK4IQKdejFA/s300/illustrasjon00.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="300" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCme7n5vLgYo1yXU7f5J1jNZuudvtPE3gIvOlBIOYz9fXKVTz_JBNSuNpyKXOqi9h71PSHhgEpSzr5sVRqAFQp9SuSc2okvRFEYa4mtwgP3qpHzPlBDOThyL9pYFBXAUyQR4IgDBeJhyPloi-B5y00lkW6L_Je39zKf7-s6JB4fTPDK4IQKdejFA/s1600/illustrasjon00.jpg" width="300" /></a></div>Men noen ganger er enkelte former for kreative innspill litt mindre gledelige sånn i øyeblikket. Man forsøker jo å holde seg til den opprinnelige planen for manus, eller å stenge alle andre prosjekter ute sånn at konsentrasjonen rettes mot den teksten du faktisk jobber med. Men så skjer det ting vi ikke kan kontrollere...<p></p><p>Og det er der jeg befinner meg akkurat nå. Jeg er så fornøyd med at jeg endelig kom igang med å skrive Kryp-romanen, en tekst jeg har gått svanger med i minst fire år. Jeg har flere ideer til andre skriveprosjekter som venter på å få slippe ut, men nå er det altså Kryp-romanen sin tur. Der er det fortsatt momenter som må veies for og mot, og avgjørelser som skal tas, men fordi prosjektet er så godt forankret over så lang tid, er det stort sett bare å skrive. det jeg ønsker meg aller minst akkurat nå er at hodet mitt skal servere meg innspill til helt andre skriveprosjekter.</p><p>Og da spesielt <i>helt nye</i> prosjekter!</p><span><a name='more'></a></span><p>For noen dager siden hadde jeg nemlig en litt merkelig opplevelse. Plutselig var hodet mitt fylt med rammene for en helt ny roman, hvor jeg fullstendig uforberedt ser klart for meg både setting og konsept. Med jevne mellomrom har de siste dagene kommet med flere sånne drypp, og det aller meste passer overraskende perfekt inn i skissen. Dette skjer som oftest når jeg spaserer, det er jo gjerne sånn at rytmisk bevegelse trigger kreativitet - i hvert fall hos meg. Da detter det plutselig inn korte dialoger, uttrykk, bruddstykker fra enkelte scener, til og med enkeltord som må brukes. Det er litt som om det finnes en helt ferdig romantekst inni hodet mitt, og som om jeg tilfeldigvis har fått kontakt med noen ørsmå fliker av den. Hver dag kommer det litt mer, og jeg er nesten litt fortvilet fordi jeg jo ikke har lyst til å forholde meg til noe annet enn Kryp-romanen. Kanskje skal jeg bare juble og omfavne alt som kommer av ideer, men i dette tilfellet kjentes det som noe mye større og viktigere enn sånne smådrypp som jo kan komme dann og vann. </p><p>Det pussige er at konseptet for den nye fortellingen kom helt ut av det blå. Jeg har aldri hatt noen tanker om å skrive noe rundt det temaet eller i den stilen. Jeg aner ikke hva hovedhisorien går ut på eller hvilken sjanger det går i. Alt jeg vet at det strømmer på med ideer som ser ut til å passe godt sammen, og med noen flere biter og litt tid til å legge dette nye puslespillet, er jeg helt sikker på at det blir lett å finne en helhet.</p><p>Nei - jeg skal definitivt ikke begynne å skrive på dette nye nå. Jeg holder meg til Kryp-romanen, og tenker dessuten at siden andre tekstideer har fått modne over flere år, skal jeg ikke forhaste meg med dette nye heller. Hvis det fortsetter å hagle puslespillbiter kan det kanskje bli et hovedprosjekt neste år. Det er bare én liten hake ved det - ideen virker for en gangs skyld samtidsaktuell, og mister kanskje litt av hensikten om noen år. Akkurat det er jeg ikke helt sikker på ennå, men jeg går her med en følelse av at det haster litt.</p><p>Jeg er selvfølgelig glad for å bli inspirert. Denne gangen har jeg tatt det litt mer seriøst enn tidligere, for i dag har jeg faktisk notert litt. Det var nok smart, for allerede etter noen dager er noen av ideene glemt. Hvis de var viktige er det vel lov å håpe på at de åpenbarer seg igjen. Jeg har bare notert de bruddstykkene som kom seilende altså, ikke skrevet noe tekst. Pluss noen momenter hvor det kan være smart å gjøre litt research for å samle flere ideer på et senere tidspunkt.</p><p>Et myyye senere tidspunkt, skal vite.</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-10768847862115910912023-03-21T13:17:00.001+01:002023-03-21T13:18:11.396+01:00Litterær podkast til inspirasjonDet har vært noen stille uker her på bloggen. Vi er allerede i siste del av mars - hu hei hvor det går!<div><br /><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimyswihE7Cmb8VtBK_Bj047L6ygwEG9ihcA-WgWgBq0li4G71AC7IhgzcqQlpRFrOJ5W31SEa_U16z08E9ZvtjcapJWN3cyXIrlpstXN9r_VB9jX3ESvHkojiPFu8wm4Kzd7RTt5Djn2wv10dLGJCk0AxVv3py6Qd1f1SZoAPerrnFjI40894qaQ/s300/illustrasjon122.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="250" data-original-width="300" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimyswihE7Cmb8VtBK_Bj047L6ygwEG9ihcA-WgWgBq0li4G71AC7IhgzcqQlpRFrOJ5W31SEa_U16z08E9ZvtjcapJWN3cyXIrlpstXN9r_VB9jX3ESvHkojiPFu8wm4Kzd7RTt5Djn2wv10dLGJCk0AxVv3py6Qd1f1SZoAPerrnFjI40894qaQ/s1600/illustrasjon122.jpg" width="300" /></a></div><div>Etter skrivereisen var det naturlig nok flere oppgaver her på hjemmekontoret som trengte oppmerksomheten min. Det var egentlig en del av planen min, siden jeg fokuserte aller mest på skriving de drøye tre ukene jeg var bortreist. Det er jo heller ikke alt jeg har like god tilgang på og kan få utrettet når jeg jobber andre steder.<div><br /></div></div>Dette betyr også at skrivingen fikk noen hvileskjær eter hjemkomsten, men kanskje var også det helt som forventet. Kanskje var det til og med bare fint. Når jeg nå jobber med Kryp-romanen igjen har jeg allerede fått teksten jeg skrev i Spania litt på avstand. Akkurat det kjennes som en fordel, til tross for at det jo er veldig tidlig i prosessen ennå.</div><div><br /></div><span><a name='more'></a></span><div>Mens jeg har jobbet med ting som ikke krever full konsentrasjon har jeg lyttet til bl.a. <u><a href="https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2/sesong/forfatterintervjuer/" target="_blank">NRK's Forgatterintervjuer</a></u>. Dette er en såkalt podkast. De siste årene heter det jo ikke lenger nettsider men apper og podkast og you-name-it. Jeg har registrert at venner laster ned en app istedet for å bokmerke et nettsted, som vi jo gjorde i "gamle dager". Nå brukes vel også smarttelefonen til å høre podkaster, noe som jo er perfekt når man er på reise.</div><div><br /></div><div>Du trenger altså bare en nettleser for å høre programmene hvor forfattere blir intervjuet - de siste ukene med fokus på kandidatene til "Lytternes Romanpris", som ble kunngjort i forrige uke. Regner med at intervjuene også er blitt sendt på radio, altså det vi i svunne tier kalte radioprogram.</div><div><br /></div><div>Uansett: Jeg synes det er inspirerende å høre ulike fofattere beskrive tankegodset sitt, arbeidsplassen og ikke minst skriveprosessen. Dessuten er det fint å bli kjent med mange romaner som jeg ennå ikke har lest - kanskje jeg må lese noen av dem! Ikke minst er det godt å høre at de (fleste) virker som helt vanlige mennesker, men som bruker mer tid enn de fleste på å skrive.</div><div><br /></div><div>Jeg har hørt i alle fall de ti nyeste, men vil ha mer :)</div><div><br /></div></div>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-31983363593970811962023-02-20T11:21:00.004+01:002023-02-20T11:21:29.311+01:00Tilbake på hjemmekontoret<p>Skrivereisen er over, og jeg er igjen godt plantet på hjemmekontoret. De 22 dagene i skrivebungalowen ble riktig så produktive, kanskje takket være kjøligere vær enn jeg husker fra tidligere skrivereiser, og jeg er alt i alt fornøyd med oppholdet. Selv om jeg jo strengt tatt ikke burde tatt meg råd til det, 15 000 i merkostnader når jeg hittil i år ikke har tjent en eneste liten krone skal nok merkes framover...</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEib_03Lm_UNdCyVKRORG0nDD_zBLfYV21KTtaslH_xw1NrO9EnCNUSYEk2rcS5guG7NBLvY1GgkJCkre_l-NU0Pxl_vNuThHUWkUXmiGlc_EAX69PZmxSlS0WkvvKPKosg5ZYjoLuIC2Qf-wHk6wpKAahex1J9CTTEqt3HTL0VHwTeYSozD8Cx0UA/s300/illustrasjon145.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="250" data-original-width="300" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEib_03Lm_UNdCyVKRORG0nDD_zBLfYV21KTtaslH_xw1NrO9EnCNUSYEk2rcS5guG7NBLvY1GgkJCkre_l-NU0Pxl_vNuThHUWkUXmiGlc_EAX69PZmxSlS0WkvvKPKosg5ZYjoLuIC2Qf-wHk6wpKAahex1J9CTTEqt3HTL0VHwTeYSozD8Cx0UA/s1600/illustrasjon145.jpg" width="300" /></a></div>Men, jeg må fokusere på at jeg nok trengte denne turen. Det var fint både mentalt, fysisk og ikke minst for det nye skriveprosjektet mitt som nå har fått en "flying start". Jeg var litt spent på å telle ord. Ofte er det jo sånn at man tror det er skrevet en trillion ord, og så viser det seg at tekstmengden ikke er fullt så overveldende. Jeg vet jo at det viktigste med denne skrivereisen var å få en god start på jobben med Kryp-romanen. Jeg har tygget på plottet io tre-fire år allerede, og da jeg startet oppholdet på Gran Canaria trengte jeg bare et par dager på å gjøre meg kjent med plottet før jeg kom i gang med skrivingen. Det var jo flere år siden jeg hadde jobbet med notatene, og jeg måtte også ta noen innledende runder for å forstå og akseptere det jeg allerede hadde notert. Jeg byttet bare om på to kapitler, men innså at med "min nye metode" kan dette lett justeres senere.<p></p><span><a name='more'></a></span><p>For denne gangen skrives førsteutkastet veldig komprimert. Det er meningen at jeg først skal produsere et manus på bare ca 40 000 ord. I neste runde skal dette utvides til ca 80-90.000 ord. I den komprimerte versjonen er både beskrivelser av folk og steder samt dialoger holdt til et minimum. Refleksjoner tøtsjes så vidt, men kan senere få mye mer plass. Først skal jeg nemlig se at plottet flyter greit. Hvis plottet bør justeres er det mye lettere å gjøre det tidlig i prosessen. Dermed er mange kapitler på bare et par sider, men senere vil de bli utvidet, eller slått sammen. Når tekstbolkene holdes korte som dette, er det myyye lettere å flikke på strukturen - dette vil jeg altså gjøre meg så godt som ferdig med mens manus begrenser seg til 40 000 ord.</p><p>Jeg har naturligvis møtt på flere utfordringer underveis. Foreløpig holder jeg meg til planen, men jeg har lagt til noen flere steder for selve handlingen for at det ikke skal kjennes stillestående og repeterende. Dessuten har en bikarakter fått litt mer plass ved å bli introdusert tidligere enn planlagt, og også blitt tillagt en ny (mulig) funksjon. Dette er jo nokså ukomplisert. Noe som derimot må tygges litt mer på er følelsen jeg har av at flere av karakterene forsøker å trekke hele fortellingen over i krimsjangeren, noe som ikke er ønskelig fra min side. Dette skulle jo være litt mer feel-good med innslag av ubehag og mystikk. Jeg må bestemme meg fort, for krim krever jo helt andre grep og må ev. farge en større del av manus.</p><p>Og - hvis du lurer på hvor mye tekst jeg faktisk produserte på skrivereisen, så får jeg vel røpe at det ble 17 206 ord (inkl 1 478 ord som er kapitteltitler og stikkord). Det høres kanskje ikke imponerende ut, men spesielt i startfasen med et nytt manus går jo mye tid med til vurderinger av struktur etc. uten at det nødvendigvis gir utslag i ren tekst. Så jeg er fornøyd. Denne tekstmengden betyr at jeg faktisk har skrevet 43% av førsteutkastet. Samtidig er ca 9 av 37 (24%) kapitler skrevet, men jeg antar at noen av disse kapitlene utgår eller slås sammen. Med tanke på 40 000 ord i førsteutkastet, bør jeg skrive enda mer komprimert når de resterende 28 kapitlene skrives.</p><p>Tekstmemngden fra skrivereisen tilsvarer nesten 7 ukebladnoveller, det høres egentlig litt bedre ut ;)</p><p>Fin ny uke!</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1945954846614400902.post-88563158455315008492023-02-13T11:40:00.010+01:002023-02-13T15:12:33.892+01:00Innspurt og nedtur på skrivereise<p>Ja, det virker jo som en liten evighet siden jeg reiste. Nå er det siste hele dagen her i forfatterbungalowen på Gran Canaria, for i morgen reiser jeg hjem.</p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoG_r8xA2y4ZkMPw-jFK2vykyWFjiFS22O8TmUueVo_w-ujLnvw6V4siB_AbogzOAOytNKxM_TolOBW3mxlRdATVLChmn50MrCmIjEyoQfosZ_aovu92N_dg8izg4yBhCIMvIYee5Hgg6C7Y7F-bqolAvDgLMJNTa6hqppK7ZJ7kvPKwKdfamI5g/s300/illustrasjon134.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="250" data-original-width="300" height="250" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoG_r8xA2y4ZkMPw-jFK2vykyWFjiFS22O8TmUueVo_w-ujLnvw6V4siB_AbogzOAOytNKxM_TolOBW3mxlRdATVLChmn50MrCmIjEyoQfosZ_aovu92N_dg8izg4yBhCIMvIYee5Hgg6C7Y7F-bqolAvDgLMJNTa6hqppK7ZJ7kvPKwKdfamI5g/s1600/illustrasjon134.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Nede for telling?</i><br /><br /></td></tr></tbody></table>Det blir jo gjerne sånn at når en prosjektperiode nærmer seg slutten settes det inn et ekstra gir med håp om å nå et enda bedre resultat. Akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om i dette tilfellet, for jeg hadde ikke helt klare mål da jeg reiste ned. Med utgangspunkt i et plot som hadde modnet over flere år, og hvor jeg derfor kjente meg ganske trygg på settinger og karakterer etc., var målet å komme i gang og å skrive en hel del. Enkelt og greit.<p></p><p>Nå er jeg veldig spent på å telle ord, men venter med det til jeg er kommer hjem.</p><span><a name='more'></a></span><p>Målet er 70-80.000 ord for det endelige førsteutkastet, og siden jeg nok bare er kommet omtrent halvveis med aller første komprimerte versjon (som kanskje kan bli på 40.000 ord) antar jeg at jeg bare har skrevet snaut 20.000 ord. Jeg håper at det er litt mer, men frykter at det er enda mindre. Uansett må jobben fortsette på hjemmekontoret i månedene som kommer. Jeg har faktisk en vag plan om å sende manus fra meg allerede til sommeren.</p><p>Det vanskeligste har egentlig vært å ikke finne på noe nytt mens jeg skriver. Alle vet jo at ideene kommer seilende i skriveprosessen, og jeg tror vel at antallet mulige intriger har vært omtrent doblet bare i løpet av disse tre ukene. Jeg har unngått å endre hovedplottet, men noen steder har jeg endret rekkefølge på to kapitler eller lagt in en ekstra bolk som ikke var planlagt. Når alt holdes stramt og kortfattet blir tidsbruken på sånne innfall uansett begrenset.</p><p>Og så det kjedelige - jeg har fikset meg en rimelig kraftig forkjølelse de siste dagene. Har ikke hengt med andre folk bortsett fra å prate med naboer og det skjer jo ikke akkurat så tett på. Dessuten har jeg ikke hørt så mye som et kremt. Kanskje jeg har fått med meg noe smitte fra matbutikken? Jeg fungerer helt fint, sover om natten og både lukter og smaker som normalt, så sannsynligvis har jeg forverret en lett forkjølelse ved å sitte og fryse ved tastaturet uten å være klar over det. Man blir jo ikke syk av å fryse, men jeg innbiller meg at det er lettere å bli frisk raskere hvis man ikke fryser. Så det blir en godt påkledd avslutning, i dag ble det til og med frokost inne - for første gang. Jeg gruer meg til flyreisen hvis jeg får hostekuler etc og skal late som om alt er ok i mer enn fem timer. Bare jeg kommer meg ombord i flyet så kan jeg vel puste lettet ut. Covid-restriksjonene er fjernet i Spania, men det er sikkert fortsatt en dårlig idé med hosteanfall i innsjekkingskøen. Må nesten bare satse på at dette går helt fint.</p>Hr. Kreaturhttp://www.blogger.com/profile/03106979587978659476noreply@blogger.com2