Kan det bli for mange POV?

Den siste sommermåneden har vært litt ustabil mtp jobbing og ferie, sol og regn. Jeg skriver gjerne når det regner ute, men skinner solen og det er god temperatur, blir jeg fort rastløs og må ut. Ja, det har vært en hel del nedbør, og det har også vært litt feriemodus innimellom.

Alt i alt er jeg i siget med Kryp-romanen. Jeg kunne nok ha jobbet bedre de sise ukene, men det er ikke så mye som gjenstår før førsteutkastet er klart. Som vanlig er det de avsluttende kapitlene som er litt utfordrende, fordi jeg ikke synes slutten er tydelig nok, og kanskje er det noen føringer underveis som jeg er litt usikker på, og som - hvis de endres - også kan bety at slutten bør justeres. I det hele tatt synes jeg slutten er vanskelig på enhver fortelling, men det var ikke det jeg hadde tenkt å skrive om i dag.

Noe som jeg også grubler litt på, og da særlig i forbindelse med dette manuset, er om det kan bli for mange POV'er - det står vel for "Point Of View", og gjelder hvilken synsvinkel man har på handlingen - hvilken  karakters øyne man  ser gjennom. Kanskje kan det guddommelige altvitende synet også være et POV, men det bruker jeg ikke i Kryp-romanen. Her er det likevel mange nok å veksle mellom...