Nytt år og full kalender

Jeg sluttet med nyttårsforsetter for noen tiår siden. I stedet prøver jeg å forbedre egeninnsatsen på ulike felt gjennom året. Sånne justeringer har tross alt en tendens til å holde seg.

Men nå som det er et nytt kalenderår også her på hjemmekontoret, blir det likevel litt fokus på rutinene, og hva som gikk bra og mindre bra. I år skal jeg f.eks. prøve å jobbe mer fornuftig i uken, og mindre fornuftig i helgene. Etter at jeg sa fra meg vanlig jobb og heller leker kreativ spire på diverse felt, har årene blitt ganske ulike. Det handler sjelden om å forbedre den samme aktiviteten år for år, men heller å prøve ut noen nye muligheter. Man kan jo ikke vite hvor man har mest å fare med, før man har forsøkt, ikke sant?

Fjoråret ble på flere måter langt under forventning, men samtidig skilte det seg ut som spesielt vellykket. Litt kryptisk?

Tastatur og morgenbar

God morgen! Det vil si, det var en utfordring å stå opp klokken sju, jeg som vanligvis sover helt uten vekkerklokke og heller vekkes av dagslyset, selv nå i mørketiden. For denne morgenen blir ikke som hvilken som helst morgen, jeg skal nemlig på bar. Mer om det om litt.

Denne bloggposten skal i midlertid handle om å redusere overskuddet i eget selskap. Jeg har et aksjeselskap og et ENK, og ingen av de to har for så vidt noen inntekter å snakke om. For ENK er det jo sånn at jeg som privatperson skatter for forskjellen mellom fakturerte inntekter og kostnader. Den forskjellen blir min inntekt. Det er snakk om smågreier for min del, har vel utstedt kanskje 2 fakturaer i år, og med verken løpende novellesalg eller filmjobber er det heller ikke noe skatt å snakke om.

Forferdelige mars - om utmattelse

Altså, jeg er veldig glad i våren, men akkurat i år ble mars ekstremt trøblete. De fleste utfordringene kom på helsefronten, og til tross for legebesøk endte jeg opp med å gjøre alt verre. Og hvorfor har jeg tenkt å trekke fram dette på en skriveblogg? Rent bortsett fra at jeg ikke har fått skrevet et eneste ord i mars, skyldes tilstanden noe som de fleste av oss nok ikke vier særlig mye oppmerksomhet. Så, derfor har jeg lyst til å være litt mer privat enn jeg vanligvis er. Kanskje flere enn jeg bør være litt mer  oppmerksomme?

Jeg synes helse og kosthold er veldig spennende. Ikke at jeg kan særlig mye, men når det mangler meg noe eller jeg har spørsmål, er jeg rask med å lese meg opp. Jeg har stort sett vært heldig og frisk, jeg vet ennå ikke hvordan en Paracet ser ut. Og så har jeg tatt vare på alle resultatene fra blodprøver de siste tjue årene. Mange leger unngår å reagere så lenge en blodverdi er innenfor referanseområdet, men takket være mitt lille arkiv kan jeg noen ganger se at det har vært en endring over tid, og da kan jeg kanskje ta grep *før* avvikene blir så tydelige at legen reagerer.

Alt som skulle vært gjort

Denne uken har det blitt tid til gode arbeidsøkter på hjemmekontoret igjen. Forestillingene er godt i gang i Operaen og etter som de jo foregår på kvelden, har jeg det meste av dagen til å gjøre mine vanlige kontorgreier. Innimellom har jeg dessuten flere spillefrie dager.

Jeg synes ikke at jeg har fått utrettet stort, men etter som jeg stort sett sitter ved tastaturet og unngår å surfe utover det å sjekke nyheter noen ganger, får jeg nok gjort litt allikevel. 

Er det ikke rart at vi så lett fokuserer på alt det vi ikke fikk gjort, i stedet for å glede oss over det som faktisk ble gjort? Jeg har det ofte sånn, og jeg regner med at jeg ikke er helt alene om det.

Fantastiske januar!

I år har jeg faktisk tenkt å oppdatere bloggen ukentlig igjen, men så gikk dagene altfor fort. Da er det lett å tenke hvor ble det av januar?, men nei - det skjedde faktisk en hel del så jeg synes absolutt at årets første måned satte spor. Ikke alt er relevant til skrivingen, men uansett på den positive banehalvdelen.

Jeg har jobbet mye mindre med Kryp-romanen enn jeg hadde planlagt. Ikke fordi jeg ikke fikk det til, men fordi det dukket opp så mye annet som faktisk kjentes viktig nok til å få prioritet. Man velger jo selv hva man vil prioritere, og ofte når vi klager over at det ikke ble gjort noe, så har vi jo gjerne bare oss selv å takke. Alle har mulighet til å fokusere på en prioritert oppgave noen kvarter de fleste dagene, så selv om vi ikke alltid får utrettet veldig mye, bør det jo være en grei sak å i alle fall gjøre litt. Og noen ganger er det nok.

Manusbytte og premierefest

Bare en kjapp oppdatering i dag. Høsten er kommet til hjemmekontoret, her er det nå like lav innetemperatur som i feriehuset, men satser på at sentralvarmeanlegget blir aktivert snart. Kjedelig å skrive med kalde fingre, men forøvrig er jeg ikke særlig frysen av meg.

Nå begynner realitetene å ta tak, og da er det jo fint at det er høst. Jeg har nevnt før at for meg er høsten fortsatt litt som skolestart - en god tid for å sjerpe rutiner og mål! Og akkurat nå har jeg innsett at jeg jo nesten må gi Kryp-romanen litt oppmerksomhet igjen. Det er et halvt år siden manuset ble refusert, etter første innsending til forlag. Jeg visste da at det var flere småting jeg kunne forbedre, men sendte det fra meg likevel. Nå er det på høy tid å jobbe litt med de justeringene, for å få sendt manus til neste forlag. Det er jo litt luksus å kunne sende en tekst til forlag etter forlag, mens jeg etter hvert fortsetter å skrive på Skogsromanen. Har ingen planer om å skrote Krypromanen før i alle fall ti forlag har lest manus...

Taushet er gull?

 På ingen måte. Når det er "stille som i graven" (forøvrig tittelen på en av mine krimnoveller long time ago), er det sikkert lett å tro at det jobbes som bare det. Det er kanskje litt sånn, ihvertfall i perioder, at det blir mer tid til blogging når skrivingen begrenses av sperrer og vegring og denslags. Men nei, denne siste måneden har bare vært som et stort svart hull.

Jeg har ikke hatt tid til å skrive. Altfor mye tid har gått med til nytt system for innrapportering for AS'et. Heldigvis avviklet jeg det ene, men det nye skjemaet som skulle være en forenkling har hittil tatt omtrent fem fulle arbeidsdager å fylle ut, og jeg er enda ikke i mål. Den gamle ordningen var unnagjort på omtrent femten minutter, og kostet dessuten ikke 1700,- pr år...

Jeg har masse regnskapserfaring, men det hjelper lite når man tar i bruk e nytt system hvor det meste ser ut til å ta utgangspunkt i at jeg knapt har ført regnskapet allerede. Det er nesten som å bokføre alt sammen en gang til. Jeg skal ikke gå mer i detalj, og jeg antar at det blir litt greiere neste år, men jeg gruer meg allerede.

Helt utenom planen

Jeg nevnte at etter en travel periode med både film og audition, ble endelig torsdagen og fredagen ledig for litt skriving. Men hvor feil kan man ta? Og selv om jeg kanskje ikke nevnte det, var den påfølgende uken egentlig tiltenkt skriving - men igjen - hvor feil...?

Torsdagen måtte jeg lage en bestillingsvideo pga en ny filmjobb hvor jeg kunne være aktuell. Nå vet jeg jo at det alltid er flere kandidater, så selv om de ber om video så kan de allerede ha en annen favoritt, men jeg er nesten nødt til å levere det de ber om, ellers blir nok nettverket mitt fort litt rustent. Selve videoen var ikke så omfattende, men det gikk med et par timer likevel, jeg må både rydde vekk møbler, rigge litt utstyr og redigere etc. Det ble tid til litt skriving, men jeg avbrøt meg til stadighet for å sjekke om det var noen flere epost med spørsmål etc i anledning den jobben.

Fredagen, som egentlig var fri, ble det en filmjobb likevel - med oppstart kl 7! Heldigvis ikke så langt unna. Og det er vel fredagen som kludret til alt sammen...

Film og audition

Det ble lite skriving de siste to ukene, for etter siste retur fra feriehuset har det vært mye filmjobbing. Og jeg er så klart glad for det, jeg trenger jo litt inntekter og i første halvår ble det nesten ingen filmoppdrag i det hele tatt.

I slutten av august hadde jeg en slags rolle i en kampanje, med mange replikker og helt spesielle fysiske innspillingsforhold, som jeg gruet meg litt til men som gikk helt fint. Kan jo ikke røpe så mye ennå, men det ble i alle fall en fin og annerledes erfaring.

Og så fulgte en hel uke som skrivebordsliter for en tv-serie. Fire opptaksdager, og mye mosjon siden jeg spaserte 1 time hver vei til opptaksstedet. Åtte timers rask gange på en uke er jo mer enn jeg er vant med...

Også denne uken blir travel. Om en times tid reiser jeg til arbeidertilværelsen på 1800-tallet, og da er det nok kostymer etc som jeg gleder meg aller mest til. Denne jobben forsetter onsdag, pluss en dag i neste uke. Da blir det opptak i et annet fylke, så det er litt vel langt å spasere, hehe. Bildet er foreresten fra en filmjobb på Folkemuseet for seks år siden ;)

Onsdag er Festdag

 Altså, det er et par tiår siden Herr Kreatur frekventerte hovedstadens nattklubber og dansegulv. Men i det siste har jeg gjort et aldri så lite comeback på party-arenaen :) Og merkelig nok ser det ut til at onsdagen er blitt den store festdagen - på dagtid.

Det handler selvfølgelig om filmjobber. I første halvår hadde jeg nesten ingen oppdrag, jeg forstod at jeg var blitt for treg med å søke når jobbene ble utlyst, men tenkte i tillegg at noe hadde forandret seg etter pandemien - eller at jeg rett og slett er oppbrukt eller er blitt for gammel. Selv om realitetene kan være litt besværlige å svelge er det jo sunt med en viss realitetsorientering.

Men i høst har det løsnet ganske bra. Jeg har sjekket utlyste oppdrag mye oftere, og dessuten har det dukket opp oppdrag som passer ganske godt aldersmessig. Ikke de helt store jobbene, men ihvertfall med et par replikker i en kommende kinofilm, og ellers anledning til å jobbe ganske tett med crewet - som jo alltid er gøy.

Nytt tastatur?

Jeg er tilbake på hjemmekontoret i Oslo og siden det ble lite jobbing i feriehuset, blir jeg nødt til å komme litt ovenpå igjen før sommeren setter inn for fullt. I dag er det ordentlig grått ute, og det gjør det lettere å konsentrere seg. Når solen skinner har jeg en konstant dårlig samvittighet for at jeg sitter inne. Men ja, om jeg hadde hatt en vanlig kontorjobb så måtte jeg jo også ha jobbet uansett vær.

Det største problemet er tastaturet mitt. Det hjelper ikke så mye om regnet pøser ned hvis jeg hele tiden skriver feil. PC-tastaturet er større en laptop-tastaturet, og dermed blir det  veldig mye skrivefeil. I tillegg har de to tastaturene ulik følsomhet, jeg må trykke hardere på tastene på PC-tastaturet, så etter å ha jobbet et par uker på laptop hender det nok at jeg ikke trykker hardt nok selv om jeg treffer riktig tast. Det gjør ikke så mye i et grovutkast, men siden jeg bør prioritere redigering av Vitenskapsromanen går det jo mer på finflikking. Veldig irriterende å hele tiden være obs på mulige skrivefeil pga teknikken!

Mest ballett og bare litt skriving

Jeg har ikke så mye nytt å melde, men siden påsken står for døren og det nok blir en tur til feriehuset med begrenset nettilgang, kan det bli noen uker til neste oppdatering her. Så da får jeg kanskje nøste opp våren  så langt...

Det har ikke blitt så mye skriving på meg. Jeg jobber med tekst jevnlig, men altså ingen større prosjekter. Jeg er i gang med en novelle nå, og innimellom svirrer det tanker omkring både vitenskapsromanen og den neste som har arbeidstittel «Kryp». Jeg har vel mer eller mindre bestemt meg for å gå i gang med den nå i vår. Skisser ble skrevet for flere år siden og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Skal selvfølgelig skrive mer om det prosjektet når jeg er i gang.

Skrivereisene til Spania har nå uteblitt to vintrer på rad. Det er jo penger spart, så klart, men jeg ser jo også at de reisene, hvor jeg i hovedsak skriver i tre uker, har hatt noe for seg. Det å komme seg vekk alene for å skrive er en helt grei arbeidsform, jeg har nok fått utrettet mer på disse reisene enn jeg har innsett tidligere. Her på hjemmekontoret er det så mange distraksjoner at mange prosesser går tregere.

Skrivesperre? Gå deg en tur!

Jeg har visst det lenge - det å gå er en bevegelse som trigger aktivitet i de kreative salongene i hjernen min. Derfor regner jeg jo med at det er sånn for alle, og at det å ta seg en tur faktisk er god medisin mot skrivesperre etter mye stillesitting på hjemmekntoret.

Da jeg var yngre, lenge før jeg begynte å skrive, men istedet frekventerte diverse av hovedstadens utesteder nattestid, fortrakk jeg å spasere hjem. Det tok vanligvis en snau halvtime.

Noe av det jeg husker aller best fra disse nattlige spaserturene, bortsett fra soloppgang og fuglekvitter, var at hodet mitt satte igang med å komponere musikk. Kanskje var jeg inspirert av å ha danset eller hørt på musikk hele natten, eller litt alkohol i blodet var en medvirkende faktor, men komponeringen kom bare når jeg gikk nokså raskt og alene. En tilsvarende mental tilstand forekom nesten aldri når jeg gikk rolig eller satt stille, uansett hvor mye jeg hadde danset.

Skrivelysten vender tilbake

 Jeg vet ikke om det skyldes høstmørket eller at jeg har bremset litt på farting til og fra feriehuset og dermed får lengre perioder her på hjemmekontoret. Eller kanskje er det sånn at skrivelysten har blitt fortrengt så lenge at nå nytter det ikke å overse den stort lengre - her må det skrives om jeg vil eller ikke.

Vel, jeg vil og jeg vet at jeg skal få det til, men ennå er jeg ikke helt der hvor tastene spretter og søvnen brukes til å løse floker i diverse plott. Det er mange oppgaver som skal hentes inn igjen etter lang tid uten fokus - ikke bare skrivingen.

Nå har jeg brukt noen dager på å rydde litt i diverse planer og prosjekter. Jeg er ikke så flink til å avslutte ting jeg setter i gang, og derfor drar jeg med meg mange flere prosjekter enn jeg bør. Jeg vet ikke helt hvordan dette blir ryddet i, men jeg vet at det hjelper en del å definere tidsbruken bedre for de oppgavene som kanskje ikke inspirerer meg like mye som før. Jeg lager framdriftsplaner for flere prosjekter, som f.eks. omfattende nettsteder hvor jeg egentlig ikke har inntekter men som likevel har stjålet mye tid. Jeg trenger ikke å avslutte noe som helst hvis jeg bare bestemmer meg for hvor mye tid prosjektene skal få.

Lite skriving - mye prøvefilming

Jeg har hatt en litt uvanlig sommer i år. For første gang siden jeg flyttet til hovedstaden har jeg faktisk tilbragt mer tid i feriehuset enn her i byen. Det har blitt til 3 uker på og 3 uker av, og jammen ble det ene feriehusoppholdet utvidet med en fjerde uke. 

Når jeg er hjemme i hovedstaden bare i 3 uker, rekker jeg liksom ikke helt å finne den gode arbeidsflyten. Jo, jeg sitter på hjemmekontoret mitt hver dag og jobber med mye forskjellig, men det blir stort sett småsaker, og ikke så mye større prosjekter. Siden sommerens siste planlagte tur til feriehuset er nært forestående, er det lite poeng i å starte noe prosjekt her og nå, men når jeg returnerer i september stopper jeg sannsynligvis i 4-5 uker.

Sommeren er jo stort sett en rolig tid på flere områder, men når det gjelder filmbransjen har det faktisk skjedd ganske mye på kort tid. Jeg har ikke fått meg noen større roller etc, men de siste par ukene har jeg laget flere prøvefilmer. Det har vel blitt 3-4 selftaper, og selv om jeg ikke fikk oppdragene så er det jo en fjær i hatten å være såpass aktuell for jobben at man blir bedt om å sende inn en ekstra filmsnutt. Den siste, som jeg ikke engang hadde søkt på, er ikke avklart ennå, men regner vel ikke med å trekke det lengste strået.

Skrivereiseabstinens

 På denne tiden av året pleier jeg å returnere fra min årlige skrivereise til Spania. Det ble ingen tur i år, og siden jeg jo ikke kan gjøre stort med det har jeg prøvd å la være å tenke på hvor fint det kunne vært med en reise. Da er det bedre å bruke energien på å rydde i noen av de mange bildene jeg har knipset der nede i løpet av fem reiser.

De fleste bildene er tatt med tanke på designer i nettbutikken, og noen ideer har også blitt brukt og solgt rimelig bra. 

I tillegg har jeg naturligvis knipset noen litt mer tilfeldige bilder sånn i forbifarten, som for eksempel de tre kuene (bildet) som noen hadde pyntet hagen sin med. Jeg gikk ikke inn i hagen, altså, men zoomet nok over gjerdet. 

Satser på at eieren ikke så meg, hehe. Og hvis han eller hun hadde kommet ut, kunne jeg jo bare forklart at jeg var selveste Herr Kreatur, og så ville sikkert den saken vært grei og jeg kunne blitt invitert inn i hagen på et glass sangria. Det var forresten bare tre av de fire kuene som gresset - den fjerde stod på hagebordet...

Høsten oppsummert

Den siste høstmåneden går mot slutten, og det kan vel passe med en oppsummering. Hva har jeg egentlig utrettet i høst, og hvordan har det vært på det økonomiske og sosiale området? Jeg er vel ikke alene om å kjede meg litt mer enn vanlig i disse virustider. Er det i det hele tatt lys i tunnelen?

Dette året blir utvilsomt en bølgedal for veldig mange. Permitteringene har stått i kø - når hele næringer rammes hardt, gir det omsetningssvikt også for en rekke små og store bedrifter som ennå har litt å gå på. Noen få har greid å snu pandemien til sin fordel, og vi ser også at samfunnet muligens blir forandret for alltid ved at f.eks. flere har hjemmekontor og tar i bruk ny teknologi tidligere enn om vi ikke hadde hatt nedstenginger og andre smittetiltak.

Mange av oss har redusert inntekt, begrenset sosialt liv og kanskje også større fokus på egne helsemessige bekymringer. Oppi alt dette kjenner jeg at jeg egentlig er heldig. Jeg vet at jeg ikke burde sove godt om natten, men jeg gjør faktisk det. Jeg vet jeg burde bekymre meg for en stadig mer anstrengt økonomi, men jeg er vel ikke fornuftig nok til å ta det inn over meg, eller så har jeg bare allerede tilpasset meg gjennom flere år med redusert forbruk. Jeg har fortsatt mat på bordet, men om jeg måtte droppe en middag - so what? Og siden jeg heller ikke er i noen risikogruppe - i hvert fall ikke som jeg vet, er det ikke for egen vinning at jeg praktiserer sosial distansering.

Men både økonomi, sosial abstinens og smitterisiko preger allikevel hverdagen.

Fem ting jeg kan glede meg over

Du har kanskje slitt litt de siste månedene? Først var det all usikkerheten, deretter en mengde nokså innskrenkende Korona-tiltak, og kanskje er du så uheldig at til og med inntekten ble redusert?

Risiko for å bli smittet av selve viruset, som jo for de fleste ikke nødvendigvis gir et dramatisk sykdomsforløp, kommer nesten litt i skyggen av alt som påvirker livssituasjon og økonomi. Selv friske fisker trenger ikke å gruble lenge før det går ut over nattesøvnen.

Midt oppi all elendigheten, har jeg heldigvs også mye å være glad og takknemlig for. Det skyldes i stor grad tilfeldigheter - eller, god gamnmeldags flaks. For med bare litt uflaks kunne dette innlegget fått helt motsatt fortegn!

I morgen blir jeg intervjuet!

Jepp, det handler om meg - for en uke siden ble Herr Kreatur kontaktet av en journalist, og i morgen skal jeg altså intervjues for en relativt stor avis! Journalisten mente at mange ville like å lese om det jeg har gjort på film og scene. Kanskje også litt om spranget fra fast jobb til et liv litt på lykke og fromme. Jeg vet ikke ennå om det blir naturlig å si så mye om skrivingen, kanskje er det best å holde seg til ett område i denne omgangen?

Ha-ha, det kjennes jo litt rart ut å bli intervjuet, og jeg har egentlig ingen peiling på hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg kan selvfølgelig bare være meg selv og se det som et hyggelig møte på en café. Men som intervjuobjekt forventes det kanskje at jeg anstrenger meg litt for at saken skal bli interessant. Sørger for at journalisten får nok stoff til at det faktisk kan bli en artikkel. Jeg tror han ser for seg litt mer enn en liten notis, og jeg er ikke så sikker på om jeg kan spa opp nok stoff.

Hadde jeg bare visst litt om hva som er vanlig! Bør jeg forberede meg og ta med noen notater, eller er det bedre å ta alt på sparket?

Spennende uke - ett år for sent

Høsten har ikke bydd på så mange oppdrag eller salg av tekst som jeg hadde håpet på. Det skyldes litt at jeg har fokusert på aktiviteter som ikke er innbringende, men som det er fint å bruke litt tid på likevel. Selv om jeg har søkt mange filmjobber, har det ikke blitt særlig mange oppdrag. Egentlig ikke så dramatisk siden jeg jo har jobbet i Operaen i høst, men litt dumt fordi jeg jo stort sett har vært tilgjengelig på dagtid og dermed kunne ordnet meg litt mer inntekt enn vanlig. Ville vært smart med tanke på kommende dårligere tider.

Denne uken blir imidlertid spennende, selv om det ikke blir økonomisk innbringende, og selv om det som antydet skjer ett år for sent. Jeg er nemlig invitert til audition både i dag og i morgen. En sceneproduksjon og en rolle i kortfilm.

Det var i fjor at målet mitt var å komme meg på audition, for å utfordre meg selv litt. Jeg er nemlig ikke så god på å selge meg selv, og på en audition er det jo nettopp det man må gjøre. Overbevise andre om at du passer til oppgaven, og å vise hva du kan bidra med. Jeg har hatt for få auditioner til at jeg har opparbeidet meg noen som helst erfaring med hva som funker best...