26. september 2015

Litt sirup, litt solskinn

Jeg er inni en rastløs og lite produktiv periode. Det passer dårlig, for jeg ligger på etterskudd med så mange prosjekter at jeg nesten blir litt oppgitt over hyggelige ting som at det i dag er en strålende dag utenfor vinduet. Jeg skulle gått tur i marka, ikke sitte her ved tastaturet.

Jo, jeg har jobbet hver dag som jeg pleier, men dessverre har jeg lurt meg selv inn i en slags felle hvor et par prosjekter har fått altfor høy prioritet. Planen var å designe 1000 produkter til nettbutikken KreaturShop, for så å trappe litt ned mens det gikk seg litt til. Nå er det tallet oppe i 1500, men før jeg rekker å stoppe meg selv, er jeg allikevel i gang med nye ideer og produkter. Jeg er visst blitt avhengig! Denne uken åpnet jeg butikk nummer to, KreaturRock, som skal fokusere på steinstrukturer, og i oktober kommer butikk nummer tre... Det har ikke vært så mange salg hittil, men det forteller jeg mer om i neste oppsummerende rapport fra permisjonen, som kommer om et par uker.

Men altså, det er skrivingen som lider mest. Det er der det kjennes som om jeg tråkker i sirup. Ukebladromanen er ennå ikke ferdig, det gjenstår ganske mye jobb og derfor hadde jeg satt av denne helgen til å skrive, og så blir det altså nydelig solskinn utenfor. Det er for såvidt greit at jeg ikke maktet å skrive en hel ukebladroman samtidig som jeg designet rundt tusen nye produkter. At jeg ikke er helt i mål med romanen er heller ikke verdens største problem. Verre er det at jeg har mistet gnisten, den jeg trenger for å være produktiv. Jeg vet at den kommer tilbake når jeg bare kommer i gang, men før jeg rekker så langt er jeg jo plutselig i gang med å designe enda flere sofaputer eller serveringsbrett for et amerikansk marked, som ennå ikke vet at butikkene mine finnes. Og så kryper jeg til sengs igjen med dårlig samvittighet, men fast bestemt på at i morgen, ja da skal jeg være flink, da!

Jeg må forresten beklage til dere som følger meg på G+. Jeg er ikke aktiv der, og ikke visste vel jeg at bloggposter om produktene i nettbutikkene ble postet på G+ profilen min! Flere av mine eldre blogger kom også plutselig med der, Google må ha gjort endringer på Blogger uten at de fant det bryet verdt å informere meg. Bloggene mine handler om mye forskjellig og er på ulike språk, og det har aldri vært meningen å bombadere dere med stoff som dere aldri har bedt om å få. Jeg vet jo at dere følger meg på G+ først og fremst p.g.a. skrivingen. Nå har jeg forsøkt å endre innstillingene sånn at det i framtiden bare er denne bloggen som kobles til Hr. Kreatur på G+. Om det virker, gjenstår det jo å se.

Helt til slutt, du syntes kanskje at forrige bloggpost ble litt annerledes? Helt greit det, den kontaktannonsen var nokså gammel da det var meningen å legge den ut i starten av permisjonen min. Nå er den omsider ute, kanskje andre «hoppere» synes det er ok å dele erfaringer eller drømmer og mål.

Ønsker deg en god helg! Kom deg ut i solen, og ikke tenk på meg som straks skal binde meg fast til kontorstolen min med en magisk førtiåttetimersknute.

24. september 2015

Kontaktannonse

Er du en livskunstner med egen virksomhet, en dagdrømmer - eller kanskje begge deler? Da tror jeg at vi har noe å taste om!

Hvis du har lest litt her på bloggen min så vet du kanskje at jeg befinner meg midt i en veldig spennende periode. For snart ett år siden overlot jeg jobben min gjennom mange år til en vikar, mens jeg selv skal leke meg med diverse kreative ideer. Ulike uttrykksformer innen tekst, bilde og kanskje også etter hvert lyd. Det meste vil handle om å formidle ideer og historier, og det kan sikkert ta flere retninger enn jeg ser for meg akkurat nå, selv om jeg er godt i gang. Det er ennå et drøyt år igjen av min tilmålte tid.

Og, nevnte jeg at jeg skal leke?

Jeg aner ikke hvordan dette vil gå! selv om fantasien fortsatt bobler, har jeg som voksen altfor sjelden gjort seriøse forsøk på å produsere noe. Nye tiltak sitter nokså langt inne, og mye av tiden går med til å komme seg over den terskelen som bare jeg ser. Dessuten gir det så langt lite klingende mynt i kassen. Jeg starter egentlig på bar bakke faglig, etter å ha jobbet fulltid innen økonomi/administrasjon i 30 år. Jeg tenkte at nok er nok - nå vil jeg heller leke!

Jeg forstod omsider at det første skrittet måtte bli et ganske stort og viktig hopp, rett og slett å ta den vanskelige avgjørelsen. Våge å satse, våge å dumme meg ut. Det kan gå riktig ille rent økonomisk, men det er faktisk helt greit. Det ville vært langt verre å ikke forsøke. Farvel trygghet, hallo lykke?

Så nå har jeg faktisk hoppet!

For omtrent et år siden hoppet jeg! Nå ønsker jeg å komme i kontakt med andre som ønsker eller allerede er kommet godt i gang med å følge en drøm! Har du tatt tak i det du egentlig hadde lyst til å bruke tiden din på? Kanskje måtte du bytte spor? Kanskje står du klar til å utføre ditt eget store hopp?

Det kunne vært spennende og nyttig å møte andre som vil prøve eller har fått det (litt) til. Det er ikke sikkert at du har satset på noe kreativt heller, kanskje du bare drømmer om økonomisk uavhengighet. Uansett tror jeg at erfaringene man gjør seg har mange fellesnevnere. Det handler om mot, disiplin og realisering av mer eller mindre skjulte talenter. Men også vilje til forsakelse, vil jeg tro. Og så kommer det kanskje inn et behov for forretningsdrift fra venstre og noen økonomiske overraskelser fra høyre. Samt gleder og skuffelser, og selvsagt noen som klapper på skulderen og sier at:

- det skal nok gå bra til slutt!

Er du der ute? Kanskje du allerede blogger men at jeg ikke har funnet deg? Jeg følger deg gjerne! Er du med i forum for selvstendige livsnytere, vågale hoppere eller selvrealiserende drømmere? Bakgrunn, framtid, alder og kjønn er selvfølgelig uvesentlig. At du mener alvor og vil noe med målet ditt er det viktigste. Let's talk! Du kan ta kontakt via epost-knappen til høyre.

PS: Sånn i første omgang tenker jeg mest på digital kontakt, men å møtes RL kunne også vært artig - jeg befinner meg i Oslo og periodevis i Haugesund. Kanskje ha faste dager hvor vi jobber på café eller noe, men det finner vi så klart ut av.

17. september 2015

En fotoseanse på historisk grunn

Jeg fyller dagene med mye mer enn å skrive. Bl.a. liker jeg godt å fotografere, og i år har jeg hatt mange gode fotodager. I flere år har jeg dann og vann tatt meg en rusletur med kamera for å koble av fra andre gjøremål, bli inspirert av jakten på gode fotomotiv, eller bare for å komme meg ut i frisk luft. Etter at jeg gikk ut i min kreative permisjon for ti måneder siden har turene kommet mer regelmessig - om ikke ukentlig, så i hvertfall flere ganger hver måned. Noen bilder blir tatt med tanke på illustrasjoner til blogger og nettsteder, andre for ren kreativ utfoldelse. Noen ganger tar jeg en dagsutflukt til et sted hvor jeg vet at de gode motivene finnes, men det kan også bli spennende bilder av en tur helt på måfå. Tre-fire timer forsvinner på et blunk når først motivene dukker opp.

Etter at nettbutikken min, KreaturShop, ble etablert i mai, har jeg fått et konkret behov for å bygge opp en samling med ulike bakgrunner og mønstre. Sånne bakgrunner kan være steinstrukturer, tekstiler, murvegger, trevirke, bark, overflater med spennende glans eller duse utsmykninger etc. Jeg må ha rettighetene til bildene jeg bruker, og kan derfor ikke hente bilder fra nettet. Jeg liker godt å skape egne uttrykk ved å blande flere motiver eller mønstre. Men skal jeg for eksempel kle et tekrus med granitt, kan selve bildet være helt enkelt. Noen ganger ønsker jo kunden å legge på egen tekst eller foto, og da bør bakgrunnen være nøytral.

Nå planlegger jeg å åpne enda en nettbutikk, KreaturRock, hvor all design er basert på stein! Dermed meldte det seg et visst behov for foto av ulike steinsorter. Den nye butikken åpner 21. september så jeg har jobbet litt med den i de siste.

I sommer besøkte jeg Haraldshaugen i Haugesund, der hvor selveste Harald Hårfagre skal ha blitt hauglagt. Den store bautaen som ble reist som nasjonalt minnesmerke i 1872 er omkranset av 29 mindre bautaer av ulike steinsorter, de representerer de gamle fylkene som den samme Harald samlet til ett rike. Den dagen brukte jeg flere timer på å fotografere stein, og enda ble jeg ikke helt ferdig. Fangsten er redusert til ca 100 brukbare bilder, og nå tenker du sikkert at jeg har steinbilder nok for en stund. Men neida - det blir jo aldri helt fullt i en nettbutikk og jeg må stadig designe noe nytt. Derfor er jeg stadig på jakt etter ideer og nye motiver - den rette steinsorten med fine markeringer, eller med de fineste moseflekkene. Det er om å gjøre å være observant!

PS: De beste motivene har det dessverre med å dukke opp når kameraet ligger igjen hjemme, og mobilkameraet gir nok ikke like god kvalitet. Det er kjipt, det...

10. september 2015

Noen tips om å skrive for ukebladene

Jeg synes jo ikke at jeg er erfaren nok til å tipse så mye ennå, men forleden fikk jeg mange spørsmål om det å selge noveller til ukeblader, Så da kan jeg jo dele noen erfaringer iallefall. I dette innlegget handler det om å skrive, og i et senere innlegg følger jeg opp med noen tips om hvordan du kontakter ukebladet for å selge teksten din.

1. Kanskje det aller viktigste rådet: Sett igang! Ikke vent på inspirasjon, den kan du istedet trigge gjennom skrivingen. Når du først er i gang vil det ofte komme mange nye ideer som hjelper deg videre. Før du vet ordet av det, er du fanget i en lykkelig "skriveboble".

2. Vær bevisst på novellens form, og hvem du skriver for. Selv om de vanligste ukebladene kan oppfattes som ganske like, definerer redaksjonen leserne sine litt ulikt. En generell relasjonsnovelle kan passe like godt i de fleste bladene, men så snart du trekker inn et spesifikt tema eller miljø, eller vrir på sjangeren, vil det stilles høyere krav til både kvalitet og målgrupperelevans. I starten bør du derfor fokusere på enkle fortellinger.

3. Ukebladnovellene har sin egen form som du bør prøve å matche. Bladene trykker særlig to sjangre, relasjon/kjærlighet og krim, men vær ikke redd for å skrive noveller som faller litt mellom to stoler. Hvis de bare er lettleste og ikke altfor sære, er de også salgbare. Hjemmet, Norsk Ukeblad og Familien trykker en relasjonsnovelle i hvert nummer. Hjemmet, Norsk Ukeblad og Vi Menn trykker i tillegg krimnoveller. Vi Menn trykker også erotiske noveller, og novellene i Vi Menn kan være litt røffere. Dette er ikke skrevet i stein, men bladene fornyer seg iblant så det er smart å kjøpe er blad en gang i blant for å følge litt med.

4. Skriv for bladets lesere, ikke for å imponere den som er fiction-ansvarlig. Husk at vedkommende foretar utvelgelsen på vegne av leserne.

5. Vær kreativ, men uten at det blir for komplisert eller for sært. En god ukebladnovelle skal være lett tilgjengelig. Kanskje med unntak av blader som retter seg mot mannlige lesere, trykker ukebladene nesten aldri sci-fi og agenthistorier, men heller noveller med gjenkjennelig og hverdagslig tema.

6. Du trenger ikke å følge den litterære standarden for en god novelle så strengt. I det formelle novelleformatet skal opplevelsen gjerne ligge hos én karakter, og tidsforløpet er gjerne konsentrert, men når du skriver for ukebladene er formen friere. Det kan du utnytte hvis det passer fortellingen din.

7. En god fortelling består av både handling, dialog og beskrivelser - gjerne i akkurat den rekkefølgen, altså mest handling og minst beskrivelser. Øv deg derfor på å beskrive og fortelle gjennom handling og dialog. Dette betyr ikke at det er umulig å selge en novelle hvor det nesten ikke finnes dialog, fordi hovedkarakteren for eksempel bor alene på en øde øy. Med litt erfaring greier du imidlertid fint å legge dialog til både fortid og framtid, så vel som mimring og dagdrømming.

8. Dialog angis vanligvis med strek og ikke med klammer. Altså, - Jeg orker ikke mer!, ropte hun. Og ikke «Jeg orker ikke mer!», ropte hun.

9. Du bør jobbe mye med hver tekst, også over tid. Ta gjerne en pause fra teksten i et par uker for å skape distanse til den, for så å justert litt igjen. Å lese teksten med "nye øyne" gjør det gjerne lettere å ta nødvendige grep.

10. Du trenger ikke å tenke mye på formatering, linjeavstand  eller skriftstørrelse, men les gjerne noen blader for å se hvor det passer med innrykk eller nytt avsnitt. Jeg bruker stort sett innrykk for hver replikk, eller hvis fokuset flyttes til en annen person. Hvis handlingen hopper i tid eller sted, passer det med en tom linje/nytt avsnitt. Det viktigste er imidlertid at teksten flyter godt. Når du sender inn novellen digitalt kan ukebladet uansett formatere den som de vil. Det varierer hvor mye de redigerer, så du bør ha et bevisst forhold til dette når du skriver.

11. Lengden kan variere, men 2500 ord og ca 15.000 tegn er et greit utgangspunkt for de fleste ukebladene. Det tilsvarer 3-4 A4-ark med 11 pkt skrift og enkelt linjeskift. Jeg har solgt både kortere og lengre tekster. Noen ganger vil du få beskjed om at bladet vil kjøpe hvis du kutter f.eks. 200 ord - og da gjør du naturligvis det uten diskusjon. Først kan det virke som en vanskelig oppgave, men du vil raskt erfare at selv om du trimmet lengden flere ganger før du sendte inn teksten, kan enda noen hundre ord tas ut uten at det går på bekostning av innholdet. Noen ganger kan et helt moment/avsnitt fjernes. En kompakt tekst er nesten alltid bedre.

12. En lineær handling er enklere å skrive, rent teknisk, men også lettere å lese. Det betyr at leseren følger handlingen fra start til slutt, istedet for å hoppe mye i tid. Husk at du også skriver for lesere som ikke er erfarne boklesere. Det kan lett bli mer krevende for både deg selv og leseren hvis handlingen fortelles gjennom utallige tilbakeblikk.

13. Jeg skriver aldri ingress eller forslag til utdrag/billedtekst etc. Dette gjør ukebladet. De ordner også illustrasjon, enten ved å bestille ny illustrasjon til teksten din, eller ved å bruke noe de allerede har rettighetene til.

14. Skriv fordi du liker det. Ikke forvent at fiction-ansvarlig skal "oppdage" deg. En novelle på trykk i et ukeblad blir neppe noen avgjørende døråpner. Men ukebladene kan absolutt være en nyttig erfaring, og etter hvert kan du ta sikte på andre litterære utfordringer. Dessuten får du jo betalt.


Dere som er mer erfarne enn meg, kan sikkert justere eller supplere tipsene om å skrive for ukebladene. Jeg følger opp i et eget innlegg om et par uker, med noen tips når du skal kontakte ukebladene for å selge novellen din.

3. september 2015

Det er visst ikke lengden det kommer an på

Hittil har skribentvirksomheten gått over all forventning, med åtte innkjøpte ukebladnovelller. Bare to forsøk førte ikke til noe salg, og en tredje fortelling er ikke engang sendt inn - den sparer jeg nemlig til noe helt annet som jeg skal fortelle mer om i høst.

I starten var jeg veldig opptatt av antall ord og tegn. Det verserer ulike regler både på nettet og blant novellistene. De fiction-ansvarlige oppgir så gjerne ønsket antall, men det viser seg heldigvis å være retningsgivende - og det med god margin. I sommer solgte jeg min hittil lengste novelle til Hjemmet, den ble på nesten 3000 ord og 17000 tegn. Til sammenligning var min korteste, solgte novelle på ca 2400 ord og 13000 tegn. Jeg synes at forskjellen på 4000 tegn er ganske mye for tekster av denne typen, likevel kom det aldri noe hint om at den lange teksten burde kortes ned. Det viser vel bare at det er stor fleksibilitet ute og går - heldigvis.

Jeg tror at stil og innhold i hver enkelt novelle kan forsvare avvik i lengde, og det lettere enn jeg opprinnelig regnet med. Noveller som er "for lange" kjøpes inn hvis bare innholdet fyller bra og rettferdiggjør lengden. Betyr dette at også "for korte" noveller blir kjøpt inn hvis kvaliteten ellers holder mål? Det er lett å bli fristet til å fokusere på kortere tekster, hvis betalingen er den samme og det tar mindre tid å skrive dem.

Vel, jeg tror faktisk at det krever enda mer tid å skrive kort, for den korte teksten må være mer kompakt og virkemidlene må være tydeligere uten å ligge utenpå - alt dette krever det erfaring for å mestre, særlig hvis man i tillegg skal bruke lite tid på det. Så jeg fortsetter nok heller med å skrive litt for langt, jeg. :)

Er du god på å fatte deg i korthet, eller trenger du plass for å uttrykke det du vil fortelle? Jeg tilhører nok siste kategori, men ofte er det en givende øvelse å skulle stramme inn en tekst i etterkant. Det er ofte utrolig hvor mye som faktisk kan fjernes uten at det går på bekostning av innholdet.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]