Ventetid og verdensherredømme

Det blir litt kort i dag. Venter på rørleggeren som skulle vært her for tre timer siden for å fikse noe på badet. Fakturaen har jeg ikke lyst til å tenke på i dag. Da tenkte jeg et passer bedre med en oppdatering vedrørende Kryp-romanen som er inne til vurdering hos forlag. Også den ventingen kjennes lang, uten at jeg har noe problem med det.

For å ta det aller viktigste først; Nei, jeg har ikke hørt noe. Jeg befinner meg i en slags limbo hvor jeg koser meg litt med å fantasere om hvor henrykte redaktøren og konsulentene er over Herr Kreaturs nye manus. Selveste Kryp-romanen er kanskje det beste de har fått inn på år og dag. De overgår hverandre med å skryte når de møtes i kantinen og er ellers skjønt enige om at miraklenes tid ennå ikke er forbi.

Altfor mange ideer!

Jeg er for lengst tilbake på hjemmekontoret i hovedstaden. Det ble ingen skriving i påsken, men planen var å ta fatt i årets romanprosjekt på bussturen over fjellet. Åtte timer med drodling og notater kunne bli en fin start på et prosjekt som jeg egentlig ikke vet så mye om, bortsett fra at ideen om selve konseptet har fulgt meg i flere år.

Men selv en så forsiktig plan viste seg å gå helt feil! På bussturen skjedde nemlig noe fantasrtisk og nesten litt merkelig. Da jeg satt og sløvet mens blikket fulgte et skogkledd dalføre som vi passerte - en tilstand som best kan beskrives som fullstendig avkobling hvor tankene flyter helt fritt, dukket det plutselig opp en stor idé! Den festet seg i toppetasjen og i løpet av et par minutter så jeg omrisset av et nytt plott som jeg aldri før har sett for meg! En helt ny romanidé når jeg altså trengte det som minst! Den neste timen fortsatte underbevisstheten - fortsatt ganske frakoblet det jeg egentlig skulle gjøre, å utbrodere dette nye universet istedet for å fokusere på Kryss-romanen, som jo var planen.

Årets romanprosjekt - tidlig fase

Det er bare en drøy uke siden Kryp-romanen ble sendt til første forlag. De har bekreftet at vurdering normalt tar minimum tre uker, likevel har jeg allerede sjekket for tilbakemeldinger uendelig mange ganger. Det er litt rart at man ikke bare kan ta seg en pause. I stedet lurer seg selv til å tro at eget manus er "noe av det mest fantastiske" som forlaget noen gang har fått tilsendt. Jeg vet jo godt at jeg burde jobbet litt mer med teksten, og jeg vet at man ikke får tilbakemelding så raskt - særlig ikke når den venteuken også inneholdt påskehøytid for forlagets ansatte... Tålmodighet er en dyd, heter det vel, og det kan jeg forstå...

Imens er jeg så smått begynt å jobbe med neste store prosjekt, en ny roman. Jeg vet ikke så mye om den ennå, vi kan godt gi den blogg-arbeidstittel Kryss-romanen ;)

Konseptet har jeg tenkt på i mange år, men jeg har ikke notert noe, og vet heller ikke det eksakte innholdet. Det er vel først og fremst rammeverket jeg har grublet på, og som jeg nå så smått er begynt å formulere litt klarere. Det blir en samling kortere fortellinger som skal henge sammen på litt finurlig vis. Jeg har tenkt på en slags fellesnevner for disse tekstene, og jeg har en viss formening om noen handlingstråder og scener. Men det aller meste er ennå blanke ark.