31. mai 2018

Lettkokt forfatter

Javel, så skal jeg heretter titulere meg selv forfatter, ihvertfall novelleforfatter som jo er helt presist.

Og akkurat nå befinner jeg meg faktisk i feriehuset hvor jeg vet at jeg lett finner ro til å skrive. Særlig nå som jeg har lagt bak meg de første dagene her med innkjøp og nabobesøk, og har funnet den daglige tralten. Normalt betyr det gode skriveøkter, og det er litt viktig nå som jeg ligger på etterskudd med to krimnoveller. Jeg var så freidig at jeg likegodt fortalte redaksjonen at to tekster snart er ferdige, selv om det nok ikke stemmer helt. Det var mest for å gi denne famlende forfatteren en skikkelig og nødvendig dytt.

21. mai 2018

Er det bare litt sult som skal til?

Ikke tenkte vel jeg på at butikkene stenger tidlig pinseaften. Lørdag skulle jeg handle inn litt mat til langhelgen, men møtte altså stengt dør. Til min overraskelse. Kjipt å tenke på at hvis jeg hadde gått ut for å handle et par timer tidligere så ville det ikke vært like stengt.

Jeg vet jeg kan handle hos storkioskene, som vel er definisjonen på Bunnpris og kanskje også noen Joker. Jeg bor sentralt og har et drøss av butikker å velge mellom. Men jeg har jo lært meg til å spare noen kroner der jeg kan - én vare er greit nok til litt høyere pris, men ikke et velfylt handlenett. Og lørdag trengte jeg egentlig ikke så mye mat for å holde ut til tirsdag, så jeg bestemte meg for heller å sjekke lageret av tørrmat og hva jeg måtte ha i fryseren. Det har resultert i en litt annen meny enn jeg hadde tenkt meg, og det er jo bare smart å tømme lagrene en gang i blant. Fryseren var forresten nesten tømt sånn i utgangspunktet, men med litt planlegging har det vært mulig å bli god og mett.

13. mai 2018

Aldri helg på hjemmekontoret?

For mange betyr det å drive egen virksomhet at det nesten aldri blir skikkelig helg. Fridager kommer i veien for det man vil oppnå, og jobber man hjemme blir det enda vanskeligere å ta seg fri fra diverse oppgaver.

Jeg har det ihvertfall sånn; Selv om alt kan vente til mandagen, er det å være hjemme nesten ensbetydende med å være delvis tilkoblet hjemmekontoret. Jeg starter gjerne lørdagen og søndagen på samme måte som en hvilken som helst ukedag, selv om jeg vet at jeg burde finne på noe helt annet. Jeg gjør jo andre ting innimellom, men kommer stadig innom hjemmekontoret i løpet av dagen. Hvis jeg er ute på noe eller har besøk, så gleder jeg meg nesten litt til jeg snart kan sjekke kontoret igjen. Det er nesten blitt en besettelse, men en trivelig en, må jeg jo legge til.

4. mai 2018

Generalforsamling

Det å ha eget aksjeselskap, hvor jeg i praksis er eneste involverte, medfører endel vittigheter. Lover og regler må jo følges, og i dag har jeg avholdt generalforsamling med alle aksjonærene tilstede - i ensom majestet.

For jeg sitter på alle sider av bordet. I april sendte jeg innkallingen til meg selv, d.v.s. jeg gjorde det så enkelt at innkallingen fremgår av protokoll fra siste styremøte. Også da var jeg eneste frammøtte. På mer formelle møter i selskapet, som dagens generalforsamling, er jeg forøvrig også møteleder og ordstyrer pluss at jeg endte opp med både å skrive og signere protokollen. Når regnskapet skulle behandles ga jeg galant ordet til regnskapsfører (meg selv), og når deler av årsmeldingen skulle gjennomgås var det jo bare natuurlig at kreativ leder (meg selv) ga noen vettuge kommentarer vedrørende de ulike prosjektene. Og jaggu ble jeg ikke gjenvalgt som styreleder, nå igjen! Det må jo bety at aksjonæren er tilfreds med innsatsen min :)

1. mai 2018

Om å leke forfatter

Jeg er faktisk litt skuffet over meg selv. Her på bloggen gir jeg muligens det lett heroiske inntrykket av at det mester jeg setter i gang med går som en lek. Jeg får solgt de fleste novellene mine, inntjening fra nettbutikkene øker fortsatt, statistjobbingen førte meg videre til teatersuksess. Jeg greier å få økonomien til å gå rundt, selv om det sjelden er noe slingringsmonn. Ok, så da er det vel bare jubel over hele linja, eller?

Nei, faktisk ikke. Da jeg sa opp fastjobben i 2014, var skrivingen det eneste som jeg visste at jeg ville prøve meg på. Jeg så for meg en hverdag hvor jeg skulle skrive en hel del, og da mener jeg ikke å oppdatere blogger og nettsteder, som jeg jo også gjør, men faktisk å forfatte noe. Det var selvfølgelig inspirerende å få solgt de første novellene til ukepressen, men likevel er det noe vesentlig som har manglet hele tiden; Jeg greier ikke helt å se meg selv som den forfatteren jeg ønsker å bli.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]