29. oktober 2015

Ny novelle i Familien nr 22

Nå er det lenge siden jeg hadde noe på trykk i et ukeblad, så da var det ekstra hyggelig å finne siste utgave av Familien i postkassen, med novellen min «Sparebluss». Dette er en av de første relasjonsnovellene jeg skrev, mens det ennå var mars.

Enkelte fortellinger og karakterer lever videre i meg lenge etter at teksten er fullført. Andre noveller kjenner jeg meg ferdig med så snart de er solgt, og kanskje blir det ikke nødvendigvis tekstene fra siste kategori som trekkes fram som eksempler på hva jeg skriver. «Sparebluss» kommer nok inn under siste kategori, men det er nok fordi den ble til nokså tidlig i prosessen min. Jeg håper uansett at den gir en hyggelig lesestund for mange, ledsaget av fin illustrasjon fra John Hancock.

Og ja - siden jeg selv snur litt på kronen nå i permisjonen og sparebluss jo også er stikkord for en del av innleggene her på bloggen, tenker du kanskje at det finnes en kobling mellom mitt eget liv og denne novellen? Men nei, den er nok ikke selvbiografisk, og dessuten kan man jo være gnien på så mye mer enn de kronene, ikke sant? Men noen felles budsjetterfaringer kan det vel være at vi har, hovedkarakteren og jeg :)

Dette er min tredje novelle i Familien, og den siste jeg har ventet på. Skal det bli flere må jeg nok få opp farten og produsere så tastene spretter... jeg håper at det løsner snart! Jeg har mange ideer men kommer ikke i gang. Kanskje høstturen til feriehuset for å vinterstenge hus og hage kan gi meg litt etterlengtet inspirasjon!

22. oktober 2015

Kosetime på hjemmekontoret

Husker du begrepet «kosetime» fra barneskolen? Jeg vet ikke om det fremdeles praktiseres, det har jo vært noen reformer siden jeg var involvert, men uansett er det viktig å sette av litt tid til kos og hygge! Her på hjemmekontoret er kanskje ikke stressfaktoren så høy til daglig, men selv på mindre travle dager blir det lett til at den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke har fått unna overskygger gleden ved å kunne ha en bedagelig arbeidsdag.

Så i dag har jeg satt av et par timer til bare å ha det kos :)

I hovedsak betyr det masse god musikk, kaffe og hjemmebakt muffins (som forøvrig er så små at de færeste nok ville mistenkt dem for å være muffins, om det ikke var for papirformen de er stekt i - jeg glemte å tilsette bakepulver...), og litt unyttig surfing. Javel, tenker du sikkert nå, inngår ikke det der i en hvilkensomhelstdag på hjemmekontoret? Jo da, det kan inngå, men poenget med kosetime er å koble ut tanken om alt som skulle vært gjort, ta den timen med fullt overlegg og god samvittighet, nettopp fordi den står på timeplanen. Det er en nokså stor forskjell :) På dager med god arbeidsflyt tar jeg faktisk ikke engang lunsjpause, men spiser mens jeg jobber - eller jeg glemmer å ta pause i det hele tatt fordi jeg er midt inni noe.

Jeg tror det er viktig å ta pauser, kanskje kombinert med å feire de små resultatene. For jeg sendte omsider en ny krim til Vi Menn, og jeg er ganske spent på tilbakemeldingen fordi historien ble litt spesiell (den kan leses på to måter). Innen søndag bør jeg også ha sendt to relasjonsnoveller til Egmont. Ingen av de er påbegynt ennå, men jeg fikk en god idé i natt. Ideen er imidlertid ikke nok, men ofte kommer det mer innhold mens jeg skriver, det er bare om å gjøre å komme i gang.

Ellers har jeg hatt salg i nettbutikkene mine ca annenhver dag i det siste, det kan se ut som om noe har løsnet litt - tidligere gikk det jo ofte en hel måned mellom hvert salg. Jeg tjener omtrent en tier pr salg, så selv om det ikke er all verden, er jeg forsiktig optimist. Jeg har nå ca 2000 produkter, og hvis det endelig løsner litt kan jeg bruke litt mindre tid på å produsere nytt.

Jeg har altså ikke ligget fullstendig på latsiden i høst, men har heller ikke følelsen av å ha oppnådd noe særlig. Så nå får jeg vel dårlig samvittighet for å ha kosetime også, som om det ikke var nok å ha det for alt som det som skulle vært gjort, hehe.

Husker du å ta timeout en gang i blant? Gjør du noe spesielt for å lage et tydelig skille mellom arbeidsøkt og kosetime?

17. oktober 2015

Hårete 12-månedersmål - hva skal jeg velge?

Allerede da jeg bestemte meg for å ta jobbpermisjon i to år for å teste ut diverse kreative lyster, så jeg for meg en slags todelt plan. Det første året skulle jeg fokusere på å leke litt med flere ideer uten å ha altfor ambisiøse mål. Det andre året skulle jeg derimot presse meg til å nå noen riktig hårete mål innen de feltene hvor jeg finner mest glede eller på andre måter opplever god flyt.

Når permisjonen er over, er det jo litt greit å kunne se tilbake på noen konkrete resultater. På selveste ettårsdagen for permisjonen, 1. november, skal jeg derfor velge meg to mål fra den eksklusive listen som du kan lese nedenfor. De mulige målsettingene er satt opp i tilfeldig rekkefølge, og som du ser handler det om mye mer enn skriving.

Så spørs det - Er det mulig å nå et hvilket som helst mål hvis bare viljen er sterk nok?


- Bli antatt av Høstutstillingen i Oslo. Jeg har tegnet og malt tidligere, og liker visuelle uttrykk. Men jeg kan fint lite om teknikker etc. og har heller ikke liggende det utstyret jeg trenger for å komme i gang. Hittil har det blitt flest ideer, og nesten ingen forsøk på å skape noe som andre kan se - er det på tide å gjøre noe med det?

- Være gjest på Lindmo eller Skavlan. Tja, dette synes du kanskje er et merkelig mål, men tenk så morsomt det kunne bli! Det er svært åpent da det ikke sier noe om årsaken til at jeg skal gjeste et sånn program. Jeg bryr meg ikke personlig om å komme på TV, men veien fram kunne blitt artig! Kanskje kan det kombineres med ett av de andre målene - hvis jeg bare sjokkerer nok til at det jeg ellers gjør blir lagt merke til?

- Tjene minst kr 5.000 pr måned i oktober 2016 fra nettbutikkene som ble startet i år. Dette er ekstremt hårete, for i dag tjener jeg tros alt bare ca 10,- pr måned (*flire*). Veien blir bratt, men hvis jeg bare produserer det ene helt spesielle produktet som ingen amerikaner kan greie seg foruten, kan det vel ikke være helt umulig med en inntektsøkning på nesten femtitusen prosent?

- Medvirke som statist/skuespiller ved minimum 5 ulike TV- eller filmproduksjoner. For omtrent 25 år siden hadde jeg ca 10 statistoppdrag over en periode på to-tre år. Men siden dengang er jeg jo nærmest blitt en gammel mann, og oppdragene sitter vel ikke lenger like løst som før? Kan jeg greie å lure meg inn foran kamera i 5 produksjoner innen 31. oktober 2016?

- Få antatt et romanmanus hos et veletablert forlag.  Målet vil være å bli antatt, altså ikke utgitt - det blir det altfor kort tid til. Uansett en nærmest umulig oppgave på bare ett år, selv om jeg har flere ideer liggende. Men uten å prøve er det i alle fall ikke mulig. Er det sånn at hvis jeg bare bestemmer meg nok, og presser meg litt, kan det la seg gjøre?

- Egenkomponert låt spilt på NRK radio. Jeg kan ingenting om å komponere musikk, men har ofte rytmer og melodier inni meg. Jeg spiller ikke noe instrument, men synger ofte når jeg er alene. Jeg kan verken lese eller skrive noter, men tror at jeg er ihvertfall litt musikalsk. Jeg har alltid hatt lyst til å komponere noe, men kanskje det krever for mye kostbart utstyr og teknisk kunnskap? Kan jeg greie å bli spilt på NRK radio innen 31.10.2016?

- Stille ut fotokunst i et offentlig rom (galleri, café, venterom, bibliotek, etc.). Jeg liker å fotografere og å tenke ut ideer til visuelle inntrykk á la fotokunst. Det betyr ikke at jeg har gjort dette før, eller kjenner noen som driver et galleri eller jobber med visuell kunst. Men hvis jeg bare er kreativ og produktiv nok, og hvis jeg får etablert de rette kontaktene, bør det vel være mulig å henge opp noen arbeider på en offentlig vegg innen 31.10.2016?

- Selge et skuespill til et etablert teater. Jeg har drevet med filmproduksjon på hobbybasis, og tanken om å skape en visuell og emosjonell pakke/fortelling er fortsatt uhyre spennende. Hvis jeg ikke skriver romanmanus, kan jeg kanskje prøve å skrive et skuespill? Det tar sikkert flere år å sette opp et teaterstykke, så målet må være å få antatt skuespillet innen 31.10.2016.

Jeg kunne sikkert listet opp flere mer eller mindre usannsynlige målsettinger, men ser at det allerede blir vanskelig nok å velge fra disse åtte alterntivene. Det kunne vært utrolig spennende om dere som følger bloggen påvirket utfallet gjennom en slags avstemming, men hvis jeg skal gå helt og fullt opp i utfordringen, tror jeg at det er greiest å ta valget selv. Så kan jeg heller ikke skylde på andre enn meg selv hvis det går dårlig.

Felles for alle disse målene er at jeg faktisk tror på at de kan oppnås av nærmest hvem som helst, bare man bestemmer seg og går 110% inn for oppgaven. Og så må man nok være villig til å forsake andre aktiviteter, så hvis du har fem barn og fulltidsjobb blir det naturligvis ikke tilstrekkelig å ha en sterk vilje. Du kunne sikkert assosiere deg med minst ett av disse målene, eller? Det skal vel godt gjøres å komme helt i mål i løpet av bare ett år, men hvis du tenker deg litt om - hvorfor skulle det være helt umulig? Hvem har bestemt at dette ikke er gjennomførbart? Den aller største hindringen finner jeg nok hos meg selv. Kanskje kan jeg jobbe med to mål i starten og så sette inn et siste gir for det som ser ut til å nå lengst? Selv om jeg ikke kommer helt i mål, så skal jeg ihvertfall komme svimlende nær! :-)

Ennå har jeg ikke bestemt meg, jeg tror faktisk det ville blitt artig å prøve alle åtte!  Den som titter innom ca 1. november, får se hvilke(t) 12-månedersmål jeg bestmmer meg for å nå.

15. oktober 2015

Er det mulig å nå et hvilket som helst mål?

Jo, jeg er overbevist om at alt er mulig, bare man ønsker det sterkt nok!

Jeg tror at enhver av oss går og bærer på mer eller mindre skjulte talenter. Hvis det bare trykkes på de rette knappene kan hvert enkelt talent komme til uttrykk og gi fantastiske personlige resultater og opplevelser, først og fremst for oss selv men noen ganger også for andre. Jeg tror at vi alle har noe vi kan gjøre vel så godt som andre, men i alle fall med færre anstrengelser, nettopp fordi det er en iboende egenskap. Det er bare om å gjøre å finne fram i det uoversiktelige og litt skumle personlige landskapet. Latente talenter ligger der og venter på å slippe til.

Har du noen gang tenkt at det der, det kan jeg også få til? Og kan det i så fall tenkes at du likevel faktisk aldri prøvde på å få det til? Hvorfor ikke? Jeg tror at de færreste av oss tar initiativ til å trykke på de rette knappene. Heldigvis er det noen ganger sånn at andre faktisk trykker for oss, med fullt overlegg eller ganske tilfeldig. Snakker vi skjebne, tro?

I tillegg til "knappetrykking", kreves det selvfølgelig også besluttsomhet og ikke minst en vilje av stål. For min egen del, er jeg ganske sikker på at hvis jeg bare bestemmer meg 100% for noe, så finnes det nesten ingen grenser for hva jeg kan få til. Og hvorfor skulle det egentlig finnes noen sånne grenser? Utfordringen ligger i stor grad i å kombinere talentet med en suveren viljestyrke, og sannsynligvis er dette det aller vanskeligste punktet. Selv om jeg har tatt lang permisjon for å ha mer enn nok tid til akkurat hva jeg selv vil, er det heller unntaket enn regelen at viljen faktisk spiller helt på lag. Det å hoppe inn i en lang permisjon har jo fint lite å gjøre med selve gjennomføringen. Nå mener jeg ikke at jeg kan lykkes utad med absolutt alt, men det ville utvilsomt vært enklere å få til noe som ihvertfall var stort for min egen del, hvis bare gjennomføringsevnen var litt mer dominerende.

Så nå gjør jeg et seriøst forsøk på å pushe meg selv videre. Jeg trenger jo ikke å tenke så mye på fallhøyde - jeg har absolutt ingenting å tape! Det andre året av permisjonen min lover jeg derfor at jeg skal strekke meg langt utenfor komfortsonen min ved å velge ett eller to riktig hårete mål som jeg skal jobbe hardt for å nå. Dette blir ikke bare koseaktiviteter, nei, for her skal jeg gå skikkelig inn for å nå så langt som jeg bare kan greie på 12 måneder- jeg skal m.a.o. teste ut hva som er mulig hvis bare talent og viljestyrke samles. Jeg må vel legge til at penger og berømmelse ikke er med i denne målsettingen, det handler først og fremst om retning og tempo - slakt eller suksess er i hvertfall ikke viktig her og nå.

Om et par dager legger jeg ut en liste over mulige målmålsettnger som jeg skal gruble litt på fram til jeg bestemmer meg for 12-månedersmålet den 1. november! Yay, det kribler!

8. oktober 2015

Statusrapport etter 11 måneder

Oi, det er snart gått et helt år av permisjonen! Hvor ble alle ukene av?

Det er 3 måneder siden forrige oppsummering, så selv om det ikke har skjedd veldig mye nytt, tar jeg en pust i bakken igjen og ser meg tilbake. Og fram.

11 måneder høres ut som ganske lang tid, og det er det jo også. Permisjonen varer imidlertid i 24 måneder, så jeg er ennå ikke kommet halvveis. Jeg har gjort en del av det jeg hadde lyst til, men fortsatt spriker innsatsen vel mye i flere retninger. Ville det ikke vært bedre å satse alt på ett kort og kanskje faktisk oppnå noe?

La meg begynne med det enkleste; økonomien. Ulønnet permisjon betyr null faste inntekter, og dermed har jeg kjørt på sparebluss helt fra start. Det er overraskende å se hvor lite man faktisk trenger, d.v.s. andre trenger kanskje mer enn meg for å ha det bra, men poenget er at med en full lønn tjener de fleste av oss nok til et forbruk som vi kan greie oss helt fint uten. Jeg er fortsatt motivert for sparebluss, og det kjennes ikke lenger så påtvunget men heller som en helt grei livsstil, faktisk. Dette er dessuten et helt nødvendig moment i forhold til at inntektene jo er veldig mye mindre enn før.

I første halvår solgte jeg ganske mange noveller til ukebladene, men de siste 3 månedene har jeg bare solgt én eneste fortelling! Det skyldes til dels at jeg tok lengre pause i sommer enn jeg burde, og så har det vært vanvittig tungt å komme inn på skrivesporet igjen. Men det skyldes også at jeg har brukt mye tid på nettbutikken, et prosjekt som ble påbegynt i mai. Tanken er at for å få til salg som monner, f.eks. tjene en tusing pr måned, måtte jeg bygge opp en ganske stor samling design/produkter. Jeg er ennå ikke helt i mål til tross for ca 1750 produkter, og det har bare vært 8 salg så langt. I høst ble selskapet mitt godkjent som arbeidsgiver i USA, og nå ser det også ut til at resten av skjemaveldet "over there" er i orden for nettbutikken (som forøvrig ikke skal ha noen ansatte...). Litt papirarbeid, med andre ord, godt å ha det på plass!

Nettbutikken har forøvrig fått sin egen blogg, KreaturShop, og dessuten har jeg åpnet konto på Pinterest for å dele både bloggoppdateringer og nye produkter og anbefalinger. Alt er på engelsk, så får jeg jo praktisert litt språk også :)

Englegrisen (aksjeutbytter/sparepenger) har hatt tøffe tider akkurat som finansmarkedet ellers. Jeg har vært heldig med at de fleste selskapene jeg har aksjer i har gitt bedre utbytter en jeg hadde våget å håpe på, og med høy dollarkurs har Englegrisen fortsatt hatt mulighet til å bidra til at privatøkonomien min går rundt. Det ser imidlertid ikke så lyst ut framover.

Annonseinntekter fra diverse nettsteder har falt tilbake, det er nesten sånn at jeg lurer litt på om det er noe poeng. I høst får jeg utbetalt noen hundrelapper, men deretter kan det bli et helt år til neste utbetaling. Inntekten henger tett sammen med hvor ofte nettstedene oppdateres, og de siste månedene har jeg nok vært litt sløv på den fronten. Det gjør at jeg stort sett tjener ca 10 øre pr dag - til sammen for alle nettstedene. Ikke akkurat noe å juble over... For hva bruker man en 10-øring til - leker Onkel Skrue, eller noe? Her må jeg ta meg sammen!


Fokuset framover må være å finne tilbake til den gode skrivegnisten jeg hadde på forsommeren. Ukebladromanen står bom fast, og jeg har ikke skrevet noen nye noveller på lenge. Men først må jeg lage design til julekort og kalendere til nettbutikkene (ja, jeg har delt butikken i 2, og snart kommer også nummer 3, som blir den siste), det er om å gjøre å følge sesongene, og julesesongen er trolig den største av alle, også i USA.

Og så er det bare 2 måneder til jeg tar et lengre utenlandsopphold, som nok krever en del planlegging, mer om det snart.

Apropos det å satse mer på ett kort. Snart forteller jeg om noen hårete mål for permisjonens siste år!

God høst!

2. oktober 2015

Noen tips om å selge til ukebladene

For et par innlegg siden, delte jeg noen erfaringer fra det å skrive ukebladnoveller. Når teksten er ferdig skrevet er det tid for å selge den, og det har jeg tenkt å skrive litt om i dette innlegget. Igjen må jeg presisere at jeg ikke har lang erfaring med dette, men kanskje kan jeg bidra likevel - det er jo ikke så lenge siden jeg selv grublet en del på hvordan jeg skulle gå fram for å kontakte bladene.

Innlegget ble skremmende langt, derfor har jeg nummerert avsnittene i tilfelle du vil supplere med dine erfaringer i kommentarfeltet.

1. Å sende den aller første novellen til et ukeblad kan være litt skummelt. Kanskje er det her det svikter for mange av oss - enten at man ikke våger, eller at det første avslaget blir for demotiverende. Du har imidlertid ingenting å tape på å forsøke. Hvis novellen din kommer i retur, kan du fokusere på at det jo gir deg en fin anledning til justeringer før du sender den til et annet blad. Send bare til ett blad om gangen, ellers mister du muligheten til å justere og prøve på nytt!

2. Jeg skulle gjerne gitt noen råd om hva som er mest salgbart, men jeg tror det er for mange til dels tilfeldige faktorer som spiller inn. Generelt kan jeg si at når hovedkarakteren min er en eldre person (pensjonist), blir det avslag fra de vanlige ukebladene. Når jeg er for kreativ, blir det også lett avslag. Jeg har solgt både krim og relasjon, og noveller som ett blad takket nei til, ble kjøpt av andre etter små-små justeringer.

3. Hvilke blader skal du kontakte? De fleste ukebladene trykker minst én novelle hver uke. Hjemmet, Norsk Ukeblad, Familien (utkommer hver 14. dag), Vi Menn og Allers, for å nevne de største. Av disse eies alle de fire førstnevnte av samme konsern, men med flere fiction-ansvarlige (pt samme kontakt for Hjemmet, Norsk Ukeblad og Familien). Allers har knyttet til seg en fast gruppe novellister, og tar sjelden inn stoff fra nye.

4. Hva får du betalt? Honoraret er nokså likt hos de største ukebladene, men det betales gjerne litt mer for krim enn for relasjon. Vi Menn betaler mindre for krimnoveller enn f.eks. Hjemmet, sikkert p.g.a. ulike opplagstall. Jeg har fått fra kr 3.500 til kr 5.000 pr novelle. I starten syntes jeg naturligvis at det var smart å fokusere mest på de som betalte mest, men etter noen runder tror jeg at det er vel så viktig å spre seg litt. Jeg tror at satsene er nokså faste, avhengig av sjanger, og at du ikke skal diskutere dette med bladet.

5. Novellen sendes som vedlegg til epost, som redigerbart tekstdokument. De fleste bladene foretrekker visstnok word-format, men det viktigste er nok at du bruker et standard format som andre lett kan åpne. Jeg har alltid brukt RTF-format (gammel vane) uten at noen har kommentert det. Tekniske detaljer vil imidlertid aldri komme i veien for et kjøp. Sørg alltid for at du har lagret en versjon av teksten i et format som du lett kan endre hvis de ber om det.

6. Hvert ukeblad har én ansatt med ansvar for noveller og romaner - den fiction-ansvarlige. Dermed etablerer du vanligvis en hyggelig kontakt etter hvert som du tilbyr flere tekster. Når kontakten er etablert kan du sende inn nye tekster uten at det er avtalt på forhånd, og kommunikasjonen blir naturligvis også mindre formell.

7. Du finner kontaktinfo til alle ukebladene på bladets nettetside, eller i bladet. Hvis du ikke finner direkte epostadresse til fiction-ansvarlig, kan du først sende en epost til bladet for å få riktig epostadresse. Jeg synes det er greiest å ha direkte kontakt med rett person helt fra første innsending.

8. Den første henvendelsen bør du bruke litt tid på, husk at du skal (forhåpentligvis) innlede en langvarig, positiv kontakt. Vær et menneske og ikke en salgsmaskin. Gi en kortfattet presentasjon av deg selv, men fiction-ansvarlig er neppe spesielt interessert i hvilke hobbyer du hadde for tjue år siden, eller hvor mange barn(-ebarn) du har. Presentasjonen bør være relevant til det å skrive - hvorfor skriver du, hva skriver du helst om, har du tidligere publisert noe, har du mange tekster liggende, etc. Gjør det kort, men hyggelig. Vær heller litt ydmyk enn skrytende. Jeg tror at jeg spurte om jeg kunne sende dem en novelle, istedet for å legge den ved i første epost, men begge deler funker sikkert greit. Send bare én tekst med mindre dere har avtalt noe annet.

9. Den første novellen bør være ferdig fra din side, og ikke en kladd som kan bli til noe. Flere av de fiction-ansvarlige kan nok også gi tilbakemelding på en skisse fra etablerte novellister, men de kan jo uansett ikke forplikte seg til å kjøpe det ferdige resultatet fra en helt ny leverandør. Hvis fuction-ansvarlig ikke kan kjøpe novellen din som den er, men tror du kan gjøre de endringene som trengs, så får du vanligvis beskjed om hva som kan forbedres. Husk at fiction-ansvarlig har andre arbeidsoppgaver enn kun å lese innsendte tekster. Noen ganger kan tilbakemeldingen bli kortere enn du hadde håpet på, men det kan skyldes noe så enkelt som at det var en travel dag. Hvis jeg har stilt et spørsmål som ikke blir besvart, lar jeg det vanligvis ligge.

10. Jeg vedlegger aldri en oppsummering eller forklaring av teksten. Jeg pleier å nevne hvilken sjanger det dreier seg om (krim eller relasjon), og noen ganger et par stikkord om innholdet. Hvis novellen trenger en lengre forklaring, er jo det en mangel ved selve teksten, ikke sant? Jeg tror også at fiction-ansvarlig foretrekker å starte med relativt blanke ark når novellen din skal leses. Det er jo sånn leserne vil møte teksten din.

11. Jeg pleier å legge til at jeg er villig til å gjøre justeringer hvis teksten ellers er av interesse. Det kan i noen tilfeller gjøre at jeg får kommentarer på hva som bør forklares bedre eller tydeliggjøres, eller hva som er bra selv om de ikke kan kjøpe novellen. Dette er imidlertid nokså personavhengig. Det kan også gjøre det lettere å sende inn en ny versjon senere, men det er ikke dermed sagt at det ender med salg. En konstruktiv tilbakemelding er helt uforpliktende for bladet, men er uansett gull verdt for deg hvis du skal justere teksten før du sender den til et annet blad.

12. Normalt kommer svaret fra fiction-ansvarlig innen en uke. Det raskeste jeg har opplevd var en drøy time, og det lengste var da jeg etterlyste svar etter en god sommermåned. Ikke mas før det har gått minst to uker, i ferietiden bør du akseptere at det tar enda lengre tid. Lag deg et oppsett hvor du plotter inn når du har sendt hvilken tekst til hvem, så mister du ikke oversikten. Når vi venter kan det virke som om det har tatt mer tid enn det faktisk har. Så, lær deg tålmodighetens kunst :)

13. Når du blir refusert (for det blir du før eller siden uansett hvor dyktig du er), skal du ikke følge opp med noen diskusjon om mulige endringer eller ved å forklare noe som du lurer på om fiction-ansvarlig kan ha misforstått. De som vurderer er erfarne, og hvis novellen er aktuell men bare trenger en liten justering, så vil de fortelle deg nettopp det. Enkelte tekster har jeg sendt inn i tre versjoner, før den til slutt ble kjøpt inn. For hver versjon fikk jeg gode og konstruktive tilbakemeldinger fra den ansvarlige - det var en utrolig nyttig og lærerik prosess for meg. Dette hører nok til unntakene for min del, og jeg tror at fiction-ansvarlig rett og slett ikke har tid til å være rådgiver hver gang. Vanligvis er svaret et nokså kortfattet ja eller nei.

14. Novellen din trenger ikke å være dårlig selv om ukebladene takker nei. Kanskje har de allerede dekket behovet sitt for noveller i lang tid framover. Eller kanskje har de tilfeldigvis flere kommende noveller med akkurat samme tema som ditt. Det er ikke sikkert at du får beskjed om årsaken til avslaget, men det trenger altså ikke være at novellen din er dårlig. Med mindre du har veldig god tone med fiction-ansvarlig, bør du ikke spørre for mye om hvorfor det ble nei - den ansvarlige anser gjerne saken som avsluttet idet det ble takket nei og har trolig ikke tid til å gå inn i noen omfattende dialog.

15. Hvis ett blad takker nei, kan det godt tenkes at et annet vil kjøpe. Generelt kan du anta at jo større opplag bladet har, jo mindre er nåløyet. Dette henger gjerne sammen med at de med størst opplag får tilsendt flest noveller, og dermed kan tillate seg å være mer kresne. I tillegg kan de ulike fiction-ansvarlige ha subjektive og litt ulike oppfatninger om hva som er bra stoff, særlig hvisc du beveger deg i sjangerens ytterkant.

16. Før eller siden sitter du med en liten samling noveller som ingen ville kjøpe. Det er bare å flytte fokus over til nye ideer. Plutselig dukker det opp en anledning til å bruke en "gammel" tekst, eller kanskje får du en ny idé som løfter den gamle teksten noen hakk. Selv tenker jeg at det å ha noen upubliserte tekster liggende, er som å ha en ganske spennende skattekiste på lur :)

17. Mitt siste råd er "just do it!", men vær forberedt på å måtte "do it again!". Det er helt ufarlig å sende inn en tekst. Ukebladene vil veldig gjerne lese, og er du heldig får du også noen konstruktive tilbakemeldinger. Hvis du har større ambisjoner, kan sånne tilbakemeldinger være nesten like positivt som å komme på trykk.

Lykke til!
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]