En litt snodig tittel på dagens innlegg, dette blir ikke fullt så høytidelig som det kan virke som. I forrige bloggpost var jeg så vidt innom temaet, med løfte om å utbrodere mer senere. Og nå er det altså blitt senere...
Jeg er i feriehuset igjen. Jeg prøver å skrive litt hver kveld, men må innrømme at etter lange økter i frisk luft er det deilig å ta tidlig kveld. Våkner til fuglesang kl tre, så med uvant lydbilde utenfor åpent vindu, er det fint å kunne sove litt mer enn de obligatoriske sju timene.Men litt skriving blir det, jo.
Jeg har fortalt om den nye metoden min flere ganger tidligere, jeg prøver å skrive kortfattet med fokus på det som er viktig for hvert enkelt kapittel. Hensikten med dette er både å ha et bevisst forhold til hvilket fokus og hvilke grep som er viktige for hvert kapittel. Samtidig er det lettere å flytte på momenter når førsteutkastet er klart, forutsatt at jeg greier å begrense tekstmengden. Etter at jeg er fornøyd med både plott og flyt, har flyttet det som flyttes må, og ellers har strøket det som ikke trenger å være med, først da gyver jeg løs på det som kanskje er den artigste jobben, å gi liv og krydder til hver enkelt karakter, scene og plottvist. Først da skal teksten utbroderes, stemninger beskrives og utdypes, og kanskje noen sporadiske nyanser og litt humor legges til.
Dette betyr jo at selv om også førsteutkastet må skapes, fortoner skrivingen seg litt mer teknisk fordi jeg hele tiden må temme innfallene som jo dukker opp underveis. Det jeg nå bekymrer meg litt for, er at jeg skal gå litt lei av prosjektet før jeg kommer til den utbroderende økten, det er jo der kreativiteten skal få leke med detaljene, en økt som nok er ganske viktig for et godt og lesverdig resultat. Selve plottet er jo ikke interessant med mindre jeg greier å formidle det med et levende og inkluderende språk. Leseren lar seg ikke fange av plottet alene.
Jeg er litt redd for at jeg brenner det meste av kruttet i den tekniske fasen, mens jeg jo vet at det å tillate fri flyt i skrivingen ofte er det som trigger både godt språk og unike detaljer. Når jeg utelater dialog tar jeg bort mye av dynamikken i et møte mellom to karakterer. Uten å beskrive stemningen mister jeg enkelte muligheter til å understreke vendinger eller poeng i plottet. Selvfølgelig har jeg med noe dialog og beskrivelser i førsteutkastet også, men jeg er bevisst på at det skal holdes på et minimum, ikke minst for å begrense tekstmengden. Den aller største frykten er nemlig at manus skal bli altfor langt, sånn som med vitenskapsromanen som, ble dobbelt så lang som et manus fra en debutant bør være.
Til tross for alle begrensningene, finnes det flere avsnitt og scener hvor jeg har gitt plass til litt fri flyt. Når jeg merker at jeg er i et godt skrivemodus, må jeg jo utnytte det.
Etter at første halvdel av kapitlene var skrevet, utgjorde dessverre teksten mye mer enn halvparten av den endelige tekstmengden jeg tar sikte på. Dette betyr - hvis jeg skal være så streng som jeg ønsker, at jeg har langt mindre plass til å fortelle siste halvdel av historien. Nå kan helt sikkert noe slettes, og det er jo en operasjon jeg uansett må ta seriøst når jeg skal sjekke at plottet funker som det er tenkt, men det er uansett litt dumt å bruke opp så mye av tekstlengden i denne første fasen. Jeg har tenkt at førsteutkastet (uten utbroderingene) kan utgjøre 50% av den endelige tekstlengden og altså at utbroderingen står for de resterende 50%, men det kan jo tenkes at et 70/30 forhold vil fungere like greit som 50/50. Uansett, jeg tenker fortsatt at en kortest mulig førsteversjon er en fordel.
Når jeg skriver er den frie flyten viktig. Jeg merker nå i den tekniske fasen at jeg muligens går glipp av nyanser og dessuten ikke kommer nok under huden på karakterene, nettopp fordi jeg begrenser den frie skrivingen. Derfor er det viktig å la det skli ut en gang i mellom, og ikke minst å bruke minst mulig tid på første fasen, og heller jobbe desto mer med utbroderingsfasen. Akkurat nå har jeg skrevet ca 75% av førsteutkastet, og hvis jeg får gode skriveøkter framover, regner jeg med å være ferdig med førsteutkastet i juli. Deretter må jeg bruke litt tid på vurderinger og justeringer, før jeg kan kose meg med utbroderingene på sensommeren og høsten. Det betyr at jeg jo ikke greide å bli ferdig mede manus før sommeren, men sen høst skal gå bra, og da er det ennå mindre enn ett år siden jeg startet.
Evig optimist, må man nesten være :)
Hei! Ja, man nå være optimist i forfatterbransjen :-) Jeg lar meg imponere over hvor langt og detaljert du skriver om selve skrivingen! Jeg setter også deadlines for når jeg skal være ferdig, men det dukker stadig opp noe som må bearbeides enda litt grundigere. Men det går fremover her også :-)
SvarSlettTakk for kommentar! Leve optimistene! :) Kommer snart innom bloggen din for oppdateringer, er i feriehuset igjen så har korte og sporadiske perioder med nettilgang.
Slett