Det er noe eget med å starte et nytt stort skriveprosjekt! Det er litt skummelt, men samtidig både givende, inspirerende og forlokkende - nesten før jeg har kommet i gang. Hva mer kan man ønske seg? I dag er første dag på skrivereisen at jeg vier mye av dagen til det nye prosjektet, men i stedet for skriving ble det en helt nødvendig runde med spørsmål og svar. Å forfatte en roman består nemlig av mye mer enn å skrive setninger. Plotting og struktur er blant oppgavene som også er viktige.
Samme sydenkontor som for 8 år siden! |
For tre år siden satte jeg opp et plott og en slags rekkefølge av scenene, men da jeg leste gjennom disse notatene på flyturen nedover, innså jeg at skissen trenger en klarere struktur. Så nå unner jeg meg en dag hvor jeg jobber med en del grunnleggende spørsmål, en slags oppvarming om du vil, men jeg tror også det er smart å være trygg på fundamentet før jeg i det hele tatt begynner å skrive ut detaljerte scener. Tekst kan selvfølgelig både flyttes og justeres senere, men jo klarere skisse før jeg starter, desto mindre kaos senere. Dette gjorde jeg helt feil for forrige romanprosjekt...
Altså, før jeg kaster meg ut i dette, har jeg brukt dagen til å fundere litt på følgende punker:
1. Er fortellingen stor nok til å forsvare romanformatet? (Eller har jeg egentlig bare en idé?)
JA! Fortellingen er nokså enkel, men rommer flere vendepunkter og utvikling for i alle fall to av karakterene. Et sentralt og lett forvirrende element gir noe ekstra framdrift. Målet er dessuten at teksten ikke skal bli for lang (Vitenskapsromanen ble dobbelt så lang som en debutroman bør være, det gir veldig mye ekstraarbeid å skulle slanke bort så mye tekst i ettertid).
2. Har hver eneste scene en funksjon for handlingen eller for forståelsen av viktige underliggende momenter? Unødvendige scener kan tas ut og ev. skrives inn etterpå.
NEI - Skisse/plott må forbedres. For hver scene bør jeg notere hva som er hovedhensikten med at scenen er med, og hvilke handlingstråder som berøres. Jeg må også sjekke at alle små og store handlingstråder er godt nok forankret i en eller flere scener. Når jeg vet hva hovedfokus er for hver scene blir det lettere å unngå at jeg skriver meg bort ved å gå utenfor den planlagte stien når jeg kommer på nye momenter underveis.
3. Har hver hovedkarakter en utviklingstråd, og kan tråden avdekkes gradvis gjennom at flere lag skrelles bort? Er løk-lagene definerte sånn at jeg vet hva som skal avdekkes når?
NEI - må jobbes med. For karakterene A og B er dette ok da utviklingen deres knytes til hovedhandlingen, men karakter C trenger muligens klarere motiv og introduksjon. Karakter D erikke tiltenkt mye utvikling men selve motivasjonen kan godt avdekkes gradvis for å gjøre personen mer interessant.
4. Har alle sentrale karakterer så stor betydning for handlingen at de ikke kan kombineres med andre karakterer?
JA - Det er bare 4 viktige karakterer med. A, B og C representerer hver sin side av fortellingen og D har en viktig funksjon som ikke kan kombineres. I tillegg finnes E som er del av det forvirrende elementet og som ikke kan kombineres.
5. Har alle viktige karakterer og deres utviklingstråder fått nok plass i manus?
NEI - karakter D trenger å bli introdusert i en tidligere scene.
6. Er første moment i første kapittel interessant nok til å trigge leselyst?
KANSKJE - hvis starten formidles hensiktsmessig kan det funke greit. Flere viktige momenter rundt karakterene A og B introduseres tidlig. Tragedien blir kun hintet i starten og avsløres ikke i sin helhet før senere. Hvis øvrige spenningsmomenter blir "brukt opp", bør tragedien spares til nærmere slutten enn i nåværende skisse, og det bør ev. gjøres et større nummer ut av avsløringen.
7. Finnes det noe grunnleggende ved historien som krever spesifikk fortellerstemme, tempo, nyanseforskjeller etc? Er dette redegjort for i skissen?
JA! Tempo med i skissen, men tenker at det er viktigst i de forvirrende scenene, samt når den tragiske hendelsen avsløres. Dette er viktigst for de første kapitlene og for de forvirrende scenene som bør skille seg ut. Hvis disse får riktig tempo, rytme og ev. endring av fortellerstemme, kan øvrige scener ev. justeres i etterarbeid.
9. Er POV endelig bestemt? Hvorfor?
JA - 3. person, fortid. Forvirrende scener kan få en litt annen vri for at de skal oppleves annerledes, men forutsatt at de scenene er klart avgrenset, kan dette justeres i senere bearbeiding.
Fordi historien må i hvert fall kunne hinte til detaljer som ikke karakter A vet om.
Sånn, der har du essensen av dagens notater fra sydenkontoret og solsengen. Jeg har noen flere viktige punkter, som å definere de tre viktigste handlingstrådene samt å beskrive helheten v.h.a. veldig få setninger, men siden jeg ikke kan røpe detaljer fra fortellingen blir det for dumt å utbrodere i kryptiske vendinger.
Kanskje kjenner du igjen noen problemstillinger fra eget skriveprosjekt? Jeg vet at jeg nå virker mye grundigere enn jeg faktisk er, hovedhensikten med disse spørsmålene er å begrense etterarbeidet litt. Tenk hvor mye arbeid man sparer ved å få strukturen på plass helt fra starten! Og ikke minst om plott og prinsipper holder hele veien til mål...
Nå blir kvelden blir brukt til å følge opp notatene mine, justere skissen og kanskje jobbe litt med hver karakters motiv, utviklingstråd og utfall. Karakterer og steder ble skissert tidligere, men kanskje vil jeg finjustere dem litt nå, tre år senere.
Hei! Du verden, her har du mye struktur og planer på plass! Det med struktur har vært viktig i mitt skriveprosjekt også, selv om det er et helt annet slags prosjekt og en annen sjanger. Veldig lurt med de Ja/nei-spørsmålene! Dette går veien, skal du se! :-)
SvarSlettTjo bing! Jeg synes også dette var lurt. Er veldig fint å kjenne at fundamentet sitter stødig før jeg starter med skrivingen. Jeg sparer nok en del tid og arbeid på det (tror jeg). Takk for kommentaren og god helg!
Slett