Slektstreff, hagesesong og bare litt skriving

Jeg skulle ønske jeg kunne rapportere at nå skriver jeg natt og dag, at tastene spretter og jeg er så til de grader i boblen at jeg trenger verken mat eller søvn. Men nei, de siste ukene har faktisk vært uvanlig travle, og andre prosjekter enn bok har nok tatt mest tid.

I pinsen var jeg med å arrangere slektstreff for kjente og ukjente slektninger. Jeg har drevet med slektsgransking siden jeg var ca ti år, riktignok med mange og lange pauser, men jeg har kontroll på nesten alle mine slektslinjer bakover i minst ti generasjoner. Pluss massevis av etterkommere fra hvert ledd. Men - før dette treffet måtte jeg likevel jobbe flere timer hver eneste dag i månedsvis for å finne fram til så mange nålevende etterkommere som mulig. Kjempegøy, men også slitsomt når det jo fantes en deadline.

Treffet samlet førti sjeler i en liten og pittoresk vestlandsby, hvor både mine oldeforeldre og tippoldeforeldre levde. Det var jo spennende å skulle guide folk i flere timer i en by som jeg ikke kjenner veldig godt, men det gikk faktisk ganske greit. En fin boost for både slektsnerden og mestringsfølelsen, men altså en gedigen brems for skrivingen.

Nå er jeg i feriehuset og bortsett fra at jeg må prioritere mange økter i hagen, blir det også mer tid til å skrive. Jeg er i gang med siste halvdel av førsteutkastet. Noen kvelder kan jeg skrive et nytt kapittel, mens andre blir det mest flikking. Litt som da jeg skrev første halvdelen i Spania. Det fine er at kapitlene jo skal være korte i denne omgangen, og bygges ut etter behov senere. Det litt mindre fine er at jeg har fått flere punkter på listen over steder hvor plottet bør justeres noe, men også sånne justeringer skal vente til alle kapitler har fått litt tekst.

Den nye metoden min er jeg både fornøyd og litt betenkt med. Det er topp å jobbe med komprimert tekst fordi det tar mindre tid å faktisk få klart et førsteutkast. Men samtidig blir det såpass teknisk at det kveler litt av den gode flyten og innlevelsen som gjerne blir resultat av friere skriving. Jeg bør være i stand til å leve meg inn i teksten i neste fase, men jeg er redd for at jeg mister noe av spontaniteten underveis. Jeg får komme tilbake til det i neste blogginnlegg.

Nyt ukeslutt og helg! :)