Vårstemning og mange skrivefeil

Jeg er tilbake i feriehuset, og selv om mye tid tilbringes med syk far, skal det også bli både skriving og hagesysler. Jeg var her i 4 uker i mars/april, og det merkes at temperaturen er høyere og dagene vanvittig mye lysere. Våren er nesten blitt sommer!

Her på vestlandet går dessuten solen ned senere fordi det ikke finnes fjell i vest som stjeler lyset den siste timen. I tillegg får kvelden hjelp av en halv lengdegrad mot vest. Alt dette gjør dagen nesten en time lengre.

En stor fordel for en fattiglus som meg er jo at i motsetning til april, da det nesten var nattefrost, trenger jeg ikke å bruke like mye strøm for å gjøre feriehuset beboelig. Jeg fyrer litt for å få unna noe gammel ved, men jeg kunne faktisk bare tatt på meg en varm genser så er det helt greit å sitte her og skrive selv på kveldstid. Jeg liker kalde rom, jobber bedre i 17 grader enn i 25. Vet at mange har det motsatt.

Har jeg en fortelling eller en idé?

Jeg prøver meg på enda en grublepost om noe jeg jo strengt tatt ikke kan - kanskje den viktigste forutsetningen for en god romantekst. Jeg skulle ønske at jeg var klar over dette før jeg begynte å skrive ut detaljerte bolker, men det er nå en gang sånn at man noen ganger må feile for å lære.

Altså, jeg jobber for tiden med å forbedre selve fortellingen i «Vitenskapsromanen» min. I mitt tilfelle er det da avgjørende å først forstå hva som bør forbedres, og det er her jeg kommer litt til kort. Etter en hel del grubling og ikke minst forsøk på å ta til meg hva forståsegpåere mener, ser jeg at følgende er veldig viktig og bør dessuten avklares før skriveprosessen kommer for langt: For å skrive en roman trenger du en fortelling, det er ikke nok med en idé!