29. januar 2016

Hoppet av god jobb for å leve ut drømmen?

Forleden lyste følgende spørsmål mot meg fra Dagens Næringsliv's hovedside: «Hoppet av karrieren for å leve ut drømmen din?» (se oppdatert lenge nederst i dette innlegget). Hva - hvordan kunne Dagens Næringsliv vite det?

Journalist Line Kaspersen søker etter karrierefolk som har tatt skjeen i annen hånd. Trolig de som gikk lei det evinnelige maset og nå lever en mer personlig riktig tilværelse som kunstner, gründer - eller kanskje noe helt annet. Kanskje kjøpte de et småbruk for å finne tilbake til ektefølte verdier, eller startet for seg selv fordi de hadde en idé de fortsatt brenner for.

Det er klart jeg følte meg truffet av et sånn spørsmål, og Hr. Kreatur vurderte faktisk å kontakte journalisten. I permisjonen har jeg nemlig opparbeidet meg en langt mer offensiv attitude til så mye. Jeg har dessuten gjort et poeng av å prøve nye ting, våge å stikke hodet litt fram og si at, ja, det der vil jeg selvfølgelig prøve! I høst holdt jeg til og med et honorert foredrag som jeg ikke har nevnt tidligere, om et tema jeg aldri har holdt foredrag om tidligere - utrolig kjekk og ny erfaring! Jeg er nysgjerrig på hvilke flere streiner som kan vendes.

Jeg har lest at forfattere som er synlige i media faktisk kan ha et fortrinn når forlagene vurderer mottatt tekst. Dessuten, kanskje journalisten fra Dagens Næringsliv ville spandert lunsj mens hun får historien min? For en som lever på sparebluss kunne jo akkurat det vært fristende nok...

Men så tenkte jeg meg heldigvis om - noen ganger er det greit å gjøre nettopp det.

Én ting er at jeg har hoppet av karrieren min for en lang periode - akkurat der kvalifiserer jeg nok til å bli intervjuet, selv om jeg ennå ikke vet om hoppet blir midlertidig eller permanent. Men så var det hva jeg gjør i stedet, da. Har jeg funnet opp noe hjul? Noe krutt? Kastet jeg meg ut i det ukjente for å prøve ut en forretningsidé som verden aldri hadde sett maken til? Har jeg egentlig noe interessant og konkret å vise til?

Nope.

Akkurat det høres jo litt trist ut. For meg personlig har jeg som du vet masse positivt å vise til, men jeg tviler vel på at dagens Næringsliv er så interessert i at jeg selger ukebladnoveller og investerer noen sparepenger på børsen. Novellene er jo heller ikke selve målet mitt, men mer som en nødvendig og nyttig skolering samt et lite økonomisk bidrag for i hvertfall å ha mat på bordet.

Kanskje mer spennende for Hr. Kreatur enn for dresskledde lesere av Dagens Nærngsliv?

Har du hoppet? Har kanskje du en historie å fortelle?


Edit: Ser at DN allerede har fjernet etterlysningen (var responsen så overveldende?), men er du interessert i å dele din historie kan du sikkert fortsatt kontakte journalisten.

Edit2: 7.februar har DN publisert flere artikler om dette temaet, Her kan du lese at Du blir ikke lykkelig av å tjene millioner i året. Og journalisten vil ha kontakt med flere.

26. januar 2016

Antologien - sitrer av spenning

Eller er det bare all kaffedrikkingen?

Jeg har tidligere fortalt at jeg sendte inn et bidrag til en viss antologi. Etter hvert fikk jeg beskjed om at redaksjonen sannsynligvis velger årets bidrag i løpet av januar. Vel, det er jo ikke så mange dager igjen av årets fine førstemåned!

Brutal sannhet: Sånn ser det ut når 10 av 400 blir grønne.
Men - de fikk visstnok inn flere hundre bidrag i år, en langt større bunke enn i tidligere runder. Typisk uflaks for min del? Jeg kan klamre meg til håpet og at muligheten jo er der helt til det motsatte er bevist, men realisten i meg erkjenner nok at nåløyet er for trangt for den relativt grove tråden min. Dagens brutale illustrasjon sier sitt.

Etter å ha lest noen utdrag fra tidligere års utgivelser, ser jeg at teksten min trolig ikke passer helt inn i dette selskapet - den er ikke «litterær» nok. Ikke sær nok i språket. Jeg har ikke laget linjeskift etter hvert fjerde ord - eller midt i enkeltord for den slags skyld. Sett fra utsiden ser det nemlig ut til at sånne antologier også ønsker å formidle visuelle rytmer, ikke bare tekstens innhold - om du skjønner hva jeg mener.

I tillegg har jeg lest at mange som får plass i denne typen utgivelser har studert ved et skriveakademi. Også der kommer jeg til kort. Det er heller ikke uvanlig at enkelte skribenter inviteres til å sende inn noe de har liggende, eller at noen som allerede er i dialog med forlaget om en annen utgivelse får med noe i antologien. Greit nok, men hvis de spiser av de 10 grønne punktene, kommer famlende spirer som jeg selv enda mer til kort.

Altså, mine odds er dårlige. Så tett opp til avgjørelsen begynner håpet om å komme med i denne utgivelsen å slukne en smule. Jeg antar at de aller beste bidragene allerede er sikret og forfatterne oppringt. Vi andre får nøye oss med en standard epost når støvet har lagt seg i redaksjonen.

Noe flott har jeg uansett igjen for at jeg sendte inn; Spenningen! Den siste uken har det kriblet godt i dagdrømmerdivisjonen! Drømmene har fått sterkere vinger, tatt nye retninger, og inni mitt hode har antologiens redaksjon allerede boblet over av så mange rosende ord at jeg nesten ble flau her jeg satt og dagdrømte. Sånn kribling er god å kjenne på selv om den er naiv og flyktig.

Men også dagdrømming blir slitsomt i lengden. Nå er jeg klar for å legge denne ballen død og heller gå videre med de prosjektene jeg jo faktisk må fokusere på. Det er mye jobb som venter!

21. januar 2016

Status for hovedmanus og heftig datakrøll

Dumt av meg å stadig vekk fortelle hva jeg snart skal skrive mer om, for plutselig skjer det noe helt annet og minst like plutselig har jeg glemt hva jeg skulle fortelle mer om. Den noe pussige konsekvensen er at jeg kanskje forteller mer enn jeg opprinnelig hadde tenkt -  sånn samlet sett.

Vitenskapsromanen, ja. Jeg ville vente med å si litt mer om hvordan det gikk med skrivingen i Spania. Det manuset var jo en av hovedoppgavene mens jeg nylig var sørover i fem uker. Målet var å skrive et grunnriss for hele konseptet, sånn at jeg ville ha mye grovtekst å jobbe videre med her hjemme i vinter.

Fin kreatur-mur i Playa del Ingles - som lovet i desember.
Så hvordan gikk det egentlig? Jeg må nok innrømme at jeg ikke har med fullt så mye tekst hjem som jeg drømte om. Men jeg har skrevet omtrent 35.000 ord, og det meste er stoff som jeg anser som verdifullt i fortsettelsen. Det må skrives om og bygges ut, men er et greit utgangspunkt.

Jeg fant fort ut at plottet ikke var modent nok til at jeg kunne følge noen stram regi for innholdet. Derfor skrev jeg litt her og der fra handlingen, og det er jo en grei nok framgangsmåte. Jeg ble bedre kjent med karakterene og fikk grublet mye på hva jeg egentlig ønsker å fortelle. Lekte også litt med kasus og denslags, og selve historien ser nok ut til å bli skrevet i nåtid/presens. Jeg vet ikke om det er risky, men jeg måtte jo ta en avgjørelse, og da jeg kom skikkelig i gang med skrivingen ble nåtiden helt naturlig. Enkelte komplekse partier vil nok rote det til, men det er faktisk også meningen ;)

Også manglende research ble en brems. Jeg ser at jeg må lese en god del og burde ha startet lenge før skriveturen. Ikke for at vitenskapen skal ta så stor plass, eller fordi alle detaljene må være korrekte - akkurat det er nemlig ikke så viktig. Men siden vitenskapsopplegget er et slags premiss, må jeg tømme det skattkammeret for ideer og inspirasjon før historien blir for fastlåst. Beklager at jeg må skrive litt i gåter...

Det er ennå tidlig i prosessen, men jeg begynner å få det travelt om jeg skal nå målet mitt. Jeg har ikke skrevet noe etter at jeg kom hjem, men det er jeg faktisk veldig glad for! På mandag krasjet nemlig PC-en, den nekter å slå seg på. Heldigvis hadde jeg tatt back-up bare en uke tidligere, så av nyere stoff er det kun forrige ukes innsats som er tapt. Pluss alt det gamle da, det som jeg ikke er helt sikker på om jeg har sikkerhetskopiert, bl.a. de gamle manusene som jeg mot alle odds greide å redde fra gamle disketter for et drøyt år siden. To datakrasj på under et år er vel ikke verst for en som må leve på sparebluss? I dag har jeg kjøpt og installert ny PC, kjipt ettersom jeg nesten ikke kommer til å ha inntekter verken i januar eller februar. Men jeg fant en rimelig og helt grei sak til 4.995,- og kvelden har gått med til å få alt på plass av programvare og filer, m.m.  Mye av det jeg skal gjøre er avhengig av PC. De siste dagene har alt blitt utført på laptop-en, men den er altfor treg og liten til flere av de sakene jeg jobber med nå. Det går jo ikke bare i skiving.

De neste ukene kommer jeg også til å jobbe med et annet nokså stort manus som jeg ikke har fortalt særlig mye om tidligere. Det er basert på idé og notater som har fulgt meg i et par år. Nå mistet jeg en hel uke, så det skal vel holde hardt å rekke første deadline som er i februar. jeg forteller nok litt mer om den planen senere. (Å nei, der forlovet jeg meg igjen!)

Fin ukeslutt!

17. januar 2016

Skriveri, skrivera, og 8 kilo kaffe

Ja, jeg skal snart fortelle litt om hvordan det går med vitenskpsromanen, men i dag blir det noen ord om filterkaffe. Jeg er nemlig helt avhengig av kaffe når jeg sitter her og skriver...

I løpet av permisjonen har det nærmest blitt en livsstil for meg å leve på sparebluss, og jeg sparer der jeg kan. Jeg går ikke nødvendigvis omveier for å spare en femtiøring, men kan jeg spare noen kronestykker på en handel vet jeg at det faktisk utgjør en merkbar forskjell over litt tid. Derfor følger jeg sporadisk med på tilbud i nærbutikkene, og så slår jeg til så det monner hvis jeg finner noe på tilbud som jeg vet at jeg handler uansett, og som tåler å oppbevares nokså lenge enten i romtemperatur eller fryseboks.

Da jeg nylig kom hjem fra fem ukers skrivetur, hadde jeg rent glemt at 8 kilo filterkaffe ventet på meg i sofaen! :) I desember pleier det nemlig å være gode tilbud på Friele frokostkaffe*, og selv om jeg også drikker andre merker vet jeg at jeg gjerne kjøper denne innimellom. Men den er vanligvis i det øvre prisskiktet, så derfor slår jeg til når den endelig kommer på tilbud. Da blir det flere turer til butikken, og gjerne også til ulike butikker. Jeg kan sikkert kjøpe mange på en gang på samme sted, men synes det ser litt manisk ut å gå helt av skaftet bare fordi det er tilbud, sånn offentlig... ;)

Jeg rakk noen turer, da, og resultatet ble altså åtte kilo. Kaffe taper seg etter en viss dato, så jeg må vel kanskje sette opp farten litt, og helle innpå :)

Jeg handlet forresten også 16 kilo hvetemel, det får man nemlig kjøpt til halv pris noen uker før jul, og kanskje noen andre ganger i løpet av året også. Siden jeg fortsatt baker all brødmat selv, forbruker jeg en god del mel. I fjor kjøpte jeg vel 24 kilo mel i desember, hehe, men i år ble de utsolgt før jeg fikk sukk for meg. Hvis jeg følger godt med så kommer det kanskje gode tilbud senere også, problemet er at dette ikke alltid blir annonsert.

Apropos filterkaffe, jeg var jo en smule bekymret for å skulle savne dette i fem uker i Spania. Men instant kaffe fungerte overraskende greit. Siden jeg uansett ikke hadde noen termokanne å oppbevare ferdigtraktet kaffe på, ville det jo ikke vært noe poeng i å trakte en liter hver morgen uansett, som jeg er vant med. På det siste av fem bosteder fantes det faktisk trakter i kjøkkenkroken, men jeg konsentrerte meg heller om å bruke opp det jeg hadde igjen av kaffe på glass.

Jeg var nok adskillig mindre kaffevrak da jeg kom hjem til de 8 kiloene, men gjensynsgleden var allikevel stor. Og det er ganske fantastisk hvor lett det er å falle tilbake til gamle (u)vaner :)

* For ordens skyld, jeg mottar ingen form for godtgjørelse for å vise fram kaffelageret mitt :)

12. januar 2016

Krimnovellen Siste Brekk på trykk i Vi Menn

Og så er fem ukers skriveopphold på Gran Canaria over. Jeg holdt på å si «for denne gang», men jeg vet jo ikke om det blir anledning til flere sånne turer. Det er bare knappe ti måneder igjen av permisjonen, og for meg som ikke liker ekstrem varme og kanskje derfor elsker norsk sommer, er det uaktuelt å reise til et kokende turiststed i sommerhalvåret. Etter permisjonens slutt blir det jo ikke mulig å dra noe sted i fem uker...

Men oppholdet har vært fantastisk! Det første jeg tenker er hvorfor i all verden har jeg ikke gjort noe sånn før? Det har heller ikke vært ensomt å reise til syden alene, kanskje det å bytte bosted fem ganger bidro til nye impulser og fornyet nysgjerrighet? En fordel med å eise alene var utvilsomt at det faktisk er mulig å gjennomføre svært billig, når man ikke skal ut på en middag eller ta et glass både her og der. Sammen med venner blir det jo lett å dumpe ned på en uteservering mange ganger hver dag, og da får også lommepengene fart. Jeg skal skrive litt mer om økonomi på turen senere. Jeg har tross alt emneknaggen Sparebluss her på bloggen, og nå har jeg jo god erfaring med å reise til syden på sparebluss :)

Jeg hadde tatt sjansen på å ikke stanse posten ettersom stadig mer kommer elektronisk, men postkassen var rimelig full da jeg kom hjem. Bl.a. ventet temabladet fra Vi Menn (uke 51/52) hvor krimnovellen min «Siste brekk» stod på trykk. Jeg nevnte det i et tidligere innlegg, men denne gangen var illustrasjonen av Bogdan Bocianowski ekstra fin, så her få du et lite glimt av oppslaget.

Nå fryder jeg meg litt med å gå omkring her i «Winter wonderland», solbrun som få, mens jeg ser den hvite snøen overalt utenfor, hører en parkert bil som spinner og ikke kommer av flekken. Ser folk passere innpakket i mange lag yttertøy. Snø er fascinerende, og i bakgården står fortsatt juletreet tent med hundre små lys. Sandstranden er nok snart glemt.

Det første jeg tenkte da jeg låste meg inn i går kveld, var at her har hotellets renholdsfolk tatt litt lett på det, så mens jeg laget meg en etterlengtet dose traktekaffe vasket jeg litt på kjøkkenet. Velkommen hverdag!

8. januar 2016

Rapport 2015

2015 er det eneste året hvor jeg hadde permisjon fra start til slutt. Et helt kalenderår uten fast jobbing for andre enn meg selv. Det vil si, de første månedene jobbet jeg 10% for "gamlejobben", fra hjemmekontoret, men kunne fint ha greid meg uten da en sånn ordning fort stjeler mer tid enn tenkt.

Noe som er enda rarere å tenke på, er at til tross for en så enormt stor frihet til å gjøre hva jeg vil, har jeg faktisk greid meg helt fint økonomisk. Det til tross for at de faste kostnadene til feriehuset ikke tok permisjon, og jammen slo jeg meg løs på tampen av året og reiste på lang skriveferie til Gran Canaria - hvor jeg fortsatt befinner meg. Du lurer kanskje på hvordan jeg fikk endene til å møtes til tross for beskjedne inntekter og uten støtte fra NAV el.l.? Vel, Englegrisen har bidratt litt, men hovedgrunnen er at det generelle forbruket mitt har blitt redusert til et minimum. Bare ved noe så enkelt som å planlegge bedre, er mye penger spart. Og så handler det om å innfinne seg med situasjonen, kutte ut tanken om å ønske seg mer. Handelstanden har ikke hatt noen god kunde i meg, for å si det sånn...

Økonomien for siste kvartal har jeg faktisk ikke full oversikt over. Jeg vet jo at det gikk rundt, men tror det ble litt mindre å gå på enn budsjettert. Det til tross for at mye av turen betales først i 2016.

Mye å holde styr på når hjemmekontoret er på reise.
Jeg har postet rapporter tidligere sånn omtrent hver tredje måned, så egentlig er det bare årets siste kvartal som ikke allerede er omtalt. Og faktisk skjedde det en del, selv om mye er sånn som ikke nødvendigvis munner ut i noe konkret. Men dømmer er også viktig som drivstoff, ikke sant?

Det er nok ukebladnovellene jeg har hatt størst suksess med, og i fjerde kvartal solgte jeg 3 (eller var det 4?) nye. Totalt solgte jeg 11 noveller i 2015, og det er jeg svært happy med. Det generelle målet mitt er å selge en novelle pr måned, altså 12 pr år. I 2016 ser det ut til å bli litt tøffere å greie dette, ikke minst fordi det er blitt færre å selge til. Dette ble også trøblete for planen min om å skrive ukebladromaner - bladene har nok stoff for lang tid framover, og når det kun er én fiction-ansvarlig å sende romanene til, blir det for stor risiko hvis vedkommende takker nei. For mye bortkastet tid å skrive en omfattende tekst som kanskje ikke har noe marked. Noveller kan lett skrives om og bli solgt likevel, men å skrive om en hel roman blir for omfattende.

I fjerde kvartal bestemte jeg meg for 12-månedersmål. Primærmålet er å skrive en roman som jeg skal få positiv respons på fra et etablert forlag innen 31.10.2016. Jeg er på nevnte skrivetur for å jobbe med nettopp denne teksten, skal fortelle mer om hvordan det har gått i neste innlegg. Det ble også bestemt et sekundært mål, nemlig å være statist i 5 film- eller TV-produksjoner innen oktober. Hensikten er å skape en kontaktflate. Jeg har registrert meg i et statistbyrå, og fikk faktisk en forespørsel like før avreise til Spania, så hvis jeg bare holder meg i Oslo kan det vel bli noen oppdrag, selv om kanskje fem er vel optimistisk på et snaut år. Jeg skal fortelle mer om dette senere.

Nettbutikkene må jo nevnes. Status for 2015 ble 35 salg, noe dårligere enn jeg hadde håpet på, men uansett nok til at min første utbetaling av royalty er på vei nå i januar. Det er bare snakk om ca 60 USD, men rent psykologisk er det helt klart en milepæl. Ved årsskifte hadde KreaturShop 2400 produkter, KreaturRock 569 produkter, og KreaturFlora 450 produkter. Altså er det lagt ned ganske mye jobb som jeg håper vil gi resultater i 2016. I årets første uke har jeg imidlertid hatt null salg...

Annonseinntektene har holdt seg skuffende lave. Jeg nevnte dette i forrige rapport, og sviktende annonseklikk skyldes i hovedsak at jeg har vært sløvere med oppdateringer av både blogger og nettsteder. Bør nok ta meg sammen her, ja...

Helt til slutt, jeg fattet mot og sendte inn et bidrag til Cappelen Damm sin årlige antologi, Signaler. Jeg har fått melding om at teksten min er mottatt, og at jeg kan forvente svar i løpet av januar. Med andre ord blir dette en riktig spennende ventemåned! Jeg ser det som svært usannsynlig at jeg kommer med i Signaler, de er nok på utkikk etter tekster med en helt annen uttrykksform. Dessuten innbiller jeg meg at jeg er for gammel, selv om jeg ikke fant noe hint om aldersgrense. Det var uansett en spennende prosess å justere en tekst for et konkret formål. Dessuten er det jo et glimt av forlagskontakt :)

Nå er det bare 3 dager igjen til jeg returnerer til Oslo. Fra 22 plussgrader til 10 kuldegrader kommer til å bli grusomt, men forfriskende. Jeg er glad i vinteren, og etter et par dagers tilvenning koser jeg meg nok på hjemmekontoret mitt igjen. Dagens foto viser alle duppeditter og ledninger som er med på turen. Jeg gleder meg til å slippe å holde styr på alt sammen :)

4. januar 2016

Jeg presenterer meg bare som forfatteren

He-he, nå skal jeg fortelle noe som jeg synes er litt morsomt. Du vet allerede at hensikten med denne fem uker lange turen in til Gran Canaria er å komme godt igang med å skrive en roman. Jeg har tross alt satt som mål å oppnå positiv respons fra et forlag innen utgangen av oktober 2016. Det jeg vel ikke har fortalt deg er at i alle sammenhenger på denne turen, har jeg presentert meg som forfatteren. Det er jeg jo strengt tatt ikke, siden jeg kun har publisert noen ukebladnoveller, men det trenger ikke noen her på Gran Canaria å få vite...

For samtlige fem bosteder har jeg ved bestilling forklart at jeg er forfatter og at jeg skal jobbe, og at jeg vil sette stor pris på et lyst og litt stille rom med greit arbeidsbord om mulig. For to av de tre bostedene hittil vet jeg at dette har hatt betydning for rommet jeg har fått tildelt. På det forrige stredet var det jo kun den ene leiligheten, men utleieren møtte opp med to skjøteledninger til meg for å gi meg større radius m.t.p. lading av laptop. Så hyggelig! Skjermen blir jo mer lyssterk når laptop-en er koblet til strøm, og noen ganger blir det lettere å jobbe da.

Jeg har også presentert meg som forfatter overfor andre gjester og folk som jeg ellers har kommet i prat med. Jeg kaster meg ikke akkurat over alle jeg møter, men særlig på det første bostedet som var nokså lite, pratet jeg med nesten alle de andre beboerne, pluss eierne. Det skuffet meg litt at ingen brydde seg nevneverdig om hvem denne forfatteren er, de lurte ikke engang på hva jeg heter eller hvilke bøker jeg muligens hadde utgitt. Enten så skjønte de at jeg uansett ikke var kjendis, eller så ga de rett og slett beng :) Så slapp jeg ihvertfall å lyve på meg utgivelser eller sjanger, for jeg vet faktisk ikke nøyaktig hva jeg ville svart om noen hadde spurt meg om tidligere forfattermeritter...

Å pakke meg inn i en slags forfatterrolle høres sikkert merkelig ut, men det hjelper meg faktisk å jobbe mer målrettet. Når naboen forventer å se meg ved tastaturet jevnlig, så kan jeg jo nesten ikke skuffe, he-he.

I går flyttet jeg inn på hotell, dette er mitt fjerde bosted. Det er et sjarmerende, litt slitt hotell et par kvartaler unna strandpromenaden. Jeg har allerede rigget meg til på et bittelite skrivebord, like ved et dobbelt sidehengslet vindu som slipper inn akkurat passe mye bystøy, og med glimt av litt himmel og hustak og bygninger i det fjerne. Rett fram ser jeg imidlertid inn i en annen fløy av hotellet, men det gjør ikke noe. De som bor vis á vis kan uansett ikke se meg her jeg sitter ved laptop-en. Den eneste stikkontakten for lading er for langt unna skrivebordet, så jeg får venne meg til litt svakere skjerm disse tre dagene. På rommet er det heller ikke internett, men det er god wi-fi i resepsjonsområdet, så jeg greier meg fint. Så selv om jeg altså må flytte kontoret mitt fem etasjer for å gå online, kan jeg i hvertfall jobbe online akkurat når jeg vil, uten mye frustrasjon og venting på at signalet skal bli stabilt nok, som på forrige bosted.

Jeg er så fornøyd med alle bostedene så langt! Jeg tror forfatteren har vært heldig! Og jeg har faktisk bare knertet en eneste kakerlakk, og det skjedde i 7. etasje hvor jeg aller minst ventet å møte en! Kan ikke la være å smile litt i skjegget her jeg sprader fornøyd omkring :)

I neste oppdatering skal jeg oppsummere siste kvartal av permisjonen, det skjedde faktisk litt nytt på tampen av 2015!

1. januar 2016

Skrivende under Spanias sol

Godt nyttår! Jeg er fortsatt på skrivetur i Spania, og stortrives! En spennende slutt på gamleåret, og en behagelig start på det nye. Det har blitt mange gode arbeidsøkter, ofte på balkongen her i Las Palmas med panoramautsikt mot stranden Las Canteras.

De første to ukene jobbet jeg mest med tre nye ukebladnoveller, med håp om å rekke noen flere inntekter på årets budsjett. Men i det siste har jeg utelukkende jobbet med forskningsromanen, du kan lese mer om den under taggen 12-månedersmål. Jeg tror at jeg omsider har funnet en form som jeg kan like, men den lange reisen er såvidt begynt og mye kan forandre seg.

Ikke vanskelig å skrive på et sånn drømmekontor!
De fleste dagene har jeg en tretimers skriveøkt mitt på dagen når solen står høyest og jeg godt kan sitte inne i skyggen. Og så blir det en ny økt etter at mørket kommer litt før klokken 19. Siden jeg stort sett lager middag hjemme, har jeg sammenhengende arbeidsro det meste av kvelden. Det fungerer fint å skrive på balkongen i mørket, men i sterkt dagslys blir det håpløst å se på dataskjermen.

Nå skulle jeg gjerne ha fortalt deg at jeg rett som det er glemmer tid og sted og avslutter siste skriveøkt midt på natten, men nei - jeg køyer faktisk ganske tidlig, i alle fall før klokken ett. Dette er tidligere enn hva jeg er vant med hjemme, men skyldes trolig at jeg får mye sol og frisk luft i løpet av dagen, og da blir jeg behagelig trøtt når det lir på. Jeg sover som en konge, og det er lettere å stå opp enn jeg er vant med. Våkner vanligvis før mobilen ringer klokken åtte, en eneste dag sov jeg helt til ti og ble nesten litt sjokkert.

Jeg har jo gledet meg til å hoppe inn i en skriveprosess over så lang tid som fem uker. Jeg trives, og hvis økonomien var romsligere skulle jeg gjerne ha blitt her mye lenger. Det er en god følelse å komme igang med en produktiv skriveøkt, og siden jeg er her alene har jeg all den roen jeg ønsker meg. Jeg har faktisk bedt folk om ikke å ringe meg, jeg ønsket meg litt vakuum. Istedet kommuniserer jeg med familie og venner på epost, så styrer jeg tidspunktet selv.

Plottet for romanen er ikke helt på plass ennå, men karakterene og handlingen vokser fram etter hvert som jeg skriver. Har merket meg at det er dialogene jeg skriver lettest. Dessuten er det spennende å pakke inn beskrivelser av sted, folk og stemninger i det som blir sagt og gjort, uten at det blir overtydelig. Hvordan noe sies gir mye viktig informasjon til leseren.

Og det hender jeg tar med meg siste skriveøkt til sengs, mentalt, men siden jeg sovner ganske kjapt har jeg ennå til gode å tenke ut noe smart fra horisontal stilling. I så fall må det ha skjedd på stranden, der leser jeg litt nesten hver dag, men ligger også og sløver en times tid, og da har selvsagt tankene fri flyt.

Jeg ser at jeg burde gjort mer research før jeg satte i gang, fordi det jeg finner sannsynligvis vil påvirke hendelsesforløpet litt. Men jeg lager "lommer" i manus hvor jeg heller kan flette inn vitenskapen senere, når jeg er tilbake i Norge. Uansett må jo all tekst jobbes mer med og i flere omganger.

Det største aberet er nok at jeg trodde jeg skulle skrive mye mer enn jeg faktisk har gjort. Jeg jobber jevnlig, men ikke alle dager er like produktive. Sånn må det nesten få lov til å være i utlendighet. Noen dager drar jeg ut på ganske lange spaserturer med kamera i sekken. Dessuten bruker jeg som nevnt i forrige innlegg også en del tid på nettbutikkene mine. De blir nok mindre tidkrevende i januar enn i desember, men jevnlig oppfølging er viktig. Ennå er det 10 dager igjen av oppholdet mitt, så siste ord er ikke skrevet. Og langt ifra siste kapittel. I morgen flytter jeg på meg igjen, skal fortsatt være i Las Palmas men avslutter besøket her med tre døgn på hotell uten wi-fi og arbeidsbord på rommet. Da blir det nok mer fokus på turistaktiviteter, i alle fall gleder jeg meg til å besøke katedralen m.m. i gamlebyen.

Ønsker deg alt godt i det nye året. Har du også en drøm, er det kanskje nettopp i år du skal hoppe i det?

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]