23. desember 2017

Jul i utlendighet

Dette er andre gang at jeg er på skrivereise i julen, og selv om jeg jo er glad i norske juletradisjoner er det ikke noe problem for meg å skru av julen rent mentalt. Det er egentlig lite i den spanske bungalowen som minner om jul, bortsett fra en liten rød pyntesekk og en gullstjerne, som begge stod på en hylle før jeg flyttet inn. Ellers er det helt fritt for julepynt. Jeg husker for to år siden, da hadde jeg tatt med papir og tråd for å lage en stor stjerne som kunne henge i vinduet, det pleier jeg nemlig å gjøre hjemme, men nei - jeg droppet det.

Det får nøye seg med julepalmer i år...
I matveien blir det heller ikke spesielt julete. Jeg kunne sikkert finne en restaurant som serverer julemat - det er jo en del fastboende skandinaver her, eller i alle fall unnet meg en bedre middag ute. Men nei - sånne forsøk på å gjenskape noe som jeg uansett ikke vil oppnå hundre prosent, vil bare skape tomhet og savn istedet for lykke. Det får nøye seg at jeg fråtser litt ekstra når det gjelder godteri og ellers nyter litt større porsjoner av det meste. Og så har jeg jo som nevnt rikelig med vin å hygge meg med. Et glass rødvin eller to som følge til skrivingen, blir uansett ikke feil, men heldigvis har ikke flere naboer forbarmet seg over meg.

Julaften og første dag blir nok ganske vanlige dager. Det blir frokost i solskinn på terrassen, en skriveøkt inne, krimroman på solsengen ved bassenget, lunsj på terrassen, kanskje etterfulgt av en rusletur til stranden på ettermiddagen. Og så mer skriving igjen på kvelden etter at det blir mørkt like etter kl 18. Altså omtrent som de fleste andre dagene. Ser ingen grunn til at jeg skal gjøre det annerledes bare fordi det er jul, det er jo skrivingen som er selve grunnen til at jeg er her :)

Det er like greit å vente med julematen til jeg er hjemme igjen, og det er jo heldigvis lov å kose seg med pinnekjøtt, julepålegg og småkaker på nyåret også.

Ønsker deg en gledelig jul! Jeg tar deg igjen til neste år :)

21. desember 2017

Erfaringer fra første store manus

Jeg har tidligere nevnt at fremgangsmåten for "Vitenskapsromanen" ikke var så smart, og derfor har tenkt å jobbe annerledes, og forhåpentligvis litt mer effektivt, med "Prosjekt Håp". Men hva er det egentlig jeg tror at jeg har lært?

Ille når været blir bedre enn jeg hadde håpet på...
Først og fremst dreier det seg om selve framdriften og de ulike lagene i fortellingen. En god historie bør vel ha en slags underliggende linje, en overordnet utvikling eller fortelling som ikke nødvendigvis kommer veldig tydelig fram i alle deler av manus, men som likevel gir litt tyngde til de mer opplagte fortellingene. Samtidig tror jeg det bør være en viss utvikling hos flere av romankarakterene, samt flere mindre fortellinger som kanskje flettes inn i hverandre, og også kobles litt til den nevnte hovedtråden. Ja, litt kryptisk dette - men det jeg mener er rett og slett at et manus kan omfatte flere lag og tråder.

Da gjelder det å ha god kontroll, og der sviktet jeg nok lenge på "Vitenskapsromanen". Jeg skrev jo mange bruddstykker uten å vite noe særlig om hvordan hovedtråden skulle bli. Etter hvert kom det meste på plass, men i litt dum rekkefølge, sånn at mye måtte omorganiseres og skrives om. Sånn blir det merarbeid av, men enda verre er det nok at det lett kan oppstå selvmotsigelser, feil og brister. Hvis jeg f.eks. glemte å rette noe som stemte i en tidligere versjon, men som ble feil når hovedtråden ble justert.

Nå er jeg såvidt i gang med "Prosjekt Håp", og jeg har satt av hele desember til bare å jobbe med de største trådene samt grunnleggende notater. Som nevnt legges deler av handlingen til en annen verden enn vår, og jeg må derfor vite litt om hvordan diverse skapninger ser ut, hvordan de kommuniserer, hva de spiser, hvilke verdisyn og samfunnsstruktur de har. Ved å ha alt dette klart før jeg starter selve utskrivingen, blir det lettere å beskrive dette samfunnet på første forsøk. Dette skjer i sammenheng med at jeg legger plottet, og da er det lettere for meg å se hva jeg ønsker å fortelle, og hvilke detaljopplysninger jeg har bruk for.

I tillegg er jeg klar over at "Prosjekt Håp" må fortelles mye mer gjennom handling enn hva som var tilfellet med "Vitenskapsromanen". Dette gjør at det er enda viktigere å ha god oversikt over de store linjene i fortellingen. En gitt handling eller situasjon kan både rulle ut fakta, men kan samtidig gi grunnlaget for noe som skal skje senere. Denne gangen starter jeg ikke med renskrivingen før hele plottet er på plass. Jeg kan uansett være kreativ i detaljene, men altså innenfor en gitt ramme.

Så "Prosjekt Håp" skal derfor bygges opp gradvis og bredt, og først når plottet er vanntett skal tekstbolkene skrives ut med beskrivelser, følelser, dialoger og detaljer forøvrig. Utbroderingen bør skje gradvis, for å sikre at hele fortellingen får ta del i den utviklingen. Hvis jeg må skrive meg varm, skal det skje i et eget dokument og ikke i hovedmanus. Når jeg jobber på denne måten, regner jeg med å ha bedre styring på manus og derfor å skrive mer effektivt. Når selve utskrivingen skjer mer konsentrert, fordi mye av det øvrige arbeidet allerede er utført, tenker jeg at det blir lettere å beholde samme fortellerstemme gjennom hele manus. Akkurat det med fortellerstemme synes jeg er krevende, den er jo så viktig for å gi leseren rett stemning etc.  Den ble et problem i "Vitenskapsromanen" fordi jeg jobbet med manus over så lang tid at stemmen min forandret seg litt, d.v.s. kanskje den ikke fant sin form før jeg var halvveis i jobben.

Jeg tror jeg har lært mye, men har selvfølgelig fortsatt en lang vei å gå, og derfor gleder jeg meg nå over å jobbe med det nye prosjektet! Og det er jo først nå jeg vil se om jeg faktisk har lært noe som helst.

Dagens illustrasjon viser værmeldingen her i sydenland. Jeg hadde planlagt en fotoutflukt idag fordi det var meldt skyet vær, men så skinner solen allikevel. Liker ikke å fotografere i sol, det blir for harde skygger, og det jeg skal knipse er jo motiver til bruk i design for nettbutikkene. Så da blir det nok litt manusjobbing istedet.

18. desember 2017

Statusrapport fra skrivereisen

Etter en hel uke burde jeg vel ha litt å melde? Vel, det som fikk meg til å starte dette innlegget er faktisk alkohol, tilgangen er nemlig over all forventning! Men først litt om det som er litt mer skriverelatert.

Jo, jeg har jobbet endel med plottet for neste romanmanus, "Prosjekt Håp". Men jeg har ikke hatt lange økter over tastaturet, og heller ikke skrevet veldig mye. Derimot har jeg tenkt desto mer på fortellingen jeg vil formidle, dette er nemlig en slags fantasy, jeg kan skrive om et miljø og om hendelser som er langt unna realismen. Det blir ingen store slag med tusenvis av fabeldyr som velter nedover åssidene i sin kamp for det gode eller onde, sannsynligvis heller ikke særlig mye magi. Men det jeg altså fokuserer litt på nå er å skape dette samfunnet, jeg må vite litt om vesenene og omgivelsene, sånn at det blir lettere å skrive ut fortellingen senere.

Det fine med dette er at jeg kan jobbe like godt på en solseng som ved tastaturet. I dag tenkte jeg ut litt anatomi mens jeg slappet av under solen. Og så er det selvfølgelig om å gjøre å få notert litt etterpå. Jeg har satt opp en hel liste over temaer jeg bør ha tenkt gjennom, og kanskje er jeg halvveis. Detaljer kan selvsagt legges til senere også, det er de store linjene som er viktige nå.

Ellers har jeg jobbet litt med nettbutikkene, for helt til i dag har juleshoppingen gitt svært hyggelige resultater for min del. Etter bare to uker var desember min beste måned noensinne. Nå er det ikke lenger mulig for kunder å få varene levert før julaften, så salget roer seg nok.

Men så var det dette med alkohol, da. Jeg drikker normalt svært lite, og selv her i syden hvor alkohol jo er billig, begrenser jeg meg til litt sangria og noen øl. Jeg er så kjedelig at selv om jeg har dette tilgjengelig, glemmer jeg på enkelte dager å drikke noe annet enn kaffe og vann. Men nå må visst drikkerutinene oppgraderes en anelse!

For noen dager siden var det trøbbel med svømmebassenget, det gjorde meg ingen verdens ting, for jeg vet jo at vannet i bassenget er iskaldt så jeg bader uansett ikke der. Men eieren kom innom og beklaget seg så mye, og ville gi meg en rødvin som plaster på såret. Man må jo nesten takke og ta imot, og jeg tenkte at siden jeg jo skal være her i julen, ville jeg nok uansett kjøpt rødvin til en litt bedre middag. Men det stopper ikke der.

I dag reiste naboen min. Vi har pratet litt "over hekken" og hatt en hyggelig tone hele uken. Han ville at jeg skulle ha en flaske Cava som han uansett ikke kunne ta med seg, og så fikk jeg jammen litt snacks også. Cava er jo nydelig på en varm sommerdag, men jeg ser ikke helt for meg at jeg kan trylle i meg en hel flaske - den er jo ikke særlig fristende dagen etter at den ble åpnet. Men det stopper faktisk ikke der, heller...

En annen gjest reiste en halvtime senere, og kom bort til min bungalow med en uåpnet rødvin pluss en 3/4 full brandy! Himmel, tenkte jeg, jeg kan jo ikke konsumere alt dette uten at det går hardt utover jobbingen! Han måtte kaste det hvis jeg ikke tok imot, så hva gjør man? Jeg tenkte at rødvinen kan jeg nok ha glede av, og så kan jeg jo gi brandy'en videre til noen andre hvis jeg får problemer med å helle det i meg, ha-ha.

Så altså, her sitter jeg med litt tørr, spansk brandy i bunnen av et glass, og funderer på hvilken av mine svært enkle feriemiddager som skal få følge av rødvin. Omeletten, pølsene eller kjøttbollene? I dag blir det uaktuelt, for på menyen står det frityrstekte fiskestykker. Hvis det er flere gjester her på julaften kan jeg kanskje invitere alle innom på et glass?

Mer om skrivingen om et par dager!

12. desember 2017

Skrivereise på gang!

Jeg er nå innkvartert i en bungalow på Gran Canaria, og her skal jeg tilbringe årets skrivereise. Det er tredje vinteren på rad at jeg tar hjemmekontoret mitt under armen og prøver å jobbe noen uker i andre omgivelser. Det pleier å gi masse inspirasjon, siden jeg er her alene får jeg anledning til å forsvinne litt inn i det jeg jobber med, og ikke minst tar jeg mange bilder av tropiske motiver til bruk i nettbutikkene mine. Selv om jeg jo har fotografert tidligere også, blir det alltid noen nye motiver, enten fordi jeg tar fotoutfluktene i annet lys eller vær eller tid på døgnet, eller oppdager helt nye motiver. Mens jeg jakter på motiver får jeg gjerne også noen nye ideer til noe jeg kan selge.

Men mest av alt skal jeg skrive, nærmere bestemt jobbe med plot, struktur og karakterer m.m. for et nytt romanprosjekt som har fått arbeidstittelen "Prosjekt Håp". Jeg har laget egen emneknagg for dette prosjektet. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye, men vil fokusere mest på å få på plass et rammeverk som jeg liker, og som jeg senere kan skrive innenfor. Denne måten å jobbe på blir veldig annerledes enn hvordan jeg utviklet "Vitenskapsromanen", og jeg vet jo ikke om dette er en bedre metode, men vil uansett teste det ut. En ting er å lære å skrive bedre, men jeg tror også at forfattere må lære litt strategi- og logistikkarbeid. Og da er det vel om å gjøre å teste ut litt forskjellig, for å gjøre noen erfaringer.

Mitt store mål er å skrive ferdig førsteutkastet til et nytt romanmanus hvert år fremover, og jeg har allerede en liste med kommende prosjekter. Men for å kunne jobbe såpass effektivt må jeg altså forbedre rutinene mine. "Prosjekt håp" skulle egentlig skrives i 2017, men jeg turde ikke å starte før "Vitenskapsromanen" var klar for første forlagskontakt (den er nå til vurdering hos et forlag). Dermed blir dette heller skrivefokuset mitt i 2018. Etter noen år blir det selvfølgelig umulig å sjonglere en håndfull manus som alle skal til og fra nye forlag med noe bearbeiding innimellom. Men den tid den sorg - jeg får evaluere planen min etter hvert, og ikke minst vurdere hvor mange ganger jeg skal sende samme manus til nye forlag. Akkurat nå konsentrerer jeg meg kun om "Prosjekt Håp".

Nå gjelder det å finne en grei arbeidsrytme her i syden. Hittil har jeg brukt litt tid på å planlegge og tilrettelegge det rent praktiske, som mat etc. Jeg følger som vanlig et stramt budsjett, ellers ville jeg ikke hatt råd til å være her, men skal nok ikke lide noen nød...

6. desember 2017

Hurra, jeg gjorde det!

I dag er en stor dag, bare så du vet det! Faktisk en gledens dag, selv om det handler vel så mye om skrekkblandet fryd! Jeg har nemlig gjort noe som jeg har utsatt gang på gang, og som du kanskje - og med rette, har tenkt at aldri kommer til å skje. Men idag skjedde det altså likevel!

Jepp - jeg har omsider sendt «Vitenskapsromanen» til et av de største forlagene! En hel sverm av tanker og følelser svirret rundt i toppetasjen idet jeg trykket på den skumle send-knappen, virkelig et nervepirrende øyeblikk! Jeg har ikke roet meg helt ennå, men det er godt å vite at jeg ikke lenger kan gjøre noe fra eller til. Jeg kan bare vente.

Det kjennes helt topp å være i mål med førsteutkast av manus, selv om jeg ikke er fornøyd med resultatet og har mistet troen på noe napp. Jeg har en hel liste med ting som fortsatt bør endres, men på et tidspunkt måtte jeg jo bare sende det fra meg, ikke sant? Jeg ville neppe vært fornøyd uansett hvor lenge jeg venter.

Prosessen med dette manuset har vært overraskende tung. Jeg vet jo at det må ta tid å skrive en roman, men jeg gjorde det ikke akkurat enkelt for meg selv ved å flette inn elementer fra en vitenskapsgren som jeg ikke kunne noe særlig om på forhånd. Det kunne vært løst så mye snedigere, jeg kunne ha startet helt på nytt etter mer enn to års jobbing. Det tok så klart tid å finne formen både i språk og jobbrutine, siden dette var mitt første store skriveprosjekt på tjuefem år. Jeg visste jo at det ville bli krevende, men hadde allikevel sett for meg at det skulle gå greiere - og ikke minst veldig mye kjappere.

Men nå er altså manus ute og lufter seg for første gang, forhåpentligvis får jeg noen innspill før jeg vurderer hva jeg gjør videre. Jeg regner ikke med å høre noe fra forlaget før i februar, og det er helt greit - for pausen skal nytes til fulle!

Uansett utfall, vinteren blir ekstra spennende!

7. november 2017

En tradisjon blir til - det nærmer seg ny skrivereise

Det sies at nye tradisjoner etableres først ved tredje gjennomføring, så i år blir min årlige skrivereise til syden en ekte tradisjon! Det er nesten litt rart at jeg har fått til denne utskeielsen hver vinter, for det koster jo mye mer enn bare å være her hjemme i Oslo. I år har jeg nok vært litt sløvere enn vanlig med å tjene penger, faktisk har ingenting gått spesielt bra, så det var lenge litt usikkert om jeg kunne bestille denne reisen. Men noen ganger satser jeg allikevel, og så ordner det seg...

Du som har fulgt meg en stund vet at disse reisene skjer på et budsjett som de færreste forbinder med syden, derfor reiser jeg likegodt alene. Jeg spiser f.eks. nesten aldri på restaurant, går knapt ut for å ta meg en drink, kjøper null og nix på stranden og går ingensteder hvor det koster noe å komme inn. Jeg kan selvfølgelig slå meg løs en gang iblant, men tak over hodet i flere uker koster, og noe mer har jeg egentlig ikke råd til. Alt i alt blir merkostnadene på  ti-tolv tusen. At jeg greier å fnansiere denne tradisjonen uten fast jobb eller noen form for bidrag fra NAV høres jo fantastisk ut, men så ligger det vel i kortene at jeg nedprioriterer en del kostnader i løpet av året som før eller senere vil ha fått et etterslep. Som vedlikehold og nye klær, for å nevne noe.

Så lurer du kanskje på hva jeg egentlig får ut av en sånn skrivereise? Første vinteren var jeg borte i fem uker, og i fjor reduserte jeg det til tre uker - litt fordi jeg valgte å bo på samme sted hele tiden i motsetning til første turen, da jeg reiste litt rundt og bodde på fem forskjellige adresser. Det blir nok litt kjedeligere å bo på bare ett sted - d.v.s. jeg kjeder meg jo ikke direkte, men hverdagene tar mer grep når dagene og omgivelsene er like, og det kan også gå utover inspirasjonen til å skrive. I år har jeg faktisk ikke tid til mer enn tre korte uker p.g.a. teaterforestillingene.

Hjemmekontoret er med meg på disse reisene, og jeg følger opp både nettbutikker og aksjer. Kanskje skriver jeg et par noveller, og jeg har også solgt tekster mens jeg var på reise. Jeg jobber nesten hver eneste dag, men noen turer ut i solen blir det selvsagt også tid til. Det kan jeg kombinere med å fotografere motiver til nye designer i nettbutikkene. Jeg har flere produkter inspirert av skrivereisene som selger bra. Palmer, kaktus, sand og sånn har tydeligvis appell hos mine amerikanske kunder, og jeg lager gjerne enda flere produkter basert på tropiske motiver, som jo ikke kan knipses like lett her hjemme.

Hovedmålet med reisene er imidlertid å skrive mye, og de andre oppgavene begrenses. Det blir færre forstyrrelser enn her hjemme. Jeg er utilgjengelig for filmjobber og kontakten med venner og familie begrenser seg til epost of tekstmeldinger. Er jeg i en skriveboble og trenger en pause, er det perfekt med et glass og litt sol på terrassen, kanskje litt småprat med en nabo, før jeg returnerer til tastaturet. Står jeg fast tar jeg meg kanskje en spasertur i et område hvor jeg ikke har vært før, mens jeg tenker gjennom den situasjonen jeg skriver om, og ofte får jeg noen ideer som kan prøves ut.

Årets skriveprosjekt blir sannsynligvis en ny roman! Jeg har nevnt «Prosjekt håp» (arbeidstittel) før, jeg skulle ha startet på den for lenge siden. Den blir mye enklere å skrive enn «Vitenskapsromanen» fordi den tøtsjer fantasy-sjangeren og jeg godt kan bruke egen fantasi i stedet for å gjøre research.  Jeg skal fortelle mer om dette prosjektet senere, men akkurat nå gleder jeg meg til å komme i gang og ikke minst til å teste ut en, for meg, helt ny arbeidsform.

Jeg har også lekt litt med tanken om å skrive en ukebladroman mens jeg er på årets skrivereise, siden jeg jo lykkes bra med novellene bør en sånn føljetong være mulig å få til. Jeg kunne til og med latt handlingen foregå i syden. Men, jeg har vel bestemt meg for å være flink og heller holde meg til den opprinnelige planen.

Ja, disse skrivereisene fungerer selvfølgelig også litt som en gulrot gjennom året. Hvis jeg jobber så bra at jeg tjener nok til en reise, ja så drar jeg! Så, på sett og vis er det også noe jeg kan strekke meg etter, eller et uttrykk for at jeg faktisk kom i mål. Du tenker kanskje at det må da bli veldig ensomt, men forfattergjerningen er jo ensom uansett hvor man befinner seg, og jeg skriver best når jeg er alene. De eneste gangene jeg har savnet sosialisering, er når jeg står bom fast og ikke får til noe på tastaturet. Jeg er flink til å prate med naboer og folk rundt omkring, dessuten har det hendt at jeg spiser lunsj med gamle kjente, som ferierer i nærheten.

Det er ennå en drøy måned til jeg pakker kofferten, og før det rekker jeg å dele en veldig spennende nyhet her på bloggen! Kanskje allerede i neste uke. Hu hei, hvor det går! :)

26. oktober 2017

Hvorfor liker jeg å skrive?

Da jeg forsøkte å strukturere de ulike prosjektene mine litt bedre, ble det klart for meg at uansett hvordan jeg prioriterer må jeg gjøre plass til å skrive. Skrivingen var faktisk den eneste aktiviteten jeg visste at jeg skulle prøve meg på, da jeg sa opp gamlejobben, og som jeg bare må ha med i fortsettelsen. Det er ikke sikkert at jeg noen gang skal utgi bøker, for det gir meg også mye å skrive noveller og andre korte tekster. Inntil videre vil jeg fokusere på både store og små skriveprosjekter. Da jeg var for opptatt med prøver på Folketeateret til å skrive særlig mye i det hele tatt, oppdaget jeg at jeg faktisk savnet å skrive. Da forstod jeg at jeg sannsynligvis har et slags behov for å skrive - eller, ihvertfall å uttrykke meg, noe som lett ledet til spørsmålet; Hva er det som gjør at jeg liker så godt å skrive?

Jeg vet fra før at jeg trives godt i mitt eget selskap, liker godt å tenke ut fortellinger, plott og karakterer. Jeg kan lett forsvinne inn i konstruerte eller historiske tablåer i lange perioder uten å bry meg om at timene flyr forbi. Det må ikke nødvendigvis være en produktiv skriveboble, men mer dette med å skape bildene i mitt eget hode. Jeg blir lett revet med, ideene kommer strømmende, detaljer flagrer rundt som bevingete insekter, gjerne i utallige nyanser og på flere nivåer, og langt flere enn jeg greier å fange. Å skape historien er så underholdende i seg selv at jeg noen ganger glemmer meg selv og alt rundt meg.

Skrivingen oppleves også som befriende fordi jeg ikke trenger å forholde meg til hva andre synes om meg eller teksten min. Dette kommer nødvendigvis senere, hvis jeg prøver å selge inn teksten, men i en god skriveprosess er det altså sjelden at jeg tenker på salgsverdi eller sosial anerkjennelse. I mye annet som jeg gjør ligger jo nettopp aksept som en viktig forutsetning; Når jeg designer for nettbutikkene er målet som oftest at noen skal like det jeg skaper så godt at de kjøper det. Når jeg er statist eller skuespiller er det et naturlig mål at både regisør og publikum skal like det jeg gjør, selv om jeg ikke har så store ambisjoner vil jeg jo gjerne gjøre en god jobb, ikke minst med tanke på å kunne få flere oppdrag i framtiden.

Med skrivingen er alt dette veldig annerledes, prosjektet er bare mitt og det viktigste for meg der og da er at jeg selv liker ideen, historien, utviklingen, språket, resultatet. Hvis jeg ikke glemmer alt rundt meg nok til å forsvinne inn i ideen, er sannsynligvis ikke prosjektet mitt godt nok. Mens ukebladnovellene ofte kan følge en slags standard form, hvor jeg vet hvrdan de gjerne vil ha det, er det desto kjekkere de gangene jeg går litt utenom denne normen og gjør som jeg selv vil. Novellelerretet er relativt begrenset, men det er stort nok til at jeg kan leke litt, være kreativ, noen ganger ha følelsen av å være litt freidig eller original. Det er de tekstene jeg liker best.

For større tekstprosjekter er det lettere å forsvinne inn i en kreativ skaperprosess hvor jeg blir helt overlatt til meg selv i lange perioder, uten å ta hensyn til etablerte normer. Da er lerretet ubegrenset - om jeg virkelig kommer på sporet av noe som trenger plass kan det jo bli en hel serie, ikke sant? I teorien, i alle fall. Det viktigste er imidlertid ikke antall sider eller bind, men å finne en form som tillater formidleren i meg å flomme fritt. Ha nok tid til å finne koblingen mellom min indre stemme og den ferdige teksten. Skape en flyt som jeg selv kjenner er naturlig, som trekker meg med videre inn i akkurat det universet som jeg er i ferd med å skape. Selv når handlingen er begrenset og karakterene bare er skisser, er det rom for en slags forfatteropplevelse idet fortellingen utbroderes. Jeg opplever jo vanligvis både steder, karakterer og handling for første gang, jeg utforsker og utfordrer alt dette, jeg stiller spørsmål og finner noen ganger svarene uten alltid å vite om det faktisk er det riktige svaret. Jeg legger til og trekker fra, fortellingen er en materie som må få lov til å utvikle seg underveis, selv om det går på bekostning av den opprinnelige ideen. Det er selve fortellergjerningen som avgjør om jeg trives i denne prosessen, ikke nødvendigvis historien.

På mannge måter handler det om å finne tid nok til å forsvinne, bli form- og vektløs. I disse periodene kan fantasi og kreativitet bli viktigere enn forfatteren selv. Det kan være nok å åpne datadokumentet så trer jeg inn i den andre virkeligheten, ikke nødvendigvis som en flukt, mer som en oppdagelsesreisende. Eller jo, det er vel en slags virkelighetsflukt, til tross for at jeg egentlig ikke har noe å flykte fra.

Ja, jeg vet at dette ble mange svulstige beskrivelser, men det trengs jo for å sette ord på noe av det som skjer i arbeidet med en skjønnlitterær tekst. Sånn i startgropen er det sikkert ennå mye jeg ikke har oppdaget. Det er jo ikke alle nye prosjekter som er like givende, og da gjelder det å bremse i tide. Uansett, alt dette flotte, som det er så vanskelig å beskrive, er altså årsaken til at jeg vet at jeg må fortsette å skrive i tiden som kommer. Kanskje får det prioritet over alle de andre prosjektene.

Hvordan opplever du det å skrive? Eller kanskje du har andre aktiviteter som setter deg i tilsvarende modus?

18. oktober 2017

Veien videre

Hvordan blir veien videre? Nå er det ganske nøyaktig tre år siden jeg valgte å gi slipp på god, fast jobb, for istedet å utfordre meg selv både kreativt og nødvendigvis også økonomisk. Jeg har holdt meg flytende og har ikke angret noe. Jeg har forsøkt mange aktiviteter som jeg tidligere ikke tok meg tid til. Jeg har kastet meg ut i mye nytt, og det har både gått overraskende bra og noen ganger ikke fullt så bra.

Som nevnt tidligere er det blitt vel mange ulike aktiviteter, og spesielt det siste året har jeg kjent på at retningene er for mange og spriker i vilden sky. Det er et slags luksusproblem, fordi jeg faktisk har flere områder hvor jeg har oppnådd akkurat nok til å ønske mer. Det er bare det at døgnets 24 timer ikke alltid strekker til, og så blir det vanskeligere å nå målsettingene når jeg sprer innsatsen. Dessuten må jeg jo også fokusere litt på aktiviteter som gir meg et minimum av inntekter - hver måned.

Nå trenger jeg å evaluere strukturen, kanskje prioritere oppgavene, og helt sikkert å gi meg selv noen tydeligere mål. Nok engang. For samtidig som jeg har tatt litt av i ulike retninger, har jeg stort sett kjørt på som om jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Derfor er jeg faktisk litt i villrede når det gjelder veien videre. Det er ikke lenger så lett å se hvor jeg skal gasse på, og hvor jeg kanskje bør begrense meg litt.

Dette blogginnlegget er ikke ment å gi noe svar, for jeg må nok ta noen flere runder med meg selv. Situasjonen er den at jeg har fått flere muligheter enn jeg for tre år siden kunne drømme om. Her er fire områder som jeg har lyst til å fokusere på i fortsettelsen, foreløpig har alle prioritet, men jeg innser jo at jeg bør tone ned i alle fall ett av dem...

* Jeg liker å skrive noveller for ukebladene, og selv om jeg har brukt mindre tid på dette i år, innser jeg at jeg bør utnytte at jeg stort sett får solgt det jeg skriver, dette er tross alt en kjærkommen inntekt. Jeg bruker begrenset med tid per novelle, jeg får raskt svar på om den blir kjøpt, og når jeg treffer er ukebladene stort sett kjappe med utbetalingen. Altså, dette kan jeg ha rimelig god kontroll på og det er sannsynligvis den inntekten min som er mest forutsigbar - ihvertfall i de periodene hvor jeg makter å skrive bra.

* Jeg har flere ideer til romaner, men jeg har hittil ikke vært flink nok til å fokusere. Jeg har ennå ikke fått svar på om dette er noe jeg kan mestre. Jeg forstår at det er uhyre vanskelig å nå fram, men jeg har liksom enn teori om at hvis jeg bare fokuserer godt og lærer meg selvdisiplin, er ingenting helt umulig. Betenkeligheten her er imidlertid at hvert prosjekt tar vanvittig mye tid, og dessuten at jeg ikke kan forvente å tjene en eneste krone på det jeg produserer. Dette gjør det kanskje ekstra viktig for meg å få en avklaring på om jeg skal fortsette å skrive de store manusene. Jeg kjenner litt på at jeg må satse alt eller la det være.

* Film og TV har jeg blogget mye om før, det gir meg fortsatt mye å få oppdrag og særlig når jeg løftes et lite nivå ved å få småroller eller replikker etc. Selv om jeg søker færre jobber dukker det stadig opp interessante oppdrag. Dette har gått langt bedre enn jeg kunne drømme om, femti dager årlig som statist/skuespiller gir faktisk en ikke helt ubetydelig erfaring. Ennå er dette først og fremst gøy, men det gir meg samtidig en betydelig inntekt hvis - jeg dropper de dårligst betalte jobbene. Jeg føler at det er mer å hente, og at jeg ikke ennå har blitt ordentlig kjent med potensialet mitt. Derfor ønsker jeg å fortsette litt til, og hvis jeg stagnerer eller går lei kan jeg heller vurdere å trappe ned.

* Teater hadde jeg ikke drømt om i det hele tatt da jeg hoppet for tre år siden. Men nå som jeg har et engasjement over 7 måneder har jeg plutselig blitt kjent med et helt nytt miljø. Med Les Misérables på CVen regner jeg med at det er mulig å få flere teaterjobber senere. Jeg sikter ikke spesielt høyt, men det frister altså med flere utfordringer også på denne arenaen. Hvis det er mulig å få et nytt engasjement i et annet stykke senere, bør jeg vel prøve det? Jeg tror imidlertid ikke at det finnes mange statistjobber i teatrene, så dette må uansett bli noe jeg bedriver i rykk og napp. Hvis jeg bare bygger nettverk kan vel mulighetene komme seilende på samme måte som de hittil har kommet seilende? Hehe - er jeg bare blitt veldig naiv?

Jeg tror at disse fire retningene appellerer mest til meg akkurat nå. Noveller og romaner gjelder jo begge skriving, mens film og teater begge relaterer til skuespill. Alle fire handler om formidling. Kanskje kan jeg få til et slags vekselbruk her, hvor jeg tillater meg å fokusere på bare ett eller to områder om gangen, og alltid har ett eller flere områder på pause? Jeg må jo ikke gjøre alt samtidig.

I tillegg har jeg flere prosjekter som jeg ikke kan slippe helt, men som kan få mindre tid framover. Nettbutikkene tåler å bli jobbet med i rykk og napp, jeg kan vel uansett ikke regne med at denne inntektskilden vil vare evig, for print-on-demand markedet endrer seg konstant, trender og stiler endres jo, og i verste fall forsvinner også de produktene som jeg tjener best på fra butikkenes sortiment. Nettannonsene har jeg mer eller mindre skrinlagt allerede, inntekten blir for liten. Jeg vil fortsette med mine blogger og nettsteder, men uten at det får prioritet. Aksjehandel har jeg drevet litt med i mange år, men det krever jo ikke at jeg setter av tid hver eneste uke. Her kan jeg sannsynligvis også begrense tidsbruken litt.

Ennå har jeg ikke nevnt de prosjektene som jeg hittil har vært smart nok til å sette på vent, men som jeg ivrer etter å teste ut. Jeg vil gjerne prøve både stemmedubbing, dataspill og fotokunst. Jeg tror det må vente til jeg har ryddet unna ett eller to av de prioriterte aktivitetene.

Akk, hvor deilig det er å gjøre nesten helt som man vil. Men akk, er det grusomt når tiden ikke strekker til...

9. oktober 2017

Endelig en åpen dag

Det har vært rimelig hektisk i det siste, så det kjennes helt fint å starte denne uken med en åpen dag. Jo, jeg har nok å finne på, flere prosjekter er under arbeid eller i planleggingsfase. Men siden jeg satt her på hjemmekontoret hele helgen, til tross for det nydelige høstværet, tenker jeg at denne mandagen kan få bli en rolig kosedag. Klokken er bare 9, men jeg har allerede spist dagens første hjemmebakte skillingsbolle/kanelsnurr. De ble bakt i går, da, selv om jeg var oppe kl 7 i dag og nesten kunne rukket det i dag også.

Boller fra arkivet - skillingsboller ser ikke helt sånn ut :)
Helgen gikk med til siste gjennomarbeiding av en av de julenovellene jeg fikk bestilling på lenge før sommeren. Ja,jeg har vært ufattelig treg med å skrive dem, og når jeg først måtte, så gikk det jo rimelig greit. Det er ofte litt bittert å erkjenne at jeg har brukt mye energi på å ha dårlig samvittighet for noe jeg burde ha gjort, når jeg jo ser at det slett ikke var så tidkrevende når jeg bare kom igang. Jeg har riktignok bare fått klarsignal på den ene fortellingen, men poenget er at jeg har gjennomført og levert. Hvis den novellen som ble sendt herfra i går kveld ikke er grei, kan jeg tenke at det var dumt, eller jeg kan jobbe litt mer på den. Jeg har valget.

Gleden ved å få unna novellene handler også mye om at nå kan jeg konsentrere meg 100% om å få ferdig «Vitenskapsromanen». Jeg har ryddet vekk alle andre oppgaver denne uken, så nå som jeg jo har varmet opp med en novelle, er jeg skikkelig klar for å skrive mer. I mitt eget tempo, for jeg blir nødt til å ta det litt rolig hele denne uken.

Leiligheten er nemlig ikke helt funksjonell for tiden, i morges ble både vann og avløp stengt, og forblir stengt helt til fredag ettermiddag! Det betyr at jeg som er vant med å drikke en bøtte kaffe hver dag, må gå ut for å gå på do! Jeg har derfor tenkt å ta meg en spasertur hver dag rundt lunsjtider - eller når naturen kaller, og i dag er det jo dessuten helt blått der ute, kanskje jeg kan ta meg tjue minutter på en parkbenk også? Det er veldig lenge siden sist! Men matlaging, dusjing og alt annet som krever vann blir krøkkete - jeg finner løsninger, men regner med å måtte bruke litt mer tid på det meste.

Akkurat nå skal jeg høre på musikk mens jeg oppdaterer noen av bloggene mine, og kanskje koser jeg meg med skillingsbolle nummer to, og så blir det manusjobbing etter den spaserturen og kanskje resten av døgnet. Vi får se, det er ganske godt med en åpen dag...

6. oktober 2017

Rapport 3. kvartal 2017

Jammen flyr månedene kjapt forbi i 2017! Hvert kvartal lager jeg en slags rapport, og det virker som om jeg nettopp gjorde akkurat det, men så er det altså allerede et kvart år siden. Jeg er klar over at rapportene ikke nødvendigvis er så spennende for andre enn meg selv, men jeg tror det kan bli greit å kunne se tilbake på noen oppsummerende tanker.

Juli, august og september - kvartalet som tilsynelatende bare ble et merkelig blaff, men når jeg tenker etter så skjedde det jo ganske mye til tross for sommerstille på flere felt. Som frilanser blir det jo ikke ferie på samme måte som da jeg var i full jobb. Nå blir det helst sporadiske fridager hvis det skjer noe spesielt, eller hvis jeg vil belønne meg selv fordi jeg har jobbet bra. De to ukene i feriehuset i august skulle være årets sommerferie, men så endte det jo med at jeg brukte mye av det oppholdet til å skrive.

Først kan jeg si litt om økonomi. Sånn generelt har det gått bedre i år enn i fjor, når kredittkortet forfaller er det litt igjen på konto, imotsetning til i fjor da det typisk var noen tiere å gå på. Jeg har nok ikke hatt så mye større inntekt i år, men det hjalp vel litt at jeg satte opp lønn fra eget selskap fra juli. Ikke rare økningen da, men nå jobber jeg altså en 15% stilling i stedet for 10%, hehe. Jeg liker at en liten bit av tiden min er formalisert på denne måten. Jeg har ellers redusert forbruket mitt i år, tror jeg, spist mindre ute på byen (det er egentlig litt tilfeldig) og nesten ikke kjøpt klær. Ingenting av dette har jeg redusert bevisst, og jeg har egentlig hatt det for travelt til å registrere det før nå. Så langt i år har det heller ikke vært noen uforutsette utgifter, men det kan jo ennå skje mye i siste kvartal.

Jeg prøver å skrive mye, men dette har blitt litt merkelig i hele år, egentlig. Jeg har ikke vært særlig produktiv, og dermed har ikke skrivingen bidratt stort til inntektene heller. Men jeg har kanskje tenkt desto mer på dette med å være forfatter. Da jeg hoppet av fast jobb var jo skrivingen noe av det jeg visste at jeg ville satse på, og da det dessuten gikk rimelig greit med novellene, burde jeg jo ha grepet muligheten til å jobbe jevnt og trutt som novelleforfatter. Men «Vitenskapsromanen» har kommet litt i veien, og også i 3. kvartal brukte jeg mye mer tid på dette store manuset enn på noveller. Jeg har skrevet i rykk og napp, og kanskje ikke strukturert nok, men nå er jeg (nok en gang) nesten i mål. Jeg gleder meg til å bli ferdig, for dette manuset hindrer meg jo i å sette i gang med flere nye prosjekter.

Statistvirksomheten, eller kan jeg snart kalle meg skuespiller, har rullet og gått. Jeg har hatt spennende oppdrag i sommer, og målet om å tjene et par tusen pr måned har stort sett blitt innfridd med god margin. Det ble dessuten flere kontrakter av litt varighet, sånn er jo litt stas for da får jeg følelsen av det er mer jobb enn hobby. Akkurat nå har jeg ingen avtaler og tar det som det kommer. Det ble totalt 16 dager med filminnspilling eller teaterforestilling i 3. kvartal. Jeg oppsøker ikke like mange oppdrag som tidligere, for egentlig er det nok med teateret. Det blir 34 forestillinger på Folketeateret i 2017, og sikkert rundt 15 i 2018.

Nettbutikkene har gått greit i 3. kvartal, omsetningen har stabilisert seg på et vesentlig høyere nivå enn jeg hadde budsjettert med, men det er vanskelig å forutsi salget, derfor følger jeg fortsatt spent med hver eneste måned. August ble overraskende god selv om jeg forventet feriestille, men september ble svakere enn august. Ikke lett å bli klok på dette. Nå har jeg såvidt begynt å sjekke ut om jeg kan markedsføre butikkene på facebook. Hittil har jeg nesten ikke markedsført noe som helst, og det skyldes delvis at jeg ikke har noe nettverk i USA. Det er m.a.o. ikke så aktuelt å markedsføre nettbutikkene overfor norske facebook-venner, litt trøblete det der...

Hva mer har jeg gjort? - Jo, jeg har noen aksjeinvesteringer, som egentlig går ganske dårlig. Men, i september fikk jeg ihvertfall noen veldig gode nyheter, så nå kan jeg muligens være litt mer optimist framover. Jeg bruker lite tid på dette sånn til daglig, og inntjeningen ligger langt under det jeg så for meg for tre år siden.

Helt til slutt, nettannonsene, som jeg har fortalt om tidligere, har skuffet stort. Jeg administrerer ca 10 nettsteder og blogger, men har ikke hatt tid til å oppdatere stort. For august ble det inntektsrekord og jeg var optimistisk et øyeblikk, men september ga bare fire kroner i kassen, så dette "inntektsbeinet" har jeg nå skrinlagt. Internet er fortsatt et spennende sted med mange muligheter for å tjene noen kroner, så kanskje jeg finner andre måter enn de annonsene.

Tja, summen av 3. kvartal er vel at jeg har hatt det bra, angrer fortsatt ingenting, men kan godt bli litt mer produktiv når det gjelder skrivingen. I tillegg har jeg tenkt litt på at jeg bør evaluere flere av målene mine, for det spriker litt i flere retninger. Dette kommer jeg tilbake til nå i oktober. Da får du også vite om jeg får til en skrivetur i vinter...

Fin helg ønskes!

23. september 2017

Høstkribling

Jeg er en sånn person som elsker å planlegge nye prosjekter! Da jeg var skolegutt var det nesten som julaften å få nye skolebøker og splitter ny timeplan - å ta fatt på et helt nytt skoleår. Høsten har for meg vært litt som nyttårsaften er for mange, tiden for konsentrasjon og nye begynnelser. Det er fortsatt om høsten jeg finner mest inspirasjon og legger de gode planene.

Akkurat nå er det september og snart oktober. Kveldene er mørkere, været litt surere, og det blir mye mer innetid. På denne tiden er det typisk at jeg lar meg fange av alle slags ideer og prosjekter. Det er gjerne om høsten jeg henter fram tankegods som jeg lenge har forsøkt å legge lokk på, for nå kan jeg plutselig, nesten uten at det er planlagt, ta sjumilsteg inn i diverse ideer, og før jeg rekker å tenke meg om er jeg i gang med noe jeg faktisk hadde tenkt å la ligge ennå litt til.

Noen ganger er det feil å hoppe inn i et prosjekt som kunne hatt godt av å modnes mer. Andre ganger ser jeg jo at det er fint å realisere noen ideer, selv om det kan bli litt impulsivt når mye skjer fort. For når jeg først setter i gang jobber jeg effektivt og raskt, sikkert fordi jeg lar ett eneste prosjekt fylle hodet mitt fullstendig. Da har jeg retningen, ser alle koblingene, og ikke minst vet hvor jeg må starte og slutte for at resultatet skal bli bra - jeg jobber målrettet med en helhet uten å gjøre så mange notater som jeg pleier. Det er positivt fordi jeg får gjort mye på kort tid, men kan også bety at jeg mister retningen senere. Hvis inspirasjonen uteblir og gnisten ikke lenger er der helt av seg selv, da kunne det jo vært greit med noen notater...

Nå har jeg mange ideer liggende - det var jo så mye jeg ønsket å prøve meg på da jeg sluttet i jobben for snart tre år siden, men det har også kommet til nye prosjekter underveis. Jeg trodde jeg skulle ha nærmest ubegrenset med tid, men sånn ble det ikke. Å være fri til å skrive akkurat når jeg vil stemmer dårlig med realitetene, for behovet for inntekter styrer dessverre det meste enten man er i full jobb eller ønsker å greie seg som frilans. Det gikk ikke så lang tid før jeg var fanget nesten på samme måte som før. Jeg styrer tiden min litt friere enn før, men ikke så fritt som jeg skulle ønske.

Derfor må jeg forsøke å holde litt igjen nå som det er høst. Hvis jeg setter i gang med nye prosjekter som ikke gir meg inntekt, anvender jeg ikke tiden min smart nok. Det er om å gjøre å velge prosjekter som gir meg den kreative gleden, men som også gir mat på bordet eller ihvertfall kan være med på å åpne nye dører hvor jeg kanskje kan gjøre grei forretning senere.

Av alle prosjektene som har stått på vent finnes flere skriveprosjekter. Jeg er litt redd for at jeg kan komme til å starte et nytt romanprosjekt før «Vitenskapsromanen» er avsluttet. Jeg vet nemlig hva neste store skriveprosjekt blir, og ivrer etter å komme i gang. Men jeg har også andre prosjekter som frister, mye er visuelt og til dels interaktivt. Jeg har lyst til å dubbe film, jeg har lyst til å komponere musikk. Jeg har flere faglige nettsteder som har gått for lut og kaldt vann, men som jeg vet jeg vil ha stor glede av å videreutvikle. Og så har jeg mange ideer til omfattende produkter for nettbutikkene, designer som jeg har satt på vent fordi de vil ta lang tid å lage.

Uansett gleder jeg meg til høsten, for nå kribler det! Er du også produktiv om høsten?

10. september 2017

Snart klar for å skrive igjen

Nå har jeg lagt bak meg både premierehelg og premierefest. Jeg har mottatt flott premierebukett i teatergarderoben (litt som om jeg var en stjerne, ha!) og jeg har også felt en tåre mens jeg tok imot stående applaus. Det er blitt mange nye erfaringer for både hjerte og sjel de siste ukene og denne videoen oppsummerer litt av det jeg har vært med på.



Anmelderne har trillet flotte 5-ere og jeg har lest begeistrede publikummere kommentere at forestillingen topper de beste oppsetningene av Les Misérables i utlandet. Og det overrasker meg faktisk ikke! Denne versjonen har angivelig tre ganger mer scenisk innhold enn London-oppsetningen, 50 personer er med på scenen og vi benytter 500 flotte antrekk. Fjorten musikere spiller live og regi, lys og scenografi er rett og slett i toppklasse. Da må det jo bare bli noe storslagent over resultatet, ikke sant?

Men altså, nok skryt! Jeg skal ikke gå nærmere inn på gleden ved å få være en bitteliten brikke i en så fantastisk produksjon. Ingen har heller oppdaget den misforståelsen jeg uroet meg litt for, så nå erkjenner jeg at det faktisk er jeg som skulle få stå på Folketeaterets scene det neste halvåret!

Nå som tiden med prøver er over og jeg har spillefri annenhver uke, får jeg mer tid og overskudd til andre oppgaver. Og de siste ukene har jeg faktisk kjent at jeg savner skrivingen! Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg nok må ta et valg, rydde litt opp i mylderet av gode intensjoner, samt knapt påbegynte og nesten fullførte rutiner og prosjekter. Det har blitt for mange retningsløse tråder og jeg trenger rett og slett en strategi for å kunne fokusere bedre på det jeg jobber med.

Jeg har også savnet hjemmekontoret mitt disse ukene, det å ha flere sammenhengende dager hvor jeg styrer tiden akkurat som jeg selv vil, i den flyten jeg selv ønsker. Det har vært en nokså stor overgang for meg å tilbringe mange timer nesten hver dag med nærmere åtti personer samt mye lyd. Jeg som jo er vant med å jobbe helt alene.

Så - nå er jeg endelig tilbake på hjemmekontoret hvor jeg skal bruke de neste tre dagene til å skrive noveller! Jeg gleder meg til å finne tilbake til den nerven igjen - skrivepausen har vært både planlagt og nødvendig, men kjennes altfor lang. Selve skrivingen skal nok gå greit, men jeg er ikke like sikker på at jeg greier å finne tilbake til den gode skriverytmen i en fei.

Nevnte opprydningsarbeid må imidlertid vente til oktober, det får jeg komme tilbake til.

Ønsker deg en fin, ny og produktiv uke!

31. august 2017

Jeg må nok ta et valg

Ja, nå tenker jeg ikke på stortingsvalget, som er rett rundt hjørnet, men på arbeidsdagen min som frilanser. Da jeg avsluttet fast jobb for heller å bruke tiden min på mer kreative oppgaver som kjennes personlig utviklende, var jeg veldig klar på at jeg ikke kunne sette i gang med alt det jeg hadde lyst til å prøve. Målet var å finne ut om jeg kunne få til noe, og det var lettere å oppnå noe hvis jeg fokuserte på færre områder samtidig.

Så, jeg satset først på skrivingen, og etter hvert også på nettbutikkene hvor jeg lager design for det amerikanske print-on-demand markedet. Men etter hvert som både skrivingen og nettbutikkene viste en fin utvikling, kastet jeg meg likegodt over flere nye områder, som f.eks. å være statist på film/TV. Som du vet har dette nå resultert i at jeg plutselig er engasjert ved en av landets største teaterscener.

Dermed er tid blitt en utfordring. Ukene er blitt mye travlere enn da jeg startet frilanstilværelsen min, og selv om jeg fortsatt har mye tid som jeg disponerer nesten som jeg selv vil, blir de åpne tidslommene stadig færre og kortere. Jeg får f.eks. ikke gjort så mye på romanmanuset hvis jeg bare har tre-fire timer til rådighet før jeg skal møte til teaterprøve eller filmopptak. Da vandrer fokuset lett avgårde lenge før jeg skal møte opp. Hvis det går flere dager mellom hver skriveøkt rekker jeg knapt å komme inn på det gode sporet.

Nå grubler jeg litt på hvordan veien min skal bli framover. Det har blitt så mange alternative veier å gå at det kan være smart å bestemme en slags prioritering. Jeg tjener ikke mye på noe av det jeg gjør, så økonomisk betyr det lite hva jeg velger, men jeg kjenner at jeg fortsatt har stor glede av å utvikle meg og møte de utfordringene som dukker opp. Men jeg erkjenner altså at jeg gaper over altfor mye. Når jeg møter venner har jeg noen ganger dårlig samvittighet for at jeg f.eks. ikke heller skriver, og sånn skal det jo ikke være!

Men hvordan kan jeg rydde opp i dette? Det vet jeg faktisk ikke, men jeg er ganske klar på at hvis jeg skal greie å skrive så mye som jeg ønsker, må jeg rydde unna noen av de andre oppgavene for å skape større tidsbolker. Kanskje må det bli færre filmoppdrag framover, eller kanskje jeg skal droppe novellene?

De neste ukene må uansett Les Misérables på Folketeateret få mest oppmerksomhet, så jeg trenger ikke å legge noen strategisk plan før i løpet av september. Det blir ikke enkelt, for jeg har faktisk enda flere ting jeg vil prøve meg på, som jeg ennå ikke har kommet i gang med...

Jeg nevnte stortingsvalget. Min stemme går til det partiet som innfører 48-timersdøgnet!

19. august 2017

Min nye hverdag i teateret

I kveld smeller jeg til med en eksklusiv fotobloggpost med mange motiver som neppe har blitt publisert andre steder :)

For nå har min splitter nye hverdag begynt, og fram til premieren om nøyaktig tre uker tilbringer jeg mellom tre og ni timer daglig på Folketeateret, hvor jeg er statist i Les Misérables. Jeg har skrevet en del om denne jobben tidligere, men det er først nå jeg begynner å forstå hva jeg faktisk er med på! Dette sies å være den største musikaloppsetningen i Norge noensinne, og her får du noen korte inntrykk etter min tredje prøvedag...


Hovedrollene og ensemblet har allerede hatt prøver i et par måneder, mens statistene altså kom inn fra denne uken. På prøvene er vi mange mennesker, kanskje rundt 80, inkludert 54 statister hvorav 24 er barn. På hver forestilling blir det imidlertid bare 23 statister. I tillegg er det mange som jobber med regi, logistikk, kulisser og kostymer etc. Det er med stort orkester også, men de er ikke med på alle prøvene. Jeg har musikken i hodet nesten døgnet rundt, og er blitt veldig glad i mange av sangene, så jeg gleder meg til de første gjennomføringene med kostymer, sminke og fullt orkester!

Vi er nå i en veldig spennende fase fordi sangerne allerede har øvd inn sang og replikker, mens det nå er mest fokus på regi og det visuelle - kunstnerisk uttrykk, tror jeg vi kan kalle det. Når jeg ikke står på scenen sitter jeg i salen og følger med, og endringer blir det jo en hel del av, det hører med.


Det blir selvfølgelig også mange sceneskifter, og noen ganger er jeg med på å flytte enkle kulisser/rekvisitter. På bildet over er det like før vi kjører en mengde senger inn på scenen. Det skal skje raskt og plasseringen skal være den samme hver gang. På gjennomgangen etter at dette bildet ble tatt, fikk vi hver vår person i sengene, og da var det selvfølgelig mye gøyere å kjøre fort - helst uten å krasje med lysmastene :)


Iblant samles både skuespillere og statister på scenen for oppdateringer eller nye instruksjoner. Jeg var ganske spent på å jobbe med en av våre fremste regissører, men så er han altså veldig avslappet og fin! Alle involveres i det vesentlige, og informasjon og regi kommer i akkurat passe doseringer. Det kjennes som om vi alle er et supert team, allerede! :)

Jeg var også spent på hvordan det ville bli å være helt ny i dette miljøet, for det viser seg at også de fleste statistene er sangere eller skuespillere, eller er relativt nyutdannet for en karriere på scenen. Selv har jeg jo bare jobbet med film, og jeg merker at det er en del nye uttrykk her i teateret, men da er det jo bare å spørre! Og så er jeg imponert over skuespillere som ikke bare husker sangtekster og replikker, men flere hilser meg faktisk med fornavnet mitt etter bare et par dager, hvordan greier de det? Jeg tror jeg husker omtrent 10 navn så langt. Da mangler jeg jo bare 70.


Her er Jean Valjean og Fantine i en flott scene som jeg er med i. Og selv om jeg altså triller inn en seng, har jeg ikke hatt noe å gjøre med den fine klesvasken :)

Nå begynner jeg å bli litt kjent i teaterbygget også, løping i mange trapper er heller ikke noe stress. Å dra til teateret hver dag er allerede blitt en normal greie, hurra for tilpasningsevnen! )


Avslutter med en svært dårlig selfie - altfor mørkt der vi stod, men ville ikke bruke blitz pga de som jobber på scenen i bakgrunnen. Vi kan ta så mange bilder vi vil, men forstyrrende lysglimt er nok ikke populært. Resultatet ble at de to smilende kollegene mine bak meg neppe greier å gjenkjenne seg selv :). Når jeg ser bildet nå, kan det faktisk se ut som om vi har vært på en fuktig kveldsrunde i havna. Det er forresten ikke helt på jordet, det :)

Som jeg trodde er det en helt annen steming i teateret enn i et filmstudio. Her kan ingenting klippes bort, alle er opptatte av at alle skal ha det bra og yte sitt beste sånn at hver eneste forestilling blir en flott opplevelse. Jeg forventet faktisk ikke et så hyggelig og inkluderende miljø, særlig ikke på en så stor oppsetning som denne. Men jeg skjønner ennå ikke helt hvordan lille jeg har havnet i dette fine selskapet; i Les Misérables, på Norges fremste musikalteater, sammen med mange av landets aller flinkeste folk! Det burde jo strengt tatt ikke være mulig! Dette er veldig langt unna den jobben jeg hoppet av for snart 3 år siden.

Så, noen ganger lurer jeg litt på om de tror at jeg er en annen... i så fall håper jeg at de ikke oppdager feilen!

PS: Premieren er 8. september og Herr Kreatur står på scenen i oddetallsuker. Det er allerede solgt ca 63.000 billetter og 9 nye forestillinger ble lagt ut for salg for et par uker siden. Jeg tror jeg kan hjelpe faste blogglesere med en rabatt - om du er interessert, legg igjen epostadressen din i en kommentar under eller send meg en epost innen 31. august :)  Adressen min finner du i høyre side, nesten øverst.

11. august 2017

Sommeren som regnet bort

Jo da, jeg har endelig tatt meg et par ferieuker, og selv om jeg har med manus, tenkte jeg faktisk at skitt au, kanskje jeg skal gi blaffen i alt som er arbeid, og bare slappe av og gjøre sommerting i årets eneste ferie?

Men så begynte det å regne! Ikke bare bøtter det ned, men mellom bygene er det yr, og fra før var sommerhagen så bløt at jeg nærmest må ta på meg redningsvest når jeg en sjelden gang våger meg utenfor sommerhuset. Siden jeg verken har tv eller internett i feriehuset, ble det en hel del jobbing allikevel, gitt.

Så nå skriver jeg mer på manus, det innledende kapitlet krever en hel del omskrivinger, så jeg har såvidt kommet til tosifrete sidetall. I tillegg har jeg lest gjennom Les Misérables manuset og hørt på opptak fra en versjon fra 1988, for å sette meg inn i historien og stemningen. Og så er det blitt noen dager med litt snekring, og selvfølgelig litt luking og sånn når regnet tar pause. Ennå har jeg ikke begynt på julenovellene, jeg kan kanskje se an været litt, det er jo en passende oppgave hvis det kommer snø i løpet av ferien...

Selv om det altså blir mer jobbing i ferien enn jeg hadde tenkt, er det helt greit. Mentalt har jeg uansett fokus på ting som skjer etter at jeg er tilbake i hovedstaden. Da starter jo prøvene mine i teateret, pluss at jeg har et par dager med opptak for en stor TV-serie hvor jeg allerede jobbet noen dager i juni - gleder meg til å bli ferdig med den, for liksom å rydde unna ihvertfall ett av de litt langsiktige prosjektene. Og så skal "Vitenskapsromanen" sendes ut i verden for aller første gang!

Også i år gleder jeg meg til å ta fatt på hverdagene igjen, det betyr vel at jeg har det ganske bra! Ferien kan liksom ikke bli ferdig fort nok...

30. juli 2017

Livstegn fra tastaturet

Puh! Det er sommer, det er snart ferie - og her sitter jeg og prøver å komme i mål med «Vitenskapsromanen» før jeg reiser bort! Og selv om du sikkert ferierer langt unna hverdagstastaturet ditt, lurer du kanskje på om jeg rekker å sende fra meg manus før jeg tar ferie?

Vel, jeg skal først skryte litt av meg selv, for jeg har faktisk jobbet veldig godt de siste par ukene. Planen jeg satte opp er blitt fulgt med bare et par dagers etterslep. Det skyldes først og fremst at de oppsatte arbeidsøktene ble for tidkrevende, men i tillegg fikk jeg hele tre dager med filmjobber - selv om det er midt i sløveste ferien for de fleste.

Jeg har nå skrevet ferdig alle de bolkene som manglet tekst, med unntak av én. Jeg har flikket på tekst jeg hadde skrevet før. Jeg har også (omsider) lært meg at det funker helt greit å skrive litt kortere enn jeg opprinnelig hadde tenkt, ja faktisk vurderte jeg å droppe enkelte av de gjenstående avsnittene helt. Hver tekstbolk bør ha en hensikt i forhold til helheten, og noen ganger kan essensen formidles med så få setninger at det kan flettes inn andre steder i manus.

Jeg har også fokusert på de viktigste handlingstrådene i fortellingen, kanskje den viktigste oppgaven i denne fasen. De krever litt ulik progresjon. Det er litt komplisert å skulle se dem i forhold til hverandre, men lappene på soveromsdøren har vært til god hjelp. Jeg hadde tenkt å jobbe med hver tråd for seg, men innser at det nok er like greit å jobbe med alle handlingstrådene samtidig, da ser jeg lettere hvor de ikke er tydelige nok for leseren, og hvordan de fordeler seg utover i teksten. Jeg synes det er vanskelig å få den gode oversikten om jeg bare hopper omkring i manus istedet for å jobbe meg gjennom teksten fra start til slutt.

Og her kommer jeg til det som nok er den største feilen jeg har gjort så langt. Jeg begynte nemlig å skrive bruddstykker før jeg hadde spikret grovplott og struktur. Både språk og retning har jo utviklet seg i løpet av disse to årene, særlig fordi det er min første lengre tekst og jeg ikke allerede hadde inne en stil. Det er en krevende jobb  å skulle omskrive de tidligste avsnittene. Det er noe som heter kill your babies, men det er neimen ikke lett! Neste gang skal jeg ikke skrive noe særlig i hoveddokumentet før plottet er på plass!

Men, det nærmer seg altså! Teksten kunne blitt bedre hvis jeg hadde brukt enda mer tid, for det er først nå at jeg kan vurdere resultatet som en helhet. Jeg har imidlertid null erfaring med å se hva som funker og ikke funker i forhold til leseren, så jeg risikerer nok å gjøre teksten dårligere hvis jeg jobber for mye med den. Derfor holder jeg meg til planen om å sende dette fra meg mens det ennå er sommer. Jeg regner med at forlaget ofte mottar førsteutkast, og at det ikke er avgjørende for om de vil vurdere teksten min.

Så - rekker jeg å sende fra meg manus før jeg drar til feriehuset? Nope, hvis jeg skulle sendt det fra meg nå, ville det bety å sende avgårde noe som lett kunne blitt litt bedre med bare noen dagers ekstra innsats. I og med at jeg ikke er helt overbevist om at teksten blir møtt med jubel og fyrverkeri, er det nok like greit at jeg tar meg tid til et par ekstra gjennomlesinger etter at den siste tekstbolken er skrevet ferdig i dag. Først en gjennomlesing fra start til slutt med fokus på de nevnte handlingstrådene. Deretter en ny gjennomlesning med fokus på korrektur og språk. Jeg trenger nok to-tre dager på hver sånn gjennomgang, så dermed går årets sommerferie i vasken. Men det er nok verdt det - for nå er jeg så nær målområdet at jeg faktisk kan høre korpsmusikken!

21. juli 2017

Sommer og romaninnspurt

Jeg holder et litt lavere tempo her på bloggen i sommer. Dels fordi det blir noen turer til feriehuset hvor det ikke er internett, dels fordi sommeren gjerne må få utspille seg på helt andre arenaer enn en dataskjerm, men ikke minst fordi jeg har bestemt meg for å komme i mål med «Vitenskapsromanen»!

Og denne gangen skal fristen overholdes, det betyr at jeg bare har et par uker igjen før alt skal være klart. Nå har jeg jo skrevet, tenkt og knadd i to år allerede, også med lange pauser innimellom, så det kjennes som jeg har bearbeidet teksten etter å ha fått avstand til stoffet utallige ganger. 

Det som gjenstår er noen få korte kapitler som ikke er skrevet. Jeg har notert nok til å vite hva hensikten med avsnittene er, men først og fremst er de tenkt som lommer i fortellingen hvor jeg også kan legge inn opplysninger, hint og justeringer etc som har kommet til etter hvert, og som det ikke er veldig viktig hvor blir puttet inn. Noen av disse kapitlene kan jeg kanskje droppe helt. Jeg har satt av en uke til dette arbeidet, og er nesten i mål!

Deretter bør jeg lese gjennom research-notatene (igjen) og forsøke å flette inn noen flere momenter, setter bare av et par dager til dette. Jeg har selvfølgelig allerde med en del vitenskap, men kan godt gi vitenskapen litt mer plass uten at det blir kjedelig. Jeg kan imidlertid ikke tenke meg at dette er avgjørende når det første forlaget skal vurdere teksten, så planen er at jeg kan jobbe mer med vitenskap og research etter flørste refusjon.

Helt til slutt trenger jeg tid til å gjennomarbeide manus igjen, kanskje et par ganger. Det er jo en enorm jobb, men som sagt har jeg allerede jobbet mye med selve teksten, så i disse avsluttende rundene blir det først og fremst fokus på å lete etter gjentagelser, kjedelige partier som kan strykes, eventuelt om noe må flyttes pga rekkefølge og flyt etc. Jeg har faktisk bare en uke på meg til å gjøre dette, og jeg vet at det kan bli knapt, men hvis jeg finner arbeidsroen, det blir grått og kaldt ute, og det er helt musestille på film. og TV-fronten, skal det gå :)

Grunnen til at jeg bare komme i mål er at jeg reiser bort, og når jeg returnerer til Oslo er det rett på teaterprøvene. Dessuten har jeg bestilling på to noveller som skal leveres i august. Da regner jeg ikke med at det blir nok tid til å jobbe effektivt med romanteksten.

Så altså, hvis det regner der du er til tross for at det er juli og du har ferie, kan du tenke på at det i hvertfall er godt for noe; Hr. Kreatur har gode skriveforhold :)

7. juli 2017

Rapport 2. kvartal 2017

Jeg befinner meg i feriehuset, prøver å jobbe med "Vitenskapsromanen", men håper også å få ideer til nye noveller. Det går greit å jobbe litt selv om omgivelsene frister med mer sommerlige aktiviteter, men årets to ferieuker er satt på vent til august.

Nå som årets andre kvartal er tilbakelagt, følger jeg opp tradisjonen med å skrive en kvartalsrapport her på bloggen, om hva jeg fikk gjort - og ikke gjort. Kort oppsummert føler jeg meg opprømt når jeg ser meg tilbake, men det finnes også et skår i gleden...

Statisteriene er vel det som gikk aller best i 2. kvartal. De siste månedene har jeg tatt steget fra typisk statist til også å få småroller med replikker og litt skuespill i ulike TV-produksjoner, noe jeg synes er både overveldende og artig. I juni satte jeg inntektsrekord, det ble 9 innspillingsdager som kun overgås av september 2016 da jeg hadde 10 dager men tjente bare halvparten. Det kjennes som om gode krefter (les: flaks) har tilrettelagt for meg. Den hjelpen er nødvendigvis forbigående, men det er vel også på denne måten at snøballer begynner å rulle. I 2. kvartal fikk jeg dessuten vite at jeg er engasjert ved Folketeateret i Oslo, hvor jeg skal medvirke i selveste "Les Miserables" fra august i år til mars 2018. Selv om prøvene mine ikke har startet ennå, har jeg så klart tenkt mye på dette i det siste. Fint å ha god tid til å forberede meg mentalt :)  Akkurat nå er jeg overbevist om at jeg kommer til å få enda flere spennende oppgaver over sommeren, men jeg lover å ikke furte her på bloggen hvis det ikke slår til, hehe. Det er artig å være en helt vanlig statist, også.

Det har dessverre ikke gått like smidig for skrivingen, faktisk skrev jeg fint lite i 2. kvartal. Jeg bearbeidet to novelletekster jeg hadde liggende og fikk solgt den ene. Basert på svak innsats får jeg vel være fornøyd. Jeg har i tillegg brukt en del tid på romanmanus, men har ennå mye jobb igjen der. Det er litt sånn at jo mer jeg jobber med den teksten, desto mer ser jeg er ugjort. Jeg lurer litt på om jeg jobber på feil måte, det minner om å tråkke rundt i skumringstimen i vilkårlige retninger på en uendelig stor myr... Her i feriehuset skal jeg fokusere på denne store teksten, og jeg bare *må* få sendt førsteutkastet til et forlag mens det ennå er sommer. Jeg er tross alt et halvår på etterskudd med det som jo skal bli et helt nytt 2017-manus, og som jeg ennå ikke har begynt på, hehe.

Nettbutikkene KreaturShop, KreaturRock og KreaturFlora har gått overraskende bra i andre kvartal. Februar står fortsatt som årets beste måned, men både mai og juni fikk palleplass. Jeg håper selvfølgelig at 2. halvår skal bli enda litt bedre, men er i alle fall glad for at juni ikke ble så sommerstille som jeg forventet. Inntektene fra nettbutikkene er ikke noe jeg kan leve av, men de dekker ihvertfall månedens største utgift, husleien, sånn omtrent. Og som kjent, alle monner drar.

Annonseinntekter fra blogger og nettsider har vært på smulenivå, faktisk enda lavere enn i 2016, og selv om jeg så for meg at dette kunne bli en grei ekstrainntekt (alle bekker små...), har jeg forlengst innsett at jeg ikke oppdaterer nettstedene ofte nok til at dette noen gang kan ta av. Å bruke massevis med tid for å tjene et par hundrelapper ekstra i måneden er heller ikke aktuelt så lenge jeg har anledning til å tjene mer på andre aktiviteter.

Jeg frilanser på tredje året og er takknemlig for at dette fortsatt går rimelig greit. Økonomisk går det såvidt rundt, men jeg tror det vil bli mulig å gjennomføre vinterens skrivereise også i år. Det eneste skåret i gleden er vel at jeg ikke satser hardere på de ulike prosjektene enn jeg faktisk gjør. Jeg vet ennå ikke hva jeg kunne oppnådd hvis jeg bare hadde satset 110% på skrivingen, og det plager meg litt. Det blir dessverre litt sånn at når jeg greier meg økonomisk så fortsetter jeg i samme spor som før, uten å skifte gir. Dum strategi, for jeg har en slags følelse av at jeg så langt i år har hatt både medvind og flaks, ikke minst når det gjelder statistvirksomheten, men jeg har en følelse av at jeg kunne utnyttet den gode trenden til langt mer. Det er nå jeg skulle satset, for det er nå jeg har handlingsrom til å feile!

Men altså; så langt, alt vel! Måtte lykken stå oss alle bi også i 3. kvartal!

29. juni 2017

Om å skrive for leseren

Å skrive handler i stor grad om å skape bilder som sammen danner en helhetlig fortelling. Det finnes sikkert mange definisjoner på å skrive, men dette kjenner jeg dekker mine skriverier ganske bra, om det nå handler om ukebladnovellene eller «vitenskapsromanen».

Særlig etter å ha jobbet i omtrent to år med sistnevnte prosjekt, som er en vesentlig større og mer komplisert tekst, har jeg brynet meg på utallige utfordringer for å skape de gode bildene. Det kan nemlig gjøres på så mange måter at det neppe finnes bare én riktig måte, men hver enkelt forfatter finner sikkert sin egen måte å uttrykke bildene på. Gjennom handling, eller kanskje dialog. Kanskje er enkelte bilder mer sanselige eller emosjonelle. Det er fullt mulig å beskrive en situasjon ut i fra hva hovedkarakteren kan lukte, bokstavelig talt. Lukt, lyd, fornemmelser, følelser, fakta, dialog, beskrivelser - og ikke minst handling. Jeg har muligens slitt aller mest med dette - når bruker jeg hvilke virkemidler?

Den aller største utfordringen ble jeg først klar over for et halvår siden. Da fikk jeg enda mer å bryne meg på. Jeg forstod at de bildene jeg konstruerer og formidler, er ikke nødvendigvis de samme bildene som leseren oppfatter gjennom å lese teksten. Jeg må med andre ord forsøke å oppfatte teksten på den måten jeg antar at leseren kan oppfatte den. Det er umulig å forutse leseopplevelsen for samtlige, for sannsynligvis er det å lese en nokså individuell greie - mange lesere har sin egen måte å ta til seg stoffet, det kan sikkert bero på personlige egenskaper som f.eks. nysgjerrighet, hukommelse og orienteringssans, men selvfølgelig også leseerfaring. Når jeg beskriver en situasjon kan det være at mange lesere oppfatter nyanser som ikke var tilsiktet, eller kanskje de ikke oppfatter små hint som jeg anser som viktige.

Jeg vil jo gjerne bygge en sammenhengende opplevelse, hvor det finnes frampek til noe som skal skje senere, hvor det hintes underveis om noe som har skjedd tidligere i hovedkarakterens liv, eller kanskje en slags personlig utvikling som går parallelt med hovedhistorien. Men det er veldig vanskelig å gi sånne hint, fordi jeg jo ikke vet hvordan leseren oppfatter dem! Si at en farge på et møbel har betydning senere, eller at været på et gitt tidspunkt er viktig - hvordan presisere sånne detaljer uten å gjøre det overtydelig? Hvordan kan jeg sikre meg at det blir akkurat passe tydelig, men allikevel subtilt? Ofte ønsker jeg å gi leseren et hint uten at leseren oppfatter det som et hint, men allikevel tar det med seg videre.

Det er sikkert stor sjangerforskjell, jeg ser for meg at i en krim vil leseren være mye mer observant, og også lete litt etter de hintene som kan ligge litt skjult i teksten. For en feelgood-bok derimot, eller en grublete vitenskapsbok, er jeg ikke så sikker på om leseren vet om det er nødvendig å legge merke til detaljene.

Jeg har nevnt det tidligere, at «vitenskapsromanen» sannsynligvis går i litt for mange retninger, litt for mange hendelsesforløp. Flere av disse løpene er tenkt å være relativt diffuse, noe som leseren kanskje vil oppdage. Mitt problem er å forstå hvor tydelig jeg må være for å sikre at disse handlingsløpene blir oppfattet av leseren.

Som du forstår har jeg en hel del å lære, og desto mer å fundere over. Jeg regner med at denne type grubling er blant de tingene en redaktør vil kunne hjelpe med. Kanskje også en erfaren testleser. Jeg regner vel ikke med å komme såpass innenfor hos et forlag, men det er vel lov å håpe - målet er jo i første rekke å komme i dialog, og jeg kjenner nok at et sånn møte vil være ekstra nyttig for meg i det videre arbeidet med «vitenskapsromanen».

16. juni 2017

Travel uke AFK

Den som har chattet litt på nettet eller spilt online spill, vet at AFK står for away from keyboard. Det betegner imidlertid også denne uken min ganske bra, for jeg har faktisk hatt filmjobber hver dag fra mandag til torsdag. I dag er jeg bare litt sliten etter gårsdagens sjutimersdag med festing og baluba til nærmere midnatt - jeg er litt hes, det sier vel sitt. Men uken har også omfattet nattopptak, improvisasjonsdialog hvor jeg hadde skuespillerstatus, samt opptak utenbys. I går hadde jeg flere replikker og fikk kjenne litt på det stresset som kan følge når man skal gjøre noe foran hele balletten av skuespillere, crew og ca 20 statister. Da bruker i alle fall jeg litt mer energi enn om jeg kun er statist.

Men - det var jo ikke statisteriene jeg ville skrive om i dag, men skrivingen. AFK betyr naturlig nok at det ikke ble tid til skriveøkter denne uken. Det visste jeg jo på forhånd, derfor har jeg heller ikke forsøkt å skrive de timene jeg faktisk var hjemme. Heldigvis fikk jeg solgt den ene novellen som jeg skrev for et par uker siden, så jeg er på sporet igjen. Planen er å være litt mer aktiv på novellefronten framover.

Men jeg skal også jobbe litt med «vitenskapsromanen». Jeg lengter virkelig etter å sende manus fra meg. Jeg har bare ett filmoppdrag i neste uke, de resterende dagene blir det fullt fokus på romanen. Jeg tviler på at jeg får sendt teksten fra meg før jeg drar til feriehuset for å nyte litt sommer, men jeg kan skrive litt der også, siden jeg ikke har tenkt å ha skikkelig ferie før i august. Da skal jeg bevilge meg selv hele to ukers pause fra alle mine prosjekter :) Hvis jeg er i siget kan jeg nok bli fristet til å skrive en novelle, men uten noen deadline blir det i så fall en koselig aktivitet uten noen form for press.

Er du i sommermodus? Det kan tenkes at jeg blogger litt sjeldnere de kommende ukene, så i tilfelle du også skal være AFK, ønsker jeg like godt god sommer! :)

9. juni 2017

Mer om Hr Kreaturs liv som linselus

Det nærmer seg sommerferie, og det betyr at mange i TV- og filmbransjen tar pause i noen uker. Da blir det rimelig stille på statistfronten, og derfor tenker jeg at det kan være greit med en slags oppsummering fra min stadig mer utagerende tilværelse foran kamera.

Jeg har fortsatt ingen planer om å erobre Hollywood, men jeg koser meg med stadig nye opplevelser og utfordringer. Det er godt og vel et år siden jeg begynte, og det er faktisk blitt mange spennende oppdrag og gode minner. En stor bonus er at jeg møter flotte folk, både skuespillere og statister, og det viser seg at ganske mange faktisk skriver litt også.

Noe av det aller artigste som linselus er faktisk å se at jeg får stadig mer interessante oppdrag. Jeg beveger meg fra å være en skygge i bakgrunnen til å faktisk ha en funksjon nær kamera - ikke alltid, men stadig oftere. Dette skyldes selvfølgelig at jeg har samlet litt erfaring, men også at jeg etter hvert har opparbeidet et lite nettverk. I bransjen er det vanligvis egne folk som finner aktørene til en produksjon, og hvis en sånn caster er fornøyd med jobben jeg har gjort, blir det lavere terskel for å bli med på en annen produksjon senere. Jeg søker fortsatt på mange utlyste oppdrag, men det hender også jevnlig at jeg blir kontaktet direkte fordi de vet hvem jeg er fra tidligere oppdrag. Sånn er jo litt stas! Samtidig kan jeg tillate meg å takke nei til de dårligst honorerte oppdragene.

Selve jobben med å være statist eller smårolleaktør (statistroller med betydning for handlingen, gjerne også med replikker) blir artigere etter hvert som jeg er blitt trygg på meg selv. Det er lenge siden sist jeg merket at hjertet slo vanvittig fort fordi jeg straks skulle gjøre min "greie" foran både kamera og andre aktører. Men jeg har selvsagt mye å lære, og oppdragene er svært ulike. Jeg har forlengst forstått at dagen aldri blir helt som jeg trodde, og det gjør det også litt lettere å ta utfordringer på strak arm og bare hoppe i det.

Jeg nevnte spennende oppdrag, og da lurer du kanskje på hva jeg driver med for tiden? Jeg har faktisk kommet med i flere større produksjoner i det siste, og til forskjell fra i fjor da nesten alle oppdrag varte kun én dag, har jeg nå flere jobber som strekker seg over rimelig lang tid. Jeg får nevne tre litt større jobber her.

For noen uker siden hadde jeg et utfordrende oppdrag hvor det kun var én skuespiller og jeg som skulle samtale. Det var endel replikker og jeg skulle dessuten snakke en annen dialekt enn min egen, samt kommunisere med regissøren på et annet språk enn norsk. Jeg må nok innrømme at jeg i løpet av opptakene forstod at jeg har en hel del å lære, men de var visst strålende fornøyde så da er jo jeg også det.

Nå har jeg hatt tre innspillingsdager på en ny TV-serie som kommer på NRK til neste år, og hvor jeg faktisk har en smårolle. Jeg kan ikke si så mye, men det er virkelig en storsatsning og visstnok den hittil mest kostbare produksjonen her til lands. Jeg er en navngitt karakter som er med i flere scener, og skal være med på opptak i alle fall 6 dager i løpet av sommerhalvåret, kanskje blir det noen flere, for produksjonen er ikke i boks før nærmere vinteren. Kanskje må jeg reise litt også. Noen korte replikker blir det sikkert, men det må jeg ta litt på sparket. Det er litt rart å være kompis med karakterer som spilles av kjente skuespillere.

Og sånn helt på tampen - jeg ble invitert til å prøvefilme for en humor-serie, som også kommer på NRK, For en ukes tid siden fikk jeg faktisk den rollen! Dette er en helt annen sjanger enn nevnte tv-serie, og jeg blir så synlig at jeg risikerer å bli gjenkjent på gata. Akkurat det er jeg ikke helt klar for, men opplegget høres morsomt ut og ikke minst kommer jeg til å lære veldig mye av det siden vi skal improvisere en del. Dette er i første runde ikke snakk om mange opptaksdager, men det kan bli mer senere - vi får nå se...

Jeg synes alt dette er så spennende at jeg bare måtte fortelle litt, og jeg skulle gjerne ha delt veldig mye mer her på bloggen men det har jeg jo ikke lov til. Snart tar bransjen sommerferie, men jeg har garantert noe å fortelle fra de skrå bredder også til høsten, for da skal jeg jo finne ut hvordan det er å medvirke i Les Misérables på Folketeateret :)

Nyt helgen, jeg håper den blir fin!

4. juni 2017

Flytting av skrivefokus

Takk for gode innspill vedr skrivevegringen min i forrige innlegg. Det ble plutselig noen stille uker her på bloggen, men jeg har ikke gravd meg ned i frustrasjonene over å ikke få god nok fart på visse skriveprosjekter. Derimot har jeg motvillig tatt noen ukers mental pause fra «vitenskapsromanen», og faktisk var det ganske enkelt å fokusere på noe helt annet ettersom jeg har vært i feriehuset for bl.a. å gjøre klar for ny sommersesong. Hvert år er dette en veldig trivelig begivenhet, men med mye utejobbing og aldri nok tid til å få gjort alt det som står på den uendelige todo-listen.

Hjemmet uke 16. Illustrert av Lena Ásgeirsdottír.
Litt skriving ble det også tid til, sånn på kvelden etter at dagslyset forsvant. Jeg har vært nødt til å ta meg sammen vedrørende ukebladnovellene. Hittil i år har jeg nemlig bare jobbet med det store manuset, og jeg har vært litt redd for å flytte fokuset over på andre fortellinger. Jeg har tenkt at jeg kommer til å miste følelsen for det store prosjektet hvis jeg skriver på noe annet som krever innlevelse og fokus på nytt plott og med nye karakterer. Av samme grunn har jeg heller ikke lest noen bøker på lenge, jeg vil gjerne begrense meg til mitt eget univers litt til. Men så er det dette med inntekter da - jeg tjener jo ingenting på et romanmanus som sannsynligvis aldri når helt fram, mens novellene ihvertfall kan gi meg en viss løpende inntekt. Men da må jeg jo selge, og det innebærer at jeg først må skrive. Ergo må fokuset mitt flyttes bort fra det store prosjektet om jeg vil eller ikke.

Jeg har heldigvis liggende flere utkast til noveller som jeg jobbet litt med i fjor, men enten ikke fikk solgt eller ikke skrev ferdig. Det er to sånne jeg nå har jobbet en del med, og håpet er å selge i hvertfall den ene. Det er litt rart, men nå som jeg har hatt så lang novellepause er det litt som å starte på bar bakke igjen, jeg har mistet mye av troen på at jeg kan få det til. Litt som om jeg har glemt hvordan det skal gjøres, selv om jeg jop vet at det bare er å kjøre på. Samtidig merker jeg heldigvis at jeg lettere ser elementer og virkemidler og alt det der, og på en måte er jeg nok også tryggere på hvilke endringer jeg bør gjøre i de gamle tekstene. Noe erfaring har jeg jo opparbeidet meg etter to år som publisert novelleforfatter.

Nå passer det veldig fint med pinse og langhelg. Et par ukers opphold i feriehuset betyr at jeg ikke har vært tilgjengelig for statistoppdrag, så nå som jeg er tilbake i byen prøver jeg jo å sikre meg noen jobber før sommerferien er over oss alle. Nå i pinsen er det rolig også på den fronten, og jeg kan lettere konsentrere meg om å skrive.

Forresten, jeg fikk overlevert en liten bunke ukeblader fra feriehusnaboen, og da fant jeg min egen novelle «Somlekopp» som stod på trykk i Hjemmet i uke 16 (bildet).

God pinsehelg!

19. mai 2017

Skrivevegring

Jeg har alltid tenkt at noe sånn som skrivesperre finnes ikke. Det må da være et begrep oppfunnet av forfattere for å rettferdiggjøre en mindre produktiv dag ved tastaturet.Og hva er så problematisk med å ikke skrive like mye hver eneste dag, tenker jeg, i de fleste jobber har man gode og dårlige perioder. Man må tillate seg å være litt mindre produktiv i perioder, på samme måte som man tillater seg å gå 120 % opp i jobben sin i andre perioder.

Det å være forfatter betyr jo ikke at man kontrollerer en utømmelig strøm av ideer og ord. Sannsynligvis har forfatteren minst like mye behov for å fjerne seg fra tastaturet for å bearbeide stoff eller for å finne inspirasjon og ideer helt andre steder enn på kontoret.

Altså konkluderte jeg med at skrivesperre ikke er mer mystisk enn en jobbesperre som finnes i en hvilken som helst jobb. Alle har dager hvor man tenker at man ikke fikk gjort noe som helst. Det trenger ikke engang å skyldes manglende fokus og konsentrasjon.

Til tross for dette resonnementet skriver jeg mindre enn jeg burde nå for tiden. Jeg lider ikke av skrivesperre, for jeg vet at hvis jeg bare åpner tekstdokumentet så taster jeg i vei som aldri før. Jeg vet også at mye av det jeg bør jobbe med nå vil være førsteutkast, og da er det jo ikke viktig om jeg er superfornøyd eller om det må bearbeides senere. Men, jeg skriver som sagt ikke noe som helst, og det skyldes at jeg stadig finner unnskyldninger til å la være å åpne dokumentet. Det er dette jeg kaller skrivevegring, det blir som en slags redsel for å komme i gang. Jeg holder meg selv opptatt med helt andre gjøremål, både fornuftige og mindre fornuftige, men stort sett oppgaver som før eller siden må tas tak i.

Det dumme er selvfølgelig at jeg ikke kommer videre med skriveprosjektene mine. Vitenskapsromanen har jeg jobbet litt med i hele vår, men ikke nok. Jeg som ellers er målbevisst og ganske god på å fullføre det jeg starter på, befinner meg i en slags skrivemyr. Hvis jeg omsider åpner nevnte dokument, flikker jeg litt på det som er skrevet tidligere, kanskje jeg til og med skriver ny tekst, men aldri mer enn et par avsnitt, og innimellom gjør jeg andre ting. Jeg har ingen formening om hvordan jeg skal komme meg videre, for ikke å snakke om hva som skal til for å avslutte denne svært lite effektive vandringen i myr. Jeg vet at jeg burde sette opp faste tider for å sikre at jeg jobber med manus i alle fall noen timer hver dag, men nei - jeg har jo bare sååå mye å gjøre med nettbutikker, statistoppdrag og en og annen aksjeinvestering, selv om disse oppgavene vanligvis ikke haster eller kunne vært gjort på kort tid. I disse dager må jeg levere skattemelding for to aksjeselskaper. snart reiser jeg til feriehuset for å gjøre hagen klar for ny sesong.

Jeg har faktisk ikke skrevet en eneste ukebladnovelle i år, heller. Det er skikkelig dumt av meg, særlig fordi jeg trenger noen inntekter. Jeg ligger litt bakpå igjen, men det kommer til å gå greit denne gangen også. Men nå som jeg jo har litt erfaring med novellene, burde det ikke være et så stort tiltak for meg å skrive noen nye. Jeg vil jo gjerne, men så vegrer jeg meg for å sette i gang med det også. Jo lenger jeg venter, jo mindre tro har jeg på at jeg virkelig vil få det til - selv om jeg jo vet litt om hva som selger.

Akk ja. Jeg skulle ønske at jeg var litt mer frampå med skrivingen. Pausen har vært for lang til å si at jeg nok sikkert bare trenger et avbrekk. Den unnskyldningen har jeg forlengst brukt opp. Målet var jo å selge en novelle hver måned, og ikke minst å sende fra meg romanmanus før sommeren. Etter to års jobbing burde jeg nærme meg et foreløpig mål.

Hvordan kurerer man skrivevegring? Altså ikke skrivesperre, men -vegring, selv om jeg jo ser at de to er nært beslektet. Jeg vet at jeg skriver i vei hvis jeg bare åpner dokumentet, men veien dit er altfor lang. Så hvordan kan jeg skru på den bryteren i hjernen som gjør at jeg kaster meg over tastaturet for å skrive, som gjør at en eller flere fortellinger bare ut? Hva gjør du for å komme i gang?
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]