Nye ideer når du minst trenger det

Altså - at nye ideer plutselig kan komme seilende er gull for en forfatter. Vi blir alle mer kreative når vi skriver, og da åpnes gjerne også strømmen av ideer og andre innspill. Kreativitet trigger kreativitet, skriving trigger mer skriving. I hvert fall når vi får det til.

Men noen ganger er enkelte former for kreative innspill litt mindre gledelige sånn i øyeblikket. Man forsøker jo å holde seg til den opprinnelige planen for manus, eller å stenge alle andre prosjekter ute sånn at konsentrasjonen rettes mot den teksten du faktisk jobber med. Men så skjer det ting vi ikke kan kontrollere...

Og det er der jeg befinner meg akkurat nå. Jeg er så fornøyd med at jeg endelig kom igang med å skrive Kryp-romanen, en tekst jeg har gått svanger med i minst fire år. Jeg har flere ideer til andre skriveprosjekter som venter på å få slippe ut, men nå er det altså Kryp-romanen sin tur. Der er det fortsatt momenter som må veies for og mot, og avgjørelser som skal tas, men fordi prosjektet er så godt forankret over så lang tid, er det stort sett bare å skrive. det jeg ønsker meg aller minst akkurat nå er at hodet mitt skal servere meg innspill til helt andre skriveprosjekter.

Og da spesielt helt nye prosjekter!

Litterær podkast til inspirasjon

Det har vært noen stille uker her på bloggen. Vi er allerede i siste del av mars - hu hei hvor det går!

Etter skrivereisen var det naturlig nok flere oppgaver her på hjemmekontoret som trengte oppmerksomheten min. Det var egentlig en del av planen min, siden jeg fokuserte aller mest på skriving de drøye tre ukene jeg var bortreist. Det er jo heller ikke alt jeg har like god tilgang på og kan  få utrettet når jeg jobber andre steder.

Dette betyr også at skrivingen fikk noen hvileskjær eter hjemkomsten, men kanskje var også det helt som forventet. Kanskje var det til og med bare fint. Når jeg nå jobber med Kryp-romanen igjen har jeg allerede fått teksten jeg skrev i Spania litt på avstand. Akkurat det kjennes som en fordel, til tross for at det jo er veldig tidlig i prosessen ennå.

Tilbake på hjemmekontoret

Skrivereisen er over, og jeg er igjen godt plantet på hjemmekontoret. De 22 dagene i skrivebungalowen ble riktig så produktive, kanskje takket være kjøligere vær enn jeg husker fra tidligere skrivereiser, og jeg er alt i alt fornøyd med oppholdet. Selv om jeg jo strengt tatt ikke burde tatt meg råd til det, 15 000 i merkostnader når jeg hittil i år ikke har tjent en eneste liten krone skal nok merkes framover...

Men, jeg må fokusere på at jeg nok trengte denne turen. Det var fint både mentalt, fysisk og ikke minst for det nye skriveprosjektet mitt som nå har fått en "flying start". Jeg var litt spent på å telle ord. Ofte er det jo sånn at man tror det er skrevet en trillion ord, og så viser det seg at tekstmengden ikke er fullt så overveldende. Jeg vet jo at det viktigste med denne skrivereisen var å få en god start på jobben med Kryp-romanen. Jeg har tygget på plottet io tre-fire år allerede, og da jeg startet oppholdet på Gran Canaria trengte jeg bare et par dager på å gjøre meg kjent med plottet før jeg kom i gang med skrivingen. Det var jo flere år siden jeg hadde jobbet med notatene, og jeg måtte også ta noen innledende runder for å forstå og akseptere det jeg allerede hadde notert. Jeg byttet bare om på to kapitler, men innså at med "min nye metode" kan dette lett justeres senere.

Innspurt og nedtur på skrivereise

Ja, det virker jo som en liten evighet siden jeg reiste. Nå er det siste hele dagen her i forfatterbungalowen på Gran Canaria, for i morgen reiser jeg hjem.

Nede for telling?

Det blir jo gjerne sånn at når en prosjektperiode nærmer seg slutten settes det inn et ekstra gir med håp om å nå et enda bedre resultat. Akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om i dette tilfellet, for jeg hadde ikke helt klare mål da jeg reiste ned. Med utgangspunkt i et plot som hadde modnet over flere år, og hvor jeg derfor kjente meg ganske trygg på settinger og karakterer etc., var målet å komme i gang og å skrive en hel del. Enkelt og greit.

Nå er jeg veldig spent på å telle ord, men venter med det til jeg er kommer hjem.

Må hovedkarakteren være sympatisk?

Det er bare én uke igjen av denne skrivereisen. Jeg har jobbet nesten så godt som jeg håpet på, og det er vel bare naturlig at jeg ikke skriver ferdig hele førsteutkastet til ny roman på tre uker. Jeg synes at jeg har jobbet bra, og enda blir det jo mange skriveøkter før jeg vender mulen nordover igjen.

Jeg regner med at detaljer rundt skrivingen er litt mer spennende for meg enn for deg, så i dag tenkte jeg å lufte noen tanker om karakterene. Og da litt mer generelt, og ikke spesifikt for dette manuset. I dette manuset har jeg allerede introdusert alle de fem viktigste karakterene, men jeg skriver veldig kortfattet i første runde, så jeg har ventet med utseende og detaljert bakgrunn etc. Jeg vet omtrent hvem personene er, men tar en grundigere runde på det senere. Men ett spørsmål dukker opp igjen - er det større sjanse for at eet forlag skal våge å satse hvis hovedkarakteren er sympatisk og med positive kvaliteter som leseren kan kjenne seg igjen i?

Jeg har det med å foretrekke usympatiske hovedkarakterer, kanskje det er et feilgrep?