Krypromanen har reist ut i verden

Denne våren har vært fin på mange områder. Også skrivingen har gått bra, og i dag har jeg faktisk sendt "Krypromanen" til andre første forlag på listen. Ja, det skulle vært gjort for lenge siden. Og ja, det kjennes fint å endelig få bryne seg på et første forlag.

Så, du lurer kanskje på hvilke forventninger jeg har? Vel, det er nok liten grunn til å forvente noe mer enn det kjedelige standard refusjonsbrevet, men det er forskjell på refusjon og refusjon. Spenningen ligger aller mest i om manus faktisk ble lest. Dessverre er det ikke alltid mulig å vite om forlaget har lest hele manus, om de kanskje har lest bare de ti første sidene, eller i verste fall - om de ikke har lest noe som helst. Dette får innsenderen dessverre sjelden vite, og da blir det også vanskelig å vite hvordan manus bør justeres til det bedre.

Uansett, jeg har fortsatt flere punkter i dette manuset som kan jobbes mer med. Selv om jeg tror den nye versjonen er vesentlig bedre enn da første forlag fikk lese, finnes det nok fortsatt en del å ta tak i. Så, når refusjonen kommer, er det mye å ta fatt i.

Kreativ vår gir travel sommer

Jeg vet det er et luksusproblem, men likevel - denne våren har kreativiteten tatt litt vel mye plass. Det er utelukkende positivt når den slags skjer, men egentlig passet det ikke så bra akkurat nå.

Du som har vært innom bloggen dann og vann vet at jeg har jobbet med Krypromanen i tre-fire år allerede, og at den nå skulle vært sendt inn til forlag. Men, jeg fikk plutselig ånden over meg (sikkert helt vanlig når det nærmer seg pinse) og dermed ble det en lang og god skriveperiode selv om jeg altså trodde at manuset var klart for innsending. Plutselig er jeg i gang med å justere teksten igjen, og når jeg først blir inspirert drar det ene det andre med seg. Det ble justeringer til det bedre i flere kapitler. Og jeg som endelig skulle begynne å skrive på det nye prosjektet kalt Skogsromanen. Ikke nok med det, denne våren kom det jammen deisende ikke mindre enn to splitter nye romanideer...

Tid for nytt romanprosjekt

Ikke nok med at det er vår, jeg skal også begynne så smått med mitt neste romanprosjekt med arbeidstittel Skogsromanen. Det gjenstår noe småflikking på Krypromanen, som jeg har jobbet med av og på i flere år, men den trenger ikke lenger like mye oppmerksomhet. Mye jobbing for Nasjonalballetten kom litt i veien for innspurten, men nå har det løsnet litt. Det betyr at jeg omsider kan gi mer plass til det nye prosjektet.

Og det er faktisk allerede flere år siden ideen kom deisende ned fra intet, med deler av opplegget ferdig servert og med overraskende stor detaljrikdom. Alt jeg trengte å gjøre for at det skulle skje, var å titte ut på skogen som passerte et bussvindu. Eller, ja, det var vel strengt tatt jeg som passerte. Nå kjennes det som rett tid til å dukke ned i dette stoffet, som jeg klokelig har holdt meg langt unna mens jeg har jobbet med Krypromanen. Nå gjelder det så klart å utnytte den tiltagende vårkriblingen...

Siste uke før innsending

Jeg er forlengst tilbake fra skrivereisen. Årets reise ble den beste ever, og jeg koser meg ennå med fine minner. Jeg bodde på to ulike steder, og greier ikke å velge hvilket jeg skal gjenta om ett år - kanskje må det bli begge to. Det haster heldigvis ikke å bestille.

Jeg er også fornøyd med skrivingen. Planen var å jobbe meg gjennom krypromanen fra start til slutt, og selv om jeg ikke kom helt i mål er jeg bra fornøyd med ca 80%. Ser at det er blitt lagt til ca 5000 ord, så jeg må ha justert en hel del. På det første bostedet var kontorforholdene mildt sagt dårlige; En barkrakk som kontorstol betyr korte økter før jeg måtte opp og strekke på kroppen. På det andre stedet var skriveplassen god, men litt kjedelig å sitte med ryggen mot bungalowens eneste vindu, i syden og i et ellers rimelig dunkelt rom. Jeg fikk gjort en hel del begge steder, da, og er fornøyd med innsatsen.

Innspurt

Du verden så fort disse nitten dagene går! Nå er det riktignok mer enn 3 dager igjen, men innspurten er her. Jeg er ikke så glad i de siste dagene, for så mye av fokuset går på nedtellingen. Prøver å holde igjen litt til, da.

Kvelden er best for skriverier.

Uansett, dette har vært tidenes skrivereise! Ser ikke helt hvordan det kan endre seg de siste dagene. Det var definitivt en god ting å bo på litt større komplekser, jeg var redd for at det skulle bli litt støy fra bassengbar og mange gjester, men det har vært helt upåklagelig. Ingen party-ropende bartender som annonserer happy hour hvert fjerde minutt, og ingen støyende partygjester heller. Rolig klubb musikk ved bassenget - en musikkstil jeg faktisk liker godt, men det høres bare like ved høyttaleren. Skrivero blir det dermed rikelig av. Det har blitt gode skriveøkter.