Bygger opp til Flying Start

Juli går mot slutten og det er vel på tide å forberede seg på litt mer produktive dager igjen? Jeg har alltid likt sensommeren for etter noen rolige uker blir jeg rastløs, og jeg digger jo å lage allslags planer og til og med å iverksette de fleste av dem. Det stopper tidsnok opp, så det er et poeng å få til en "flying" start på høsten sånn at mye blir gjort tidlig. Det henger muligens litt igjen fra skoleårene da ny timeplan og nye bøker var et stort høydepunkt. Blanke ark og nye muligheter!

For årets store skriveprosjekt, "Skogsromanen", har sommerpausen vært en dum ting. Det er så lett å falle ut av boblen, i hvertfall har jeg det sånn når jeg jobber med en større tekst. Å skrive ihvertfall bittelitt jevnlig er en mye bedre strategi, men dessverre sklir det ofte litt ut i sommermånedene. En uke uten å åpne tekstdokumentet er nok til at all produktivitet bremser opp. Særlig fordi det innimellom kommer ideer som jeg da ikke får grepet tak i, og som i mange tilfeller må ses som tapt når jeg omsider kommer meg opp på hesten igjen.

Taushet er gull?

 På ingen måte. Når det er "stille som i graven" (forøvrig tittelen på en av mine krimnoveller long time ago), er det sikkert lett å tro at det jobbes som bare det. Det er kanskje litt sånn, ihvertfall i perioder, at det blir mer tid til blogging når skrivingen begrenses av sperrer og vegring og denslags. Men nei, denne siste måneden har bare vært som et stort svart hull.

Jeg har ikke hatt tid til å skrive. Altfor mye tid har gått med til nytt system for innrapportering for AS'et. Heldigvis avviklet jeg det ene, men det nye skjemaet som skulle være en forenkling har hittil tatt omtrent fem fulle arbeidsdager å fylle ut, og jeg er enda ikke i mål. Den gamle ordningen var unnagjort på omtrent femten minutter, og kostet dessuten ikke 1700,- pr år...

Jeg har masse regnskapserfaring, men det hjelper lite når man tar i bruk e nytt system hvor det meste ser ut til å ta utgangspunkt i at jeg knapt har ført regnskapet allerede. Det er nesten som å bokføre alt sammen en gang til. Jeg skal ikke gå mer i detalj, og jeg antar at det blir litt greiere neste år, men jeg gruer meg allerede.

Tilbake til start?

Jeg har fått tilbakemelding fra det første forlaget som fikk lese Kryp-romanen. Det ble som forventet refusjon. Selv om det jo er veldig fint med en avklaring skulle jeg faktisk ønske at de hadde brukt enda mer enn 5 uker. Nå blir det nemlig litt vanskeligere å fokusere på bare Skogsromanen, fordi jeg jo også må forberede meg på å jobbe med Kryp-romanen før det manuset sendes ut igjen. Det kommer til å romstere i hodet mitt selv om jeg bestemmer meg for å sette den jobben litt på vent.

Noen refusjoner hører med og kjennes egentlig ikke som et nederlag. Jeg tøyset jo litt med suksess og verdensherredømme, men innerst inne vet man jo så altfor godt at det ikke blir napp på første forsøk. Det er minst to opplagte grunner til det: Manuset er ikke godt nok gjennomarbeidet, og dessuten kan jeg ha sendt det til "feil" forlag. I dette tilfellet er nok begge grunnene aktuelle, men i hvor stor grad vil jeg jo aldri få vite. Så - er det nå tilbake til start?

Skogsroman i feriehuset

Jeg befinner meg i feriehuset, og innimellom diverse festligheter blir det masse tid til å jobbe med det nye skriveprosjektet, Skogsromanen. Som nevnt tidligere, kom ideen til dette manuset seilende helt uten forvarsel på en busstur over fjellet i april.

Jeg forstår at det kan virke en smule useriøst å hoppe fra prosjekt til prosjekt så raskt som jeg har gjort i det siste, så kanskje jeg skal prøve å forklare den litt større strategien. Vitenskapsromanen er fortsatt under arbeid etter ørten år, men er nå satt på pause. Krypromanen er inne til vurdering hos første forlag, men kommer sannsynligvis snart i retur og da må jeg nok jobbe mer med den teksten før den sendes inn til neste forlag på listen. Og så setter jeg altså i gang med et nytt romanprosjekt, Skogsromanen? Og sistnevnte dyttet dessuten Kryssromanen over til 2025...

Personlig næringsdrivende og skattemelding

Jeg har levert årlig skattemelding ørten ganger (husker til og med at det en gang i tiden het selvangivelse), og jeg har drevet eget AS i snart ti år. Jeg har et godt og trent øye for tall, og lider heller ikke av skjemaskrekk. I år leverer jeg skattemelding for første gang som selvstendig næringasdrivende/ENK og til tross for en viss fartstid var det ikke bare bare å finne ut av hva jeg nå skulle levere. Verken Skatteetaten eller andre etater er spesielt gode på å informere, og jeg er dessverre ikke overrasket.

Da jeg registrerte ENK ble alle mine kontaktopplysninger selvfølgelig registrert. Det burde ikke være noen større sak for myndighetene å lage seg en liste med alle nyregistreringer, og sende disse litt info om gjeldende regler. Telefonselgere samt svindlere greier det, så hvorfor er det så vanskelig for Skatteetaten? Jeg etterspør ikke mye, men en kort oversikt over hvilke plikter og rutiner jeg må forholde meg til. Ja, jeg kan lete meg fram til diverse info på nettet, men utenom skattemeldingssesongen er denne typen informasjon mindre tilgjengelig. Det er vanskelig å søke på noe man kanskje ikke vet om. Det er den *komplette* oversikten jeg savner.