Budsjett på sparebluss: Matvareprisene

Beklager at jeg har vært taus i sommer. Ingen bortforklaringer, det bare ble sånn. Jeg har heller ikke vært særlig produktiv på skrivefronten, men på ett område som denne bloggen jo også skal ha litt fokus på, nemlig økonomi på sparebluss - er det for tiden mye å ta opp.

Som du vet sa jeg fra meg god inntekt for mange år siden for heller å fokusere på kreative aktiviteter som verken er innbringende eller gir forutsigbar tilgang på kronasje. De første årene var jeg nesten litt overrasket over at det faktisk gikk rundt, deretter fulgte et par år som var ganske greie og hvor jeg nesten savnet å måtte snu på skillingen. For et par år siden kommenterte jeg litt bråkjekt at jeg lengtet litt tilbake til utfordringene fra tiden med litt strammere økonomi.

Ikke før hadde jeg nevnt det, så velter det altså inn en global inflasjon med dramatiske konsekvenser for mange av oss. Jeg må bare beklage hvis dette skyldes mitt ønske, jeg pleier jo å få det som jeg vil. Økte matvarepriser, hysterisk strømpris - og ikke minst en rentebane som får loopen på Tusenfryd til å framstå som en liten fis. Hvordan takler jeg et matbudsjett når prisene øker 10-30% og inntekten min så langt i år faktisk er enda mer beskjeden enn da jeg trodde at endene ikke ville møtes?

Om å dele hemmelige skriveideer med andre

Jeg har alltid hatt litt vanskelig for å dele manus og relaterte ideer med andre. Når jeg ruger på et manus kjennes det noen ganger som at ideen må være nesten ferdig utviklet før jeg kan involvere andre. Men i sommer har jeg delt litt likevel.

Det er ikke nødvendigvis frykten for at andre skal stjele ideen som hindrer meg. Heller at jeg ikke er helt sikker på at ideen er god, at prosjektet faktisk er sånn som jeg ville presentert det til en utenforstående. Eller rett og slett at det er så mange løse tråder at jeg trenger mer tid på å strukturere og konsentrere fortellingen om det som bør være essensen, men som jeg ikke nødvendigvis ser helt tydelig - ennå. Det er vanskelig å selge en bjørn før den er skutt, og enda vanskeligere før du i det hele tatt vet at det er en bjørn, ikke sant?

Blogger du?

Jeg vet jeg har vært altfor lite flink til å dele fra min hjemmekontorhverdag, og jeg vet også at det å blogge litt om framgang og motstand kan inspirere meg til å jobbe bedre også med det manuset jeg jobber med.

Og allikevel er det flere uker siden forrige oppdatering!

I dag står jeg på farten, reiser om bare et par timer og ser at jeg ikke rekker det planlagte blogginnlegget. Men kanskje til uken!

I mellomtiden  kan jeg lufte spørsmålet om du som er innom her selv blogger om skriving - eller lesing? Litt ned på siden og til høyre finnes en såkalt bloggrull hvor jeg veldig gjerne legger til noen flere blogger.

Nytt tastatur?

Jeg er tilbake på hjemmekontoret i Oslo og siden det ble lite jobbing i feriehuset, blir jeg nødt til å komme litt ovenpå igjen før sommeren setter inn for fullt. I dag er det ordentlig grått ute, og det gjør det lettere å konsentrere seg. Når solen skinner har jeg en konstant dårlig samvittighet for at jeg sitter inne. Men ja, om jeg hadde hatt en vanlig kontorjobb så måtte jeg jo også ha jobbet uansett vær.

Det største problemet er tastaturet mitt. Det hjelper ikke så mye om regnet pøser ned hvis jeg hele tiden skriver feil. PC-tastaturet er større en laptop-tastaturet, og dermed blir det  veldig mye skrivefeil. I tillegg har de to tastaturene ulik følsomhet, jeg må trykke hardere på tastene på PC-tastaturet, så etter å ha jobbet et par uker på laptop hender det nok at jeg ikke trykker hardt nok selv om jeg treffer riktig tast. Det gjør ikke så mye i et grovutkast, men siden jeg bør prioritere redigering av Vitenskapsromanen går det jo mer på finflikking. Veldig irriterende å hele tiden være obs på mulige skrivefeil pga teknikken!

Om igjen og om igjen

Jeg er tilbake i feriehuset og planen var å jobbe videre med Vitenskapsromanen. Og det gjør jeg også, men på en litt annen måte enn jeg hadde sett for meg.

I påsken leste jeg gjennom og redigerte første halvdel av det nokså omfattende manuset. Målet er å forkorte og komprimere, og det burde innebære å kutte ut momenter som kanskje ikke er nødvendige for helheten. Jeg flyttet et helt kapittel, som tidligere kom nokså sent, helt først i teksten. Jeg var klar over at starten var kjedelig ettersom det stort sett var tankegods og lite action. Ikke at det kapittelet som ble flyttet fram er så mye mer dramatisk, men der er det i hvert fall flere aktive karakterer og dessuten flere betraktninger som fargelegger hovedkarakterens bakgrunn, og ikke bare nå-situasjon. Jeg tror det bidrar til at leseren blir mer nysgjerrig på hovedkarakteren. Jeg tror det var en smart endring, og at det ikke forstyrrer så mye annet som nå blir fortalt i en ny rekkefølge. Uansett kan jo teksten finjustere senere.