Slektstreff, hagesesong og bare litt skriving

Jeg skulle ønske jeg kunne rapportere at nå skriver jeg natt og dag, at tastene spretter og jeg er så til de grader i boblen at jeg trenger verken mat eller søvn. Men nei, de siste ukene har faktisk vært uvanlig travle, og andre prosjekter enn bok har nok tatt mest tid.

I pinsen var jeg med å arrangere slektstreff for kjente og ukjente slektninger. Jeg har drevet med slektsgransking siden jeg var ca ti år, riktignok med mange og lange pauser, men jeg har kontroll på nesten alle mine slektslinjer bakover i minst ti generasjoner. Pluss massevis av etterkommere fra hvert ledd. Men - før dette treffet måtte jeg likevel jobbe flere timer hver eneste dag i månedsvis for å finne fram til så mange nålevende etterkommere som mulig. Kjempegøy, men også slitsomt når det jo fantes en deadline.

Treffet samlet førti sjeler i en liten og pittoresk vestlandsby, hvor både mine oldeforeldre og tippoldeforeldre levde. Det var jo spennende å skulle guide folk i flere timer i en by som jeg ikke kjenner veldig godt, men det gikk faktisk ganske greit. En fin boost for både slektsnerden og mestringsfølelsen, men altså en gedigen brems for skrivingen.

Nytt enkeltpersonsforetak

Alle kalenderår starter med en hel del administrasjon. Driver du noen form for egen virksomhet må fjorårets regnskap avsluttes og du må innrapportere til diverse myndigheter, alt etter selskapsform og hva du driver med. År om annet endres både reglene og skjemaene. Også privatøkonomien får gjerne litt mer oppmerksomhet på nyåret, særlig når det nærmer seg innlevering av skattemeldingen.

I den jobben  jeg forlot for snart ni år siden (!) var regnskap en av flere oppgaver. Jeg husker ennå at det ble adskillig større arbeidsmengde på nyåret. Da skulle det avsluttede året i boks samtidig som budsjett for det nye året hastet. Det måtte jobbes med to regnskapsår helt til det forrige året var ferdig revidert, noe som av ulike grunner ikke kunne skje før i mai. Det var opplagt en fordel å bli ferdig med fjoråret så fort som mulig, for å unngå å skulle jobbe med to regnskapsår samtidig, lengre enn nødvendig.

Akkurat dette er vel det jeg savner aller minst fra gamlejobben, men jammen har jeg greid å komplisere rutinene for meg selv også!

Nye ideer når du minst trenger det

Altså - at nye ideer plutselig kan komme seilende er gull for en forfatter. Vi blir alle mer kreative når vi skriver, og da åpnes gjerne også strømmen av ideer og andre innspill. Kreativitet trigger kreativitet, skriving trigger mer skriving. I hvert fall når vi får det til.

Men noen ganger er enkelte former for kreative innspill litt mindre gledelige sånn i øyeblikket. Man forsøker jo å holde seg til den opprinnelige planen for manus, eller å stenge alle andre prosjekter ute sånn at konsentrasjonen rettes mot den teksten du faktisk jobber med. Men så skjer det ting vi ikke kan kontrollere...

Og det er der jeg befinner meg akkurat nå. Jeg er så fornøyd med at jeg endelig kom igang med å skrive Kryp-romanen, en tekst jeg har gått svanger med i minst fire år. Jeg har flere ideer til andre skriveprosjekter som venter på å få slippe ut, men nå er det altså Kryp-romanen sin tur. Der er det fortsatt momenter som må veies for og mot, og avgjørelser som skal tas, men fordi prosjektet er så godt forankret over så lang tid, er det stort sett bare å skrive. det jeg ønsker meg aller minst akkurat nå er at hodet mitt skal servere meg innspill til helt andre skriveprosjekter.

Og da spesielt helt nye prosjekter!

Litterær podkast til inspirasjon

Det har vært noen stille uker her på bloggen. Vi er allerede i siste del av mars - hu hei hvor det går!

Etter skrivereisen var det naturlig nok flere oppgaver her på hjemmekontoret som trengte oppmerksomheten min. Det var egentlig en del av planen min, siden jeg fokuserte aller mest på skriving de drøye tre ukene jeg var bortreist. Det er jo heller ikke alt jeg har like god tilgang på og kan  få utrettet når jeg jobber andre steder.

Dette betyr også at skrivingen fikk noen hvileskjær eter hjemkomsten, men kanskje var også det helt som forventet. Kanskje var det til og med bare fint. Når jeg nå jobber med Kryp-romanen igjen har jeg allerede fått teksten jeg skrev i Spania litt på avstand. Akkurat det kjennes som en fordel, til tross for at det jo er veldig tidlig i prosessen ennå.

Tilbake på hjemmekontoret

Skrivereisen er over, og jeg er igjen godt plantet på hjemmekontoret. De 22 dagene i skrivebungalowen ble riktig så produktive, kanskje takket være kjøligere vær enn jeg husker fra tidligere skrivereiser, og jeg er alt i alt fornøyd med oppholdet. Selv om jeg jo strengt tatt ikke burde tatt meg råd til det, 15 000 i merkostnader når jeg hittil i år ikke har tjent en eneste liten krone skal nok merkes framover...

Men, jeg må fokusere på at jeg nok trengte denne turen. Det var fint både mentalt, fysisk og ikke minst for det nye skriveprosjektet mitt som nå har fått en "flying start". Jeg var litt spent på å telle ord. Ofte er det jo sånn at man tror det er skrevet en trillion ord, og så viser det seg at tekstmengden ikke er fullt så overveldende. Jeg vet jo at det viktigste med denne skrivereisen var å få en god start på jobben med Kryp-romanen. Jeg har tygget på plottet io tre-fire år allerede, og da jeg startet oppholdet på Gran Canaria trengte jeg bare et par dager på å gjøre meg kjent med plottet før jeg kom i gang med skrivingen. Det var jo flere år siden jeg hadde jobbet med notatene, og jeg måtte også ta noen innledende runder for å forstå og akseptere det jeg allerede hadde notert. Jeg byttet bare om på to kapitler, men innså at med "min nye metode" kan dette lett justeres senere.