Om romanmanus - helheten

Jeg har tenkt å dele litt fra den pågående gjenomgangen av «vitenskapsromanen» (arbeidstittel). Det er allerede flere år siden jeg sendte dette manuset til det første forlaget på listen, og siden har det bare vært innom ett annet forlag - også det er nok allerede et par år siden. Nå tar jeg meg sammen for å forbedre manus, bl.a. inspirert av mange skriverelaterte videoer jeg studerte på Youtube i julen. Utover våren vil jeg dele noen tanker og kanskje nyttige tips mens jeg jobber på.

Jeg må presisere at jeg ikke er ekspert på noe av dette, aldri har fått antatt noen roman, og at jeg rett som det er står bom fast når jeg nå bearbeider manus. Når jeg skriver om prosessen er det først og fremst for å motivere og strukturere meg selv og ikke fordi jeg vet hvordan det skal gjøres, men kanskje også andre kan finne nyttge innspill til prosesser rundt jobbingen med eget manus. Vi er jo mange i denne båten, selv om alle manus har sin egen unike løsning. Kanskje er det viktgste å være litt bevisst på den prosessen det er å skrive og bearbeide en så lang tekst?

Nå i starten fokuserer jeg litt på helheten. Senere blir det naturlig å svippe innom temaer som rytme, spenningskurver, konflikter og mye mer. Jeg hadde tenkt å sette opp en litt detaljert framdriftsplan, men tror det bare gjør "vondt verre" om jeg skal låse meg. Jobben er veldig omfattende og jeg trenger nok å ta fatt på oppgavene når jeg ser dem. Så, jeg satser heller på å ta en etappe om gangen, og så får heller blogginnleggene også komme litt i rykk og napp.

Skrivereiseabstinens

 På denne tiden av året pleier jeg å returnere fra min årlige skrivereise til Spania. Det ble ingen tur i år, og siden jeg jo ikke kan gjøre stort med det har jeg prøvd å la være å tenke på hvor fint det kunne vært med en reise. Da er det bedre å bruke energien på å rydde i noen av de mange bildene jeg har knipset der nede i løpet av fem reiser.

De fleste bildene er tatt med tanke på designer i nettbutikken, og noen ideer har også blitt brukt og solgt rimelig bra. 

I tillegg har jeg naturligvis knipset noen litt mer tilfeldige bilder sånn i forbifarten, som for eksempel de tre kuene (bildet) som noen hadde pyntet hagen sin med. Jeg gikk ikke inn i hagen, altså, men zoomet nok over gjerdet. 

Satser på at eieren ikke så meg, hehe. Og hvis han eller hun hadde kommet ut, kunne jeg jo bare forklart at jeg var selveste Herr Kreatur, og så ville sikkert den saken vært grei og jeg kunne blitt invitert inn i hagen på et glass sangria. Det var forresten bare tre av de fire kuene som gresset - den fjerde stod på hagebordet...

Romanprosjekt og Youtube-skolering

Hu hei - hvor ble det egentlig av januar? Jeg er jo vant med at ukedagene kan gå litt i ett her på hjemmekontoret, og helgene er vel ikke alltid så forskjellige fra ukedagene, men at hele uker bare er borte uten at jeg har produsert noe... er ikke det litt urovekkende?

Årets første måned har som du skjønner bare vært sånn passe. Jeg tror ikke jeg har fått utrettet stort, selv om jeg jo tilbringer det meste av tiden ved tastaturet. Jeg har jobber litt med prosjekter som riktignok omfatter tekst, men som ikke kan legges like tydelig til kontoen for produktivitet. Jeg har som nevnt brukt mye tid på aksjemarkedet - som gikk strålende i starten av januar, men som deretter ikke lenger gikk fullt så strålende. Jeg greide målet mitt om en beskjeden inntekt i januar, men tviler vel litt på at det vil bli grei skuring framover - det svinger altfor mye og jeg har null kontroll. En slags rutine har jeg likevel fått på plass.

Framover skal jeg fokusere mer på skriving, og i den forbindelse har jeg tenkt å bearbeide "Vitenskapsromanen" med utgangspunkt i det jeg har plukket til meg av kunnskap og gode tips fra diverse Youtube-videoer jeg så i romjulen og på nyåret. Det finnes virkelig mye inspirasjon der!

Nytt år og tilbake til start

Sent, men fortsatt godt ment; Godt nyttår! Jeg har allerede nevnt at jeg må gjøre store endringer fra årsskiftet. Da halve inntektsgrunnlaget mitt forsvant takket være Korona-tilak, ble dagpenger fra NAV redningen, men nå har jeg altfor lenge kjent på hvordan ordningen også passiviserer meg, og det liker jeg dårlig.

Så - jeg har bestemt meg for å greie meg uten dagpenger, selv om inntektsgunnlaget fortsatt er sterkt redusert. Det gir ingen mening for meg å ikke kunne være kreativ og produktiv, og dette lar seg ikke kombinere med den fullstendig ufleksible tvangstrøyen, som NAV-ordningen viste seg å være. Jeg har skrevet om dette tidligere.

Jeg vil heller være fri til å gjøre mye forskjellig - lønnet eller ei. Selv om jeg ikke lykkes vil det gi meg større tilfredshet enn det å være passiv. Det handler vel i stor grad om mestringsfølelsen og å ikke miste seg selv fullstendig: Fikser jeg bare litt, så er det mer positivt for kropp og sjel enn å ikke engang få lov til å prøve. Jeg har jo ikke anledning til å redusere forbruket mitt ytterligere, men jeg tenker at friheten til å bestemme over egen produktivitet er verdt forsøket.

På sett og vis kjennes det litt som om jeg er tilbake til start, da jeg for seks år siden hoppet av en godt lønnet fast stilling for heller å utfordre meg selv, men uten helt å vite hvordan jeg skulle tjene nok. Disse seks årene har lært meg en hel del om hvor lite jeg faktisk trenger å tjene for å leve et helt fint liv - det handler nok mest om å flytte fokus. Kanskje skriver jeg et eget innlegg om dette senere.

Så - hva skal jeg gjøre framover, helt konkret?

Vi tåler en annerledes jul

Er det ikke litt rart at vi midt i en pandemi tviholder på tradisjonen om å samles til jul sånn at vi kan feire omtrent som vi pleier? Alle vet at det resulterer i en gedigen smittebølge i januar, med strengere smitteverntiltak, flere stengte virksomheter og økt fare for konkurser, men «hjem til jul» er mye viktigere enn alle slags skumle konsekvenser.

Jeg kan forstå at det er ganske grusomt for en ung student å måtte tilbringe julen alene på en liten hybel, men også mange voksne ser ut til å mene at tradisjon er viktigere enn smittevern.

Kanskje overdriver media når de trekker fram noen få tilfeller som klager sin nød - de lever tross alt av å få folk til å klikke seg inn på artiklene sine. I virkelighetens verden finnes det sannsynligvis både studenter og voksne som ikke har noe problem med å feire jul uten nærmeste slekt rundt seg i akkurat de samme selskapene som i fjor. Fulle fly og tog fram mot jul forteller oss imidlertid at mange skal ut på reise.