Høst er tiden for nye muligheter

Jeg synes at jeg stort sett beklager at jeg har vært mindre aktiv her på bloggen enn jeg har planer om. Så selv om det (igjen) er mange uker siden forrige innlegg, skal jeg prøve å heller fokusere på at nå er endelig høsten godt i gang.

Høst pleier å bety mer ro og mer innetid. Tror det finnes en kobling inni hodet mitt til yngre år da høst betydde nytt skoleår og jeg gjerne brukte litt tid på å rydde skrivepult og lage timeplaner og sånn - sikkert sterk i troen på at det skulle bli et bra skoleår. Og litt skoleflink var jeg nok.

Dette året har vært veldig spesielt. Alle turene til feriehuset skyldtes sykdom - og etter hvert død, i aller nærmeste familie. Jeg fant vel ut at jeg hadde tilbragt mer tid der enn i min egen leilighet i hovedstaden. Etter begravelsen var det rart å reise tilbake til Oslo, vel vitende om at jeg ikke trenger å ta flere hasteturer over fjellet. Veldig rart, men også litt fint. Sorgen slipper jo ikke taket sånn plutselig, men det hjelper å kjenne på masse takknemlighet for at jeg har hatt begge foreldre med meg så lenge - jeg tror faktisk at på det feltet var jeg heldigere en alle i "gamlegjengen". Den gleden skal få lov til å overskygge alt annet.

Savner de store prosjektene

Jeg er innom feriehuset igjen, stopper for tre uker i første omgang, så får vi se. Hjemmekontoret er med, men det blir sjelden mer enn et par timers jobbing per dag, så jeg får ikke utrettet så mye utover det helt rutinemessige.

Jeg savner tiden da jeg hadde en ny stor og hårete målsetting hvert år, og i tillegg hadde mye mer konkrete mål også for de mindre oppgavene. Jeg nådde sjelden hovedmålet, men det var med på å pushe meg i riktig retning. Stort sett kunne jeg se tilbake på visse resultater selv om det ikke alltid var like innbringende.

Det blir vel litt søkt å skylde på Corona, men jeg tror nok at isolasjon og visse begrensninger har parkert meg litt. Det kan også være at det ikke lenger er like rasende festlig å sette seg uoppnåelige mål. Når alt koker ned til rutine blir det lett å gå litt på tomgang. Da hjelper det heller ikke at jeg tilbringer lite av dagen i mitt eget feriehus når jeg er her. Jeg får til et par timers effektiv jobbing i forbindelse med dagens første kaffekopp(er), og kanskje også litt på kvelden etter klokken 22, men da blir det jo fort til at man begynner å ta kvelden. Selv om det blir en off-line økt ved tastaturet, trenger det altså ikke å bli så produktivt.

Lite skriving - mye prøvefilming

Jeg har hatt en litt uvanlig sommer i år. For første gang siden jeg flyttet til hovedstaden har jeg faktisk tilbragt mer tid i feriehuset enn her i byen. Det har blitt til 3 uker på og 3 uker av, og jammen ble det ene feriehusoppholdet utvidet med en fjerde uke. 

Når jeg er hjemme i hovedstaden bare i 3 uker, rekker jeg liksom ikke helt å finne den gode arbeidsflyten. Jo, jeg sitter på hjemmekontoret mitt hver dag og jobber med mye forskjellig, men det blir stort sett småsaker, og ikke så mye større prosjekter. Siden sommerens siste planlagte tur til feriehuset er nært forestående, er det lite poeng i å starte noe prosjekt her og nå, men når jeg returnerer i september stopper jeg sannsynligvis i 4-5 uker.

Sommeren er jo stort sett en rolig tid på flere områder, men når det gjelder filmbransjen har det faktisk skjedd ganske mye på kort tid. Jeg har ikke fått meg noen større roller etc, men de siste par ukene har jeg laget flere prøvefilmer. Det har vel blitt 3-4 selftaper, og selv om jeg ikke fikk oppdragene så er det jo en fjær i hatten å være såpass aktuell for jobben at man blir bedt om å sende inn en ekstra filmsnutt. Den siste, som jeg ikke engang hadde søkt på, er ikke avklart ennå, men regner vel ikke med å trekke det lengste strået.

Feriehusmodus med en del uflaks

Jeg er ikke helt sikker på hvor mye jeg hadde tenkt å skrive mens jeg er her i feriehuset i noen uker. Laptopen er alltid med, det er dermed også hjemmekontoret. Denne gangen har imidlertid internett vært fraværende med unntak av i dag og én dag tidligere, så jeg har ikke fått følge opp særlig mye sånn ellers, heller.

Jeg fikk skrevet ferdig og solgt en enslig novelle den første uken, og selv om jeg jo gjerne skulle skrevet flere mens jeg er her - når jeg returnerer til hovedstaden blir naturligvis fokus på alt det jeg ikke fikk gjort her - men uansett kjekt at de ville kjøpe den jeg fikk sendt fra meg. Vitenskapsromanen har jeg faktisk ikke rørt, jeg forstår at jeg skal fokusere mer på den til høsten istedet.

Uflaksen siste uke har kanskje satt aller størst preg på dette oppholdet.

Livstegn fra hjemmekontoret

 Jeg har dårlig samvittighet for det meste: Fem uker siden forrige innlegg, og minst like lenge siden jeg oppdaterte meg litt på hva andre  blogger om. Bloggingen er noe av det som hjalp meg gjennom de første tøffe årene etter at jeg sa opp jobben for heller å finne på noe selv. Jeg har ingen planer omn å droppe dette nå, bare så det er sagt.

Ikke har jeg nok tid til et gjennomarbeidet innlegg nå heller, men en kort oppsummering kan det nok bli. Reiser snart til feriehuset igjen og da kan det bli mer tid til både blogging og skriving, med internett som kommer og går.

I alle fall, jeg har greid meg rimelig bra det første halvåret. Det rare er egentlig at jeg ikke helt forstår hvordan jeg har greid meg så bra, for jeg har jo nesten ikke hatt noen jobb og NAV-støtten "sa jeg opp" fordi det ble for passiviserende. Jeg kan fortsatt motta litt derfra, men det blir småpenger selv i forhold til mitt beskjedne budsjett og utgjør egentlig ingen større hjelp.