Strømregningen

Ja, dette temaet opptar ganske mange for tiden, og selv om denne bloggen ikke er politisk, greier jeg ikke å la være å mene noe om dette. Strømprisene har mangedoblet seg på kort tid, samtidig som vinterkulden har satt seg i det meste av landet. I neste uke fristes det med Sibir-kulde.

Jeg kjenner meg litt utenom normen når strømregningen faktisk ikke bekymrer meg så mye akkurat nå, til tross for at jeg sannsynligvis tjener langt mindre enn dem som akkurat nå sitter og fryser med 12-13 grader i sin egen stue. Jeg er litt mer nøysom enn jeg ellers ville vært, men når jeg tenker meg om så vet jeg egentlig ikke hvordan  jeg skulle fått til en strømregning på flere tusen - hver måned. Allikevel opptar strømprisen meg sterkt, og jeg begynner å bli en smule frustrert og skremt over hvordan våre arrogante politikere omgår problemet.

Det skyldes på lite nedbør, lite vind. Men si meg, har vi aldri før opplevd lite nedbør og lite vind? Hvorfor har ikke prisene gjort tilsvarede hopp tidligere? Alle som kan sykle med én hånd på styret forstår at eksporten til utlandet er en avgjørende årsak til at både husholdninger og bedrifter går en svært krevende tid i møte. For dette er ikke en engangshendelse, politikerne har jo til og med slått fast at strøm skal koste skjorta i framtiden. Det er altså gjort med fullt overlegg, men tydeligvis uten en eneste habil konsekvensutredning i forkant. Det sier seg selv at når vi åpner "strømkranen" til et nytt marked hvor prisene ligger langt høyere, vil strøm flomme ut helt til prisen her hjemme er på samme nivå som i Europa ellers. Det er helt naturlig at de som selger strøm jakter størst mulig fortjeneste - det ville jeg også gjort.

Skrivelysten vender tilbake

 Jeg vet ikke om det skyldes høstmørket eller at jeg har bremset litt på farting til og fra feriehuset og dermed får lengre perioder her på hjemmekontoret. Eller kanskje er det sånn at skrivelysten har blitt fortrengt så lenge at nå nytter det ikke å overse den stort lengre - her må det skrives om jeg vil eller ikke.

Vel, jeg vil og jeg vet at jeg skal få det til, men ennå er jeg ikke helt der hvor tastene spretter og søvnen brukes til å løse floker i diverse plott. Det er mange oppgaver som skal hentes inn igjen etter lang tid uten fokus - ikke bare skrivingen.

Nå har jeg brukt noen dager på å rydde litt i diverse planer og prosjekter. Jeg er ikke så flink til å avslutte ting jeg setter i gang, og derfor drar jeg med meg mange flere prosjekter enn jeg bør. Jeg vet ikke helt hvordan dette blir ryddet i, men jeg vet at det hjelper en del å definere tidsbruken bedre for de oppgavene som kanskje ikke inspirerer meg like mye som før. Jeg lager framdriftsplaner for flere prosjekter, som f.eks. omfattende nettsteder hvor jeg egentlig ikke har inntekter men som likevel har stjålet mye tid. Jeg trenger ikke å avslutte noe som helst hvis jeg bare bestemmer meg for hvor mye tid prosjektene skal få.

Høst er tiden for nye muligheter

Jeg synes at jeg stort sett beklager at jeg har vært mindre aktiv her på bloggen enn jeg har planer om. Så selv om det (igjen) er mange uker siden forrige innlegg, skal jeg prøve å heller fokusere på at nå er endelig høsten godt i gang.

Høst pleier å bety mer ro og mer innetid. Tror det finnes en kobling inni hodet mitt til yngre år da høst betydde nytt skoleår og jeg gjerne brukte litt tid på å rydde skrivepult og lage timeplaner og sånn - sikkert sterk i troen på at det skulle bli et bra skoleår. Og litt skoleflink var jeg nok.

Dette året har vært veldig spesielt. Alle turene til feriehuset skyldtes sykdom - og etter hvert død, i aller nærmeste familie. Jeg fant vel ut at jeg hadde tilbragt mer tid der enn i min egen leilighet i hovedstaden. Etter begravelsen var det rart å reise tilbake til Oslo, vel vitende om at jeg ikke trenger å ta flere hasteturer over fjellet. Veldig rart, men også litt fint. Sorgen slipper jo ikke taket sånn plutselig, men det hjelper å kjenne på masse takknemlighet for at jeg har hatt begge foreldre med meg så lenge - jeg tror faktisk at på det feltet var jeg heldigere en alle i "gamlegjengen". Den gleden skal få lov til å overskygge alt annet.

Savner de store prosjektene

Jeg er innom feriehuset igjen, stopper for tre uker i første omgang, så får vi se. Hjemmekontoret er med, men det blir sjelden mer enn et par timers jobbing per dag, så jeg får ikke utrettet så mye utover det helt rutinemessige.

Jeg savner tiden da jeg hadde en ny stor og hårete målsetting hvert år, og i tillegg hadde mye mer konkrete mål også for de mindre oppgavene. Jeg nådde sjelden hovedmålet, men det var med på å pushe meg i riktig retning. Stort sett kunne jeg se tilbake på visse resultater selv om det ikke alltid var like innbringende.

Det blir vel litt søkt å skylde på Corona, men jeg tror nok at isolasjon og visse begrensninger har parkert meg litt. Det kan også være at det ikke lenger er like rasende festlig å sette seg uoppnåelige mål. Når alt koker ned til rutine blir det lett å gå litt på tomgang. Da hjelper det heller ikke at jeg tilbringer lite av dagen i mitt eget feriehus når jeg er her. Jeg får til et par timers effektiv jobbing i forbindelse med dagens første kaffekopp(er), og kanskje også litt på kvelden etter klokken 22, men da blir det jo fort til at man begynner å ta kvelden. Selv om det blir en off-line økt ved tastaturet, trenger det altså ikke å bli så produktivt.

Lite skriving - mye prøvefilming

Jeg har hatt en litt uvanlig sommer i år. For første gang siden jeg flyttet til hovedstaden har jeg faktisk tilbragt mer tid i feriehuset enn her i byen. Det har blitt til 3 uker på og 3 uker av, og jammen ble det ene feriehusoppholdet utvidet med en fjerde uke. 

Når jeg er hjemme i hovedstaden bare i 3 uker, rekker jeg liksom ikke helt å finne den gode arbeidsflyten. Jo, jeg sitter på hjemmekontoret mitt hver dag og jobber med mye forskjellig, men det blir stort sett småsaker, og ikke så mye større prosjekter. Siden sommerens siste planlagte tur til feriehuset er nært forestående, er det lite poeng i å starte noe prosjekt her og nå, men når jeg returnerer i september stopper jeg sannsynligvis i 4-5 uker.

Sommeren er jo stort sett en rolig tid på flere områder, men når det gjelder filmbransjen har det faktisk skjedd ganske mye på kort tid. Jeg har ikke fått meg noen større roller etc, men de siste par ukene har jeg laget flere prøvefilmer. Det har vel blitt 3-4 selftaper, og selv om jeg ikke fikk oppdragene så er det jo en fjær i hatten å være såpass aktuell for jobben at man blir bedt om å sende inn en ekstra filmsnutt. Den siste, som jeg ikke engang hadde søkt på, er ikke avklart ennå, men regner vel ikke med å trekke det lengste strået.