Lettere tenkt enn gjort

 Det går fortsatt rimelig greit med det nye manuset. Jeg har funnet en god arbeidsrytme på skrivereisen, den omfatter en skriveøkt på formiddagen og en på kvelden. Da blir det tid til både lesepauser i solstolen og lange spaserturer på ettermiddagen, som f.eks. turer til stranden. Strand midt på dagen er uaktuelt for en som ikke er glad i å ligge i ro for å bli brun (eller rød).

Hittil har jeg skrevet ut 3 kapitler og jeg er ganske fornøyd med innholdet så langt. Jeg har riktignok fokusert litt mer på detaljer i teksten enn jeg hadde planlagt. Kanskje er noen partier dessuten for lange og kan flyttes senere i manus for å ikke bremse handlingen for mye så tidlig i fortellingen.

Tanken var å skrive meg ganske kjapt gjennom hele romanen uten å dvele for lenge ved hver enkelt formulering. Jeg ville heller  jobbe meg gjennom en litt komprimert versjon av manus for å se at historien og plottet faktisk fungerer - før jeg bruker tid på flikking av tekst og detaljer.

Men, så enkelt var det altså ikke...

Jeg er i gang!

Jeg brukte nok en dag mer enn planlagt på struktur og plott, men nå som fundamentet er på plass tenker jeg at det var verdt det.

Det er veldig fint å være i gang med skrivingen samtidig som jeg har god tro på plottet. Det er mer enn 15 dager igjen av denne skrivereisen, jeg har faktisk tro på at jeg skal komme langt med førsteutkastet før jeg vender mulen nordover igjen. Det spiller ikke så stor rolle nøyaktig hvor langt jeg kommer, for både 70% og 95% er bra.

Planen er å jobbe motsatt av hvordan jeg gjorde det med "Vitenskapsromanen". Da skrev jeg først litt på måfå, deretter måtte jeg skrive om hele manuset p.g.a. en vesentlig endring i plottet, og sist men ikke minst må ca halve manus barberes bort for å styrke sjansen for at forlaget i det hele tatt leser manuset før det refuseres. Denne gangen skal jeg gjøre det smartere.

Spørsmål i startfasen av nytt romanprosjekt

Det er noe eget med å starte et nytt stort skriveprosjekt! Det er litt skummelt, men samtidig både givende, inspirerende og forlokkende - nesten før jeg har kommet i gang. Hva mer kan man ønske seg? I dag er første dag på skrivereisen at jeg vier mye av dagen til det nye prosjektet, men i stedet for skriving ble det en helt nødvendig runde med spørsmål og svar. Å forfatte en roman består nemlig av mye mer enn å skrive setninger. Plotting og struktur er blant oppgavene som også er viktige.

Samme sydenkontor som for 8 år siden!

På denne skrivereisen er planen å jobbe med et romanmanus som jeg faktisk har nevnt her på bloggen for mange år siden. Arbeidstittelen var da "Kryp", og det kan den fortsatt være selv om det er lenge siden jeg bestemte meg for egentlig tittel, som er noe helt annet. Tittelen er jo ikke det viktigste, har jeg lært, og spesielt ikke før romanen er påbegynt. En viktig grunn til at jeg retter fokus mot kryp-romanen akkurat nå er at det gjenstår store justeringer av Vitenskapsromanen, som jeg har jobbet med i flere år. Den er dessuten ganske kompleks i oppbygging og er definitivt sær i innhold. I fjor mistet jeg litt av skrivegløden, så nå tror jeg at jeg vil ha godt av et nytt skriveprosjekt som er mer lineært og kanskje lettere å ferdigstille. En enklere fortelling som går litt mer fra A til Å, om det gir noen mening.

Nesten klar for avreise!

Så er den lille kabinkofferten nesten pakket klar for 3 ukers skrivereise! Må opp litt tidligere enn vanlig og regner vel med å ligge våken lenge, så da kan jeg like godt skrive litt her i en sen nattetime...

Skrivereisen går til Gran Canaria, så hvis du lurer på hvordan én kabinkoffert kan rekke til tre uker, så skyldes altså det at man jo ikke trenger så mange plagg der nede. Det har funket supert på fem tidligere reiser, så jeg må vel tro at det går greit nå også. Eldre folk fryser vel litt lettere, haha, men satser på at jeg ikke er helt der ennå :)

Selv om dette er ren gjentakelse, har jeg egentlig stresset en hel del i dag. Vet ikke om det skyldes at det jo er tre år siden sist, eller vissheten om at jeg må komme meg til flybussen i morgen tidlig ganske sommerlig antrukket - i 9 kuldegrader. Er bussen presis skal det vel gå greit, men er den forsinket risikerer jeg frostskader. Så fort jeg er ombord i bussen er jeg reddet og kan jeg demontere antrekket, for det er greit å få pakket ned de ytterste lagene før jeg ankommer Gardermoen.

En fullstendig ufornuftig avgjørelse

Fjoråret var på sett og vis langt under pari. Jeg hadde enda mindre inntekter enn i de første årene etter at jeg hoppet av fast jobb, og dessuten var inspirasjonen stort sett fraværende. Jeg fikk utrettet en hel del, men uten a det ble innbringende eller at jeg kan skryte på meg å ha vært særlig produktiv.

Før du trøster med at det må være lov å senke skuldrene litt innimellom, må jeg nevne at jeg jo trenger å tjene litt mer enn jeg gjør for å ha mat på bordet og strøm i kontakten, husleie og forsikring. Stort mer forbruker jeg faktisk ikke, men det er greit. Jeg er jammen heldig med at ingen større maskiner og apparater har trengt å bli byttet ut så langt. For jeg venter på at både vaskemaskin og komfyr skal ryke, men er glad for hvert år som kommer og går uten at det skjer. Husleien øker fra 2023, men det gjør jo husleier rett som det er og er vel strengt tatt ingen uforutsett begivenhet.

Så hva finner jeg på når jeg egentlig er raka fant? Jo, bestiller ny skrivereise til varmere strøk!