Vanskelig inngang

Som tenkt, så gjort. Men kanskje ikke fullt så mye gjort som jeg skulle ønske. Planen min var å ta et avbrekk fra Skogsromanen for å gi Krypromanen en kjapp gjennomgang, før det manuset sendes ut i verden igjen. Det slo meg nemlig at det er litt sløvt av meg å la det prosjektet ligge helt i ro siden det jo egentlig bare er å finjustere og så å sende det til det ene forlaget etter det andre, mens jeg dukker ned i Skogsromanen igjen.

Ja, det var sånn jeg så det for meg - en kjapp gjennomlesing og så noen justeringer som jeg vet jeg burde gjort før jeg sendte manus fra meg i mars i år. Jeg tenkte at det var bagateller som ikke burde være avgjørende for napp eller ikke napp.

Jeg har funnet fram dokumentet og til og med åpnet det. Men det gikk ikke lang tid før jeg forstod at en kjapp greie ikke lar seg gjøre. Teksten er ikke direkte dårlig, men jeg ser stadig steder hvor jeg vil rette litt. Bytte ut et ord, flytte en setning eller et poeng - litt lenger fram eller bak. Og så ble jeg dessverre ganske irritert på meg selv da jeg begynte å gruble på om starten egentlig er så god som jeg hele tiden har trodd...

Manusbytte og premierefest

 Bare en kjapp oppdatering i dag. Høsten er kommet til hjemmekontoret, her er det nå like lav innetemperatur som i feriehuset, men satser på at sentralvarmeanlegget blir aktivert snart. Kjedelig å skrive med kalde fingre, men forøvrig er jeg ikke særlig frysen av meg.

Nå begynner realitetene å ta tak, og da er det jo fint at det er høst. Jeg har nevnt før at for meg er høsten fortsatt litt som skolestart - en god tid for å sjerpe rutiner og mål! Og akkurat nå har jeg innsett at jeg jo nesten må gi Kryp-rmanen litt oppmerksomhet igjen. Det er et halvt år siden manuset ble refusert, etter første innsendig til forlag. Jeg visste da at det var flere småting jeg kunne forbedre, men sendte det fra meg likevel. Nå er det på høy tid å jobbe litt med de justeringene, for å få sendt manus til neste forlag. Det er jo litt luksus å kunne sende en tekst til forlag etter forlag, mens jeg etter hvert fortsetter å skrive på Skogsromanen. Har ingen planer om å skrote Krypromanen før i alle fall ti forlag har lest manus...

Skrivereise bestilt

Min neste årlige skrivereise blir av det kjølige slaget. Normalt venter jeg lengst mulig med å bestille både opphold og flyreisene, men denne gangen fikk jeg det plutselig for meg at jeg bare måtte hoppe i det, allerede i august! Ved forrige reise ventet jeg nok helt til nyttårssalget med å kjøpe returreisen.

Neste skrivereise kjennes annerledes på flere måter, og det har allerede vært litt krøll rundt bestillingen. Jeg kjøpte nemlig returbilletten til medio februar 2025 allerede da jeg returnerte fra forrige tur i februar i år. Skrivingen hadde gått så bra og jeg var superklar for neste tur. Fordi stedet jeg har bodd på sju (?) ganger avvikles rundt nyttår, visste jeg ikke helt hvor jeg skulle bo, og derfor kjøpte jeg bare flybillett den ene veien, ettersom jeg kom over en billett til bare sånn omtrent 500,- riktignok etter fratrekk av noen bonuspoeng. Billigste jeg har fått tak i noen gang! Men det viser seg snart at det var bare dumt å være så tidlig ute, for vips så dukket det opp noen måneder med jobb i Operaen, og dermed kan jeg ikke benytte meg av billigbilletten likevel. Så lett går altså en billett fra å være utrolig billig til utrolig dyr (fordi den ikke kan benyttes). Operajobben er imidlertid så omfattende at jeg aldri var i tvil om å heller jobbe.

Fortellerstemmen

Vi som skriver hører jevnlig om hvor viktig fortellerstemmen er.

Det er nok verdt å være bevisst på dette, for en god fortellerstemme kan hjelpe fortellingen din med å nå fram til leseren. En god stemme kan være avgjørende for å få napp hos et forlag. Noen ganger er det en unik fortellerstemme som gjør at forlagskonsulenten fatter interesse. Er stemmen eksepsjonelt god, trenger kanskje ikke selve fortelllingen å være fantastisk.

Men hva er egentlig en fortellerstemme?

Jeg vet ikke. Det er derfor jeg spør.

Matbudsjett på sparebluss

Matvarekjedenes påståtte prissamarbeid debatteres livlig i media for tiden. 

Det er visstnok ulovlig for den som driver en bedrift å sjekke hva konkurrentene tar betalt for tilsvarende varer. Hvis du oppdager at torgboden ved siden av din har lavere pris har du i alle fall ikke lov å sette ned prisen din tilsvarende for å prøve å kapre noen flere kunder. Prisjusteringer opp tør jeg ikke engang tenke på. Når jeg selv er i butikken for å handle mat tør jeg knapt å sjekke prisene i frykt for å plutselig bli part i den samme kriminelle grusomheten som altså fort kan resultere i milliardbøter - akkurat det har jeg jo ikke råd til...

Spøk til side - men litt alvor også, da. Selv om jeg lever milevis under den såkalte fattigdomsgrensen synes jeg hele saken om prissamarbeid er idiotisk. Det egentlige problemet i matbransjen, foruten at det er altfor mange mellomledd som tar ut profitt, er at det for få matvareaktører og at hver av dem har for stor markedsandel. Innfør gjerne en maksgrense for hvor store kjedene kan være, men la næringen selv få vurdere utsalgspris på varene sine.

Etter 10 år på sparebluss med et rigid matbudsjett, er jeg tydeligvis blant de få som synes mat er passe dyrt. Tidligere greide jeg meg med drøyt 1500 kr pr måned uten egentlig å lide noen som helst nød. De siste par årene tøtsjer jeg nok 2000 kr pr måned, men så følger jeg ikke lenger budsjettet mitt like nøye som før. Flere har bedt meg dele litt mer om hvordan jeg greier meg med så begrenset inntekt, så her kommer det noen råd til deg som synes det er blitt altfor dyrt med mat.