Den vanskelige slutten

Jeg har ikke jobbet så mye med manus som jeg kunne ønske. Ihvertfall ikke i det siste. Men for en drøy måned siden fikk jeg skrevet en hel del i feriehuset. Nå nærmer det seg avreise igjen, for feriehus må vinterstenges, enkelte hageplanter skal reddes inn, og en hel del løk skal settes. November er mildere enn vanlig, så bortsett fra at det er meldt nedbør, blir det forhåpentligvis ikke altfor kalde økter ute i hagen.

Inne skal jeg skrive. Kryp-romanen er fortsatt årets store skriveprosjekt, og selv om det gjenstår litt begynner jeg så smått å skimte avsluttingen av førsteutkastet. Litt etter skjema, men jeg må minne meg selv på at det jo er mindre enn ett år siden jeg skrev de første setningene.

Men så nærmer det seg altså slutten, og det er med en viss skrekkblandet fryd at jeg forbereder meg på den oppgaven. Jeg har det nemlig med å rote det til når det gjelder sluttene. Novellene var greie å avslutte for der var jo innholdet begrenset, og det var ikke så mange handlingstråder som skulle nøstes sammen. Nå er det vel heller ikke skyhøye forventninger til en novelleslutt. For en roman kjenner jeg på at slutten må innfri, og dermed legger jeg samtidig opp til at slutten må være ganske god. Det holder ikke med «Alle var enige om at det hadde vært en fin dag.» Slutten blir som et eget lite prosjekt, liksom, noe som gir leseren et ekstra høydepunkt, kanskje til og med en overraskelse eller et spørsmål som det ikke gis svar på. Jeg stresser litt ved tanken på at slutten skal være som universet - romme absolutt alt.

Helt utenom planen

Jeg nevnte at etter en travel periode med både film og audition, ble endelig torsdagen og fredagen ledig for litt skriving. Men hvor feil kan man ta? Og selv om jeg kanskje ikke nevnte det, var den påfølgende uken egentlig tiltenkt skriving - men igjen - hvor feil...?

Torsdagen måtte jeg lage en bestillingsvideo pga en ny filmjobb hvor jeg kunne være aktuell. Nå vet jeg jo at det alltid er flere kandidater, så selv om de ber om video så kan de allerede ha en annen favoritt, men jeg er nesten nødt til å levere det de ber om, ellers blir nok nettverket mitt fort litt rustent. Selve videoen var ikke så omfattende, men det gikk med et par timer likevel, jeg må både rydde vekk møbler, rigge litt utstyr og redigere etc. Det ble tid til litt skriving, men jeg avbrøt meg til stadighet for å sjekke om det var noen flere epost med spørsmål etc i anledning den jobben.

Fredagen, som egentlig var fri, ble det en filmjobb likevel - med oppstart kl 7! Heldigvis ikke så langt unna. Og det er vel fredagen som kludret til alt sammen...

Film og audition

Det ble lite skriving de siste to ukene, for etter siste retur fra feriehuset har det vært mye filmjobbing. Og jeg er så klart glad for det, jeg trenger jo litt inntekter og i første halvår ble det nesten ingen filmoppdrag i det hele tatt.

I slutten av august hadde jeg en slags rolle i en kampanje, med mange replikker og helt spesielle fysiske innspillingsforhold, som jeg gruet meg litt til men som gikk helt fint. Kan jo ikke røpe så mye ennå, men det ble i alle fall en fin og annerledes erfaring.

Og så fulgte en hel uke som skrivebordsliter for en tv-serie. Fire opptaksdager, og mye mosjon siden jeg spaserte 1 time hver vei til opptaksstedet. Åtte timers rask gange på en uke er jo mer enn jeg er vant med...

Også denne uken blir travel. Om en times tid reiser jeg til arbeidertilværelsen på 1800-tallet, og da er det nok kostymer etc som jeg gleder meg aller mest til. Denne jobben forsetter onsdag, pluss en dag i neste uke. Da blir det opptak i et annet fylke, så det er litt vel langt å spasere, hehe. Bildet er foreresten fra en filmjobb på Folkemuseet for seks år siden ;)

Kan det bli for mange POV?

Den siste sommermåneden har vært litt ustabil mtp jobbing og ferie, sol og regn. Jeg skriver gjerne når det regner ute, men skinner solen og det er god temperatur, blir jeg fort rastløs og må ut. Ja, det har vært en hel del nedbør, og det har også vært litt feriemodus innimellom.

Alt i alt er jeg i siget med Kryp-romanen. Jeg kunne nok ha jobbet bedre de sise ukene, men det er ikke så mye som gjenstår før førsteutkastet er klart. Som vanlig er det de avsluttende kapitlene som er litt utfordrende, fordi jeg ikke synes slutten er tydelig nok, og kanskje er det noen føringer underveis som jeg er litt usikker på, og som - hvis de endres - også kan bety at slutten bør justeres. I det hele tatt synes jeg slutten er vanskelig på enhver fortelling, men det var ikke det jeg hadde tenkt å skrive om i dag.

Noe som jeg også grubler litt på, og da særlig i forbindelse med dette manuset, er om det kan bli for mange POV'er - det står vel for "Point Of View", og gjelder hvilken synsvinkel man har på handlingen - hvilken  karakters øyne man  ser gjennom. Kanskje kan det guddommelige altvitende synet også være et POV, men det bruker jeg ikke i Kryp-romanen. Her er det likevel mange nok å veksle mellom...

Nytt blikk på manus?

Kort tur innom! Jeg er nok en gang i feriehuset, må jo bruke det mest mulig i sommerhalvåret når hagen er frodig og det ikke koster skjorta å unngå å fryse ihjel innendørs. Jeg skriver litt hver dag, men prøver også å få gjort litt i hagen.

Nytt i år er at jeg har skaffet meg lesebriller! Jeg har tidligere tatt sånn synskorrigerende laseroperasjon, og det funker helt fint til daglig. Men, som øyelegen påpekte den gangen for snart ti år siden, så må man uansett bruke data/lesebriller. Jeg har vært veldig treg med å skaffe meg noen, men forleden fant jeg tilfeldigvis noen hos en bokhandler, og kjøpte med meg disse knall oransje.

Det blir definitivt et nytt blikk på manus, og selv om styrken ikke er helt perfekt funker det bedre med enn uten. Særlig om morgenen før jeg er skikkelig våken, eller om kvelden når jeg begynner å bli litt sigen. På hjemmekontoret har jeg alltid fulgt litt med på hva som skjer utenfor vinduet som jeg sitter ved. Med lesebrillene merker jeg at fokus er annerledes og jeg må ta av meg brillene for å se forbi vinduet. Dermed konsentrerer jeg meg faktisk bedre om det som skjer på skjermen.