26. mars 2015

Klar for ferie - ferie fra hva?

Det er jo litt rart å si at jeg skal ha ferie, jeg som har vært hjemme hver dag i snart fem måneder. Enkelte venner ler litt og forstår tilsynelatende ikke at jeg faktisk jobber. Javel, så er det ikke beinhard jobbing hver eneste dag, og mye av det jeg gjør er saker som jeg tidligere holdt på med på fritiden (les om natten). Men jeg jobber faktisk.

Hver dag har jeg fast arbeidstid fra ca 9. Den første timen handler riktignok om å kose meg med dagens første kaffekrus mens jeg planlegger dagen. Kanskje er jeg litt til og fra kontorstolen. Men fra kl 10 er jeg i hvertfall i gang med konkrete oppgaver.

Hver dag har jeg en liste med ting jeg skal gjøre. Ikke alt er like viktig, men hvis jeg utsetter noe til neste dag blir det før eller siden stress, så jeg prøver å få unna de fleste oppgavene den dagen jeg hadde tenkt.

Det gir en god følelse å kunne hake av for at oppgavene er unnagjort. Og det er smart å legge inn noen små oppgaver også, eller delmål om du vil, bare for å få lov til å sette den haken litt oftere :)

Jeg jobber vanligvis til kl 17, men hvis jeg ikke skal noe spesielt om kvelden, blir det lett noen kveldstimer også. Faktisk har jeg like mange arbeidstimer nå, som da jeg var i full stilling i gamlejobben. Den største forskjellen er nok at nå får jeg nesten ingen lønn...

Uansett - jo, det skal fakrtisk bli godt med lang påskeferie nå. Jeg tar med meg noen oppgaver til et lite feriehus hvor jeg skal være i tre uker. Der er mobilen eneste oppkobling til internett, så det blir nok lite surfing og nettjobbing, og dessto mer tid til bl.a. å lese medbragte bøker.

Og så skal jeg skrive masse! Planen er å lage en del skisser til noveller som jeg kan jobbe mer med etter ferien. Jeg er litt i beit for ideer, selve skrivingen går relativt greit. Så noen ideer og utkast kan komme godt med.

Kanskje skriver jeg årets påskekrim selv :)

Ønsker deg en god påske!

20. mars 2015

En spennende uke

Jeg har hatt en god og produktiv skriveuke! Det er så kjekt når jeg kjenner at jeg faktisk har fått utrettet noe her på hjemmekontoret - det er nemlig ingen selvfølge. Noen dager står alt i stampe, andre ganger er jeg for opptatt med andre oppgaver til å skrive særlig mye.

Denne uken ble det imidlertid fart i sakene. Med to noveller inne til vurdering samtidig, hos to ulike blader, ble det også mye epostsjekking. Jeg håper at jeg etter hvert lærer meg å slappe mer av så snart en tekst er sendt avgårde. Jeg vet jo at den enten blir refusert, antatt, eller at den er av interesse med visse justeringer. Altså er utfallet relativt forutsigbart - ett av tre, men likevel så utrolig spennende! Jeg får vel tillate meg dette i noen runder til, men forhåpentligvis får jeg et mer avslappet forhold til vurderingsprosessen etter hvert.

Denne uken ble nok ekstra spennende fordi den ene teksten var et forsøk på en krimnovelle. Den sjangeren har jeg nemlig ikke forsøkt meg på tidligere, og jeg fant jo fort ut at jeg ikke engang visste hva som skal til for at en novelle i det hele tatt kan kategoriseres som krim. Hvor snill kan den være? Hvor framtredende må selve ugjerningen være? Det er nok en viss forskjell på krimnoveller i Norsk Ukeblad og Vi Menn, for å nevne noen, men jeg vet lite om hvor det skillet går. Kanskje finnes det ingen regler, kanskje må det avgjøres i hver enkelt fortelling. Å bli kjent med de ulike sjangrene er som en oppdagelsesreise i seg selv. Dermed var jeg altså ekstra spent på svaret fra Vi Menn.

Og svaret kom, og nå har de kjøpt inn min aller første krimnovelle! Jeg måtte korte ned teksten en del, og grudde meg litt til det. Jeg var redd for å skade dynamikken i fortellingen og å miste styringen, men det gikk jo helt greit. Det er nok smart å holde et øye med ordtellingen tidligere i prosessen, sånn at jeg unngår den ekstra arbeidsøkten med å kutte i ettertid.

Jeg venter fortsatt på tilbakemelding på den andre novellen, så spenningen er ikke over ennå :)

Nyt helgen din!

14. mars 2015

Statusrapport etter fire måneder

Det er faktisk allerede gått fire måneder siden jeg hoppet ut - eller inn - i en lang permisjon, og det er vel på tide med en generell oppsummering. Noen tanker om hele pakken, og ikke bare om skrivingen. Hvor befinner jeg meg egentlig nå i forhold til planen - og ikke minst drømmen?

Tilværelsen føles ganske sammensatt: Det er mye spennende, mye uavklart og noe som er på gli. Dermed blir det også mange vekslende tanker som uro, stolthet, glede og prestasjonsangst. Jeg trodde nok ikke at jeg skulle være der jeg ønsket etter bare fire måneder, men samtidig er jeg jo smertelig klar over at månedene raser avsted uten at jeg har følelsen av å henge med. Det kjennes som om noe haster litt, bare at jeg ikke helt har grepet om hva det er. Sannsynligvis er den totale drømmepakken altfor stor, men tanken var at hvis jeg greier å få til bare noe av det jeg hadde lyst til å prøve, så er jeg fornøyd. Jeg befinner meg imidlertid fortsatt på startstreken.

De nettsideprosjektene jeg så langt har fokusert mest på, har vist seg å være lite innbringende. Men jeg regner med at det er for tidlig å konkludere. Skriving, nettsider og litt fotokunst blir det garantert framover. Ellers er det nok på tide å lage en plan for hvilke andre enkeltprosjekter jeg skal prøve ut. Noen ideer er gamle, og krever nok litt utredning før jeg vet om det kan være noe å bruke tid på. Ideene spenner vidt fra musikkprosjekt og brettspill, til tekniske duppeditter og helse. He-he, det der hørtes spennende ut, tenker jeg :) Mange baller å lande, og jeg kan jo ikke fokusere på alt samtidig.

Det store, skinnende målet er å gjøre det så bra sammenlagt at jeg ikke trenger å gå tilbake til gamlejobben når permisjonstiden er over. Tenker ikke da på å matche en god årslønn, men en som er akkurat så stor at jeg greier meg. Økonomisk er det sikkert utopi, i alle fall krever det ekstremt målrettet jobbing og store porsjoner flaks. Men etter hvert som jeg har testet ut den nye hverdagen, har jeg oppdaget at jeg faktisk greier meg fint med langt mindre forbruk pr måned enn jeg trodde da jeg budsjetterte for et år siden. Jeg får komme tilbake til litt mer om økonomi i neste innlegg.

Viktigst av alt er at jeg trives på hjemmekontoret. Jeg spiser godt og betaler mine regninger. Kommer meg akkurat passe ut, og selv om de minst produktive dagene oppleves som litt traurige, fungerer det sosiale omtrent som før.

Jeg er fortsatt ved godt mot, og angrer ingenting!

8. mars 2015

Ryddesjau

Det har kriblet litt i fingrene - og tastene - ganske lenge. Da nedtellingen til hoppet var over, måtte bloggheadingen endres, og da ettårsjubileet ble markert med frislepp av kreaturbilder, ble det i all hast mekket litt igjen, dessverre uten mål og mening. Som tidligere nevnt har jeg vært lite fornøyd med fargene, og i kveld har jeg mekket enda mer. Forhåpentligvis blir verden et litt bedre sted når jeg er ferdig, selv om målet ikke er å bli perfekt. Småflikker nok litt mer hvis kriblingen tiltar.

Som du ser har også landskapsbildet i bakgrunnen takket for seg. Det var en slags tilfeldig blindpasasjer helt fra starten. Det vil si, det fikk bli med fordi kreaturet jo godt kunne ha bruk for litt beitemark.

Jeg har også lagt til tag/stikkord på hvert innlegg sånn at det blir litt lettere for nye lesere å finne den delen av historien min som er mest interessant. Hvis du er i ferd med å gi slipp på fast jobb for å følge en drøm, kan du få lov til å lese om da jeg dagdrømte og til slutt hoppet, selv om du gladelig hopper over mine forsøk på å skrive litt.

Den observante leser har sikkert registrert at de 7 stikkordene øverst til høyre veksler litt på oppmerksomheten. Meningen var å beskrive meg selv med hjelp av sju verb. Klikker du så finner du ut mer, men heldigvis for deg så er bare ett verb aktivt om gangen - æda-bæda :)

Når jeg først har ordet (hm, det har jeg jo rett som det er her på bloggen) nevner jeg at jeg dessverre ikke følger opp på G+. Greide ikke å unngå G+ da bloggen ble opprettet. Nettverk er gøy, men akkurat nå har jeg ikke tid til å betjene bloggen flere steder. Det får holde at jeg vanker her på bloggen, selv om du da ikke får vite hvilken skole jeg gikk på.

Ha en super ny uke!

3. mars 2015

Kunsten å sende fra seg en tekst

Det er egentlig et litt merkelig fenomen, det der. Jeg lurer på om det bare er meg, eller om andre har det på samme måte? Uansett hvor lenge jeg har jobbet med en tekst og hvor fornøyd jeg er med resultatet, så er det som om jeg likevel prøver å utsette å sende den fra meg.

Det burde jo vært motsatt: Få en idé - skriv den ut - send den av gårde - gå videre til neste prosjekt!

Litt sånn samlebånd, selv om jeg jo ikke akkurat ønsker å stresse. Det er greit å jobbe med flere tekster samtidig, til og fra, men når novellen er klar og eposten til ukebladet er skrevet, burde det være enkelt å trykke på sendknappen!

Så lenge teksten er god, trenger den jo ikke å være helt perfekt! Tror jeg kanskje at jeg kommer til å forbedre den neste dag? At jeg oppdager en alvorlig brist? Jeg vet jo at det ikke er farlig - fiction-ansvarlig vil aldri finne på å avvise en god novelle på grunn av en skrivefeil. Hvis et poeng ikke kommer klart nok fram, vil jeg til og med bli spurt om jeg kan justere litt på akkurat det.

Jeg må øve meg på å jobbe mer effektivt. Det betyr ikke at hver tekst skal skrives raskest mulig, jeg skal fortsatt kose meg i prosessen og jeg sender uansett ikke fra meg hastverksarbeid, men jeg kan gi mindre oppmerksomhet til den dvelingen som dukker opp i sluttfasen. Det løsner nok litt når jeg blir tryggere.

I dag skulle jeg sende fra meg en tekst igjen. Den var egentlig klar i går kveld, og eposten var ferdigskrevet. I morges justerte jeg litt, jeg tror det var fornuftig, men det har sikkert ingen betydning for om de liker historien eller ikke. Så klargjorde jeg vedlegget og redigerte eposten - igjen. I det jeg skulle trykke på sendknappen, ombestemte jeg meg, og henter meg heller mer kaffe. Så var jeg igjen på nippet til å sende eposten, men fant på noe helt annet som tilsynelatende hastet mer. Omsider fikk jeg da sendt avgårde produktet.

Og gjett hva, det kom raskt et autosvar - fiction-ansvarlig har ferie i et par uker. Ha! Så slipper jeg ihvertfall å sjekke epost hver halvtime :)

Nyt dagen din!
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]