Etter nesten 3 uker i feriehuset, hvor det forøvrig ble mest vått innevær med flere gode anledninger til å skrive, er det nå fint å være her på hjemmekontoret igjen. Jeg har alltid likt høsten, den er som en lomme for ny inspirasjon og dyp konsentrasjon.
Og det har vært en travel uke - akkurat sånn som jeg ønsket meg, men ikke helt turde å håpe på. Spesielt ble gårsdagen flott på så mange forskjellige måter - nesten som om alle de ulike områdene jeg jobber på ga meg et klapp på skulderen samtidig, for å gi meg den inspirasjonen jeg trenger framover.
Jeg returnerte mandag kveld, og mens jeg var på Vestlandet søkte jeg flere filmjobber for om mulig å skvise inn en jobb eller to mens det ennå er august. Å være borte i flere uker gir jo ingen inntekter, og skulle jeg vente til langt ut i september på nest jobb ville det bety rimelig slunken kasse, ettersom oppgjøret jo typisk kommer enda en måned senere. Men det ordnet seg faktisk!
30. august 2019
8. august 2019
Forløsende smil mellom fremmede
I går bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke pleier å gjøre, og da helst uten noen form for innhugg i et stramt forfatterspirebudsjett. Etter en lengre periode med stillesitting her på hjemmekontoret, kjente jeg at en fysisk utskeielse ville være fornuftig. Jeg elsker å spasere, men har ikke vært så flink i det siste. Meteorologen meldte delvis sol og mere sol utover ettermiddagen. Jeg pakket sekken, bare med et håndkle og en bok, og en flaske vann. T-skjorte og en shorts som er bare litt for stor, og som såvidt holder seg på plass uten belte. Selvsagt glemte jeg det - beltet.
Så bar det avsted opp til Sognsvann. Kanskje ikke det mest eksotiske stedet å dra på utflukt, men jeg hadde faktisk ikke vært der siden i fjor sommer. Jeg bor på motsatt side av byen, så det tar meg omtrent 5 kvarters rask gange for å komme opp i skogen. Og selvsagt det dobbelte for også å spasere hjem etterpå. Og ja, jeg kjente det i skrotten at det var en stund siden jeg hadde gått en så lang oppoverbakke...
Vel, etter en halvtime med den nevnte boken, ble det fullstendig overskyet. Så kom det første tordenskrallet. Deretter kom styrtregnet! Ikke en sånn sjarmerende overraskelsesbyge som pågår i en håndfull minutter og som jo hører sommeren til. Neida, det mer eller mindre styrtregnet i en time!
Så bar det avsted opp til Sognsvann. Kanskje ikke det mest eksotiske stedet å dra på utflukt, men jeg hadde faktisk ikke vært der siden i fjor sommer. Jeg bor på motsatt side av byen, så det tar meg omtrent 5 kvarters rask gange for å komme opp i skogen. Og selvsagt det dobbelte for også å spasere hjem etterpå. Og ja, jeg kjente det i skrotten at det var en stund siden jeg hadde gått en så lang oppoverbakke...
Vel, etter en halvtime med den nevnte boken, ble det fullstendig overskyet. Så kom det første tordenskrallet. Deretter kom styrtregnet! Ikke en sånn sjarmerende overraskelsesbyge som pågår i en håndfull minutter og som jo hører sommeren til. Neida, det mer eller mindre styrtregnet i en time!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]