Endelig i mål - Sjekkliste før innsending

Det er en helt fantastisk følelse å være ferdig med et romanprosjekt! Det er vel noe alle som har skrevet en lengre tekst kan underskrive på, uavhengig av sjanger. Men vi er sikkert også enige om at selv om teksten har nådd en viss lengde, plottet tilfredsstiller og noen gjennomarbeidinger har forbedret alt sammen, så henger det fortsatt igjen en følelse om at nei - manus er jo ikke heeelt ferdig, det blir det visst aldri.

Akkurat der er jeg nå med Kryp-romanen. I dag ble jeg ferdig med andre gjennomarbeiding av teksten, og samtidig som jeg egentlig er fornøyd, er det fortsatt mange ting jeg tror kan bli bedre. Men siden jeg regner med at jeg aldri vil bli helt fornøyd, tenker jeg at på ett tidspunkt må jeg jo sende teksten fra meg for første gang. Og da står valget mellom å bare sende det ut nå mens jeg kanskje uansett trenger en pause, eller å vente lenge - kanskje i flere år.

Men hvordan kan jeg vite at teksten er klar for å bli sendt ut i verden? Jeg har laget meg en sjekkliste.

10-år som forfatterspire, linselus og dagdrømmer!

 Jeg tror faktisk at jeg skal unne meg et aldri så lite jubileumsinnlegg her på bloggen! Attende januar var det nøyaktig 10 år siden den aller første bloggposten, og det gikk meg altså hus forbi! 2014 ble et spesielt år for meg - da vurderte jeg å slutte å jobbe for heller å bruke mer tid på kreative aktiviteter. Først i juni delte jeg dette med kollegaene mine i den faste jobben som jeg da ennå hadde. Og så hoppet jeg :)

Nå har jeg lest noen 2014-poster, og jeg må si det har skjedd en hel del siden de første grubleriene. Det var nesten litt morsomt å lese når jeg nå vet hvordan det gikk med alt det kreative. Ok, så ble jeg aldri "geniforklart" og jeg tjener fortsatt bare en femtedel av lønnen jeg hadde i den faste jobben, men gleden ved å fylle dagen med egne prosjekter lar seg ikke måle i pengeverdi. I 2014 ante jeg ikke at jeg skulle  ha sånn omtrent 35 noveller på trykk, og at jeg skulle skrive Vitenskapsromanen (som riktignok ikke tok forlagene med storm). Eller at jeg, som aldri før hadde stått på en scene, skulle ha småroller på Folketeateret og på Operahusets hovedscene. Eller at jeg skulle medvirke i rundt regnet 100 filmproduksjoner og i en periode bli gjenkjent på gata. Eller at jeg skulle drive flere nettbutikker. Eller at det skulle bli tradisjon med en årlig 3-4 ukers skrivereise til Kanariøyene. Eller at jeg skulle holde foredrag i Hageselskapet (!) og være styremedlem i flere år i en forening i hovedstaden.

Tempo og unike karakterer

I forrige uke ble jeg ferdig med første fulle gjennomarbeiding av Kryp-romanen! Førsteutkastet ble klart halvveis ut i årets skrivereise i februar, men det betyr jo ikke at manus er klart for å bli sendt til det første forlaget. Jeg fant imidlertid at manus er så pass godt jobbet med underveis, at den siste gjennomarbeidingen faktisk ikke medførte så store og mange endringer. Det var mest snakk om å legge til litt mer informasjon i enkelte scener, og selvfølgelig å stramme språk og rette skrivefeil i hele teksten.

Nå har jeg en runde med litt mer flikking, mens jeg grubler litt på om teksten faktisk allerede er leseklar for forlag.

I dag tenkte jeg å skrive litt om tempo, ett av de temaene jeg jobber litt med nå i innspurten. Jeg kan ikke så mye om dette, men forstår at det er en bra ting å ha et bevisst forhold til dette med tempo og rytme i teksten. Det handler vel først og fremst om å hjelpe leseren il å forstå hvordan deler av manus skal leses. Når er det dramatisk, og når kan det tas et hvileskjær.  Rolige scener kan ha en viss treghet, mens der det skal være mer dramatisk kan man for eksempel bruke kortere setninger og færre detaljer.

Tilbake på hjemmekontoret

Alle gode ting har en ende, og dermed var årets skrivereise til Gran Canaria historie. Fra tre uker med daglige skriveøkter kjenner jeg igjen på motløshet når den ene dagen etter den andre går uten at jeg rakk å åpne romanmanuskriptet. På hjemmekontoret står distraksjonene i kø! Det er nettopp det som er så flott med disse skrivereisene mine: Det eneste som forstyrrer er noen få og korte turer ut til solsengen.

Jeg skal ta meg sammen, for nå er det jo fint lite som gjenstår. Jeg jobbet veldig bra der nede, tidenes fineste og mest produktive skrivereise! Til og med været var det beste ever. Selv om jeg ikke kom helt i mål var det faktisk ikke så mye om å gjøre. Jeg fikk skrevet ferdig råutkastet den første uken, og resten av tiden rakk jeg å jobbe meg gjennom sånn omtrent 75% av manus. Nå gjenstår mindre enn en fjerdedel, og etter som det er siste del av manus som skal jobbes med, er det jo den delen som er ferskest og som stemmer best med hvordan historien ble til slutt. Det betyr færre rettinger av innholdet, men litt stramming av språk etc. må jeg jo regne med.