Småkakefri uke?

Det ergrer meg bittelitt at nå som vi kan spise søtsaker morgen og kveld syv dager i uken, forsvinner mye av stasen med overflod av sukker-og-smør kaker til jul. Da jeg vokste opp fikk vi barna litt søtt på lørdagskvelden, ellers fint lite. Når julen endelig kom var det ikke måte på hvor mye jeg hadde lyst på alt som var søtt. Så, i mitt stille sinn  tenkte jeg at hvis jeg gjeninnfører forbud mot søte småkaker i alle fall i uken før jul, blir kanskje julefråtsingen løftet et hakk eller to?

Men, nei. Småkakefri uke fungerte faktisk svært dårlig i praksis! Jeg har forsynt meg fra kakeboksene med hjemmebakst minst to ganger hver dag. Og så kom jeg heldigvis på at det jo er nå i adventstiden at småkakene smaker aller best! Jeg baker selv - tidligere år fikset jeg sju slag på et par kvelder, men i år ble det bare to. To til står riktignok på listen over romjulsaktiviteter. For hvem sa at man ikke kan bake litt i romjulen også?

Baking før jul er heldigvis låst til tradisjonsrike regler om avvik. Kryptisk? Sikkert ikke, når jeg får forklart dette litt nærmere.

En vellykket småkakebakst innebærer avik fra normen. Noen av kakene ble litt større eller mindre, noen ble litt tykkere eller tynnere og dermed for lite eller for mye stekt. Det er uansett ganske greit å legge til rette for at ett brett med småkaker får stekt seg noen minutter for lenge, for avvikende eksemplarer blir jo svært sjelden servert til gjester. Bare de nokså perfekte søte små legges i kakeboksen som er øremerket selve høytiden, mens de med synlige avvik kan spises i adventstiden. Med sånne regler ville det jo være ganske dustete å bare bake perfekte kaker, ikke sant?

Hvem lurer jeg nå, tro? Hvis du ser for deg at jeg sparer boksene med ganske perfekt innhold helt til jul, tar du feil! Etter å ha fortært de som er mørkest eller ikke helt perfekte i formen (egentlig er det nok de godt stekte som smaker aller best), fortsetter jeg selvfølgelig med hovedlageret. De som skulle spares blir utsatt for dagslys hver gang lokket løftes av. Det starter nokså beskjedent ved f.eks. å ta bare én kake fra hver boks, da synes det egentlig ikke at innholdet blir redusert. Men, etter en uke eller to synes det faktisk ganske godt likevel, for da er nemlig kakeboksbunnen blitt synlig. Vi er plutselig over på et nytt stadium hvor det for hver forsyning blir enda viktigere å holde igjen.

Heldigvis ligger noe av adventssjarmen i å bryte disse reglene.

Nå er jeg der at det gjenstår akkurat nok småkaker til å fylle et ikke altfor stort kakefat. Det er jo ikke mer som skal til, egentlig. Fatet kan dessuten tenkes å bli enda mindre fram til gjestene ankommer om et par dager. For kakene blir jo ikke spist av gjestene likevel - det er en kjent sak at de ikke frister julegjester like mye som i gamle dager. Mengden er derfor ikke det viktigste. Eller, kanskje gjestene også har spist av sin egen bakst gjennom hele adventstiden, og dermed har fått dekket behovet for sukker-og-smør-snacks for i år?

I romjulen følger jeg opp med en oppdatering vedr Kryp-romanen. Jeg skal nemlig ha "forfatter-jul" i år, og målet mitt er å ha ferdig førsteutkastet før nyttår!

God jul så lenge!