Og akkurat det er nok fornuftig, for det kan være fint å se meg litt tilbake, gruble litt over om jeg egentlig har fått utrettet det jeg ønsket. Har jeg virkelig - med hånden på hjertet - gjort alt jeg kunne for å nå så mange resultater som mulig?
Jeg låste janteloven ned i en skuff, og tenkte at jeg kan få til hva som helst hvis jeg bare konsentrerer hardt og jobber godt. Jo, jeg har solgt mange noveller til ukebladene, noe jeg jo ikke kunne ta for gitt. Jeg har fått på beina tre nettbutikker, noe jeg ikke engang hadde planlagt. Og jeg har hatt mange TV- og filmoppdrag som statist, også det kom litt av seg selv og var ikke helt planlagt fra starten. Så altså, jeg har gjort mye, men det meste var ikke med i planen min.
Å skrive en lengre litterær tekst var derimot et av hovedmålene, og det var vel den utfordringen jeg trodde jeg skulle bryne meg mest på. Det var en sånn tekst jeg trodde at jeg skulle få til rimelig lett, nå som jeg ville ha masse tid. Jeg måtte bare stå på litt. For jeg skjønte jo at det måtte jobbes mye og hardt, men med rett fokus skulle jeg få til noe.
Fasit for det store manuset, som etter hvert ble til «vitenskapsromanen», er at jeg har produsert altfor lite! Jeg har til tider forbannet meg selv for at jeg hadde altfor mange ulike jern i ilden. Når det dukket opp et par rolige dager satte jeg gjerne igang med uvesentlige små forefallende oppgaver relatert til alt det andre, som absolutt ikke hastet. Liksom for å ha en unnskyldning for å vente litt til med manus. Det handler nok verken om skrivesperre eller vegring, bare altfor dårlig selvdisiplin.
Den litt utrivelige tanken som forfølger meg nå i innspurten, er at hvis jeg ikke greier å skrive veldig mye i sommer, sånn at jeg på sett og vis kommer i mål, da er det vel heller ikke noen større sannsynlighet for at jeg greier det i fortsettelsen. Altså, om jeg forblir på hjemmekontoret, vil troen på et ferdig manus være svekket.
Det aller mest frustrerende er at jeg vet så inderlig godt at det eneste som gjelder er å produsere. Produsere. Produsere. Holde fokus. Være på ballen. Men så velger jeg altså heller å spille ball på helt andre baner. Noveller. Nettbutikker. Statisterier. Dette er jo også utløp for kreativitet, og det er oppgaver jeg ikke kunne utført like godt om jeg hadde vært i full jobb. Men det plager meg at jeg ikke har benyttet meg fullt ut av muligheten til å teste om jeg har det i meg - det å skrive godt og langt.
Lurer jeg bare meg selv når jeg fortsatt tror på at jeg skal ha en førsteutgave av «vitenskapsromanen» ferdig over sommeren? Er det allikevel ikke så enkelt at hvis jeg bare har fokus og ledig tid, kan jeg greie det meste? I dag er det skrivedag igjen. Greier jeg å ta meg sammen i dag, tro?