Jeg er innom feriehuset igjen, stopper for tre uker i første omgang, så får vi se. Hjemmekontoret er med, men det blir sjelden mer enn et par timers jobbing per dag, så jeg får ikke utrettet så mye utover det helt rutinemessige.
Jeg savner tiden da jeg hadde en ny stor og hårete målsetting hvert år, og i tillegg hadde mye mer konkrete mål også for de mindre oppgavene. Jeg nådde sjelden hovedmålet, men det var med på å pushe meg i riktig retning. Stort sett kunne jeg se tilbake på visse resultater selv om det ikke alltid var like innbringende.Det blir vel litt søkt å skylde på Corona, men jeg tror nok at isolasjon og visse begrensninger har parkert meg litt. Det kan også være at det ikke lenger er like rasende festlig å sette seg uoppnåelige mål. Når alt koker ned til rutine blir det lett å gå litt på tomgang. Da hjelper det heller ikke at jeg tilbringer lite av dagen i mitt eget feriehus når jeg er her. Jeg får til et par timers effektiv jobbing i forbindelse med dagens første kaffekopp(er), og kanskje også litt på kvelden etter klokken 22, men da blir det jo fort til at man begynner å ta kvelden. Selv om det blir en off-line økt ved tastaturet, trenger det altså ikke å bli så produktivt.