24. august 2014

Har alle krav på å følge en drøm?

Det har vært sommer - det har vært sol og varme - det har vært jobbefri. Og jeg har selvsagt grublet masse.

Før ferien tok jeg spranget og fikk innvilget permisjon. I høst avslutter jeg en god jobb for heller å sysle med kreative saker, bl.a. skriving. Jeg vet jeg er heldig som kan gå fra god lønn til nesten ingen lønn og likevel tro at jeg skal greie meg takket være oppsparte midler. Men så har jeg jaggu jobbet lenge for å spare, også da! Totalt har jeg vært i full jobb i nesten tretti år. Da er man ihvertfall ferdig med det første boliglånet.

Som nevnt ble det en grublesommer til tross for at selve avgjørelsen ble tatt før ferien. Grubleriene har gått litt på dette med å bare tenke på meg selv. Er jeg en superegoist som nå hopper av? Innerst inne tenker jeg at dette er noe som alle burde gjøre, følge sin indre stemme og ta en risiko om det er det som skal til for å komme i gang. Men det er så klart ikke like lett hvis man har forsørgeransvar, økonomiske forpliktelser, eller kanskje det er for mange ulike drømmer som hver for seg er for små til å utgjøre en ny platform i livet.

Jeg kjenner litt på at jeg er egoistisk når jeg nå tar sats for å hoppe inn i det ukjente. Jeg føler meg ekstremt heldig som i det hele tatt har muligheten til å gjøre noe sånn! Som menneske kan man vel nesten ikke kreve å få følge sine drømmer? Eller kan man det? Burde man kunne det? Har drømmene krav på litt mer plass? Jeg vet ikke - det er nok derfor jeg grubler.

Jeg tenker at det blir en del som skal rettferdiggjøres framover. Heldige meg som har anledning til å følge drømmen min!

5. august 2014

Jeg har bløffet litt

Da jeg startet denne bloggen for å telle ned til oppsigelse eller ikke oppsigelse, for å dytte meg selv fram til å ta sats for å hoppe eller ikke hoppe - da fortalte jeg veldig lite om den jobben jeg har hatt i mange år. Slett ikke nok til at noen kunne gjenkjenne arbeidsplassen min, og heller ikke nok til at noen kunne forstå hvor vanskelig avgjørelsen egentlig var.

Jeg forvrengte fakta her og der, men likevel ikke mer enn at informasjonen så vidt kunne illustrere bakteppet mitt. Men ja, jeg bløffet altså litt.

Jeg skrev at jeg hadde jobbet mer enn ti år i samme jobb, og at det derfor var litt vrient å bare slutte. Ti år er jo lenge, men sannheten er at jeg har hatt samme jobb i 22 år! De færreste jeg kjenner har jobbet så lenge i samme jobb, tvert i mot kan man nærmest bli sett på som mindre ambisiøs om man ikke søker nye utfordringer sånn omtrent hvert tredje år.

Jeg har jobbet ved hovedkontoret i en ideell organisasjon, mye med økonomi, internkontroll og utvikling, men også med noen kreative oppgaver som bl.a. nettsider og programmering. Innholdet i jobben har variert mye over tid og med rom for egen påvirkning. Med så stor grad av frihet og ikke minst med gode og dyktige kolleger, er det ikke fritt for at det kjennes rart å bryte opp.

Jeg har vel også skrevet at jeg har nesten ti kolleger, men faktisk har vi stort sett vært bare fire ansatte ved hovedkontoret. Altså jobber vi tett og de fleste av oss involverers i nesten alle prosesser.

Jeg er selvsagt ikke uerstattelig, det er jo ingen, men kanskje vil det istedet gå motsatt vei - for jeg greier neppe å erstatte jobbmiljøet. Jeg kommer til å savne både kollegene ved kontoret og kontakten med frivillige over hele landet. Det blir naturligvis langt færre å forholde seg til når jeg skal jobbe alene hjemme. Samtidig er jeg takknemlig for at jeg får muligheten til å starte på nytt med nye oppgaver, og hvis jeg noen gang skulle gjøre en så stor forandring, måtte det nesten bli nå som jeg ennå har mange yrkesaktive år foran meg.

Jeg forteller snart litt mer om hva jeg faktisk skal gjøre.

Fin ukeslutt til deg som titter innom!

1. august 2014

Lesere i sommersol

Den som leser synder ikke. For jeg nyter feriedager i en herlig feriehage, og i fluktstolen har jeg naturligvis selskap av en bok. Dagene kunne knapt vært bedre.

Det blir nok mindre lesing ute i hagen, enn inne på kvelden. Eller inne mens en overraskende regnskur herjer ferdig der ute. For når jeg er i hagen distraheres jeg lett av en sommerfugl som virrer forbi, et par humler som har fest på en georgine, eller rett og slett den blomsten der borte som vel ikke var der i går.

Men dagene er langsomme, og min sommerlektyre består av "Boktyven" av Markus Zusak og "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" av Jonas Jonasson. Jeg rekker neppe flere.

Nyt dagene og bøkene der du er!
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]