Førjulstid på hjemmekontoret

Jeg har vært fraværende lenge nok, nå. Den ene dagen tenker jeg at jeg skal ta meg sammen og blogge hver torsdag, som jeg gjorde tidligere. Brått har det gått fire uker. Jeg kan skylde på at jeg bare skal lage en ny illustrasjon, og at det ble utsatt gang på gang. Eller at jeg ikke er sikker på hva jeg skal skrive om - som jo bare er tull ettersom jeg vet at teksten kommer av seg selv når jeg først setter i gang.

I dag tenker jeg at det ikke kan utsettes lenger, for nå er det snart jul og jeg vil jo gjerne unngå å sitte på julaften og tenke på at «jeg skulle ha blogget» :)

Seriøst, det er mye å skrive om. Sånn på tampen av året tar jeg gjerne et tilbakeblikk, og selv om dette året har vært litt under pari, er det mye som kan oppsummeres. Sparer det til nærmere årsskiftet, da.

Det er også en hel del å fortelle som gjelder 2026, for kalenderen er allerede såpass full at jeg i perioder er bekymret for logistikken - spesielt i mai-juni, da kommer det nemlig til å gå litt i ball. Dette får jeg si litt mer om på nyåret.

Men altså, her og nå - det er vel Kryp-romanen som bør få mest oppmerksomhet.

Livstegn fra hjemmekontoret

 Jeg har dårlig samvittighet for det meste: Fem uker siden forrige innlegg, og minst like lenge siden jeg oppdaterte meg litt på hva andre  blogger om. Bloggingen er noe av det som hjalp meg gjennom de første tøffe årene etter at jeg sa opp jobben for heller å finne på noe selv. Jeg har ingen planer omn å droppe dette nå, bare så det er sagt.

Ikke har jeg nok tid til et gjennomarbeidet innlegg nå heller, men en kort oppsummering kan det nok bli. Reiser snart til feriehuset igjen og da kan det bli mer tid til både blogging og skriving, med internett som kommer og går.

I alle fall, jeg har greid meg rimelig bra det første halvåret. Det rare er egentlig at jeg ikke helt forstår hvordan jeg har greid meg så bra, for jeg har jo nesten ikke hatt noen jobb og NAV-støtten "sa jeg opp" fordi det ble for passiviserende. Jeg kan fortsatt motta litt derfra, men det blir småpenger selv i forhold til mitt beskjedne budsjett og utgjør egentlig ingen større hjelp.

Har du en skriveblogg?

Jeg ble nettopp klar over at bloggrullen min, den listen du ser til høyre, er en anelse utdatert. Bloggene er fortsatt fine, men med noen få unntak oppdateres de ikke så ofte at listen blir fornyet. Jeg leser gjerne andres skriveblogg fordi det er et hyggelig avbrekk fra mine egne skriverier, men det gir også mye og viktig inspirasjon. Skriving er en ensom sak, og det er fint å vite at vi er mange som jobber med det samme, selv om vi altså sitter hver for oss.

Jeg har ofte tenkt at det ville vært topp å være del av en liten forfatterklikk med f.eks. månedlige lunsjmøter. Kanskje til og med i samme bydel, så kunne treffene vært litt mindre ambisiøse og kanskje til og med hyppigere. Akkurat nå i koronatiden er det vel ikke så aktuelt å møtes andre steder enn på nettet, men snart kommer en ny vår...

Hvis du har en skriverelatert blogg er det topp om du legger igjen en lenke i kommentarfeltet, så legger jeg deg til i blogglisten min. Det samme hvis du er en som leser, jeg har jo en liste for den varianten også. Jeg ser nok hvilken gruppe du tilhører når jeg besøker bloggen din - ellers får du gi meg et hint.

Og bortsett fra det - ha en riktig fin påske! Måtte noen dager med påskestillhet gi gode skriveøkter!

Ymse fra hjemmekontoret

Denne uken har jeg stort sett holdt meg hjemme, dvs det har blitt mye tid her på hjemmekontoret. Uken er litt spesiell, ettersom både vann og avløp er stengt mandag til fredag (jepp, det skjedde også i høst, men det viste seg da at jobben ikke ble utført...). Så med litt krøkkete sanitærforhold i bakgården, er det like greit å holde seg på hjemmebane.

Mandag måtte jeg en tur til Operaen for å prøve kostymer, og fredag har jeg ukens eneste filmjobb, men ellers går det i hjemmejobbing. Jeg takket faktisk nei til en filmjobb onsdag. I dag er det ekstra trivelig med en etterlengtet gråværsdag, og på nyinnkjøpt minianlegg spiller jeg gamle cd-plater. Kaffen smaker imidlertid ille, det skyldes nok at vannet som jeg sikret meg i "bøtter og spann" mandag morgen, begynner å bli en anelse "dødt".

Mest om tredje og litt om fjerde

Det har vært roligere enn det pleier her på bloggen. Målet har vært å blogge litt hver uke, og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg er innom så mange ulike aktiviteter at det nesten aldri mangler på ideer til innhold. Ikke alt er like interessant for alle som titter innom, men det trenger det heller ikke å være.

For et par uker siden skjedde det imidlertid en teknisk feil med bloggen, ja faktisk med flere av de bloggene jeg administrerer. Google fjernet uten forvarsel alle blogglistene, og spesielt på denne bloggen er jo leselistene i margen helt nødvendige for at jeg skal ha en viss følelse med hva andre skribenter og lesere er opptatt av. I dag er de samme listene like plutselig tilbake. Jammen godt at jeg ikke begynte å rote det til bak i kulissene, jeg har nemlig ikke lagret bokmerkene til andre blogger noe annet sted.

Så hvis jeg pleier å kommentere hos deg, vet du nå hvorfor det har vært så stille fra min kant.

Ellers er årets tredje kvartal tilbakelagt. Formelt er jeg fortsatt i permisjon ut oktober, og jeg gleder meg til å delta på et arrangement hos tidligere arbeidsgiver i slutten av måneden. Der skal jeg sikkert få en endelig takk, men mest av alt gleder jeg meg til å se igjen tidligere kolleger fra hele landet. De fleste kanskje for aller siste gang, noe som nok blir litt rart og vemodig, men samtidig har jeg jo vært borte så lenge at jeg mentalt har sluttet i fastjobben for lenge siden.

Bortsett fra at det kniper litt økonomisk nå i høst, synes jeg at jeg har lykkes rimelig greit med prosjektene mine. Det er jo også derfor jeg har valgt å fortsette denne litt skumle reisen. Selv om jeg ikke har skrevet en eneste novelle på et par måneder, og til tross for at tidsplanen for romanen sprakk fullstendig, har jeg greid meg bra. Nettbutikkene hadde ny omsetningsrekord i september, og jeg er nå spent på tiden fram mot jul - vel vitende om at nyåret nok blir labert, men kanskje blir salget allikevel bedre enn på nyåret for ett år siden?

Aksjeutbytter og Englegris har skuffet stort også i 3. kvartal. Og verre er det at det nok blir minst like dårlig i årets siste måneder. Så jeg må fokusere hardere på de aktivitetene som jeg faktisk kan stole på at vil gi meg litt inntekt. Derfor er det vanskelig å forsvare at jeg ikke skriver flere noveller enn jeg faktisk gjør. Også statistvirksomheten tar jeg seriøst, oppdragene tar mye tid men er en grei måte å få inn penger. Selv om det går i rykk og napp, for eksempel hadde jeg bare ett oppdrag i august men 10 i september, utgjør det en betydelig del av min lille inntekt. Nå i oktober blir det få oppdrag igjen, fordi jeg tar et par uker i feriehuset for å stenge for sesongen. Men dette vet jeg jo, og kan planlegge ut i fra det.

Jeg liker at dagene mine er varierte, men gjerne med en viss forutsigbarhet. Jeg trenger ikke å ha full konroll på hver eneste dag så lenge ukene blir omtrent som planlagt og budsjettert. De mer konkrete målene for årets siste kvartal er å fullføre «vitenskapsromanen», selge 3-4 noveller, og ellers å følge opp nettbutikker og statistvirksomhet rimelig bra. I tillegg skal jeg jobbe med et videoprosjekt pluss videreutvikle ett av de større nettstedene jeg drifter, men ikke har brukt særlig mye tid på de siste årene. Det blir både travelt og variert, men vil jeg greie å være produktiv nok?

Har du konkrete mål for resten av 2016?

Litt sirup, litt solskinn

Jeg er inni en rastløs og lite produktiv periode. Det passer dårlig, for jeg ligger på etterskudd med så mange prosjekter at jeg nesten blir litt oppgitt over hyggelige ting som at det i dag er en strålende dag utenfor vinduet. Jeg skulle gått tur i marka, ikke sitte her ved tastaturet.

Jo, jeg har jobbet hver dag som jeg pleier, men dessverre har jeg lurt meg selv inn i en slags felle hvor et par prosjekter har fått altfor høy prioritet. Planen var å designe 1000 produkter til nettbutikken KreaturShop, for så å trappe litt ned mens det gikk seg litt til. Nå er det tallet oppe i 1500, men før jeg rekker å stoppe meg selv, er jeg allikevel i gang med nye ideer og produkter. Jeg er visst blitt avhengig! Denne uken åpnet jeg butikk nummer to, KreaturRock, som skal fokusere på steinstrukturer, og i oktober kommer butikk nummer tre... Det har ikke vært så mange salg hittil, men det forteller jeg mer om i neste oppsummerende rapport fra permisjonen, som kommer om et par uker.

Men altså, det er skrivingen som lider mest. Det er der det kjennes som om jeg tråkker i sirup. Ukebladromanen er ennå ikke ferdig, det gjenstår ganske mye jobb og derfor hadde jeg satt av denne helgen til å skrive, og så blir det altså nydelig solskinn utenfor. Det er for såvidt greit at jeg ikke maktet å skrive en hel ukebladroman samtidig som jeg designet rundt tusen nye produkter. At jeg ikke er helt i mål med romanen er heller ikke verdens største problem. Verre er det at jeg har mistet gnisten, den jeg trenger for å være produktiv. Jeg vet at den kommer tilbake når jeg bare kommer i gang, men før jeg rekker så langt er jeg jo plutselig i gang med å designe enda flere sofaputer eller serveringsbrett for et amerikansk marked, som ennå ikke vet at butikkene mine finnes. Og så kryper jeg til sengs igjen med dårlig samvittighet, men fast bestemt på at i morgen, ja da skal jeg være flink, da!

Jeg må forresten beklage til dere som følger meg på G+. Jeg er ikke aktiv der, og ikke visste vel jeg at bloggposter om produktene i nettbutikkene ble postet på G+ profilen min! Flere av mine eldre blogger kom også plutselig med der, Google må ha gjort endringer på Blogger uten at de fant det bryet verdt å informere meg. Bloggene mine handler om mye forskjellig og er på ulike språk, og det har aldri vært meningen å bombadere dere med stoff som dere aldri har bedt om å få. Jeg vet jo at dere følger meg på G+ først og fremst p.g.a. skrivingen. Nå har jeg forsøkt å endre innstillingene sånn at det i framtiden bare er denne bloggen som kobles til Hr. Kreatur på G+. Om det virker, gjenstår det jo å se.

Helt til slutt, du syntes kanskje at forrige bloggpost ble litt annerledes? Helt greit det, den kontaktannonsen var nokså gammel da det var meningen å legge den ut i starten av permisjonen min. Nå er den omsider ute, kanskje andre «hoppere» synes det er ok å dele erfaringer eller drømmer og mål.

Ønsker deg en god helg! Kom deg ut i solen, og ikke tenk på meg som straks skal binde meg fast til kontorstolen min med en magisk førtiåttetimersknute.

Ryddesjau

Det har kriblet litt i fingrene - og tastene - ganske lenge. Da nedtellingen til hoppet var over, måtte bloggheadingen endres, og da ettårsjubileet ble markert med frislepp av kreaturbilder, ble det i all hast mekket litt igjen, dessverre uten mål og mening. Som tidligere nevnt har jeg vært lite fornøyd med fargene, og i kveld har jeg mekket enda mer. Forhåpentligvis blir verden et litt bedre sted når jeg er ferdig, selv om målet ikke er å bli perfekt. Småflikker nok litt mer hvis kriblingen tiltar.

Som du ser har også landskapsbildet i bakgrunnen takket for seg. Det var en slags tilfeldig blindpasasjer helt fra starten. Det vil si, det fikk bli med fordi kreaturet jo godt kunne ha bruk for litt beitemark.

Jeg har også lagt til tag/stikkord på hvert innlegg sånn at det blir litt lettere for nye lesere å finne den delen av historien min som er mest interessant. Hvis du er i ferd med å gi slipp på fast jobb for å følge en drøm, kan du få lov til å lese om da jeg dagdrømte og til slutt hoppet, selv om du gladelig hopper over mine forsøk på å skrive litt.

Den observante leser har sikkert registrert at de 7 stikkordene øverst til høyre veksler litt på oppmerksomheten. Meningen var å beskrive meg selv med hjelp av sju verb. Klikker du så finner du ut mer, men heldigvis for deg så er bare ett verb aktivt om gangen - æda-bæda :)

Når jeg først har ordet (hm, det har jeg jo rett som det er her på bloggen) nevner jeg at jeg dessverre ikke følger opp på G+. Greide ikke å unngå G+ da bloggen ble opprettet. Nettverk er gøy, men akkurat nå har jeg ikke tid til å betjene bloggen flere steder. Det får holde at jeg vanker her på bloggen, selv om du da ikke får vite hvilken skole jeg gikk på.

Ha en super ny uke!

En spesiell dag i dag!

Du får et kort-kort opphold på pinebenken, for jeg røper det faktisk i første avsnitt: I dag er det nøyaktik ett år siden jeg postet det aller første blogginnlegget; En introduksjon til tidenes hopp!

Det er helt utrolig hvor fort dette året har gått! Et helt år siden jeg startet å blogge rundt drømmen min om å ta en lang jobbpause for å bruke mer tid til å være kreativ. I starten var det en viss mulighet for at jeg måtte si opp gamlejobben for å realisere dette store hoppet, men så var jeg altså så heldig å få innvilget en lang permisjon!

Det er bare et par måneder siden permisjonen startet, og den første måneden bestod av langt mer jobbing for gamlejobben enn jeg hadde sett for meg. Etter hvert gikk det seg bra til, takket være dyktig vikar. Det er vel først nå i januar at jeg føler ro over den nye situasjonen min, og ikke lenger har dårlig samvittighet for det valget jeg har gjort. Ennå er det så lang tid igjen av permisjonenen at jeg ikke trenger å tenke på det neste store valget. Finner jeg meg greit til rette, eller blir det mageplask? Jeg vet nok mer om dette i løpet av året, og det gjør jo du som titter innom her også.

I anledning bloggens lille jubileum har jeg bestemt at det er på tide å komme ut av skapet! I et år har profilbildet mitt vært nokså intetsigende, noe som var nødvendig i starten da gamlejobben jo ikke kjente til planene mine. Men nå er det vel på tide å stå inne for sine valg, ikke sant? Selv om jeg liker navnet Hr. Kreatur, satser jeg på å oppdatere bilde og profiltekt m.m. i neste uke.

Nyt søndagen, fyrverkeri eller ikke!

Nytt år og nye muligheter

Godt nytt år til deg som kikker innom! Måtte året bli akkurat som du ønsker, men husk å bidra litt til at ønsket ditt skal oppfylles :)

Hun ser på meg, lener seg litt fram.
- Kan du huske da vi var små og år 2000 var et ubegripelig fenomen langt der framme?
- Ja?
- Vi regnet på hvor gamle vi ville være. Jeg ville være 34, nesten en gammel dame!
- Ja...
- Nå er det allerede femten år siden vi passerte den målstreken. Vi er femten år eldre.
- Javisst.
- Og hva har egentlig skjedd de siste femten årene? Nesten ingenting! Hvert år ble stort sett som året før.

Hun har rett, årene ble nokså like. Jeg tenker på alle forsettene som ble glemt før januar var omme.
- Hva vil du gjøre annerledes i 2015?

Hun stråler mot meg.
- Ingenting!

Justert tittel - ny adresse

Kort-lang melding! En plutselig teknisk glipp gjorde at jeg flyttet alt innholdet over til ny blogg, og da justerte jeg like godt bloggens navn. Det ene tar det andre, og jeg hadde allerede grublet på det en stund. Hvis du har meg i leselisten din må du sannsynligvis oppdatere lenken, evt. slette deg som følger på den gamle og registrere deg på den nye bloggadressen,

skrivkreatur.blogspot.no .

Altså - heretter blir det "Skriv, Kreatur!" som gjelder. Skriving er tross alt mer relevant enn hopping. Etter noen runder med meg selv ser jeg at det aller viktigste er å skrive, produsere, komme i gang, være kreativ! Kanskje uavhengig av om jeg sier fra meg fast jobb eller ei, helt eller delvis.

Ennå er det ikke så mye innhold og mange lesere at jeg tror denne endringen roter det veldig mye til. Sånn sett fint at teknikken kom med et spark nå, og ikke om et halvt år. Kanskje har jeg to flere følgere da - he-he.

Ser ut som om alt innhold ble med i flyttingen. Jeg mistet riktignok bloggrullen min, men fyller den opp igjen de neste dagene. Har du en oppdatert forfatterspire-blogg er det bare å gi beskjed så legger jeg deg til! Jeg synes det er både nyttig og spennende å følge andre med ambisjoner om å skrive!

God helg til deg!

Naivt kreatur?

Jeg  fikk et akkutt behov for å si litt om illustrasjonene som hittil har prydet min nye blogg.

De er en smule naive nettopp for å understreke at drømmen min om å bryte ut av det trygge, i manges øyne er ganske så naiv. Hele prosjektet mitt er jo basert på at noe jeg ikke har jobbet med tidligere skal gå bra. Og selvsagt skal det gå bra, men altså, de mer jordnære blant oss vil vel kalle det naivt å si opp fast jobb for å prøve seg som forfatter. Jeg tilhørte jo den jordnære gruppen tidligere, men nå tror jeg det kan være smart å være litt naiv iblant også.

I hvertfall et par ganger i løpet av livet?

Akkurat som du sikkert tenkte; illustrasjonene i denne bloggen ser ut som om de er kastet sammen på få minutter. Og det er de jo også, helt bevisst. Det er ikke noe mål om at de skal bli så fine. Derimot presser jeg meg til å legge dem ut likevel. Litt sånn for å få det gjort, uten å være så kritisk. Jeg øver meg kanskje bare på å kaste meg ut i det. Bloggen handler tross alt ikke om kveget, ihvertfall ikke sånn direkte...

Ordet kreatur spiller forresten ikke bare på kreativitet/kreatør, men også på den litt negative betydningen av ordet; "Utrykket kan også brukes nedsettende om personer som lar seg drive uten egen vilje eller innsats, som eksempelvis i overført tyding som «umælende tosk», jevnfør med «stemmekveg»." (Wikipedia). Å dilte med i eksisterende jobb, istedet for å lytte litt til min indre stemme, ville vært litt som å "drive uten egen vilje".

Greier jeg å skifte beite, bokstavlig talt, er det p.g.a. vilje til endring. For jeg må ikke, og det er jo heller ikke mange som vet om mine gryende planer - ennå.

Så vet du det. Det blir nok naivt kreatur framover også, og mer variert kost etter hvert :)

Forfatterdrømmen

Når jeg vurderer å si opp en godt betalt jobb og samtidig tar farvel med økonomisk trygghet for uoverskuelig framtid, er det for å fokusere på én ting, skriving. Altså, enda en wannabe-forfatter!

Helt siden jeg lærte å skrive - eller, egentlig så lenge jeg kan huske - har jeg elsket å dikte historier, lage plott og å skru sammen oppdiktede karakterer. Og jeg har god fantasi. Jeg dikter ikke bare opp personer og hendelser, men liker også å jobbe med det store bakteppet - være seg historie eller miljø. Fakta som ikke nødvendigvis blir så tydelig i selve fortellingen, men som jeg har stor nytte av i skriveprosessen. Stort lerret eller små detaljer, jeg digger begge deler!

For mange år siden kontaktet jeg flere forlag med et romanutkast. Selv om det ikke ble noen bokutgivelse, syntes jeg at tilbakemeldingene var oppmuntrende, men så fulgte jeg altså ikke opp. Ikke at det nødvendigvis ville blitt noen utgivelse uansett, men jeg kunne jo i hvertfall ha jobbet mer med det manuset jeg allerede hadde, og som forlagene hadde spandert konsulenter på å lese. Med en krevende jobb på dagtid ble det imidlertid for slitsomt å ta nettene i bruk for å skrive.

For når inspirasjonen kommer bør man ha tid og anledning til å la seg fange. Ikke nødvendigvis i samme sekund, men tid til å holde fast. Dette er sikkert individuelt, men for min del kommer inspirasjonen i bølger og den er selvforsterkende, sånn at hvis jeg rir bølgen kan den vare riktig lenge. Natt og dag. Akkurat dette er det jo ikke så lett å kombinere med full jobb.

Hittil har jeg fått utløp for noe av skrivelysten på ulike nettsteder jeg har startet og driftet på hobbybasis, opp gjennom årene. Selve drømmen om at dette skal være hovedjobben min i noen år er fortsatt bare en ballong høyt der oppe. Jeg starter med ganske så blanke ark, bokstavlig talt.

Denne bloggen handler ikke bare om at jeg vil skrive, men enda mer om det å ta en risiko for å oppnå noe. Noe som er omfattende nok til å endre hvordan jeg strukturerer egen hverdag, eget liv - ikke minst økonomisk. Du kan sikkert relatere til mye av dette selv om drømmene våre er helt ulike. Jeg kjenner at det skal bli vanskelig å bryte opp. Ikke minst er det skummelt å satse på en virksomhet som sannsynligvis gir lite penger i kassen.

Prisen kan bli høy, men er ikke oppfyllelsen av en sånn drøm egentlig verdt ganske mye? Hvis ikke jeg er villig til å betale, hvem skal da gjøre det?

Ha en flott søndag!

En introduksjon til tidenes hopp

Hvor vanskelig kan det egentlig være å bryte opp fra et blindspor for å prøve å leve av det jeg har likt best å gjøre nesten hele livet? Kanskje det ikke går så bra, men da har jeg ihvertfall forsøkt. Og er jeg flink nok og målrettet nok, ja da bør det jo kunne funke helt greit! Lykkes jeg bare sånn halvveis, men tjener nok til mat på bordet og litt fest en gang i blant, da var det kanskje fremdeles verdt det?

Denne vinteren samler jeg mot! Etter tjueto år i samme jobb, som riktignok har vært givende for det meste, har jeg lyst til å ta grep. Jeg har tenkt mye på at det er på tide å teste ut mine mer kreative sider. Jeg vet jo at de finnes der inne. Det er ikke dermed sagt at jeg er disiplinert nok til å forvalte en sånn mulighet på beste måte, langt mindre å gjøre det til et levebrød, men uten at jeg faktisk gjør et forsøk, skjer ihvertfall ikke noe.

Uten å prøve, får jeg aldri vite om jeg kunne ha fått det til!

Hvis jeg tør å hoppe, da blir jeg min egen sjef. Går det dårlig kan jeg ikke skylde på noen andre enn meg selv! Skummelt? Ja, veldig skummelt!

På denne bloggen kommer jeg til å fortelle litt om vurderinger og forberedelser, og ikke minst hva som surrer rundt i toppetasjen etter hvert som det nærmer seg sommer 2014 og endelig avgjørelse. Jeg regner med et par oppdateringer pr uke - det blir helt sikkert mange tanker å dele, for avgjørelsen blir alt annet enn enkel!

Jeg skriver ikke her for å få flest mulig følgere eller supermange kommentarer. Dette blir like mye en dagbok for meg selv. Men også en historie med en viss utvikling, håper jeg, for den som måtte ha glede av nettopp det. Kanskje har du erfaringer fra lignende valg, eller går og flørter med tanken om å hoppe, du også? I så fall er det kjekt om du legger igjen noen ord.

Og, ja, jeg trenger opplagt noen støttende heia-rop i tiden framover :)