20. mars 2019

Åttehundreogtrettentusensjuhundreogni tegn

Så langt har mars måned gitt tid til mye skriving. Jeg har jobbet en hel del med «Vitenskapsromanen», og status er for øyeblikket 145.302 ord og 813.709 tegn.

Det er med andre ord tekst nok til å fylle en bok, men det er også et ganske omfattende dokument å redigere, og derfor er det godt å kjenne på at jeg er fornøyd med store deler av manuset. Mye jobb gjenstår, men nå øyner jeg så smått muligheten for å sende denne romanen til et nytt forlag i løpet av våren!

På vinterens skrivereise jobbet jeg meg gjennom bokens første 2 deler. Jeg skrev nesten ingenting nytt, men leste for første gang på et helt år, og gjorde mange notater. Særlig i første del er det mye som må endres, starten er rett og slett for kjedelig. I andre delen er strukturen grei, og jeg må bare flølge opp med noe praktisk research og dessuten sjekke noen hendelser og detaljer i forhold til tidslinje. Omstruktureringen for et år siden førte til flere små logiske feil, noe som bør være lett å fikse.

13. mars 2019

Hjemmekontoret - Arbeidslys (3 av 5)

Fungerer arbeidsplassen min optimalt, og ville jeg jobbet bedre hvis jeg bare gjorde noen praktiske justeringer? I denne miniserien drodler jeg litt rundt hjemmekontoret, og i dag handler det om arbeidslyset.

Lys er et tema jeg faktisk har tenkt en hel del på, men ikke gjort stort med. Når jeg skriver i dagslys merker jeg at det er lettere å komme i gang, men jeg jobber jo også på kvelden, og da blir innelyset viktigere.

Arbeidsplassen min er rigget like foran et stort, tredelt vindu. Jeg sitter midt på, og selv om jeg vanligvis gjemmer meg bak en nedtrukket persienne, slipper dagslyset inn gjennom de to andre vindusflatene. Jeg har altså en oppfatning om at jeg er mer produktiv når det er dagslys ute. Så er spørsmålet, er det selve dagslyset som trigger meg litt ekstra, eller kan denne effekten også oppnås med kunstig arbeidslys? Kan noen justeringer av innelyset gi skrivingen et løft?

4. mars 2019

Sparebluss, sjokolade og den sure svie

Vinterens skrivereise er forlengst historie - jeg returnerte til hjemmekontoret for et par uker siden. Denne reisen var den fjerde, og sannsynligvis den mest produktive hittil.

Mens andre nok ville kjøpt med seg litt vin og tobakk, fylte jeg den lille blå kabinkofferten min med sånn omtrent to kilo godterier. Ikke særlig smart verken økonomisk eller helsemessig. Sjokolade er dessuten tunge saker, så jeg reiste nok med mye tyngre bagasje enn jeg hadde lov til.

Jeg nyter fortsatt min daglige dose spansk sjokolade, men er forlengst innhentet av hverdagen som frilansfant og fattiglus. Hvis skrivereiser og sjokolade kan omtales som søt kløe, kommer altså nå den sure svie. Økonomisk er jeg nemlig helt på bunn igjen, faktisk lurer jeg litt på hvordan jeg skal greie meg framover. Mars og april skal nok gå greit, men så...?

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]