22. desember 2019

Nå har jeg vært flink!

Som nevnt har dette året vært mindre produktivt. Det blir ikke tid til å skrive de tre novellene som jeg burde ha solgt før året ebber ut, og det er vel heller ikke sikkert at den ansvarlige jobber i romjulen. Så jeg valgte å skrive tekstene så godt som ferdige før årsskiftet, men heller vente til januar med å sende dem fra meg.

Men - så har jeg altså vært litt flink likevel! For her en kveld fikk jeg faktisk gjort noe som jeg planla for 4 år siden, ha-ha! Noe som er helt nytt for meg, og som jeg egentlig burde ha gjort for lenge siden. Jeg har hele veien visst at det ikke ville ta meg fryktelig mange timer, men så var det dette med den berømte dørstokken. Når noe er helt nytt, er ihvertfall jeg sånn skrudd sammen at det gjerne sitter litt lenger inne å komme i gang. Det blir litt mer skummelt enn det behøver å være, og det blir jo heller ikke enklere av å bli utsatt igjen og igjen.

19. desember 2019

Hvem bestemte at julen skal være rosa?

Jeg har mange prinsipper. Selv i min sparsommelige hverdagshandel unngår jeg enkelte produkter til tross for at jeg kunne spart noen kroner. Noen gang kan det til og med kjennes riktigere å la være å handle i det hele tatt, istedet for å kjøpe et lavtpriset alternativ.

Og når det gjelder en høytid som julen har jeg mange sånne prinsipper! Ett av dem er at julefargen faktisk er RØD og ikke ROSA. Hvem fant for eksempel på at vi skal pynte med rosa julestjerner istedet for røde? Og hvorfor selges rosa lys som røde lys? I flere år nå har noen av matvarekjedene tatt inn paller med rosa lys til jul, og flere ganger har jeg spurt betjening om de ikke heller kunne tatt inn røde lys, men jeg har liksom aldri møtt noen forståelse for at det i det hele tatt er noe problem.

11. desember 2019

Er det lov å håpe på et under?

Jeg er tilbake! Ikke godt å si hvor november ble av, jeg fikk utrettet svært lite, og så var måneden over på et blunk. Og det betyr at det plutselig er desember og om få uker er 2019 ugjenkallelig forbi - uten at jeg er helt klar!

Nå som jeg er frilansfant og fattig-stakkar, har årsskiftene fått en mye større betydning enn tidligere. Da jeg var i fast jobb gled årene rutinemessig over i hverandre. Årsskiftet innebar riktignok noen rapporter og nye budsjetter, men det var liksom ikke så mye dramatikk rundt det. Årene ble ganske like, både i jobb og privat. Her på hjemmekontoret er det annerledes, og nettopp desember er nesten en litt guffen måned - snart er det for sent å oppnå målene jeg hadde satt meg...

23. oktober 2019

I morgen blir jeg intervjuet!

Jepp, det handler om meg - for en uke siden ble Herr Kreatur kontaktet av en journalist, og i morgen skal jeg altså intervjues for en relativt stor avis! Journalisten mente at mange ville like å lese om det jeg har gjort på film og scene. Kanskje også litt om spranget fra fast jobb til et liv litt på lykke og fromme. Jeg vet ikke ennå om det blir naturlig å si så mye om skrivingen, kanskje er det best å holde seg til ett område i denne omgangen?

Ha-ha, det kjennes jo litt rart ut å bli intervjuet, og jeg har egentlig ingen peiling på hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg kan selvfølgelig bare være meg selv og se det som et hyggelig møte på en café. Men som intervjuobjekt forventes det kanskje at jeg anstrenger meg litt for at saken skal bli interessant. Sørger for at journalisten får nok stoff til at det faktisk kan bli en artikkel. Jeg tror han ser for seg litt mer enn en liten notis, og jeg er ikke så sikker på om jeg kan spa opp nok stoff.

Hadde jeg bare visst litt om hva som er vanlig! Bør jeg forberede meg og ta med noen notater, eller er det bedre å ta alt på sparket?

8. oktober 2019

Spennende uke - ett år for sent

Høsten har ikke bydd på så mange oppdrag eller salg av tekst som jeg hadde håpet på. Det skyldes litt at jeg har fokusert på aktiviteter som ikke er innbringende, men som det er fint å bruke litt tid på likevel. Selv om jeg har søkt mange filmjobber, har det ikke blitt særlig mange oppdrag. Egentlig ikke så dramatisk siden jeg jo har jobbet i Operaen i høst, men litt dumt fordi jeg jo stort sett har vært tilgjengelig på dagtid og dermed kunne ordnet meg litt mer inntekt enn vanlig. Ville vært smart med tanke på kommende dårligere tider.

Denne uken blir imidlertid spennende, selv om det ikke blir økonomisk innbringende, og selv om det som antydet skjer ett år for sent. Jeg er nemlig invitert til audition både i dag og i morgen. En sceneproduksjon og en rolle i kortfilm.

Det var i fjor at målet mitt var å komme meg på audition, for å utfordre meg selv litt. Jeg er nemlig ikke så god på å selge meg selv, og på en audition er det jo nettopp det man må gjøre. Overbevise andre om at du passer til oppgaven, og å vise hva du kan bidra med. Jeg har hatt for få auditioner til at jeg har opparbeidet meg noen som helst erfaring med hva som funker best...

24. september 2019

Hjemmekontoret - Stolen (5 av 5)

Jeg grubler fortsatt på om arbeidsplassen min fungerer optimalt, eller om jeg ville jobbet bedre hvis jeg bare gjorde noen praktiske justeringer? Tidligere har jeg drodlet litt over hjemmekontoret, arbeidsbordet, lys og arbeidsro - alt finner du under emneknaggen Hjemmekontor. I dag drodler jeg litt rundt stol og sittestilling.

Kontorstolen er kanskje det aller viktigste på ethvert hjemmekontor, særlig hvis man daglig tilbringer lange stillesittende økter ved tastaturet. Jeg vet ihvertfall for egen del at det å sitte godt er viktig for å finne roen, og den roen trenger jeg for å ha en god skriveøkt. Sitter jeg dårlig blir jeg rastløs og mister lettere konsentrasjonen.

Det er selvfølgelig mye som spiller inn når stolen skal evalueres. Det er ikke nok at jeg sitter behagelig. Sittestillingen må være tilpasset høyden på skrivebordet og avstand til tastatur og skjerm. Min egen kropp sier vel ifra hvis sittestillingen er feil over tid, men de gangene jeg har hatt stiv nakke eller strekk i ryggen el.l. skyldes det like gjerne fysiske ting jeg har gjort på filmopptak. Det er nemlig lett å glemme at kroppen ikke lenger er like myk og fleksibel som for tretti år siden... det merker jeg først i ettertid. Altså er ikke stolen alltid synderen. Men samtidig vet jeg godt når jeg sitter feil, og for eksempel kjenner det i høyre skulder eller deromkring hvis jeg sitter "skjevt" mens jeg skriver. Det er viktig å være rett i ryggen og å sitte rett på tastaturet sånn at begge armer har like lang vei til jobben de skal utføre. Selv om jeg ikke alltid bruker touch, er begge hender bortpå tastaturet rett som det er.

15. september 2019

En deilig søndag derpå

Det har blitt lite skriving på meg hittil i september. Som nevnt tidligere er jeg statist i en av høstens store ballettoppsetninger i Operaen, så det har vært prøver nesten hver dag de siste ukene. Det er en hyggelig jobb, og prøvene varer heller ikke alltid full dag. Litt kontortid har det blitt tid til innimellom, men da mest typiske hverdagslige kontoroppgaver som jeg ikke kommer utenom eller som det er greit å gjøre fordi jeg mangler det overskuddet som noen ganger er nødvendig for å være kreativ på en god måte.

Lørdag var det omsider norgespremiere, og det var jo ikke for tidlig ettersom det er snakk om en russisk klassisk ballett fra 1877! Med 65 dansere og 16 statister har det vært en større og mer krevende oppsetning enn vanlig, og spesielt for danserne er dette tøffe saker ikke minst fordi store scener skjer synkront.

Denne versjonen av balletten La Bayadère ble produsert av Natalia Makarova første gang i 1980. Hun er en verdenskjent russisk prima ballerina, nå pensjonert men virker fortsatt som koreograf. Stas at hun var med på prøvene siste uken og også tilstede på premieren.

30. august 2019

Tilbake til hverdagen - og hvilken torsdag!

Etter nesten 3 uker i feriehuset, hvor det forøvrig ble mest vått innevær med flere gode anledninger til å skrive, er det nå fint å være her på hjemmekontoret igjen. Jeg har alltid likt høsten, den er som en lomme for ny inspirasjon og dyp konsentrasjon.

Og det har vært en travel uke - akkurat sånn som jeg ønsket meg, men ikke helt turde å håpe på. Spesielt ble gårsdagen flott på så mange forskjellige måter - nesten som om alle de ulike områdene jeg jobber på ga meg et klapp på skulderen samtidig, for å gi meg den inspirasjonen jeg trenger framover.

Jeg returnerte mandag kveld, og mens jeg var på Vestlandet søkte jeg flere filmjobber for om mulig å skvise inn en jobb eller to mens det ennå er august. Å være borte i flere uker gir jo ingen inntekter, og skulle jeg vente til langt ut i september på nest jobb ville det bety rimelig slunken kasse, ettersom oppgjøret jo typisk kommer enda en måned senere. Men det ordnet seg faktisk!

8. august 2019

Forløsende smil mellom fremmede

I går bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke pleier å gjøre, og da helst uten noen form for innhugg i et stramt forfatterspirebudsjett. Etter en lengre periode med stillesitting her på hjemmekontoret, kjente jeg at en fysisk utskeielse ville være fornuftig. Jeg elsker å spasere, men har ikke vært så flink i det siste. Meteorologen meldte delvis sol og mere sol utover ettermiddagen. Jeg pakket sekken, bare med et håndkle og en bok, og en flaske vann. T-skjorte og en shorts som er bare litt for stor, og som såvidt holder seg på plass uten belte. Selvsagt glemte jeg det - beltet.

Så bar det avsted opp til Sognsvann. Kanskje ikke det mest eksotiske stedet å dra på utflukt, men jeg hadde faktisk ikke vært der siden i fjor sommer. Jeg bor på motsatt side av byen, så det tar meg omtrent 5 kvarters rask gange for å komme opp i skogen. Og selvsagt det dobbelte for også å spasere hjem etterpå. Og ja, jeg kjente det i skrotten at det var en stund siden jeg hadde gått en så lang oppoverbakke...

Vel, etter en halvtime med den nevnte boken, ble det fullstendig overskyet. Så kom det første tordenskrallet. Deretter kom styrtregnet! Ikke en sånn sjarmerende overraskelsesbyge som pågår i en håndfull minutter og som jo hører sommeren til. Neida, det mer eller mindre styrtregnet i en time!

11. juli 2019

Hvor lang bør en ukebladnovelle være?

Ukebladene planlegger innholdet i det enkelte nummeret flere måneder før bladet går i trykken. Det settes av spalteplass til de enkelte sakene, sånn at de ulike avdelingsredaktørene vet hvor mye stoff de trenger for at kabalen skal gå opp. Mye fast stoff har like mye plass hver uke, og dette gjelder også til en viss grad novellene og romanene.

I Hjemmet, hvor jeg har hatt flest fortellinger på trykk, er det vanligvis en krim- og en relasjonsnovelle i hvert blad, pluss ett romanavsnitt. Dette er imidlertid litt fleksibelt, noen ganger trykkes kortromaner, gjerne parallelt med en lengre føljetong. Hvis kortromanen er i krimsjangeren, uteblir kanskje krimnovellen mens den serien pågår.

Nylig bestemte de forresten at krimnovellen ikke lenger blir fast innslag i bladet, men relasjonsnoveller skal fortsatt trykkes.

1. juli 2019

Har jeg egentlig tid til å skrive romaner?

Nå tenker du kanskje at, ja, det må du da ha, du som har sluttet å jobbe og kan styre tiden din nesten som du selv vil! Og i en ideell verden kunne det nok ha fungert omtrent sånn. Men jeg er altså ikke lenger like skråsikker på at jeg skal holde fast på drømmen om en gang å utgi en bok. Kanskje er det nok å bare skrive kortere tekster, enten for salg eller fordi det kjennes givende?

Jeg har lenge irritert meg litt over at jeg driver med så mye forskjellig at det ene stjeler fokus fra det andre. Når noen spør meg om hva jeg jobber med så er de på nippet til å skifte samtaleemne før jeg har rukket å lekse opp alt sammen. Det blir litt som når du spør noen om hvordan det går, og du egentlig hadde sett for deg et svar som får plass i én setning, men istedet får en lang tirade om sviktende helse eller et problematisk naboskap, ekteskap, slektskap eller andre skap som du kanskje ikke er spesielt interessert i der og da.

18. juni 2019

Livstegn midt i juni

Jeg er visst blitt litt slapp her på bloggen. Det skyldes delvis at dagene raser avgårde altfor fort, men også at jeg ikke har skrevet så mye som jeg gjerne skulle i det siste. Jeg har heller ikke fulgt så godt med på andres blogger som jeg gjerne vil.

I dag tenkte jeg bare å gi et aldri så lite livstegn. Og fortelle at det går greit igjen, etter litt trøblete økonomiske tilstander i vår. Jeg flyttet forsikring og gjorde noen årlige forfall om til månedlige, så nå blir trykket jevnere. I juni har det "veltet inn" med feriepenger fra både kjente og ukjente arbeidsgivere. Litt flåsete sagt, for det er jo stort sett småsummer, særlig fra de ukjente, men noen ganger er det jubel i stua når det kommer inn en hundrings eller to som ikke var forventet. Sånn sett liker jeg juni måned rimelig godt, i tillegg til alt det med lyse sommernetter og florerende markblomster. Juni har egentlig alltid vært en favoritt.

25. mai 2019

Trøstespising og næringsoppgave

Ja, det er lørdag og jeg hadde jo tenkt å bli flinkere til å ta helg når det faktisk er helg. Jeg er generelt for lite flink til å skille mellom arbeidstid og fritid...

Men - denne uken har jeg jobbet lange dager på en TV-produksjon fra mandag til fredag, inkludert lang reisevei til og fra, tidlig opp og trøtt på kvelden. Så det har ikke blitt tid til mer enn det mest nødvendige her på kontoret. Nå har jeg litt å ta igjen, og siden jeg snart reiser en tur til feriehuset må jeg altså jobbe i dag.

Da er det fint å trøstespise nybakte kanelsnurrer, eller skillingsboller, som de også kalles. En gang i tiden tok visstnok bakeren 1 skilling for en sånn bolle.

16. mai 2019

Hjemmekontoret - Støy (4 av 5)

Fungerer arbeidsplassen min optimalt, og ville jeg jobbet bedre hvis jeg bare gjorde noen praktiske justeringer? I dag drodler jeg litt rundt temaet arbeidsro.

Jobber du i et hjem hvor det bor andre mennesker, har du sikkert lært deg å leve med en del avbrytelser, i alle fall hvis du tar en arbeidsøkt mens andre er hjemme.

Selv om jeg unngår akkurat det, er det jo andre lyder rundt meg hele tiden. Jeg er muligens heldig som ikke sjeneres nevneverdig av støy, men det hender jo at jeg lurer på om jeg ville fått unna enda mer jobb hvis det var helt stille, eller om jeg kanskje ville jobbet bedre hvis jeg selv skapte det rette lydbildet, som for eksempel ved å spille passende musikk.

Har lyd eller ikke lyd stor effekt på den jobben jeg skal gjøre på hjemmekontoret?

25. april 2019

Langt romanmanus ut på tur

Jeg flikket litt mer på «vitenskapsromanen» i påsken, og i dag har jeg gjort klar den versjonen som nå er sendt inn til forlag nummer to! Og ikke før har jeg trykket på send-knappen, så finner jeg altså ut at jeg sannsynligvis burde jobbet litt mer...

Men aller først - jeg hadde egentlig regnet med et snev av aversjon før jeg sendte manus ut igjen. Men nei da, det gikk lekende lett å sende det ut. Ingen betenkligheter i gjerningsøyeblikket. Ikke en eneste tanke á la kanskje greit å vente bare en uke til?

Jeg vet jo at det er mye som bør jobbes mer med, men jeg har hele tiden tenkt at det også er viktig å få kontakt med et forlag, for da har jeg noen å kaste ball med før jeg eventuelt gjør drastiske endringer. Men, det jeg grubler aller mest på akkurat nå er dette med lengde, for der har jeg trolig dummet meg litt ut.

15. april 2019

Nesten i mål med roman

Ja, det handler om "Vitenskapsromanen" igjen! Hittil i år har faktisk dette manuset fått prioritet, og det har også gitt resultater. Nå er jeg nesten i mål før innsending til nytt forlag!

Manuset ble refusert ved første forsøk, det er allerede femten måneder siden. Hovedårsaken til at det har gått så lang tid er nok at jeg ikke tjener en eneste krone på å jobbe med denne teksten. Ikke kan jeg forvente at det noen gang skal bli bokutgivelse, heller.

Med andre ord gjenstår kun personlig prestisje med å få ferdig prosjektet, og selvfølgelig at teksten skal bli så god som jeg greier. Jeg ser faktisk dette prosjektet mer som skrivetrening enn som en litterær bragd, for å si det sånn...

20. mars 2019

Åttehundreogtrettentusensjuhundreogni tegn

Så langt har mars måned gitt tid til mye skriving. Jeg har jobbet en hel del med «Vitenskapsromanen», og status er for øyeblikket 145.302 ord og 813.709 tegn.

Det er med andre ord tekst nok til å fylle en bok, men det er også et ganske omfattende dokument å redigere, og derfor er det godt å kjenne på at jeg er fornøyd med store deler av manuset. Mye jobb gjenstår, men nå øyner jeg så smått muligheten for å sende denne romanen til et nytt forlag i løpet av våren!

På vinterens skrivereise jobbet jeg meg gjennom bokens første 2 deler. Jeg skrev nesten ingenting nytt, men leste for første gang på et helt år, og gjorde mange notater. Særlig i første del er det mye som må endres, starten er rett og slett for kjedelig. I andre delen er strukturen grei, og jeg må bare flølge opp med noe praktisk research og dessuten sjekke noen hendelser og detaljer i forhold til tidslinje. Omstruktureringen for et år siden førte til flere små logiske feil, noe som bør være lett å fikse.

13. mars 2019

Hjemmekontoret - Arbeidslys (3 av 5)

Fungerer arbeidsplassen min optimalt, og ville jeg jobbet bedre hvis jeg bare gjorde noen praktiske justeringer? I denne miniserien drodler jeg litt rundt hjemmekontoret, og i dag handler det om arbeidslyset.

Lys er et tema jeg faktisk har tenkt en hel del på, men ikke gjort stort med. Når jeg skriver i dagslys merker jeg at det er lettere å komme i gang, men jeg jobber jo også på kvelden, og da blir innelyset viktigere.

Arbeidsplassen min er rigget like foran et stort, tredelt vindu. Jeg sitter midt på, og selv om jeg vanligvis gjemmer meg bak en nedtrukket persienne, slipper dagslyset inn gjennom de to andre vindusflatene. Jeg har altså en oppfatning om at jeg er mer produktiv når det er dagslys ute. Så er spørsmålet, er det selve dagslyset som trigger meg litt ekstra, eller kan denne effekten også oppnås med kunstig arbeidslys? Kan noen justeringer av innelyset gi skrivingen et løft?

4. mars 2019

Sparebluss, sjokolade og den sure svie

Vinterens skrivereise er forlengst historie - jeg returnerte til hjemmekontoret for et par uker siden. Denne reisen var den fjerde, og sannsynligvis den mest produktive hittil.

Mens andre nok ville kjøpt med seg litt vin og tobakk, fylte jeg den lille blå kabinkofferten min med sånn omtrent to kilo godterier. Ikke særlig smart verken økonomisk eller helsemessig. Sjokolade er dessuten tunge saker, så jeg reiste nok med mye tyngre bagasje enn jeg hadde lov til.

Jeg nyter fortsatt min daglige dose spansk sjokolade, men er forlengst innhentet av hverdagen som frilansfant og fattiglus. Hvis skrivereiser og sjokolade kan omtales som søt kløe, kommer altså nå den sure svie. Økonomisk er jeg nemlig helt på bunn igjen, faktisk lurer jeg litt på hvordan jeg skal greie meg framover. Mars og april skal nok gå greit, men så...?

9. februar 2019

Skriveri, skrivera

Det er helg igjen. Hvor legger man inn en klage på at ukene flyr altfor fort forbi?

Arkivfoto fra skrivereisen i 2014, men samme
terrasse, laptop og vinglass som i år.
Jeg er inne i skrivereisens siste uke, og alle som har vært 3 uker på tur vet at den siste uken blir litt farget av at det nærmer seg slutten. Ennå fem dager igjen med sol og varme, da, så jeg skal jo ikke klage, men jeg tenker altså stadig oftere på hva jeg skal rekke før returreisen. Det er jo ikke mye å stresse med, skrivingen går sin gang, og ellers handler det mest om logistikk i kjøleskap og frys, å beregne maten de siste dagene sånn at det ikke blir kastet noe. Foreløpig har jeg kontroll, men husker jo en av de første reisene hvor omtrent hele siste dagen gikk med til å spise is, kaker og godterier :)

3. februar 2019

Nok å gjøre på årets skrivereise

God morgen fra sydligere breddegrader! Nærmere bestemt Gran Canaria, hvor jeg som tidligere nevnt er på min årlige skrivereise. Denne gangen stopper jeg i tre uker, og nå er jeg allerede halvveis.

Stedet jeg bor på er nokså stille på denne tiden av året, helt perfekt for jobbing selv om alle andre i området er her for ferie og festing. Innimellom angrepslystne edderkopper og freidige duer, festende naboer og blomstrende trær, har hjemmmekontoret mitt okkupert spisebordet i bungalowen. Sommerbrisen smyger seg inn via terrassen og det står gjerne et glass sangria eller vin innen rekkevidde.

Det er vel på tide å si litt om hva jeg faktisk driver med her nede. I grove trekk bruker jeg 50% av tiden på skriving, 30% på nettbutikkene inkl fotografering, og så 20% på å lese. Sånn omtrent.

29. januar 2019

Hjemmekontoret - arbeidsbordet (del 2 av 5)

Et stadig tilbakevendende tema for meg er hvorvidt arbeidsplassen min fungerer optimalt. Ville jeg jobbet bedre hvis jeg gjorde noen praktiske justeringer? I dag drodler jeg litt rundt selve arbeidsbordet.

I det innledende innlegget til denne miniserien, nevnte jeg såvidt at arbeidsflaten er på omtrent 3 meter. Det er jo rimelig bra på et hjemmekontor. Selv om det også er plass til en del rot, er det mulig å rydde plass når jeg trenger det.

Rent teknisk består arbeidsbordet mitt av et gammelt skrivebord med hobbyplater over. Bordet er faktisk den samme pulten som jeg fikk da jeg begynte på skolen som 7-åring, så ja, det er ikke det største skrivebordet verden har sett - derfor hobbyplatene på toppen. De ligger dobbelt for å stive av, siden de jo kun har halvannen meters støtte fra skrivebordet. Platene er trefargete men jeg har lakket dem, en jobb jeg med fordel kunne ha gjentatt for å få en glattere overflate. Når det ikke er helt glatt blir det litt mer komplisert å tørke over, men det funker jo på et vis. Bordet er malt rolig grønt, men har tidligere vært både hvitt og rødt.

24. januar 2019

Endelig på skrivereise

Hurra, jeg befinner meg nok engang på Gran Canaria! Dette er faktisk fjerde vinteren på rad at jeg tar meg råd til et lengre opphold her nede, med fokus på å skrive. Her finner jeg roen og presenterer meg som forfatter for liksom å gå helt inn i rollen. Det blir lange skriveøkter hver dag, men jeg jobber også med andre prosjekter. Så, mens de fleste her er på ferie, har jeg altså nesten full arbeidsdag.

Denne gangen stopper jeg i tre uker, og jeg bor på samme sted som tidligere. Dermed bruker jeg minimalt med tid på å innrette meg. Jeg vet hvordan stedet fungerer, jeg vet hvor jeg liker å handle mat, og jeg har også rimelig grei oversikt over hvor jeg kan gå en trivelig kveldstur for å koble av. Utpreget sosialt blir det ikke, utover en kort prat om været med naboer eller andre som det plutselig er naturlig å snakke med. Altså en fin-fin anledning til å lage seg en slags arbeidsboble.

Det ville sikkert vært mer spennende å dra til helt nye steder, men målet mitt er jo ikke å oppleve masse nytt, heller. Dessuten kan denne reisen gjennomføres nettopp fordi opplegget er forutsigbart og jeg takler å være her på stramt budsjett.

21. januar 2019

Hjemmekontoret - godt nok? (del 1 av 5)

Er du fornøyd med hjemmekontoret ditt? I en slags femdelt serie vil jeg belyse diverse faktorer som jeg tror det er viktig å ha et bevisst forhold til. Kanskje tar jeg også noen grep sånn på sparebluss. Følg med framover, under emneknaggen Hjemmekontor!

Et stadig tilbakevendende tema for meg er hvorvidt arbeidsplassen min fungerer optimalt. Ville jeg jobbet bedre hvis jeg gjorde noen praktiske justeringer? Finnes det noen kobling mellom utforming av  hjemmekontoret og utfoldelse av det kreative potensialet mitt? Særlig i perioder hvor jeg ikke greier å fokusere, og dermed heller ikke er så produktiv som jeg ønsker å være, grubler jeg litt ekstra på om noe av skylden kan legges på kontorplassen; Er hjemmekontoret mitt så praktisk og fysiologisk funksjonelt som det burde være?

8. januar 2019

Nytt år med nye muligheter

Det nye året er allerede godt igang, og den som ennå ikke har justert rutinene sine fra i fjor, den må stå! Stå fast i det gamle.

Ved et årsskifte gjør jeg meg gjerne noen fine tanker om hva jeg kan gjøre bedre i det nye året, men det er svært sjelden at jeg lager nyttårsforsetter. Jeg gjør det heller ganske enkelt; Jeg vil fokusere mer på det jeg liker, og mindre på det jeg ikke liker. Sånn kan året bli litt bedre for både meg selv og de rundt meg. Kanskje er dette mer en slags mental vareopptelling enn en omlegging av hverdagslige rutiner, for bortsett fra at jeg litt utpå året vil bestemme meg for den årlige utfordringen, fortsetter jo alt sammen omtrent som før.

Som frilansboms må jeg dessuten holde fokus på økonomien, noe jeg misliker generelt, men forsåvidt trives med rent faglig. Særlig når det blir en utfordring fordi det såvidt går rundt. Dette fokuset er dessuten til hjelp når jeg skal bestemmme den videre retningen, for det kan bli et insentiv til å satse hardere der hvor sannsynligheten er størst for å tjene litt mer.

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]