Bare to uker igjen til fristen! Jeg har snart hatt permisjon fra fast jobb i to fulle år, og jeg forbereder meg på å ta en sjefsavgjørelse - skal jeg hoppe helt av gamlejobben? Selv om jeg i utgangspunktet skal returnere til fast jobb, tror jeg ikke at mine gamle kolleger blir overrasket om jeg
ikke kommer tilbake. Men har jeg råd til å la være?
Det er tid for litt ja-og-nei grubling igjen. Uansett utfall, så kan det om ikke annet bli artig å se tilbake på resonnementene mine en gang i fremtiden...
Altså, hvorfor skulle jeg velge å fortsette som nå, uten fast inntekt men med anledning til å bruke tid på akkurat de prosjektene jeg vil? Jeg har erfart at det med frihet til å disponere egen tid er en smule overdrevet, for på sett og vis blir jeg uansett låst til visse oppgaver som må utføres, også på de dagene jeg mangler inspirasjon og har mer lyst til å gjøre noe helt annet. Men ja, jeg har færre frister og større frihet her på hjemmekontoret enn i gamlejobben.
Jeg har også erfart at kreative oppgaver er morsommere enn økonomi og administrasjon. Jeg har nok kommet litt nærmere meg selv i denne perioden - har virkelig følt meg i balanse og med uventet lav skulderføring til tross for mikroskopiske inntekter. Jeg har prøvd ut flere prosjekter som jeg fortsatt holder gående. Skrivingen har jeg til en viss grad fått til, selv om jeg ennå har mye å strekke meg etter. Jeg har også hatt lange perioder hvor motivasjon og inspirasjon er borte vekk, da skriver jeg ikke noe. Nettbutikkene er fortsatt i en stigende kurve, selv om jeg nok skulle ønske at den kurven var vesentlig brattere når det gjelder inntektene. Nå i juli har jeg imidlertid daglige salg, noe som er bra m.t.p. at sommeren visstnok er en rolig periode for nettsalg. Men så er det stort sett ett produkt som selger, og det kan naturligvis ikke vare evig.
Men har jeg vært så kreativ og produktiv som jeg forventet? Har jeg utnyttet permisjonen min til fulle? Her må jeg dessverre svare nei. Jeg vet at noen av dere synes jeg er for sreng mot meg selv, og ja, kanskje forventningene lå langt over det realistiske. Jeg har åpnet noen nye dører, og jeg har jobbet rimelig målrettet, men jeg synes kanskje at resultatet målt i kroner er litt puslete i forhold til all den tiden som er brukt. Kanskje er det bare sånn at ting tar tid? Innerst inne tror jeg at jeg vil jobbe hardere og produsere mer hvis jeg vet at jeg ikke har en god jobb i bakhånd, sånn som nå. Det vil rett og slett bli enda mer alvor...
Jeg er litt redd for at jeg ved å returnere til gamlejobben vil gå glipp av flere usannsynlige og spennende muligheter, som kanskje ligger like foran meg i dette løpet. Det har skjedd fine ting som jeg ikke kunne forutse, og det ligger sannsnligvis flere fine ting og venter. Kanskje det tar drøyt to år før det løsner skikkelig for nettbutikkene? Kanskje jeg får kontakt med et forlag hvis jeg sender fra meg «vitenskapsromanen» over sommeren? Kanskje et ukeblad eller en avis vil kjøpe den artikkelserien jeg jobber med og som skal være klar til høsten? Kanskje jeg får en morsom utfordring i forbindelse med en TV- eller filmproduksjon? Jeg har ennå mange ideer som jeg ikke har tatt tak i, egentlig bevisst fordi det kan være greit å fokusere på noen få prosjekter om gangen. Hvis jeg avslutter permisjonen blir det sannsynligvis ingen nye prosjekter, men jeg kan jo uansett fortsette med å dagdrømme? Noen sånne drømmer er dessuten finest
før de realiseres.
Jeg skal ikke legge skjul på at det også kan finnes mange nye, positive aspekter ved gamlejobben. Bare det å ha tatt pause i to år bør gi meg nytt syn på flere oppgaver, selve jobben blir kanskje litt annerledes fordi både arbeidsstedet og jeg har forandret oss. Jeg ser på mine erfaringer fra hjemmekontoret som et stort pluss, og dette kan jeg sikkert bruke positivt i gamlejobben.
Det kan også bli positivt å ha kolleger igjen. Her på hjemmekontoret er det til tider ensomt, men så er jo akkurat det en fordel når jeg f.eks. skal skrive noe. Statistoppdragene gir meg mye kontakt med mange flotte folk som jeg møter for første gang. Etter hvert møter jeg mange av de samme igjen og igjen. Det er en grei erstatning for det å ha kolleger til daglig.
Kan jeg kombinere de nye aktivitetene med å gå tilbake til jobben - kanskje i redusert stilling? Jeg har vurdert det litt fram og tilbake, jeg kunne greid meg helt fint med f.eks. 50% stilling. Det ville kanskje gitt litt uro fordi jeg måtte bytte mellom både innhold og jobbmiljø, men den prisen kunne jeg betalt om det ga meg nok tid til å sysle med skriving og nettbutikkene innimellom. Jeg tror egentlig at de kreative aktivitetene ville blitt nedgradert til hobbyer og sjelden få prioritet - akkurat sånn som det var før jeg tok spranget. Men et slags kompromiss kunne det nok vært.
Nei, det blir ikke lett å bestemme seg. Om jeg fortsetter min kreative reise vil nok hverdagen gå greit videre både på hjemmekontoret og på gamlejobben, De greier seg uten meg, jeg greier meg uten dem. Det er nok inntekten min som blir det avgjørende punktet, og akkurat det får jeg gruble litt på i neste innlegg.
Fin torsdag!