24. desember 2022

Det ble jul allikevel

Selv om det har vært noen stille uker her på bloggen, betyr ikke det at jeg ikke har hatt planer om å oppdatere. Jeg skriver fortsatt, og jeg rekker også å reflektere litt over ymse ting sånn i hverdagen - og verden forøvrig. Høsten har vært mer trøblete enn vanlig, og sånn sett ser jeg fram til å gå videre til et helt nytt år.

Jeg skal ikke mase om økonomi akkurat i dag. Året har vært litt labert, men jeg greier meg. Litt frustrerene å se folk klage sin nød på TV når de faktisk tjener tre-fire ganger mer enn meg - hver måned. Småplagsomt at avisene fråtser i hvor mange grufulle skjebner det er der ute, takket være strømpriser, drivstoffpriser og økte matvarepriser. Jeg merker egentlig ikke så mye til noe av dette, nettopp fordi jeg forlengst har godtatt et lite forbruk. Hvis det er sånn at vi går mot tøffere tider, tror jeg nesten at jeg har en fordel ved at jeg allerede har trappet ned på det meste, og faktisk har det mye bedre enn da også jeg kunne fråtse.

26. oktober 2022

Tannhelsenostalgi

Da jeg ryddet i bokhyllen for å forbedre innemiljøet på hjemmekontoret, dukket det opp flere hyggelige gjensyn. Når bøker og trykksaker legges vekk blir de fort glemt, men så er det desto hyggeligere når de mer eller mindre uventet dukker opp igjen.

Det er spennende å rydde litt i en bokhylle som sjelden er i bruk. Jeg fant bl.a. mange lesebøker og historiebøker, og selv om de jo er rimelig utdaterte som skolebøker, er innholdet fortsatt relevant. Klassiske tekster endrer seg jo ikke med tiden, det gjør heller ikke historien - med visse unntak. Lesebøkene på den tiden inneholdt bl.a. utdrag fra svunne tiders store forfatterne, så mange av verkene teksten er hentet fra er kjente den dag i dag.

Noen av disse bøkene fant jeg i en kontainer for mange år siden, og noen husker jeg altså fra min egen skolegang. Bøkene var lagt fint i en stabel og lett å plukke med seg, sannsynligvis tenkte eieren at det ville vært fint om noen kom til å overta dem.

20. oktober 2022

Inneklima

På hjemmekontoret er det fort gjort at det samler seg litt støv eller smårot som egentlig gjelder prosjekter under arbeid, men som ikke har vært sett på på ganske lenge og burde vært ryddet vekk eller kastet. I høst har jeg vært lettere plaget av redusert luftkvalitet, jeg er gjerne litt sensibel når det gjelder luft og lukter, og kanskje blir det da litt psykologisk også. Er jeg først blitt plaget, greier jeg ikke helt å ignorere det.

Jeg syntes altså at luftkvaliteten på hjemmekontoret var blitt litt merkelig. Det er i utgangspunktet litt rart ettersom arbeidsplassen er ved et vindu som står åpent hele natten. Jeg lurte på om det kunne skyldes støv, men så mye støv er det da ikke her. Jeg tørket persiennene, som jo er kjente støvsamlere, og pusset vinduene. Tørket dessuten støv i en bokhylle som ikke er mye i bruk, men uten at noe av dette hjalp.

Så fikk jeg det for meg at datamaskinen kanskje trengte litt innvendig rengjøring, jeg har lest at man giodt kan rengjøre inni pc-kabinettet årlig, noe jeg ikke pleier å gjøre, dessuten bør man bruke spesialutstyr for ikke å skade komponentene. Da jeg sjekket det gitteret bak på kabinettet - husker at det har samlet seg støv på sånne steder tidligere, det har vel sammenheng med viften - men nå var det så godt som støvfritt så jeg droppet å demontere.

26. september 2022

Onsdag er Festdag

 Altså, det er et par tiår siden Herr Kreatur frekventerte hovedstadens nattklubber og dansegulv. Men i det siste har jeg gjort et aldri så lite comeback på party-arenaen :) Og merkelig nok ser det ut til at onsdagen er blitt den store festdagen - på dagtid.

Det handler selvfølgelig om filmjobber. I første halvår hadde jeg nesten ingen oppdrag, jeg forstod at jeg var blitt for treg med å søke når jobbene ble utlyst, men tenkte i tillegg at noe hadde forandret seg etter pandemien - eller at jeg rett og slett er oppbrukt eller er blitt for gammel. Selv om realitetene kan være litt besværlige å svelge er det jo sunt med en viss realitetsorientering.

Men i høst har det løsnet ganske bra. Jeg har sjekket utlyste oppdrag mye oftere, og dessuten har det dukket opp oppdrag som passer ganske godt aldersmessig. Ikke de helt store jobbene, men ihvertfall med et par replikker i en kommende kinofilm, og ellers anledning til å jobbe ganske tett med crewet - som jo alltid er gøy.

16. september 2022

Strømbruk på sparebluss

Her kommer jeg med noen tanker om hvordan vi kan redusere strømforbruket vårt. Hvis du ikke har så mye å gå på - omtrent som jeg selv - er du sikkert innstilt på å gjøre både ett og to forsøk på å redusere strømregningen. Dette er fortsatt en blogg om å skrive, men siden denne forfatterspiren er blitt god på å få endene til å møtes, er det å leve på sparebluss også en emneknagg her.

Uansett hvor oppgitt man kan være over gallopperende strømpriser, har vi to valg: Enten kan vi forbruke akkurat så mye strøm vi vil og bla opp ganske mye mer penger enn tidligere, eller vi kan prøve å begrense forbruket vårt - og fortsatt betale mye mer enn vi gjorde før. Det blir med andre ord tap-tap, istedet for vinn-vinn, som vi kanskje er mer vant med.

Når tilgjengelige midler er begrenset blir det eneste fornuftige å begrense forbruket så godt vi kan. Og selv om du har noen grunker i bakhånd, kan det jo tenkes at du aller helst vil bruke dem til noe annet enn strøm. For de fleste av oss er det sannsynligvis mest å hente på den type strømbruk som vi sløser litt med, eller forbruker ganske ofte. Med bare litt bedre rutiner i det daglige tror jeg at mange kan oppnå ganske god effekt. Men hva koster egentlig de ulike apparatene som vi omgir oss med? Hvor er det mest å spare?

27. august 2022

Nytt prosjekt i høst?

Jeg befinner meg i feriehuset og har for tiden jobbefri. Ikke nødvendigvis fordi jeg fortjener det, men sommeren er jo uansett litt roligere. Dette er det lengste oppholdet mitt her i år, og det er faktisk ikke meningen at jeg skal jobbe, ikke engang med manus. Laptoppen og hjemmekontoret er med mest som en reserve i tilfelle noe uventet dukker opp, jeg holder et halvt øye med mulige filmjobber, og jeg titter innom børsen i noen minutter de fleste hverdager, fordi jeg synes det blir for dumt å ikke følge med i det hele tatt mens verden er litt i ulage. Samtidig ergrer jeg meg over at både skatteetaten og banken presser på meg nye rutiner som kommer til å gjøre min lille virksomhet både dyrere og mindre effektiv. Renten skal jeg ikke si noe om akkurat i dag...

Men altså, jeg nyter overraskende fint vær i hagen, henger litt med familie og venner og har lavterskel besøk som stort sett betyr enkel servering som vafler med nylaget plommesyltetøy fra naboen. Jeg har vært i byen et par ganger, opplevd et aldri så lite snev av festivalsommer, og også deltatt i en bisettelse. Altså ganske variert, avslappende og bare bitte litt frustrerende fordi strømprisene jo raser av gårde til tross for at det regner en hel del her. Jeg lurer litt på hvem det er som lurer hvem...

Midt i alt mylderet av sommervibber (inkludert brått styrtregn som utsetter plenklippen enda en gang) har jeg pønsket ut et nytt prosjekt som jeg tror jeg vil jobbe med til høsten. Det vil si, prosjektet pønsket ut seg selv, og kom deretter til meg. Det dreier seg om et nytt nettsted som jeg tror mange kan ha nytte av, men siden jeg ikke har kommet i gang med det ennå kan jeg ikke si så mye mer om innholdet her og nå.

11. august 2022

Budsjett på sparebluss: Matvareprisene

Beklager at jeg har vært taus i sommer. Ingen bortforklaringer, det bare ble sånn. Jeg har heller ikke vært særlig produktiv på skrivefronten, men på ett område som denne bloggen jo også skal ha litt fokus på, nemlig økonomi på sparebluss - er det for tiden mye å ta opp.

Som du vet sa jeg fra meg god inntekt for mange år siden for heller å fokusere på kreative aktiviteter som verken er innbringende eller gir forutsigbar tilgang på kronasje. De første årene var jeg nesten litt overrasket over at det faktisk gikk rundt, deretter fulgte et par år som var ganske greie og hvor jeg nesten savnet å måtte snu på skillingen. For et par år siden kommenterte jeg litt bråkjekt at jeg lengtet litt tilbake til utfordringene fra tiden med litt strammere økonomi.

Ikke før hadde jeg nevnt det, så velter det altså inn en global inflasjon med dramatiske konsekvenser for mange av oss. Jeg må bare beklage hvis dette skyldes mitt ønske, jeg pleier jo å få det som jeg vil. Økte matvarepriser, hysterisk strømpris - og ikke minst en rentebane som får loopen på Tusenfryd til å framstå som en liten fis. Hvordan takler jeg et matbudsjett når prisene øker 10-30% og inntekten min så langt i år faktisk er enda mer beskjeden enn da jeg trodde at endene ikke ville møtes?

8. juli 2022

Om å dele hemmelige skriveideer med andre

Jeg har alltid hatt litt vanskelig for å dele manus og relaterte ideer med andre. Når jeg ruger på et manus kjennes det noen ganger som at ideen må være nesten ferdig utviklet før jeg kan involvere andre. Men i sommer har jeg delt litt likevel.

Det er ikke nødvendigvis frykten for at andre skal stjele ideen som hindrer meg. Heller at jeg ikke er helt sikker på at ideen er god, at prosjektet faktisk er sånn som jeg ville presentert det til en utenforstående. Eller rett og slett at det er så mange løse tråder at jeg trenger mer tid på å strukturere og konsentrere fortellingen om det som bør være essensen, men som jeg ikke nødvendigvis ser helt tydelig - ennå. Det er vanskelig å selge en bjørn før den er skutt, og enda vanskeligere før du i det hele tatt vet at det er en bjørn, ikke sant?

30. juni 2022

Blogger du?

Jeg vet jeg har vært altfor lite flink til å dele fra min hjemmekontorhverdag, og jeg vet også at det å blogge litt om framgang og motstand kan inspirere meg til å jobbe bedre også med det manuset jeg jobber med.

Og allikevel er det flere uker siden forrige oppdatering!

I dag står jeg på farten, reiser om bare et par timer og ser at jeg ikke rekker det planlagte blogginnlegget. Men kanskje til uken!

I mellomtiden  kan jeg lufte spørsmålet om du som er innom her selv blogger om skriving - eller lesing? Litt ned på siden og til høyre finnes en såkalt bloggrull hvor jeg veldig gjerne legger til noen flere blogger.

9. juni 2022

Nytt tastatur?

Jeg er tilbake på hjemmekontoret i Oslo og siden det ble lite jobbing i feriehuset, blir jeg nødt til å komme litt ovenpå igjen før sommeren setter inn for fullt. I dag er det ordentlig grått ute, og det gjør det lettere å konsentrere seg. Når solen skinner har jeg en konstant dårlig samvittighet for at jeg sitter inne. Men ja, om jeg hadde hatt en vanlig kontorjobb så måtte jeg jo også ha jobbet uansett vær.

Det største problemet er tastaturet mitt. Det hjelper ikke så mye om regnet pøser ned hvis jeg hele tiden skriver feil. PC-tastaturet er større en laptop-tastaturet, og dermed blir det  veldig mye skrivefeil. I tillegg har de to tastaturene ulik følsomhet, jeg må trykke hardere på tastene på PC-tastaturet, så etter å ha jobbet et par uker på laptop hender det nok at jeg ikke trykker hardt nok selv om jeg treffer riktig tast. Det gjør ikke så mye i et grovutkast, men siden jeg bør prioritere redigering av Vitenskapsromanen går det jo mer på finflikking. Veldig irriterende å hele tiden være obs på mulige skrivefeil pga teknikken!

29. mai 2022

Om igjen og om igjen

Jeg er tilbake i feriehuset og planen var å jobbe videre med Vitenskapsromanen. Og det gjør jeg også, men på en litt annen måte enn jeg hadde sett for meg.

I påsken leste jeg gjennom og redigerte første halvdel av det nokså omfattende manuset. Målet er å forkorte og komprimere, og det burde innebære å kutte ut momenter som kanskje ikke er nødvendige for helheten. Jeg flyttet et helt kapittel, som tidligere kom nokså sent, helt først i teksten. Jeg var klar over at starten var kjedelig ettersom det stort sett var tankegods og lite action. Ikke at det kapittelet som ble flyttet fram er så mye mer dramatisk, men der er det i hvert fall flere aktive karakterer og dessuten flere betraktninger som fargelegger hovedkarakterens bakgrunn, og ikke bare nå-situasjon. Jeg tror det bidrar til at leseren blir mer nysgjerrig på hovedkarakteren. Jeg tror det var en smart endring, og at det ikke forstyrrer så mye annet som nå blir fortalt i en ny rekkefølge. Uansett kan jo teksten finjustere senere.

22. mai 2022

Bra driv for vitenskapsromanen

Ja, for en gangs skyld kan jeg skryte av at jeg har jobbet en hel del med det romanmanuset som jeg har det med å glemme i lange perioder. Det er drøyt seks år siden jeg startet med denne teksten, og selv om jeg på ingen måte nærmer meg et ferdig manus, tar jeg meg altså pauser på et år eller mer. Nokså utilsiktet, for jeg har jo fortsatt et sterkt ønske om å komme i mål.

Som jeg har nevnt før, det er først og fremst lengden som må jobbes med nå. Teksten er altfor lang fra en debutant, og jeg har landet på at hvis jeg får kortet ned en god del, øker også sjansen for at noen faktisk leser en større del av manus sammenhengende. Håper på å redusere fra ca 450 boksider til kanskje 300, men om jeg i alle fall får komprimert innholdet skal jeg være fornøyd.

Det er flere måter å korte ned en lang tekst. Å flikke på setninger kan bidra noe, men da er det fort gjort å legge til en ny setning, og jeg er like langt. Det mest effektive er nok fjerne hele elementer - ofte dreier det seg da om hele avsnitt. I et omfattende manus som dette har det lurt seg inn en hel del mindre temaer, noen har jeg tatt med helt bevisst for å poengtere noe ved hovedkarakteren, eller for å bygge grunnen for noe som skal skje senere, men ofte kan disse sidetemaene begrenses til noen få setninger. Det er det mye å spare på, pluss at det blir lettere for leseren å forstå hva som faktisk er hovedtråden gjennom fortellingen.

17. april 2022

Novelle og gammel kokebok

Jeg befinner meg i feriehuset for påsken. Med høye strømpriser og nesten ingen inntekter i første kvartal, er huset uvanlig kaldt bortsett fra stuen hvor jeg oppholder meg mest. Jeg har etterisolert det gamle trehuset så det holder ganske bra på varmen, men når det er kaldt i utgangspunktet og jeg stort sett varmer med ved, blir det aldri skikkelig varmt. Sånn er det jo ikke i en bygård med sentralfyr, og kanskje skal jeg være glad for at det er i byleiligheten jeg oppholder meg mest gjennom året.

Men altså, det er ikke mange ekstra plaggene som skal til før det er helt greit å sitte her inne og jobbe i 14 grader. Vi er litt bortskjemte som har vennet oss til en lettkledd vinter i noen-og-tjue grader. Jeg tror faktisk det kan være sunt å ikke ha for høy innetemperatur, innbiller meg dessuten at vi da forbrenner mer av de kaloriene vi jo så gjerne stapper i oss, og kanskje renser både kropp og sjel...

Uansett innetemperatur, jeg har omsider gjort noe for å bli mer aktiv med skrivingen. Når jeg ikke fullfører de novellene jeg begynner på så blir det jo heller ingen inntekter. Det siste halvåret har jeg faktisk ikke sendt fra meg en eneste liten novelle. Derfor er det ekstra stas at jeg nå har skrevet ferdig en novelle som er klar for innsending første dag etter påske! Det kjennes ekstra godt fordi jeg har båret på ideen helt siden tidlig høst. Det ble bare noen få justeringer for å "piffe opp" hovedkarakteren litt.

6. april 2022

Mest ballett og bare litt skriving

Jeg har ikke så mye nytt å melde, men siden påsken står for døren og det nok blir en tur til feriehuset med begrenset nettilgang, kan det bli noen uker til neste oppdatering her. Så da får jeg kanskje nøste opp våren  så langt...

Det har ikke blitt så mye skriving på meg. Jeg jobber med tekst jevnlig, men altså ingen større prosjekter. Jeg er i gang med en novelle nå, og innimellom svirrer det tanker omkring både vitenskapsromanen og den neste som har arbeidstittel «Kryp». Jeg har vel mer eller mindre bestemt meg for å gå i gang med den nå i vår. Skisser ble skrevet for flere år siden og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Skal selvfølgelig skrive mer om det prosjektet når jeg er i gang.

Skrivereisene til Spania har nå uteblitt to vintrer på rad. Det er jo penger spart, så klart, men jeg ser jo også at de reisene, hvor jeg i hovedsak skriver i tre uker, har hatt noe for seg. Det å komme seg vekk alene for å skrive er en helt grei arbeidsform, jeg har nok fått utrettet mer på disse reisene enn jeg har innsett tidligere. Her på hjemmekontoret er det så mange distraksjoner at mange prosesser går tregere.

21. mars 2022

Et fiktivt møte med forlaget

Jeg er litt usikker på om jeg har skrevet om dette tidligere, men siden framdriften for skrivingen min lugger litt for tiden, er jeg igjen opptatt av smarte måter å komme meg videre.

En metode som har hjulpet meg mange ganger er å arrangere et slags fiktivt møte med et forlag, eller kanskje bare med en enkelt person. Jeg bestemmer meg for et klokkeslett når møtet skal starte, og litt avhengig av prosjektet jeg jobber med bør jeg på forhånd ha tenkt litt på hva jeg skal si. Når møtet starter stiller jeg meg fysisk ved kortenden av spisebordet og innbiller meg at det sitter noen fra et forlag ved den andre enden. Det er selvfølgelig nok med én person, men noen ganger blir det automatisk to eller tre - urealistisk men effektivt fordi personene kan ha litt ulike inntrykk av manuset mitt og stille forskjellige spørsmål. Og så skal jeg altså selge inn det jeg jobber med.

Dette høres kanskje litt sært og rart ut, men jeg kan love at det funker i de fleste tilfellene.

22. februar 2022

Skrivesperre? Gå deg en tur!

Jeg har visst det lenge - det å gå er en bevegelse som trigger aktivitet i de kreative salongene i hjernen min. Derfor regner jeg jo med at det er sånn for alle, og at det å ta seg en tur faktisk er god medisin mot skrivesperre etter mye stillesitting på hjemmekntoret.

Da jeg var yngre, lenge før jeg begynte å skrive, men istedet frekventerte diverse av hovedstadens utesteder nattestid, fortrakk jeg å spasere hjem. Det tok vanligvis en snau halvtime.

Noe av det jeg husker aller best fra disse nattlige spaserturene, bortsett fra soloppgang og fuglekvitter, var at hodet mitt satte igang med å komponere musikk. Kanskje var jeg inspirert av å ha danset eller hørt på musikk hele natten, eller litt alkohol i blodet var en medvirkende faktor, men komponeringen kom bare når jeg gikk nokså raskt og alene. En tilsvarende mental tilstand forekom nesten aldri når jeg gikk rolig eller satt stille, uansett hvor mye jeg hadde danset.

18. januar 2022

Den viktige starten

Vi har vel alle hørt om hvor viktig romanens aller første setning er. Det hjelper lite at jeg er uenig - at jeg tror leseren faktisk greier å se forbi den første linjen hvis bare omtalen bak på boken virker tiltalende. Sjangeren, tematikken og tittelen bør jo veie litt tyngre enn én enkelt setning, ikke sant?

Men, som vanlig har min personlige oppfatning fint liten båvirkning av hvordan en hel bransje er opplært til å tenke. Jeg må bare akseptere at den første setningen i Vitenskapsromenen er av større betydning enn jeg liker å tro. Jeg er selvfølgelig enig i at selve starten på fortellingen er viktig, så da kan jeg vel like godt også opphøye de aller første ordene.

Akkurat nå er jeg ikke i modus til å flikke på den første linjen, det får komme litt senere. Nå jobber jeg med strukturen, som riktignok også omfatter innledningen, men jeg er nødt til å se på de litt støre linjene for i det hele tatt å få noe gjort. Det er sånn jeg jobber; Først i det store, og så i detaljene. Når jeg er blitt helt sikker på de rekkefølgen av  de innledende avsnittene har det nok mer for seg å flikke på den første setningen.

11. januar 2022

Fem punkter for bedre skriverutine i 2022

Jeg er normalt ikke veldig opptatt av nyttår og forsetter. Jeg har noen tanker om på hvilke felt jeg kan forsøke å bli litt bedre, men det er mange år siden jeg konkretiserte de helt store målene. 

Av erfaring vet jeg at det er bedre med en liten forbedring som blir en varig rutine, enn en større forbedring som dabber av allerede før januar er omme. Det er bedre å venne seg til å strekke kroppen skikkelig hver morgen når du står opp, enn å gi opp etter to uker med harde treningsøkter.

Så - derfor tenkte jeg å liste opp noen eksempler på sånne små forbedringer for det nye året. Greier jeg bare litt på de fleste punktene nedenfor, blir summen en skikkelig boost for skrivingen min. Det er ikke så mye som skal til, for fjoråret var dessverre langt under pari. Jeg vil gjerne fortsette med å skrive både noveller og roman. Novellene vil jeg jo gjerne selge for å få litt inntekt, men romanen trenger ikke å bli antatt for at jeg skal bli fornøyd.

Det aller viktigste for meg er at jeg bruker mer tid på å skrive, for gjennom skrivingen kommer inspirasjon og skriveglede, på gode dager velter ideene fram, og jeg regner med at teksten også blir bedre når jeg bruker litt tid inne i det fiktive universet sammen med karakterene mine. Selv om jeg vet at de riktig lange øktene ofte gir best uttelling, er det de korte skriveøktene jeg vil konsentrere meg om.

Hvordan har jeg så tenkt å forbedre rutinene mine?

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]