Slaraffenliv i feriehuset

Ingenting å skryte av i dag. Jeg har ikke ryddet, vasket eller pusset opp. Bare slappet av. Og det er faktisk en viktig ting å gjøre det også.

Jeg befinner meg i feriehuset, huset jeg tenkte jeg burde selge før det faller sammen, men hvor jeg fortsatt tilbringer mange uker hvert år. Akkurat nå var det nydelig å kunne kjøle seg litt ned her vest, etter et par uker med hetebølge. Her er det også blå himmel og vindstille, men etter noen dager med tjuefem, har det nå stabilisert seg på rundt tjue grader på dagtid. Perfekt sommertemperatur for meg. Nå som jeg har kommet meg ovenpå igjen, etter en nokså dramatisk utmattelse som nok har vært mer langvarig enn jeg ønsker å innrømme, er det litt mindre overveldende med alt som bør gjøres. I går luket jeg i noen av bedene, og holdt på dobbelt så lenge som jeg hadde tenkt. Bare litt mer, og enda litt mer. Det ville ikke skjedd i fjor, for da orket jeg ingenting utover det å klippe plenene, og alt annet grodde igjen. Hagen er blitt en "villmark", men jeg synes ugress er vake planter også, og plukker like gjerne inn en bukett med blomstrende ugress som roser. Sånn er det på landet, her er lave skuldre en fin ting ;)

Forfatterspiren som ble for rik?

Du kan ikke ha unngått en av årets første bokutgivelser, «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte, som har tatt bokmarkedet med storm og nesten daglig blitt bejublet eller kritisert i media. Og fordi boken i stor grad kritiserer en politisk sovepute er det selvfølgelig viktig at den skaper debatt. Med litt flaks kan  enkelte politikere våkne opp fra oljefondsdopen.

Er Herr Kreatur blitt like lat som Regjeringen?

Jeg har ikke lest boken og har heller ikke studert samtlige kommentarer, men basert på de mange inntrykkene kjenner jeg likevel at jeg er ganske enig med forfatteren i hovedlinjene. Vi er nok en sløvere stat enn vi ville vært uten oljefondet. Fondet er både en velsignelse og en forbannelse, for uten denne rikdommen ville politikken i større grad søkt å løse problemer. Og jeg vil legge til at folk flest nok blir litt likegyldige og ukritiske, når de fleste av oss jo har det så godt. Hvorfor skal vi da bry oss om hva som skjer eller ikke skjer på politisk nivå?

Prinsippet om at man blir mindre opptatt av å forbedre system og rutiner når man uansett har tilgang på penger, kjenner jeg faktisk godt igjen fra min egen private andedam. Nei, jeg har ikke plutselig fått meg et lite oljefond, og for å være helt ærlig så er jeg ikke en gang helt sikker på hvorfor økonomien min føles mye mindre komplisert nå enn for bare noen år siden. Men en ting er helt sikkert, da jeg så vidt fikk endene til å møtes var jeg mye flinkere til å løse de hverdagslige utfordringene ved å endre rutiner, sammenligne løsninger og kanskje til og med å ta en omvei for å spare noen kroner. Det siste året fortoner alt det der seg som et fjernt minne.

Tidsknagger og hva er et godt år?

Jeg er i litt sånn grublehumør i dag. Og selvfølgelig ønsker jeg både deg og meg et flott 2025 med mange fine «fargestifter tel»! Disse årstallene ruller riktignok litt vel fort av gårde. Jeg er faktisk litt usikker på hvor 2024 ble av, men  forstår jo at det ikke er stort jeg kan gjøre med det stadig aksellererende tempoet. Eller, er det?

Vi ønsker oss naturligvis et godt år, noe som jo er en hyggelig gest og tradisjon. Og så ser vi oss over skulderen og vurderer om fjoråret ble omtrent som vi hadde tenkt, og takker kanskje for det gamle. Og det er der jeg begynner å gruble litt. For hva skal egentlig til for at vi er fornøyd med fjoråret? Og går det på faktiske hendelser eller vel så mye på hvordan vi oppfatter både året og oss selv midt oppi alt sammen, rent mentalt? Hva kjennetegner egentlig et godt år?

Nytt prosjekt i høst?

Jeg befinner meg i feriehuset og har for tiden jobbefri. Ikke nødvendigvis fordi jeg fortjener det, men sommeren er jo uansett litt roligere. Dette er det lengste oppholdet mitt her i år, og det er faktisk ikke meningen at jeg skal jobbe, ikke engang med manus. Laptoppen og hjemmekontoret er med mest som en reserve i tilfelle noe uventet dukker opp, jeg holder et halvt øye med mulige filmjobber, og jeg titter innom børsen i noen minutter de fleste hverdager, fordi jeg synes det blir for dumt å ikke følge med i det hele tatt mens verden er litt i ulage. Samtidig ergrer jeg meg over at både skatteetaten og banken presser på meg nye rutiner som kommer til å gjøre min lille virksomhet både dyrere og mindre effektiv. Renten skal jeg ikke si noe om akkurat i dag...

Men altså, jeg nyter overraskende fint vær i hagen, henger litt med familie og venner og har lavterskel besøk som stort sett betyr enkel servering som vafler med nylaget plommesyltetøy fra naboen. Jeg har vært i byen et par ganger, opplevd et aldri så lite snev av festivalsommer, og også deltatt i en bisettelse. Altså ganske variert, avslappende og bare bitte litt frustrerende fordi strømprisene jo raser av gårde til tross for at det regner en hel del her. Jeg lurer litt på hvem det er som lurer hvem...

Midt i alt mylderet av sommervibber (inkludert brått styrtregn som utsetter plenklippen enda en gang) har jeg pønsket ut et nytt prosjekt som jeg tror jeg vil jobbe med til høsten. Det vil si, prosjektet pønsket ut seg selv, og kom deretter til meg. Det dreier seg om et nytt nettsted som jeg tror mange kan ha nytte av, men siden jeg ikke har kommet i gang med det ennå kan jeg ikke si så mye mer om innholdet her og nå.

Valgets kvaler

Jeg kjenner at jeg ikke har fått utrettet stort i år. Nå skal det sies at mange begivenheter var fullstendig utenfor min kontroll, så et sånn fantastisk år kunne det nesten ikke bli, men uansett kjennes det altså litt ugreit å ikke ha gjort det beste ut av det.

Jeg har vært innom temaet tidligere, og siden dette først og fremst er ment som en skriveblogg, får jeg vel fokusere på det. Jeg har jobbet litt med diverse tekster i høst, men langt fra nok. Det har heller ikke ført til noen innsendinger, verken for vitenskapsromanen eller noveller.

Ideen om å lage skisse til ny novelle på hver filmjobb virket bra sånn i utgangspunktet, men så kom det flere rare oppdrag på rad, og det ble for vrient å overføre settingen til ukebladnovelle. For hva med evakuering fra troll, sex-fest, Eidsvoll-mann anno 1814 eller Sydpolen-ekspedisjon? Varierte oppdrag, men litt for sært som relasjonsnovelle i Hjemmet eller Norsk Ukeblad.

Nytt år og tilbake til start

Sent, men fortsatt godt ment; Godt nyttår! Jeg har allerede nevnt at jeg må gjøre store endringer fra årsskiftet. Da halve inntektsgrunnlaget mitt forsvant takket være Korona-tilak, ble dagpenger fra NAV redningen, men nå har jeg altfor lenge kjent på hvordan ordningen også passiviserer meg, og det liker jeg dårlig.

Så - jeg har bestemt meg for å greie meg uten dagpenger, selv om inntektsgunnlaget fortsatt er sterkt redusert. Det gir ingen mening for meg å ikke kunne være kreativ og produktiv, og dette lar seg ikke kombinere med den fullstendig ufleksible tvangstrøyen, som NAV-ordningen viste seg å være. Jeg har skrevet om dette tidligere.

Jeg vil heller være fri til å gjøre mye forskjellig - lønnet eller ei. Selv om jeg ikke lykkes vil det gi meg større tilfredshet enn det å være passiv. Det handler vel i stor grad om mestringsfølelsen og å ikke miste seg selv fullstendig: Fikser jeg bare litt, så er det mer positivt for kropp og sjel enn å ikke engang få lov til å prøve. Jeg har jo ikke anledning til å redusere forbruket mitt ytterligere, men jeg tenker at friheten til å bestemme over egen produktivitet er verdt forsøket.

På sett og vis kjennes det litt som om jeg er tilbake til start, da jeg for seks år siden hoppet av en godt lønnet fast stilling for heller å utfordre meg selv, men uten helt å vite hvordan jeg skulle tjene nok. Disse seks årene har lært meg en hel del om hvor lite jeg faktisk trenger å tjene for å leve et helt fint liv - det handler nok mest om å flytte fokus. Kanskje skriver jeg et eget innlegg om dette senere.

Så - hva skal jeg gjøre framover, helt konkret?

Rekordtidlig nyttårsforsett - forandring

Dette året har vært spesielt for de fleste, og jeg har allerede beklaget meg en hel del over den tvangstrøyen NAV har pakket meg inn i. 

Jeg savner friheten til faktisk å kunne gripe de kreative ideene som måtte komme seilende. Som frilanser er jeg avhengig av å dyrke både kreativitet, pågangsmot og evig optimisme, men i år har jeg slitt en hel del for å holde hjulene i gang.

Det har også vært litt utmattende å ikke passe inn i NAVs system, hvor jeg tydeligvis faller mellom alle stoler. Jeg har fortalt tidligere om hvor umulige reglene er for en lavtlønnet frilanser som meg, hvor jeg får hjelp til 80% men så straffes hvis jeg forsøker å tjene de resterende 20% selv. Ordningen er tydeligvis ikke ment for folk som har valgt et liv uten høye lønninger.

Nok er nok - jeg har allerede laget meg et nyttårsforsett!

Forhenværende Matros, nu Fisker med egen robåt

Var kanskje ikke den tittelen fiiin? Det er bare en opplysning om en persons næring i 1920-tellingen, som jeg ennå jobber med. Den skal transkriberes for å bli offentlig søkbar på Arkivverkets nettsider til vinteren. Og jeg har som tidligere nevnt tatt på meg å transkribere ett herred - 3726 personer.

Det er litt pes å skulle bli ferdig, men samtidig er det veldig spennende å få bla i hundre år gamle håndskrevne notater. Diverse formuleringer, som den i tittelen, rommer hele universer av historie og menneskeskjebner. Yrkestitlene er en fin blanding av bondesamfunn og framtidens tekniske framskritt. Jeg drømmer meg nesten litt bort og ser miljøer og personligheter som føde for både romaner og noveller.

Selve språket var også i endring i 1920: Noen skriver fortsatt "Tømmermand", mens andre har byttet ut "mand" med "mann". Både "AA" og "Å" er brukt, og i dag kom jeg til og med over en helt ny versjon "Aå" som er et fint uttrykk for endringen. Tenk deg at fra i dag skal "tt" skrives "X" - hvor lang tid ville du brukt på å omstille deg?

Oppsummering og vakuum

Godt nytt 2020! Det splitter nye året er ikke lenger helt uprøvd, men har fortsatt sterkt preg av å være et stort, blankt ark.

Egentlig burde jeg følt meg oppstemt og inspirert ved å tenke på alt jeg kan få til i 2020, men faktum er at det har stokket seg litt. Den siste måneden har det skjedd null og niks, jeg vil vel heller påstå at desember var et eneste stort vakuum, og tendensen ser ut til å fortsette inn i det nye året.

Tørketid. Usynlighet. Tiltagene mismot. Jeg tjente omtrent 4000 kroner i desember, hittil ingenting i januar. Og nå står årets største kostnader for døren, mens arbeidslysten sitter ekstremt langt inne.

Nytt år med nye muligheter

Det nye året er allerede godt igang, og den som ennå ikke har justert rutinene sine fra i fjor, den må stå! Stå fast i det gamle.

Ved et årsskifte gjør jeg meg gjerne noen fine tanker om hva jeg kan gjøre bedre i det nye året, men det er svært sjelden at jeg lager nyttårsforsetter. Jeg gjør det heller ganske enkelt; Jeg vil fokusere mer på det jeg liker, og mindre på det jeg ikke liker. Sånn kan året bli litt bedre for både meg selv og de rundt meg. Kanskje er dette mer en slags mental vareopptelling enn en omlegging av hverdagslige rutiner, for bortsett fra at jeg litt utpå året vil bestemme meg for den årlige utfordringen, fortsetter jo alt sammen omtrent som før.

Som frilansboms må jeg dessuten holde fokus på økonomien, noe jeg misliker generelt, men forsåvidt trives med rent faglig. Særlig når det blir en utfordring fordi det såvidt går rundt. Dette fokuset er dessuten til hjelp når jeg skal bestemmme den videre retningen, for det kan bli et insentiv til å satse hardere der hvor sannsynligheten er størst for å tjene litt mer.

Takknemlighet og armklyping

I dag er en sånn dag hvor jeg ser meg tilbake. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk har overlevd frilanstilværelsen i fire år! Det var det muligens ikke så mange som regnet med, kanskje heller ikke jeg selv.

For nøyaktig 4 år siden befant jeg meg midt i skiftet mellom fast jobb og alt det nye. Jeg hadde sagt opp jobben uten å vite nøyaktig hva jeg skulle gjøre videre. Det eneste jeg visste sikkert var at jeg var nysgjerrig på om jeg kunne få til noe kreativt på egen hånd, altså en nokså stor omstilling fra å ha jobbet med økonomi og administrasjon i omtrent tretti år.

Jeg må jo flire litt når jeg ser for meg hvordan jeg ville reagert hvis noen dengang hadde trukket meg til siden for å fortelle meg hvordan hverdagen min ville se ut fire år senere. Ja, hvordan ville jeg ha reagert?

Herr Kreatur danser videre

I dag kan du holde deg godt fast, for nå får du vite hva som sannsynligvis blir årets utfordring! Til høsten kaster jeg meg nemlig utpå enda et nytt område, noe jeg jo har tenkt å gjøre til en årlig tradisjon. I 2014 hoppet jeg av fast jobb. I 2015 startet jeg nettbutikk. I 2016 ble jeg filmstatist. I 2017 opptrådte jeg for første gang på en teaterscene. I 2018 hopper Herr Kreatur elegant videre til et visst operahus i Bjørvika!

Nå har jeg som nevnt allerede vært statist og bittelitt skuespiller i et par år, så akkurat det er ikke den helt store utfordringen. Og siste året deltok jeg i 53 forestillinger av Les Misérables på Folketeateret, så heller ikke det å opptre live på en stor scene er helt nytt (men fortsatt litt skummelt og veldig spennende). Men når jeg nå kan avsløre at jeg, iboende en aldrende og ikke spesielt spretten kropp, skal medvirke i en ballettforestilling på hovedscenen i Operaen, ja da blir du vel kanskje litt målløs allikevel?

Om å leke forfatter

Jeg er faktisk litt skuffet over meg selv. Her på bloggen gir jeg muligens det lett heroiske inntrykket av at det mester jeg setter i gang med går som en lek. Jeg får solgt de fleste novellene mine, inntjening fra nettbutikkene øker fortsatt, statistjobbingen førte meg videre til teatersuksess. Jeg greier å få økonomien til å gå rundt, selv om det sjelden er noe slingringsmonn. Ok, så da er det vel bare jubel over hele linja, eller?

Nei, faktisk ikke. Da jeg sa opp fastjobben i 2014, var skrivingen det eneste som jeg visste at jeg ville prøve meg på. Jeg så for meg en hverdag hvor jeg skulle skrive en hel del, og da mener jeg ikke å oppdatere blogger og nettsteder, som jeg jo også gjør, men faktisk å forfatte noe. Det var selvfølgelig inspirerende å få solgt de første novellene til ukepressen, men likevel er det noe vesentlig som har manglet hele tiden; Jeg greier ikke helt å se meg selv som den forfatteren jeg ønsker å bli.

Utenfor komfortsonen

Mye av det jeg har foretatt meg som frilansfant de siste tre årene har vært basert på at jeg ville riste litt i meg selv og sjekke hva som finnes utenfor den berømmelige komfortsonen. Jeg ville teste ut hva jeg kunne få til på områder hvor jeg ikke hadde fokusert noe særlig, men som jeg trodde jeg ville like å utforske, som f.eks. skriving og film. Samtidig kjente jeg også et behov for å bryte litt med det vante, og du som har fulgt meg her på bloggen eller på facebook vet jo at jeg har gitt meg selv en del utfordringer.

Skal, skal ikke? Kan, kan ikke? Mantraet mitt har vært at ingenting er umulig, enkelt og greit! Jeg kan faktisk få til hva som helst hvis jeg bare vil! OK, litt på kant med janteloven, og dette lille opprøret kan jeg sikkert skylde på alderen min. Som godt voksen er det mye lettere å ta meg selv mindre seriøst, å ikke være så redd for å dumme meg ut. Lettere å tillate meg å gjøre greier fordi jeg vil og ikke bare for å oppnå heder og aksept. Jeg har ikke lenger noe å tape på å utfordre meg til å gjøre ukomfortable greier, tvert imot gir nye blundere også minner og økt selvinnsikt. Når jeg gir litt blaffen, så er det jo heller ikke lenger så skummelt. Og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har også vært ung og opptatt av å gjøre de riktige tingene, eller ihvertfall å ikke skille meg altfor mye ut. Vi strekker oss jo alle etter et slags ideal, ikke sant, om nå den påvirkningen kommer utenfra eller innenfra.

Godt nytt skriveår!

Jeg er tilbake på hjemmekontoret, skrivereisen var vellykket og jeg fikk gjort nesten alt det jeg hadde sett for meg. Nå gjenstår bare å betale regningen, men i år skal akkurat det gå veldig greit.

Å reise bort gir anledning til å jobbe på en annen måte - i et annet lys, under en annen sol, med betydelig distanse fra de vante omgivelsene blir det lettere å tenke annerledes. Så, i tillegg til å jobbe med plottet for «Prosjekt Håp» har jeg nok også grublet litt over hvordan jeg kan jobbe bedre i det nye året. Jeg elsker å sette opp mål og strategier.

Jeg har likt de utfordringene jeg har brynet meg på de siste årene, og vet at jeg må finne på noe nytt også i 2018. Den utviklingen jeg har hatt siden jeg sa fra meg fast jobb i 2014, selve utgangspunktet for denne bloggen, er blitt et slags mantra for meg, og jeg har ikke noe ønske om stillstand helt ennå.

Rapport 3. kvartal 2017

Jammen flyr månedene kjapt forbi i 2017! Hvert kvartal lager jeg en slags rapport, og det virker som om jeg nettopp gjorde akkurat det, men så er det altså allerede et kvart år siden. Jeg er klar over at rapportene ikke nødvendigvis er så spennende for andre enn meg selv, men jeg tror det kan bli greit å kunne se tilbake på noen oppsummerende tanker.

Juli, august og september - kvartalet som tilsynelatende bare ble et merkelig blaff, men når jeg tenker etter så skjedde det jo ganske mye til tross for sommerstille på flere felt. Som frilanser blir det jo ikke ferie på samme måte som da jeg var i full jobb. Nå blir det helst sporadiske fridager hvis det skjer noe spesielt, eller hvis jeg vil belønne meg selv fordi jeg har jobbet bra. De to ukene i feriehuset i august skulle være årets sommerferie, men så endte det jo med at jeg brukte mye av det oppholdet til å skrive.

Først kan jeg si litt om økonomi. Sånn generelt har det gått bedre i år enn i fjor, når kredittkortet forfaller er det litt igjen på konto, imotsetning til i fjor da det typisk var noen tiere å gå på. Jeg har nok ikke hatt så mye større inntekt i år, men det hjalp vel litt at jeg satte opp lønn fra eget selskap fra juli. Ikke rare økningen da, men nå jobber jeg altså en 15% stilling i stedet for 10%, hehe. Jeg liker at en liten bit av tiden min er formalisert på denne måten. Jeg har ellers redusert forbruket mitt i år, tror jeg, spist mindre ute på byen (det er egentlig litt tilfeldig) og nesten ikke kjøpt klær. Ingenting av dette har jeg redusert bevisst, og jeg har egentlig hatt det for travelt til å registrere det før nå. Så langt i år har det heller ikke vært noen uforutsette utgifter, men det kan jo ennå skje mye i siste kvartal.

Jeg prøver å skrive mye, men dette har blitt litt merkelig i hele år, egentlig. Jeg har ikke vært særlig produktiv, og dermed har ikke skrivingen bidratt stort til inntektene heller. Men jeg har kanskje tenkt desto mer på dette med å være forfatter. Da jeg hoppet av fast jobb var jo skrivingen noe av det jeg visste at jeg ville satse på, og da det dessuten gikk rimelig greit med novellene, burde jeg jo ha grepet muligheten til å jobbe jevnt og trutt som novelleforfatter. Men «Vitenskapsromanen» har kommet litt i veien, og også i 3. kvartal brukte jeg mye mer tid på dette store manuset enn på noveller. Jeg har skrevet i rykk og napp, og kanskje ikke strukturert nok, men nå er jeg (nok en gang) nesten i mål. Jeg gleder meg til å bli ferdig, for dette manuset hindrer meg jo i å sette i gang med flere nye prosjekter.

Statistvirksomheten, eller kan jeg snart kalle meg skuespiller, har rullet og gått. Jeg har hatt spennende oppdrag i sommer, og målet om å tjene et par tusen pr måned har stort sett blitt innfridd med god margin. Det ble dessuten flere kontrakter av litt varighet, sånn er jo litt stas for da får jeg følelsen av det er mer jobb enn hobby. Akkurat nå har jeg ingen avtaler og tar det som det kommer. Det ble totalt 16 dager med filminnspilling eller teaterforestilling i 3. kvartal. Jeg oppsøker ikke like mange oppdrag som tidligere, for egentlig er det nok med teateret. Det blir 34 forestillinger på Folketeateret i 2017, og sikkert rundt 15 i 2018.

Nettbutikkene har gått greit i 3. kvartal, omsetningen har stabilisert seg på et vesentlig høyere nivå enn jeg hadde budsjettert med, men det er vanskelig å forutsi salget, derfor følger jeg fortsatt spent med hver eneste måned. August ble overraskende god selv om jeg forventet feriestille, men september ble svakere enn august. Ikke lett å bli klok på dette. Nå har jeg såvidt begynt å sjekke ut om jeg kan markedsføre butikkene på facebook. Hittil har jeg nesten ikke markedsført noe som helst, og det skyldes delvis at jeg ikke har noe nettverk i USA. Det er m.a.o. ikke så aktuelt å markedsføre nettbutikkene overfor norske facebook-venner, litt trøblete det der...

Hva mer har jeg gjort? - Jo, jeg har noen aksjeinvesteringer, som egentlig går ganske dårlig. Men, i september fikk jeg ihvertfall noen veldig gode nyheter, så nå kan jeg muligens være litt mer optimist framover. Jeg bruker lite tid på dette sånn til daglig, og inntjeningen ligger langt under det jeg så for meg for tre år siden.

Helt til slutt, nettannonsene, som jeg har fortalt om tidligere, har skuffet stort. Jeg administrerer ca 10 nettsteder og blogger, men har ikke hatt tid til å oppdatere stort. For august ble det inntektsrekord og jeg var optimistisk et øyeblikk, men september ga bare fire kroner i kassen, så dette "inntektsbeinet" har jeg nå skrinlagt. Internet er fortsatt et spennende sted med mange muligheter for å tjene noen kroner, så kanskje jeg finner andre måter enn de annonsene.

Tja, summen av 3. kvartal er vel at jeg har hatt det bra, angrer fortsatt ingenting, men kan godt bli litt mer produktiv når det gjelder skrivingen. I tillegg har jeg tenkt litt på at jeg bør evaluere flere av målene mine, for det spriker litt i flere retninger. Dette kommer jeg tilbake til nå i oktober. Da får du også vite om jeg får til en skrivetur i vinter...

Fin helg ønskes!

Høstkribling

Jeg er en sånn person som elsker å planlegge nye prosjekter! Da jeg var skolegutt var det nesten som julaften å få nye skolebøker og splitter ny timeplan - å ta fatt på et helt nytt skoleår. Høsten har for meg vært litt som nyttårsaften er for mange, tiden for konsentrasjon og nye begynnelser. Det er fortsatt om høsten jeg finner mest inspirasjon og legger de gode planene.

Akkurat nå er det september og snart oktober. Kveldene er mørkere, været litt surere, og det blir mye mer innetid. På denne tiden er det typisk at jeg lar meg fange av alle slags ideer og prosjekter. Det er gjerne om høsten jeg henter fram tankegods som jeg lenge har forsøkt å legge lokk på, for nå kan jeg plutselig, nesten uten at det er planlagt, ta sjumilsteg inn i diverse ideer, og før jeg rekker å tenke meg om er jeg i gang med noe jeg faktisk hadde tenkt å la ligge ennå litt til.

Noen ganger er det feil å hoppe inn i et prosjekt som kunne hatt godt av å modnes mer. Andre ganger ser jeg jo at det er fint å realisere noen ideer, selv om det kan bli litt impulsivt når mye skjer fort. For når jeg først setter i gang jobber jeg effektivt og raskt, sikkert fordi jeg lar ett eneste prosjekt fylle hodet mitt fullstendig. Da har jeg retningen, ser alle koblingene, og ikke minst vet hvor jeg må starte og slutte for at resultatet skal bli bra - jeg jobber målrettet med en helhet uten å gjøre så mange notater som jeg pleier. Det er positivt fordi jeg får gjort mye på kort tid, men kan også bety at jeg mister retningen senere. Hvis inspirasjonen uteblir og gnisten ikke lenger er der helt av seg selv, da kunne det jo vært greit med noen notater...

Nå har jeg mange ideer liggende - det var jo så mye jeg ønsket å prøve meg på da jeg sluttet i jobben for snart tre år siden, men det har også kommet til nye prosjekter underveis. Jeg trodde jeg skulle ha nærmest ubegrenset med tid, men sånn ble det ikke. Å være fri til å skrive akkurat når jeg vil stemmer dårlig med realitetene, for behovet for inntekter styrer dessverre det meste enten man er i full jobb eller ønsker å greie seg som frilans. Det gikk ikke så lang tid før jeg var fanget nesten på samme måte som før. Jeg styrer tiden min litt friere enn før, men ikke så fritt som jeg skulle ønske.

Derfor må jeg forsøke å holde litt igjen nå som det er høst. Hvis jeg setter i gang med nye prosjekter som ikke gir meg inntekt, anvender jeg ikke tiden min smart nok. Det er om å gjøre å velge prosjekter som gir meg den kreative gleden, men som også gir mat på bordet eller ihvertfall kan være med på å åpne nye dører hvor jeg kanskje kan gjøre grei forretning senere.

Av alle prosjektene som har stått på vent finnes flere skriveprosjekter. Jeg er litt redd for at jeg kan komme til å starte et nytt romanprosjekt før «Vitenskapsromanen» er avsluttet. Jeg vet nemlig hva neste store skriveprosjekt blir, og ivrer etter å komme i gang. Men jeg har også andre prosjekter som frister, mye er visuelt og til dels interaktivt. Jeg har lyst til å dubbe film, jeg har lyst til å komponere musikk. Jeg har flere faglige nettsteder som har gått for lut og kaldt vann, men som jeg vet jeg vil ha stor glede av å videreutvikle. Og så har jeg mange ideer til omfattende produkter for nettbutikkene, designer som jeg har satt på vent fordi de vil ta lang tid å lage.

Uansett gleder jeg meg til høsten, for nå kribler det! Er du også produktiv om høsten?

Jeg må nok ta et valg

Ja, nå tenker jeg ikke på stortingsvalget, som er rett rundt hjørnet, men på arbeidsdagen min som frilanser. Da jeg avsluttet fast jobb for heller å bruke tiden min på mer kreative oppgaver som kjennes personlig utviklende, var jeg veldig klar på at jeg ikke kunne sette i gang med alt det jeg hadde lyst til å prøve. Målet var å finne ut om jeg kunne få til noe, og det var lettere å oppnå noe hvis jeg fokuserte på færre områder samtidig.

Så, jeg satset først på skrivingen, og etter hvert også på nettbutikkene hvor jeg lager design for det amerikanske print-on-demand markedet. Men etter hvert som både skrivingen og nettbutikkene viste en fin utvikling, kastet jeg meg likegodt over flere nye områder, som f.eks. å være statist på film/TV. Som du vet har dette nå resultert i at jeg plutselig er engasjert ved en av landets største teaterscener.

Dermed er tid blitt en utfordring. Ukene er blitt mye travlere enn da jeg startet frilanstilværelsen min, og selv om jeg fortsatt har mye tid som jeg disponerer nesten som jeg selv vil, blir de åpne tidslommene stadig færre og kortere. Jeg får f.eks. ikke gjort så mye på romanmanuset hvis jeg bare har tre-fire timer til rådighet før jeg skal møte til teaterprøve eller filmopptak. Da vandrer fokuset lett avgårde lenge før jeg skal møte opp. Hvis det går flere dager mellom hver skriveøkt rekker jeg knapt å komme inn på det gode sporet.

Nå grubler jeg litt på hvordan veien min skal bli framover. Det har blitt så mange alternative veier å gå at det kan være smart å bestemme en slags prioritering. Jeg tjener ikke mye på noe av det jeg gjør, så økonomisk betyr det lite hva jeg velger, men jeg kjenner at jeg fortsatt har stor glede av å utvikle meg og møte de utfordringene som dukker opp. Men jeg erkjenner altså at jeg gaper over altfor mye. Når jeg møter venner har jeg noen ganger dårlig samvittighet for at jeg f.eks. ikke heller skriver, og sånn skal det jo ikke være!

Men hvordan kan jeg rydde opp i dette? Det vet jeg faktisk ikke, men jeg er ganske klar på at hvis jeg skal greie å skrive så mye som jeg ønsker, må jeg rydde unna noen av de andre oppgavene for å skape større tidsbolker. Kanskje må det bli færre filmoppdrag framover, eller kanskje jeg skal droppe novellene?

De neste ukene må uansett Les Misérables på Folketeateret få mest oppmerksomhet, så jeg trenger ikke å legge noen strategisk plan før i løpet av september. Det blir ikke enkelt, for jeg har faktisk enda flere ting jeg vil prøve meg på, som jeg ennå ikke har kommet i gang med...

Jeg nevnte stortingsvalget. Min stemme går til det partiet som innfører 48-timersdøgnet!

Rapport 2. kvartal 2017

Jeg befinner meg i feriehuset, prøver å jobbe med "Vitenskapsromanen", men håper også å få ideer til nye noveller. Det går greit å jobbe litt selv om omgivelsene frister med mer sommerlige aktiviteter, men årets to ferieuker er satt på vent til august.

Nå som årets andre kvartal er tilbakelagt, følger jeg opp tradisjonen med å skrive en kvartalsrapport her på bloggen, om hva jeg fikk gjort - og ikke gjort. Kort oppsummert føler jeg meg opprømt når jeg ser meg tilbake, men det finnes også et skår i gleden...

Statisteriene er vel det som gikk aller best i 2. kvartal. De siste månedene har jeg tatt steget fra typisk statist til også å få småroller med replikker og litt skuespill i ulike TV-produksjoner, noe jeg synes er både overveldende og artig. I juni satte jeg inntektsrekord, det ble 9 innspillingsdager som kun overgås av september 2016 da jeg hadde 10 dager men tjente bare halvparten. Det kjennes som om gode krefter (les: flaks) har tilrettelagt for meg. Den hjelpen er nødvendigvis forbigående, men det er vel også på denne måten at snøballer begynner å rulle. I 2. kvartal fikk jeg dessuten vite at jeg er engasjert ved Folketeateret i Oslo, hvor jeg skal medvirke i selveste "Les Miserables" fra august i år til mars 2018. Selv om prøvene mine ikke har startet ennå, har jeg så klart tenkt mye på dette i det siste. Fint å ha god tid til å forberede meg mentalt :)  Akkurat nå er jeg overbevist om at jeg kommer til å få enda flere spennende oppgaver over sommeren, men jeg lover å ikke furte her på bloggen hvis det ikke slår til, hehe. Det er artig å være en helt vanlig statist, også.

Det har dessverre ikke gått like smidig for skrivingen, faktisk skrev jeg fint lite i 2. kvartal. Jeg bearbeidet to novelletekster jeg hadde liggende og fikk solgt den ene. Basert på svak innsats får jeg vel være fornøyd. Jeg har i tillegg brukt en del tid på romanmanus, men har ennå mye jobb igjen der. Det er litt sånn at jo mer jeg jobber med den teksten, desto mer ser jeg er ugjort. Jeg lurer litt på om jeg jobber på feil måte, det minner om å tråkke rundt i skumringstimen i vilkårlige retninger på en uendelig stor myr... Her i feriehuset skal jeg fokusere på denne store teksten, og jeg bare *må* få sendt førsteutkastet til et forlag mens det ennå er sommer. Jeg er tross alt et halvår på etterskudd med det som jo skal bli et helt nytt 2017-manus, og som jeg ennå ikke har begynt på, hehe.

Nettbutikkene KreaturShop, KreaturRock og KreaturFlora har gått overraskende bra i andre kvartal. Februar står fortsatt som årets beste måned, men både mai og juni fikk palleplass. Jeg håper selvfølgelig at 2. halvår skal bli enda litt bedre, men er i alle fall glad for at juni ikke ble så sommerstille som jeg forventet. Inntektene fra nettbutikkene er ikke noe jeg kan leve av, men de dekker ihvertfall månedens største utgift, husleien, sånn omtrent. Og som kjent, alle monner drar.

Annonseinntekter fra blogger og nettsider har vært på smulenivå, faktisk enda lavere enn i 2016, og selv om jeg så for meg at dette kunne bli en grei ekstrainntekt (alle bekker små...), har jeg forlengst innsett at jeg ikke oppdaterer nettstedene ofte nok til at dette noen gang kan ta av. Å bruke massevis med tid for å tjene et par hundrelapper ekstra i måneden er heller ikke aktuelt så lenge jeg har anledning til å tjene mer på andre aktiviteter.

Jeg frilanser på tredje året og er takknemlig for at dette fortsatt går rimelig greit. Økonomisk går det såvidt rundt, men jeg tror det vil bli mulig å gjennomføre vinterens skrivereise også i år. Det eneste skåret i gleden er vel at jeg ikke satser hardere på de ulike prosjektene enn jeg faktisk gjør. Jeg vet ennå ikke hva jeg kunne oppnådd hvis jeg bare hadde satset 110% på skrivingen, og det plager meg litt. Det blir dessverre litt sånn at når jeg greier meg økonomisk så fortsetter jeg i samme spor som før, uten å skifte gir. Dum strategi, for jeg har en slags følelse av at jeg så langt i år har hatt både medvind og flaks, ikke minst når det gjelder statistvirksomheten, men jeg har en følelse av at jeg kunne utnyttet den gode trenden til langt mer. Det er nå jeg skulle satset, for det er nå jeg har handlingsrom til å feile!

Men altså; så langt, alt vel! Måtte lykken stå oss alle bi også i 3. kvartal!

Et hode fullt av gule lapper

Jeg tenker det er på tide å skrive litt om alt mulig igjen. Ikke bare om manus, ikke bare statisterier, men litt om hva jeg tenker generelt, hva planene mine er framover og kanskje om jeg ser for meg noen helt nye utfordringer i 2017. Hodet er fullt av små og store ideer, og mye av det jeg allerede gjør krever oppfølging.

Det er nesten litt fint med hverdager igjen, for jeg trives ennå i min hjemmekontortilværelse. Jeg har mange og varierte oppgaver, og selv om jeg nok ikke jobber like effektivt hver dag, synes jeg dagene er fine. Ennå finnes det upløyd mark, ideer til hva jeg kan gjøre, tanker om hva jeg bør gjøre annerledes, og hundre rutiner som kan effektiviseres. Jeg ligger langt etter med det administrative som regnskap og egen skattemelding, for det er så mye mer spennende å gjøre andre ting. Akkurat sånn som jeg tror det er på ethvert hjemmekontor, Med to aksjeselskaper blir det mye å huske på før fristen 31. mai, i tillegg til alt det kreative.

Nesten hver dag jobber jeg med «Vitenskapsromanen», og selv om jeg ikke skriver særlig mye hver dag, roter jeg litt rundt i det jeg har skrevet tidligere, sjekker notater, og mediterer over karakterenes personkort. Dermed finner jeg stadig enkelte nye momenter som kan utdypes nærmere, det dukker kanskje opp nye koblinger og a-ha opplevelser. Jeg har en litt guffen følelse av at jeg ikke har greid å hente ut hele potensialet fra historien, at det finnes mer der inne som jeg ikke har oppdaget ennå. Kanskje jeg bare ikke er erfaren nok til å oppdage alt sammen? Men ja, jeg skal avslutte nå snart, for å få teksten sendt til det første forlaget. Jeg kan rette mer senere. Samtidig unngår jeg å sette en deadline for meg selv, for jeg har jo lært at det ikke er sånn det funker - når jeg jobber med en så stor tekst må teksten få ta den tiden den trenger for å modnes. Ihvertfall så lenge jeg orker å dulle litt med den nesten hver dag...

Nå har jeg forresten krøpet til korset. Selv om jeg brukte en hel dag på å lage en kalender for alt som skjer i fortellingen, har jeg i tillegg hengt opp gule post-it lapper på en hvit dør. Jeg fant en gammel blokk i skuffen, limet var blitt dårlig og lappene falt ned, så da fant jeg en steingammel diger rull med tape, som faktisk stammer fra kjøkkenskuffen til mine besteforeldre - sånn type førti år siden. Dengang het det nok ikke tape men limbånd. Altså har svunne tider samt et par forfedre blitt involvert i prosjektet. Lappene hadde nok størst betydning idet jeg noterte hovedelementene for hver scene. Skal jeg ha større utbytte av en sånn oversikt må jeg bruke bl.a. fargekoder, ulike farger på både lappene og på notatene. Kanskje tusjstreker eller garntråder på en egen tavle. Et så detaljert system har jeg ikke tenkt ut ennå, så det får jeg heller ordne til neste større manus.

For jeg har selvsagt hodet fullt av nye ideer. Årets manus tror jeg må bli det som tidligere er omtalt som «Prosjekt Håp», en fantasy-greie som jeg gleder meg til å jobbe med. Egentlig skulle jeg ha startet allerede, men det var før jeg forstod at «Vitenskapsromanen» trenger mer tid. Men jeg har også tanker om å prøve å skrive ukebladromaner, jeg har dessuten en idé til en annerledes type krimfortellinger til ukeblad, for ikke å glemme den feature-serien som jeg ikke fikk svar på i vinter - den er heller ikke glemt. Men så må jeg også skrive mange vanlige noveller, for det er det eneste skriverelaterte som jeg kan regne med raske inntekter fra. For litt siden fikk jeg faktisk bestilling på flere noveller til et gitt tema, det synes jeg var litt stas. Og selv om det er lenge siden jeg har solgt noe, bortsett fra den til Danmark, har jeg en tekst på trykk i et ukeblad denne uken. Det er litt rart at et liksom har skjedd litt på novellefronten selv om jeg ikke har skrevet noe nytt.

De neste dagene blir det imidlertid ikke tid til mange aktiviteter her på hjemmekontoret. Fredag skal jeg være med i en reklamefilm med kostymer og greier, gleder meg til det! Og denne helgen skal jeg være med å arrangere et stort dagsseminar her i Oslo. Jeg har bl.a. hatt ansvar for påmeldingene, så det blir en del oppfølging sånn like før. Jeg gleder meg til seminaret, men egentlig enda mer til dagene etter...

Jeg nevnte visst helt nye utfordringer for 2017 - hva tenker jeg på nå, tro? Jeg har faktisk søkt om å jobbe på en av Oslos større teaterscener - bare for én produksjon, mest for å teste ut det å være satist foran et publikum istedet for et kamera. Og så har jeg tenkt å sjekke ut mulighetene for å være voice-over/dubber, om det nå skulle bli radioreklame eller kinofilm. Jeg har ikke satt igang noen prosess ennå, men lover å fortelle mer om det hvis jeg setter i gang.

Du tenker kanskje at jeg er en smule naiv, det finnes tross alt erfarne folk som slåss om alle de jobbene. Men da har du nok glemt at alt er mulig! Jeg har jo selv erfart at det ofte er nok å sette i gang, så ordner det meste seg - kanskje. Og selv om jeg trives veldig godt med situasjonen sånn som den er nå, vil jeg jo prøve å unngå å gjøre akkurat de samme tingene år etter år. Derfor vil jeg prøve ut noe nytt hvert eneste år, helt til jeg går tom for ideer - som nittiåring.

Høres ikke det ut som en grei plan, da?