Teknisk skriving vs fri flyt

En litt snodig tittel på dagens innlegg, dette blir ikke fullt så høytidelig som det kan virke som. I forrige bloggpost var jeg så vidt innom temaet, med løfte om å utbrodere mer senere. Og nå er det altså blitt senere...

Jeg er i feriehuset igjen. Jeg prøver å skrive litt hver kveld, men må innrømme at etter lange økter i frisk luft er det deilig å ta tidlig kveld. Våkner til fuglesang kl tre, så med uvant lydbilde utenfor åpent vindu, er det fint å kunne sove litt mer enn de obligatoriske sju timene.

Men litt skriving blir det, jo.

Jeg har fortalt om den nye metoden min flere ganger tidligere, jeg prøver å skrive kortfattet med fokus på det som er viktig for hvert enkelt kapittel. Hensikten med dette er både å ha et bevisst forhold til hvilket fokus og hvilke grep som er viktige for hvert kapittel. Samtidig er det lettere å flytte på momenter når førsteutkastet er klart, forutsatt at jeg greier å begrense tekstmengden. Etter at jeg er fornøyd med både plott og flyt, har flyttet det som flyttes må, og ellers har strøket det som ikke trenger å være med, først da gyver jeg løs på det som kanskje er den artigste jobben, å gi liv og krydder til hver enkelt karakter, scene og plottvist. Først da skal teksten utbroderes, stemninger beskrives og utdypes, og kanskje noen sporadiske nyanser og litt humor legges til.

Slektstreff, hagesesong og bare litt skriving

Jeg skulle ønske jeg kunne rapportere at nå skriver jeg natt og dag, at tastene spretter og jeg er så til de grader i boblen at jeg trenger verken mat eller søvn. Men nei, de siste ukene har faktisk vært uvanlig travle, og andre prosjekter enn bok har nok tatt mest tid.

I pinsen var jeg med å arrangere slektstreff for kjente og ukjente slektninger. Jeg har drevet med slektsgransking siden jeg var ca ti år, riktignok med mange og lange pauser, men jeg har kontroll på nesten alle mine slektslinjer bakover i minst ti generasjoner. Pluss massevis av etterkommere fra hvert ledd. Men - før dette treffet måtte jeg likevel jobbe flere timer hver eneste dag i månedsvis for å finne fram til så mange nålevende etterkommere som mulig. Kjempegøy, men også slitsomt når det jo fantes en deadline.

Treffet samlet førti sjeler i en liten og pittoresk vestlandsby, hvor både mine oldeforeldre og tippoldeforeldre levde. Det var jo spennende å skulle guide folk i flere timer i en by som jeg ikke kjenner veldig godt, men det gikk faktisk ganske greit. En fin boost for både slektsnerden og mestringsfølelsen, men altså en gedigen brems for skrivingen.