Siste uke før innsending

Jeg er forlengst tilbake fra skrivereisen. Årets reise ble den beste ever, og jeg koser meg ennå med fine minner. Jeg bodde på to ulike steder, og greier ikke å velge hvilket jeg skal gjenta om ett år - kanskje må det bli begge to. Det haster heldigvis ikke å bestille.

Jeg er også fornøyd med skrivingen. Planen var å jobbe meg gjennom krypromanen fra start til slutt, og selv om jeg ikke kom helt i mål er jeg bra fornøyd med ca 80%. Ser at det er blitt lagt til ca 5000 ord, så jeg må ha justert en hel del. På det første bostedet var kontorforholdene mildt sagt dårlige; En barkrakk som kontorstol betyr korte økter før jeg måtte opp og strekke på kroppen. På det andre stedet var skriveplassen god, men litt kjedelig å sitte med ryggen mot bungalowens eneste vindu, i syden og i et ellers rimelig dunkelt rom. Jeg fikk gjort en hel del begge steder, da, og er fornøyd med innsatsen.

Innspurt

Du verden så fort disse nitten dagene går! Nå er det riktignok mer enn 3 dager igjen, men innspurten er her. Jeg er ikke så glad i de siste dagene, for så mye av fokuset går på nedtellingen. Prøver å holde igjen litt til, da.

Kvelden er best for skriverier.

Uansett, dette har vært tidenes skrivereise! Ser ikke helt hvordan det kan endre seg de siste dagene. Det var definitivt en god ting å bo på litt større komplekser, jeg var redd for at det skulle bli litt støy fra bassengbar og mange gjester, men det har vært helt upåklagelig. Ingen party-ropende bartender som annonserer happy hour hvert fjerde minutt, og ingen støyende partygjester heller. Rolig klubb musikk ved bassenget - en musikkstil jeg faktisk liker godt, men det høres bare like ved høyttaleren. Skrivero blir det dermed rikelig av. Det har blitt gode skriveøkter.

Rapport fra skrivereisen

Ja, før du fortsetter - det er ikke så mye spennende å lese her. Jeg er på tre ukers skrivereise på Gran Canaria. Kombinerer større fokus på romanmanus med litt sol of varme, men bortsett fra dette så skjer det ikke veldig mye.

Arkivfoto fra tidligere skrivereise.

Så, en kort rapport er ikke for å underholde deg, men sånn at jeg selv kan se tilbake på hvordan årets skrivereise artet seg. Jeg tror årets tur er min tiende skrivereise på rad, bare brudt av et par år med pandemi. Det litt spesielle i år er at jeg måtte finne nytt sted å bo, ettersom det gamle favorittstedet fikk nye eiere og like godt doblet prisen. I år booket jeg derfor to ulike steder, mest for å teste hvor gode skriveøkter jeg har, og om jeg liker stedet sånn ellers.

Jeg bor fortsatt på første sted, det er et mye større bungalow-kompleks enn jeg er vant med, men likevel utrolig fredelig og med hyggelige folk både som losjerende naboer og ansatte. Jeg var først litt oppgitt over hvilken bungalow jeg var blitt tildelt, for den er plassert sånn at det er nokså stor trafikk forbi terrassen min, men det gikk ikke mange dager før jeg syntes det var storveis mtp å bli på hils med de fleste gjestene. Det blir ganske sosialt når samtlige som passerer ønsker meg en god morgen. Flere har jeg pratet mer med senere.

Skrivereise uten forberedelser

Det er klart for vinterens reise til Gran Canaria. Med unntak av en viss pandemi, har jeg faktisk greid å sette av penger til en tre ukers skrivereise hver eneste vinter i ca ti år. Da blir det naturlig nok litt hverdagslig, og det er egentlig bare fint, for jeg skal jo jobbe en hel del på disse reisene.

Det har stort sett vært snakk om å avslutte eller starte et romanprosjekt. Å bo alene i en liten bungalow, uten  noen personlige ting bortsett fra en laptop, gir en fin og rolig ramme for en litt større skrivejobb. Jeg kaller meg selv for verdens kjedeligste turist, for bortsett fra noen spaserturer for å sikre blodomløp og litt bevegelse og frisk luft sånn generelt, tilbringes mange timer ved tastaturet hver dag.

Akkurat denne gangen har det imidlertid ikke gått helt som tenkt med forberedelsene. Det aller verste er egentlig at jeg ikke har greid å fokusere nok på det jeg jo gjerne vil gjøre.

Nytt år og full kalender

Jeg sluttet med nyttårsforsetter for noen tiår siden. I stedet prøver jeg å forbedre egeninnsatsen på ulike felt gjennom året. Sånne justeringer har tross alt en tendens til å holde seg.

Men nå som det er et nytt kalenderår også her på hjemmekontoret, blir det likevel litt fokus på rutinene, og hva som gikk bra og mindre bra. I år skal jeg f.eks. prøve å jobbe mer fornuftig i uken, og mindre fornuftig i helgene. Etter at jeg sa fra meg vanlig jobb og heller leker kreativ spire på diverse felt, har årene blitt ganske ulike. Det handler sjelden om å forbedre den samme aktiviteten år for år, men heller å prøve ut noen nye muligheter. Man kan jo ikke vite hvor man har mest å fare med, før man har forsøkt, ikke sant?

Fjoråret ble på flere måter langt under forventning, men samtidig skilte det seg ut som spesielt vellykket. Litt kryptisk?

Mat, parkbesøk, klessnor og mer lesing

Akkurat i dag, på selveste julaften, er jeg aller mest opptatt av at denne skrivereisen har gått så altfor fort! Det er bare tre dager igjen, og det irriterer meg litt at jeg allerede har flyttet fokus til returreisen, mer enn å bare nyte de siste tre dagene. En form for nedtelling til avreisen blir det alltid, men allerede nå?

Matlogistikken har vært et irritasjonsmoment i flere dager allerede. Det skyldes vel at jeg denne gangen har droppet budsjett. Jeg har på ingen måte levd over evne, men har heller ikke brukt handlelister. Det må man nesten ha for å ha minst mulig mat i kjøleskapet på avreisedagen. Nå er det vel først den siste uken at dette blir viktig, unngå å kjøpe 1 kg ris to dager før avreise og sånn. Jeg har vel vært ganske flink når det gjelder middagslogistikk, men allikevel har jeg handlet inn en full bærepose med mat selv om jeg gikk til butikken for å kjøpe kun et brød. I går handlet jeg siste dunk med vann, og kom hjem med en pakke julekaker attåt - til tross for at jeg allerede er småkvalm med tanke på hvor mye søtsaker jeg skal stappe i meg de neste dagene. De kakene kunne jeg spart meg.

Skrivende under sydensol

Jeg holdt på å skrive syndende under sydensol, men det ville blitt helt feil. Sett i forhold til den gemene turisthopen her på øya, er jeg nok fint lite syndende her jeg tilbringer det meste av dagen og kvelden i bungalowen - skrivende.

Arkivfoto, men omtrent årets kontor.

Men, jeg har det helt topp, trenger ikke nattklubber og baluba for å trives. Nå er jo opplegget mitt kopi av mange tidligere skrivereiser, så jeg vet nøyaktig hva jeg går til. Det største kromspranget på denne reisen er nok at jeg har funnet en helt ny vei til matbutikken... ja, jeg skjønner at andre ville kjedet seg til døde, men så spørs det så klart hva man har sett for seg. Dagene flyr, så jeg har noen vage planer om et par utflukter for å skape noen tidsknagger. Selv om jeg ikke akkurat samler turistopplevelser, er det jo hyggelig med noen minner som ikke inkluderer tastaturet.

Kreaturet har landet

Altså, ikke ørnen, men selveste Herr Kreatur med destinasjon Gran Canaria. Nå venter tre ukers skrivereise og jeg gleder meg til å komme i gang med jobb, sol og litt slaraffenliv innimellom.

Denne reisen ble fremskyndet fra februar neste år, fordi jeg var så heldig å bli booket til to produksjoner ved Operaen, og dermed ikke får anledning til å reise utenlands før langt uti mai. Og når vi kommer så langt prioriterer jeg nok den norske våren og sommeren. Ettersom det stedet jeg har bodd på mange ganger legger ned på nyåret, ble derfor valget enkelt: En ekstra skrivereise nå i desember i stedet for å vente nesten ett år.

Allikevel har jeg savnet det å glede meg til denne reisen. Det kjentes egentlig litt som at jeg må jo bare dra, om jeg nå vil eller ikke - jeg har tross alt bestilt og betalt både reisen og oppholdet.

Skrivereise bestilt

Min neste årlige skrivereise blir av det kjølige slaget. Normalt venter jeg lengst mulig med å bestille både opphold og flyreisene, men denne gangen fikk jeg det plutselig for meg at jeg bare måtte hoppe i det, allerede i august! Ved forrige reise ventet jeg nok helt til nyttårssalget med å kjøpe returreisen.

Neste skrivereise kjennes annerledes på flere måter, og det har allerede vært litt krøll rundt bestillingen. Jeg kjøpte nemlig returbilletten til medio februar 2025 allerede da jeg returnerte fra forrige tur i februar i år. Skrivingen hadde gått så bra og jeg var superklar for neste tur. Fordi stedet jeg har bodd på sju (?) ganger avvikles rundt nyttår, visste jeg ikke helt hvor jeg skulle bo, og derfor kjøpte jeg bare flybillett den ene veien, ettersom jeg kom over en billett til bare sånn omtrent 500,- riktignok etter fratrekk av noen bonuspoeng. Billigste jeg har fått tak i noen gang! Men det viser seg snart at det var bare dumt å være så tidlig ute, for vips så dukket det opp noen måneder med jobb i Operaen, og dermed kan jeg ikke benytte meg av billigbilletten likevel. Så lett går altså en billett fra å være utrolig billig til utrolig dyr (fordi den ikke kan benyttes). Operajobben er imidlertid så omfattende at jeg aldri var i tvil om å heller jobbe.

Tilbake på hjemmekontoret

Alle gode ting har en ende, og dermed var årets skrivereise til Gran Canaria historie. Fra tre uker med daglige skriveøkter kjenner jeg igjen på motløshet når den ene dagen etter den andre går uten at jeg rakk å åpne romanmanuskriptet. På hjemmekontoret står distraksjonene i kø! Det er nettopp det som er så flott med disse skrivereisene mine: Det eneste som forstyrrer er noen få og korte turer ut til solsengen.

Jeg skal ta meg sammen, for nå er det jo fint lite som gjenstår. Jeg jobbet veldig bra der nede, tidenes fineste og mest produktive skrivereise! Til og med været var det beste ever. Selv om jeg ikke kom helt i mål var det faktisk ikke så mye om å gjøre. Jeg fikk skrevet ferdig råutkastet den første uken, og resten av tiden rakk jeg å jobbe meg gjennom sånn omtrent 75% av manus. Nå gjenstår mindre enn en fjerdedel, og etter som det er siste del av manus som skal jobbes med, er det jo den delen som er ferskest og som stemmer best med hvordan historien ble til slutt. Det betyr færre rettinger av innholdet, men litt stramming av språk etc. må jeg jo regne med.

Oppdatering fra skrivereisen

Skrivingen har gått utmerket, men først en aldri så liten kakerlakk-oppdatering! Jeg fortalte om Kryp til besvær, og du lurer kanskje på hvordan den historien endte? Etter noen dager fant jeg en død kakerlakk under sengen. Den virket litt mindre, men mange insekter virker mindre uten aktive bein og følehorn, så jeg har overbevist meg selv om at samboeren min dessverre er gått bort.

Men frykt ikke - for her dukker det stadig opp nye eksemplarer. Jeg knertet nettopp det fjerde eksemplaret - i tillegg til romkameraten som jeg jo ikke knertet i det hele tatt, men som kanskje sultet til døde siden det jo ikke finnes annen mat enn meg på soverommet. De andre har vært brune og mye mindre, men ekstremt lette på foten der de piler av gårde med en brølende Herr Kreatur på slep. Alle bortsett fra den store har dukket opp på badet, så de kommer nok opp fra et sluk eller noe. Kakerlakker er en helt vanlig greie i varmere strøk. På tidligere skrivereiser, som jo aldri har vart kortere enn tre uker, har jeg sett max 1 kakerlakk per reise. Så dette stedet er slett ingen versting. De som driver stedet forteller meg at de legger ut gift tre ganger pr år, og at det er "hekkesesong" akkurat nå, og da kan faktisk voksne hunner FLY... Deilig! Jeg oppbevarer kofferten litt i høyden, som jeg pleier. Den er alltid lukket, og de få plaggene som er tatt ut ligger aldri på gulvet. Denne gangen skal jeg riste alt ekstra godt... Det hjelper uansett ikke noe å bli hysterisk, så jeg tar det med godt humør. Kjedelig å skulle speide etter krypene hver gang jeg går inn i et rom - noen ganger gløtter jeg til og med opp i taket, men det får jeg leve med.

Kryp til besvær

Herre min hatt (er det visst noe som heter)! Førsteutkastet er ferdig! Men først litt om min nye romkamerat... For når jeg er på skrivereise for å avslutte kryp-romanen, hva er vel mer naturlig enn å få en samboer i form av et gigantisk kryp? Den velvoksne kakerlakken som åpenbarte seg en halvmeter fra hodeputen min forsinket innsovingen med en snau time. Men selv om jeg ikke vet hvor den ble av etter jakten, sov jeg faktisk uforskammet rolig.

Er jeg litt mer avslappet enn jeg normalt ville vært, nettopp fordi jeg har skrevet om et omtrent like udelikat kryp det siste året. Gjennom research og lett fantasi har jeg nesten prøvd å bli dette krypet som jeg skildrer. Kryp-romanen (arbeidstittel) handler ikke om kakerlakker, men kanskje noe av den sympatien jeg har opparbeidet også kom nattens ubudne gjest til gode?

Kakerlakker er ikke farlige. Den svarte og lite delikate krabaten fra i natt, på størrelse med en fyrstikkeske og desidert den største jeg noen gang har sett, søkte tilflukt under den svære sengen, og selv om jeg etter mye styr fikk dratt sistnevnte litt ut fra veggen, hadde jeg ikke mulighet til å dele den eller å sette den på høykant etc.  Det var heller ikke så lett å se under den.

Skrivende i sommersol

26 grader i dag og egentlig har jeg det best inne. Det passer jo helt fint med at jeg er her for å avslutte kryp-romanen. Det blir naturligvis mange korte pauser ut i solen, men midt på dagen blir også det i varmeste laget.

Det går fint med skrivingen. Jeg har skrevet ca fem kapitler siden jeg installerte meg her, og det gjenstår sånn omtrent det samme, men de kapitlene som nå mangler skal være korte og vil ta mindre tid å skrive. Enda viktigere er det nok at flere uløste tråder har kommet på plass, også ved hjelp av helt nye momenter som historien trengte, men som heldigvis får plass i de allerede planlagte kapitlene.

Planen for skrivereisen er tredelt. Første uke av oppholdet skal alle kapitlene skrives, og det ser ut til at førstutkastet blir på omtrent 60.000 ord. Det er litt mer enn jeg opprinnelig planla, men så er desto større del av teksten allerede jobbet så mye med at den ikke trenger å bygges ut.

Om å bli eldre. Step by step.

Eller, om å bli litt eldre men føle seg myyye eldre. Man har etter hvert passert såvidt-godt-voksen, men er fortsatt ved godt nok mot til å tenke på seg selv som tjue år yngre. Dette handler ikke om å ha feiret enda en fødselsdag, men om å ta innover seg at livet faktisk rusler og går, om man liker det eller ei. Brått er man blitt såpass gammel at honnørbillettene blinker i det fjerne, selv om man naturligvis heller ville foretrukket en aldersbelønning i form av f.eks. ti bonusår. Det ville vært direkte uklokt å utsette de store drømmene og prosjektene i enda noen år. 

Herr Kreatur er fortsatt høyst oppegående, og halv pris på buss og teater kan jeg bare drømme om i mange år ennå. Forresten, jeg foretrekker jo å spasere og å oppleve forestillingen fra scenen, enn så lenge. Men, vissheten siger likevel inn, step by step, som man sier i min alder. For snart tar jeg vel én dag om gangen.

Nå befinner jeg meg i "seniorparadiset" Playa del Ingles, for å skrive. Den prosessen kommer jeg tilbake til, for i dag vil jeg heller dele noen situasjoner fra reisen, relatert til det å bli godt-voksen-pluss.

Snart klar for take-off

Det er kanskje ikke lov å si det - men jeg synes dagens illustrasjon er så fin at jeg nesten kjenner meg forpliktet til å fortelle at min årlige skrivereise til varmere strøk står for døren! Ja, bildet er gammelt, men det er bare én gang hvert år at det er aktuelt som illustrasjon. Nå pakker altså Herr Kreatur sin mikroskopiske koffert nok en gang!

Som vanlig går turen til Gran Canaria, og som vanlig blir hjemmekontoret med. Reisen varer i tre uker, og som vanlig på budsjett - om det lenger er noe som heter det tatt i betraktning at kostnadene for en sånn tur har gått mye opp og Euro-kursen dessuten er høy. Da er det jo litt greit at dette er etablert som en slags tradisjon, for da bruker jeg litt mindre tid på å veie for og imot.

Laptopen blir med og planen er å skrive mye hver eneste dag. På disse reisene er jeg nemig ikke ferierende turist som de fleste andre. Jeg samler ikke ferieminner, og hvis jeg oppdager kjente (i tide) unngår jeg dem fordi de færreste forstår at det er ok å være der alene for å skrive, istedet for å bli med på restauranter og utflukter og you-name-it. Det er godt ment, men altså - litt enklere hvis jeg greier å unngå å måte takke nei til å henge med halvkjente.

Denne gangen ble skriveplanene endret. Det har faktisk ikke skjedd før.

Tilbake på hjemmekontoret

Skrivereisen er over, og jeg er igjen godt plantet på hjemmekontoret. De 22 dagene i skrivebungalowen ble riktig så produktive, kanskje takket være kjøligere vær enn jeg husker fra tidligere skrivereiser, og jeg er alt i alt fornøyd med oppholdet. Selv om jeg jo strengt tatt ikke burde tatt meg råd til det, 15 000 i merkostnader når jeg hittil i år ikke har tjent en eneste liten krone skal nok merkes framover...

Men, jeg må fokusere på at jeg nok trengte denne turen. Det var fint både mentalt, fysisk og ikke minst for det nye skriveprosjektet mitt som nå har fått en "flying start". Jeg var litt spent på å telle ord. Ofte er det jo sånn at man tror det er skrevet en trillion ord, og så viser det seg at tekstmengden ikke er fullt så overveldende. Jeg vet jo at det viktigste med denne skrivereisen var å få en god start på jobben med Kryp-romanen. Jeg har tygget på plottet io tre-fire år allerede, og da jeg startet oppholdet på Gran Canaria trengte jeg bare et par dager på å gjøre meg kjent med plottet før jeg kom i gang med skrivingen. Det var jo flere år siden jeg hadde jobbet med notatene, og jeg måtte også ta noen innledende runder for å forstå og akseptere det jeg allerede hadde notert. Jeg byttet bare om på to kapitler, men innså at med "min nye metode" kan dette lett justeres senere.

Innspurt og nedtur på skrivereise

Ja, det virker jo som en liten evighet siden jeg reiste. Nå er det siste hele dagen her i forfatterbungalowen på Gran Canaria, for i morgen reiser jeg hjem.

Nede for telling?

Det blir jo gjerne sånn at når en prosjektperiode nærmer seg slutten settes det inn et ekstra gir med håp om å nå et enda bedre resultat. Akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om i dette tilfellet, for jeg hadde ikke helt klare mål da jeg reiste ned. Med utgangspunkt i et plot som hadde modnet over flere år, og hvor jeg derfor kjente meg ganske trygg på settinger og karakterer etc., var målet å komme i gang og å skrive en hel del. Enkelt og greit.

Nå er jeg veldig spent på å telle ord, men venter med det til jeg er kommer hjem.

Lettere tenkt enn gjort

 Det går fortsatt rimelig greit med det nye manuset. Jeg har funnet en god arbeidsrytme på skrivereisen, den omfatter en skriveøkt på formiddagen og en på kvelden. Da blir det tid til både lesepauser i solstolen og lange spaserturer på ettermiddagen, som f.eks. turer til stranden. Strand midt på dagen er uaktuelt for en som ikke er glad i å ligge i ro for å bli brun (eller rød).

Hittil har jeg skrevet ut 3 kapitler og jeg er ganske fornøyd med innholdet så langt. Jeg har riktignok fokusert litt mer på detaljer i teksten enn jeg hadde planlagt. Kanskje er noen partier dessuten for lange og kan flyttes senere i manus for å ikke bremse handlingen for mye så tidlig i fortellingen.

Tanken var å skrive meg ganske kjapt gjennom hele romanen uten å dvele for lenge ved hver enkelt formulering. Jeg ville heller  jobbe meg gjennom en litt komprimert versjon av manus for å se at historien og plottet faktisk fungerer - før jeg bruker tid på flikking av tekst og detaljer.

Men, så enkelt var det altså ikke...

Nesten klar for avreise!

Så er den lille kabinkofferten nesten pakket klar for 3 ukers skrivereise! Må opp litt tidligere enn vanlig og regner vel med å ligge våken lenge, så da kan jeg like godt skrive litt her i en sen nattetime...

Skrivereisen går til Gran Canaria, så hvis du lurer på hvordan én kabinkoffert kan rekke til tre uker, så skyldes altså det at man jo ikke trenger så mange plagg der nede. Det har funket supert på fem tidligere reiser, så jeg må vel tro at det går greit nå også. Eldre folk fryser vel litt lettere, haha, men satser på at jeg ikke er helt der ennå :)

Selv om dette er ren gjentakelse, har jeg egentlig stresset en hel del i dag. Vet ikke om det skyldes at det jo er tre år siden sist, eller vissheten om at jeg må komme meg til flybussen i morgen tidlig ganske sommerlig antrukket - i 9 kuldegrader. Er bussen presis skal det vel gå greit, men er den forsinket risikerer jeg frostskader. Så fort jeg er ombord i bussen er jeg reddet og kan jeg demontere antrekket, for det er greit å få pakket ned de ytterste lagene før jeg ankommer Gardermoen.

En fullstendig ufornuftig avgjørelse

Fjoråret var på sett og vis langt under pari. Jeg hadde enda mindre inntekter enn i de første årene etter at jeg hoppet av fast jobb, og dessuten var inspirasjonen stort sett fraværende. Jeg fikk utrettet en hel del, men uten a det ble innbringende eller at jeg kan skryte på meg å ha vært særlig produktiv.

Før du trøster med at det må være lov å senke skuldrene litt innimellom, må jeg nevne at jeg jo trenger å tjene litt mer enn jeg gjør for å ha mat på bordet og strøm i kontakten, husleie og forsikring. Stort mer forbruker jeg faktisk ikke, men det er greit. Jeg er jammen heldig med at ingen større maskiner og apparater har trengt å bli byttet ut så langt. For jeg venter på at både vaskemaskin og komfyr skal ryke, men er glad for hvert år som kommer og går uten at det skjer. Husleien øker fra 2023, men det gjør jo husleier rett som det er og er vel strengt tatt ingen uforutsett begivenhet.

Så hva finner jeg på når jeg egentlig er raka fant? Jo, bestiller ny skrivereise til varmere strøk!