23. desember 2017

Jul i utlendighet

Dette er andre gang at jeg er på skrivereise i julen, og selv om jeg jo er glad i norske juletradisjoner er det ikke noe problem for meg å skru av julen rent mentalt. Det er egentlig lite i den spanske bungalowen som minner om jul, bortsett fra en liten rød pyntesekk og en gullstjerne, som begge stod på en hylle før jeg flyttet inn. Ellers er det helt fritt for julepynt. Jeg husker for to år siden, da hadde jeg tatt med papir og tråd for å lage en stor stjerne som kunne henge i vinduet, det pleier jeg nemlig å gjøre hjemme, men nei - jeg droppet det.

Det får nøye seg med julepalmer i år...
I matveien blir det heller ikke spesielt julete. Jeg kunne sikkert finne en restaurant som serverer julemat - det er jo en del fastboende skandinaver her, eller i alle fall unnet meg en bedre middag ute. Men nei - sånne forsøk på å gjenskape noe som jeg uansett ikke vil oppnå hundre prosent, vil bare skape tomhet og savn istedet for lykke. Det får nøye seg at jeg fråtser litt ekstra når det gjelder godteri og ellers nyter litt større porsjoner av det meste. Og så har jeg jo som nevnt rikelig med vin å hygge meg med. Et glass rødvin eller to som følge til skrivingen, blir uansett ikke feil, men heldigvis har ikke flere naboer forbarmet seg over meg.

Julaften og første dag blir nok ganske vanlige dager. Det blir frokost i solskinn på terrassen, en skriveøkt inne, krimroman på solsengen ved bassenget, lunsj på terrassen, kanskje etterfulgt av en rusletur til stranden på ettermiddagen. Og så mer skriving igjen på kvelden etter at det blir mørkt like etter kl 18. Altså omtrent som de fleste andre dagene. Ser ingen grunn til at jeg skal gjøre det annerledes bare fordi det er jul, det er jo skrivingen som er selve grunnen til at jeg er her :)

Det er like greit å vente med julematen til jeg er hjemme igjen, og det er jo heldigvis lov å kose seg med pinnekjøtt, julepålegg og småkaker på nyåret også.

Ønsker deg en gledelig jul! Jeg tar deg igjen til neste år :)

21. desember 2017

Erfaringer fra første store manus

Jeg har tidligere nevnt at fremgangsmåten for "Vitenskapsromanen" ikke var så smart, og derfor har tenkt å jobbe annerledes, og forhåpentligvis litt mer effektivt, med "Prosjekt Håp". Men hva er det egentlig jeg tror at jeg har lært?

Ille når været blir bedre enn jeg hadde håpet på...
Først og fremst dreier det seg om selve framdriften og de ulike lagene i fortellingen. En god historie bør vel ha en slags underliggende linje, en overordnet utvikling eller fortelling som ikke nødvendigvis kommer veldig tydelig fram i alle deler av manus, men som likevel gir litt tyngde til de mer opplagte fortellingene. Samtidig tror jeg det bør være en viss utvikling hos flere av romankarakterene, samt flere mindre fortellinger som kanskje flettes inn i hverandre, og også kobles litt til den nevnte hovedtråden. Ja, litt kryptisk dette - men det jeg mener er rett og slett at et manus kan omfatte flere lag og tråder.

Da gjelder det å ha god kontroll, og der sviktet jeg nok lenge på "Vitenskapsromanen". Jeg skrev jo mange bruddstykker uten å vite noe særlig om hvordan hovedtråden skulle bli. Etter hvert kom det meste på plass, men i litt dum rekkefølge, sånn at mye måtte omorganiseres og skrives om. Sånn blir det merarbeid av, men enda verre er det nok at det lett kan oppstå selvmotsigelser, feil og brister. Hvis jeg f.eks. glemte å rette noe som stemte i en tidligere versjon, men som ble feil når hovedtråden ble justert.

Nå er jeg såvidt i gang med "Prosjekt Håp", og jeg har satt av hele desember til bare å jobbe med de største trådene samt grunnleggende notater. Som nevnt legges deler av handlingen til en annen verden enn vår, og jeg må derfor vite litt om hvordan diverse skapninger ser ut, hvordan de kommuniserer, hva de spiser, hvilke verdisyn og samfunnsstruktur de har. Ved å ha alt dette klart før jeg starter selve utskrivingen, blir det lettere å beskrive dette samfunnet på første forsøk. Dette skjer i sammenheng med at jeg legger plottet, og da er det lettere for meg å se hva jeg ønsker å fortelle, og hvilke detaljopplysninger jeg har bruk for.

I tillegg er jeg klar over at "Prosjekt Håp" må fortelles mye mer gjennom handling enn hva som var tilfellet med "Vitenskapsromanen". Dette gjør at det er enda viktigere å ha god oversikt over de store linjene i fortellingen. En gitt handling eller situasjon kan både rulle ut fakta, men kan samtidig gi grunnlaget for noe som skal skje senere. Denne gangen starter jeg ikke med renskrivingen før hele plottet er på plass. Jeg kan uansett være kreativ i detaljene, men altså innenfor en gitt ramme.

Så "Prosjekt Håp" skal derfor bygges opp gradvis og bredt, og først når plottet er vanntett skal tekstbolkene skrives ut med beskrivelser, følelser, dialoger og detaljer forøvrig. Utbroderingen bør skje gradvis, for å sikre at hele fortellingen får ta del i den utviklingen. Hvis jeg må skrive meg varm, skal det skje i et eget dokument og ikke i hovedmanus. Når jeg jobber på denne måten, regner jeg med å ha bedre styring på manus og derfor å skrive mer effektivt. Når selve utskrivingen skjer mer konsentrert, fordi mye av det øvrige arbeidet allerede er utført, tenker jeg at det blir lettere å beholde samme fortellerstemme gjennom hele manus. Akkurat det med fortellerstemme synes jeg er krevende, den er jo så viktig for å gi leseren rett stemning etc.  Den ble et problem i "Vitenskapsromanen" fordi jeg jobbet med manus over så lang tid at stemmen min forandret seg litt, d.v.s. kanskje den ikke fant sin form før jeg var halvveis i jobben.

Jeg tror jeg har lært mye, men har selvfølgelig fortsatt en lang vei å gå, og derfor gleder jeg meg nå over å jobbe med det nye prosjektet! Og det er jo først nå jeg vil se om jeg faktisk har lært noe som helst.

Dagens illustrasjon viser værmeldingen her i sydenland. Jeg hadde planlagt en fotoutflukt idag fordi det var meldt skyet vær, men så skinner solen allikevel. Liker ikke å fotografere i sol, det blir for harde skygger, og det jeg skal knipse er jo motiver til bruk i design for nettbutikkene. Så da blir det nok litt manusjobbing istedet.

18. desember 2017

Statusrapport fra skrivereisen

Etter en hel uke burde jeg vel ha litt å melde? Vel, det som fikk meg til å starte dette innlegget er faktisk alkohol, tilgangen er nemlig over all forventning! Men først litt om det som er litt mer skriverelatert.

Jo, jeg har jobbet endel med plottet for neste romanmanus, "Prosjekt Håp". Men jeg har ikke hatt lange økter over tastaturet, og heller ikke skrevet veldig mye. Derimot har jeg tenkt desto mer på fortellingen jeg vil formidle, dette er nemlig en slags fantasy, jeg kan skrive om et miljø og om hendelser som er langt unna realismen. Det blir ingen store slag med tusenvis av fabeldyr som velter nedover åssidene i sin kamp for det gode eller onde, sannsynligvis heller ikke særlig mye magi. Men det jeg altså fokuserer litt på nå er å skape dette samfunnet, jeg må vite litt om vesenene og omgivelsene, sånn at det blir lettere å skrive ut fortellingen senere.

Det fine med dette er at jeg kan jobbe like godt på en solseng som ved tastaturet. I dag tenkte jeg ut litt anatomi mens jeg slappet av under solen. Og så er det selvfølgelig om å gjøre å få notert litt etterpå. Jeg har satt opp en hel liste over temaer jeg bør ha tenkt gjennom, og kanskje er jeg halvveis. Detaljer kan selvsagt legges til senere også, det er de store linjene som er viktige nå.

Ellers har jeg jobbet litt med nettbutikkene, for helt til i dag har juleshoppingen gitt svært hyggelige resultater for min del. Etter bare to uker var desember min beste måned noensinne. Nå er det ikke lenger mulig for kunder å få varene levert før julaften, så salget roer seg nok.

Men så var det dette med alkohol, da. Jeg drikker normalt svært lite, og selv her i syden hvor alkohol jo er billig, begrenser jeg meg til litt sangria og noen øl. Jeg er så kjedelig at selv om jeg har dette tilgjengelig, glemmer jeg på enkelte dager å drikke noe annet enn kaffe og vann. Men nå må visst drikkerutinene oppgraderes en anelse!

For noen dager siden var det trøbbel med svømmebassenget, det gjorde meg ingen verdens ting, for jeg vet jo at vannet i bassenget er iskaldt så jeg bader uansett ikke der. Men eieren kom innom og beklaget seg så mye, og ville gi meg en rødvin som plaster på såret. Man må jo nesten takke og ta imot, og jeg tenkte at siden jeg jo skal være her i julen, ville jeg nok uansett kjøpt rødvin til en litt bedre middag. Men det stopper ikke der.

I dag reiste naboen min. Vi har pratet litt "over hekken" og hatt en hyggelig tone hele uken. Han ville at jeg skulle ha en flaske Cava som han uansett ikke kunne ta med seg, og så fikk jeg jammen litt snacks også. Cava er jo nydelig på en varm sommerdag, men jeg ser ikke helt for meg at jeg kan trylle i meg en hel flaske - den er jo ikke særlig fristende dagen etter at den ble åpnet. Men det stopper faktisk ikke der, heller...

En annen gjest reiste en halvtime senere, og kom bort til min bungalow med en uåpnet rødvin pluss en 3/4 full brandy! Himmel, tenkte jeg, jeg kan jo ikke konsumere alt dette uten at det går hardt utover jobbingen! Han måtte kaste det hvis jeg ikke tok imot, så hva gjør man? Jeg tenkte at rødvinen kan jeg nok ha glede av, og så kan jeg jo gi brandy'en videre til noen andre hvis jeg får problemer med å helle det i meg, ha-ha.

Så altså, her sitter jeg med litt tørr, spansk brandy i bunnen av et glass, og funderer på hvilken av mine svært enkle feriemiddager som skal få følge av rødvin. Omeletten, pølsene eller kjøttbollene? I dag blir det uaktuelt, for på menyen står det frityrstekte fiskestykker. Hvis det er flere gjester her på julaften kan jeg kanskje invitere alle innom på et glass?

Mer om skrivingen om et par dager!

12. desember 2017

Skrivereise på gang!

Jeg er nå innkvartert i en bungalow på Gran Canaria, og her skal jeg tilbringe årets skrivereise. Det er tredje vinteren på rad at jeg tar hjemmekontoret mitt under armen og prøver å jobbe noen uker i andre omgivelser. Det pleier å gi masse inspirasjon, siden jeg er her alene får jeg anledning til å forsvinne litt inn i det jeg jobber med, og ikke minst tar jeg mange bilder av tropiske motiver til bruk i nettbutikkene mine. Selv om jeg jo har fotografert tidligere også, blir det alltid noen nye motiver, enten fordi jeg tar fotoutfluktene i annet lys eller vær eller tid på døgnet, eller oppdager helt nye motiver. Mens jeg jakter på motiver får jeg gjerne også noen nye ideer til noe jeg kan selge.

Men mest av alt skal jeg skrive, nærmere bestemt jobbe med plot, struktur og karakterer m.m. for et nytt romanprosjekt som har fått arbeidstittelen "Prosjekt Håp". Jeg har laget egen emneknagg for dette prosjektet. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye, men vil fokusere mest på å få på plass et rammeverk som jeg liker, og som jeg senere kan skrive innenfor. Denne måten å jobbe på blir veldig annerledes enn hvordan jeg utviklet "Vitenskapsromanen", og jeg vet jo ikke om dette er en bedre metode, men vil uansett teste det ut. En ting er å lære å skrive bedre, men jeg tror også at forfattere må lære litt strategi- og logistikkarbeid. Og da er det vel om å gjøre å teste ut litt forskjellig, for å gjøre noen erfaringer.

Mitt store mål er å skrive ferdig førsteutkastet til et nytt romanmanus hvert år fremover, og jeg har allerede en liste med kommende prosjekter. Men for å kunne jobbe såpass effektivt må jeg altså forbedre rutinene mine. "Prosjekt håp" skulle egentlig skrives i 2017, men jeg turde ikke å starte før "Vitenskapsromanen" var klar for første forlagskontakt (den er nå til vurdering hos et forlag). Dermed blir dette heller skrivefokuset mitt i 2018. Etter noen år blir det selvfølgelig umulig å sjonglere en håndfull manus som alle skal til og fra nye forlag med noe bearbeiding innimellom. Men den tid den sorg - jeg får evaluere planen min etter hvert, og ikke minst vurdere hvor mange ganger jeg skal sende samme manus til nye forlag. Akkurat nå konsentrerer jeg meg kun om "Prosjekt Håp".

Nå gjelder det å finne en grei arbeidsrytme her i syden. Hittil har jeg brukt litt tid på å planlegge og tilrettelegge det rent praktiske, som mat etc. Jeg følger som vanlig et stramt budsjett, ellers ville jeg ikke hatt råd til å være her, men skal nok ikke lide noen nød...

6. desember 2017

Hurra, jeg gjorde det!

I dag er en stor dag, bare så du vet det! Faktisk en gledens dag, selv om det handler vel så mye om skrekkblandet fryd! Jeg har nemlig gjort noe som jeg har utsatt gang på gang, og som du kanskje - og med rette, har tenkt at aldri kommer til å skje. Men idag skjedde det altså likevel!

Jepp - jeg har omsider sendt «Vitenskapsromanen» til et av de største forlagene! En hel sverm av tanker og følelser svirret rundt i toppetasjen idet jeg trykket på den skumle send-knappen, virkelig et nervepirrende øyeblikk! Jeg har ikke roet meg helt ennå, men det er godt å vite at jeg ikke lenger kan gjøre noe fra eller til. Jeg kan bare vente.

Det kjennes helt topp å være i mål med førsteutkast av manus, selv om jeg ikke er fornøyd med resultatet og har mistet troen på noe napp. Jeg har en hel liste med ting som fortsatt bør endres, men på et tidspunkt måtte jeg jo bare sende det fra meg, ikke sant? Jeg ville neppe vært fornøyd uansett hvor lenge jeg venter.

Prosessen med dette manuset har vært overraskende tung. Jeg vet jo at det må ta tid å skrive en roman, men jeg gjorde det ikke akkurat enkelt for meg selv ved å flette inn elementer fra en vitenskapsgren som jeg ikke kunne noe særlig om på forhånd. Det kunne vært løst så mye snedigere, jeg kunne ha startet helt på nytt etter mer enn to års jobbing. Det tok så klart tid å finne formen både i språk og jobbrutine, siden dette var mitt første store skriveprosjekt på tjuefem år. Jeg visste jo at det ville bli krevende, men hadde allikevel sett for meg at det skulle gå greiere - og ikke minst veldig mye kjappere.

Men nå er altså manus ute og lufter seg for første gang, forhåpentligvis får jeg noen innspill før jeg vurderer hva jeg gjør videre. Jeg regner ikke med å høre noe fra forlaget før i februar, og det er helt greit - for pausen skal nytes til fulle!

Uansett utfall, vinteren blir ekstra spennende!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]