30. april 2015

Ny duppeditt skriker etter oppmerksomhet

Jeg har fått min nye laptop i hus, en Acer Aspire ES1-311. Hvis dette hadde vært for sånn omtrent femten år siden, hadde jeg flerret opp innpakningen som et villdyr, koblet til straks og inspisert alt innhold i detalj. Hver eneste gratis demoprogram som følger med ville blitt testet ut mens resten av verden var satt på vent. Mappestruktur og tekniske fininnstillinger ville blitt tatt på strak arm på bekostning av alle andre oppgaver, mat og søvn inkludert.

Men i 2015 er jeg ganske avslappet til nye tekniske duppeditter. Det har nok en sammenheng med at jeg åndet litt for dette for et par tiår siden. Senere er det jo blitt hundre ganger flere duppeditter rundt oss, med stadige oppdateringer, og for min del sa det bare stopp. Det er vel et tegn på at man har nådd en viss alder, men nå tar jeg heller tak i nye innretninger når det passer for meg.

Altså kom laptopen i hus i forrige uke, men først i går ble den koblet skikkelig opp for aktivering av operativsystem m.m. Jeg har ikke trådløst nett her, men det er jo null problem å flytte kabelen fra den stasjonære de få gangene jeg har behov for det. I feriehuset har jeg tilgang til wi-fi på utvalgte steder, men ikke i skrivekammerset.

På sikt har jeg ikke behov for å være mye online med laptopen, og det kommer den nok ikke til å innfinne seg med sånn uten videre. Det meste av funksjoner er jo basert på konstant oppkobling. Også flere av «gratisprogrammene» som fulgte med ser ut til å være en invitasjon til moro som ligger på nettet. Microsoft pusher som vanlig lagring på skyen - det blir heller ikke aktuelt for meg, selv om nytteverdien nok ville vært større nå som jeg skal jobbe på to ulike maskiner.

Det er ikke bare bare å være en enkel sjel i en galopperende duppeditt-verden.

Ellers hadde jeg en ganske fin skriveuke i forrige uke, fikk sendt inn to nye noveller til et ukeblad. Tilbakemeldingene ble naturligvis det motsatte av det jeg hadde tenkt meg; krimnovellen som jeg trodde ble for spesiell for ukebladlesere er de interessert i hvis jeg justerer litt, mens novellen jeg trodde traff blink har jeg ikke fått noen tilbakemelding på ennå - så kanskje den ikke falt i smak likevel.

Nå er det langhelg for mange - og vi som skriver kan jobbe litt ekstra :)

23. april 2015

Hvorfor så komplisert?

Når jeg skriver starter jeg gjerne med en enkel idé, enten det er et greit plott, en finurlig tvist som kan bli til noe mer, eller kanskje bare en  interessant karakter som jeg tror kan romme noe mer. Etter hvert som teksten blir til, kommer flere ideer og det som i utgangspunktet var tenkt som en ganske enkel fortelling, utmerket novellemat for nesten hvilket som helst ukeblad, ender altfor ofte opp som noe helt annet.

Jeg greier rett og slett ikke å holde historien enkel. Jeg vil mye heller gå dypere, finne det som er komplisert og detaljert både med situasjonen og karakterene. Jeg legger gjerne inn flere parallelle historier som tvinnes sammen - før eller siden. Noen symbolske elementer som bare jeg vet betydningen av. Jeg greier rett og slett ikke å fortelle enkelt og greit, uten å trekke inn altfor mye kompleksitet. Argh, jeg blir nesten litt sinna på meg selv!

Tenk om jeg kunne skrive: «Nå skal jeg fortelle om... bla-bla... og sånn gikk det til... bla-bla... og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.»

I påsken skrev jeg flere greie novelleutkast, men nå som de skrives ut går jeg i den samme fellen om og om igjen. Det blir for komplisert. Hovedpersonene blir for detaljerte. Det blir altfor mye føleri rundt det som skjedde før, istedet for å følge en handling i det øyeblikket det skjer.

Jeg har lest et sted at en god historie inneholder mest handling, deretter mye dialog, og aller minst fortelling. Altså skal det meste fortelles idet det skjer og gjerne forsterkes/krydres gjennom dialog.

Selv om jeg vet alt dette, og til tross for at jeg forstår budskapet, gjør jeg altså det motsatte! Argh, og dobbelt-argh!

20. april 2015

Laptop-jomfru tar spranget

Jepp, jeg vet - det er 2015 og de fleste har forlengst slitt ut sine første bærbare. Men ikke jeg. Jeg er fortsatt laptop-jomfru, for å si det sånn. Ihvertfall i noen dager til.

Som nevnt tidligere fikk jeg trøbbel med den gamle PC-en i feriehuset nå i påsken. Jeg hadde heldigvis fattet mistanke og sikret back-up noen dager før den streiket, så jeg mistet ikke noe av det jeg jobbet med i påsken.

I løpet av permisjonen har jeg planer om å være der ganske ofte, særlig i sommerhalvåret, og da var det jo meningen å kunne jobbe litt derfra. Ettersom den gamle PC-en fortsatt virket, tenkte jeg å bruke den. Det ville jo dessuten passe greit siden jeg skal leve på sparebluss i to år, og ikke kan fokusere på duppeditter uten at det er helt nødvendig.

Men, jeg er jo bare nødt til å kunne skrive litt når jeg er i feriehuset, så nå har jeg bestilt min aller første laptop! Her på hjemmekontoret har jeg hittil jobbet på stasjonær PC, og jeg kommer nok til å fortsette med det, men det blir himmelsk å kunne sette seg i sofaen for å skrive en gang iblant. Eller på café og flyplass for den saks skyld.

Nå var jo ikke denne merkostnaden helt planlagt, selv om jeg så klart har tenkt tanken tidligere at det kunne vært praktisk med en laptop. Så jeg var fornøyd da jeg fant en ganske billig Acer til bare 2.000,-. Den har 13,3'' skjerm, altså ikke av det aller største slaget, og ikke er den verdens raskeste heller. Men jeg skal stort sett bare bruke den til skriving. Den fikk mye god omtale i høst, så helt ille kan den ikke være. Mulig jeg kjøper en portabel DVD-spiller i tillegg, men jeg tror nok at jeg greier meg helt fint uten.

Så da er det bare å vente på meldingen om at den kan hentes på postkontoret :)

Du som skriver, har du erfaring med 13,3'' skjerm - blir det for smått, tro?

17. april 2015

Litt om forbruk - fire måneder inn i permisjonen

Jeg er tilbake på hjemmekontoret etter en lang ferie hvor jeg bl.a. skrev flere skisser til nye noveller. Akkurat i dag sov jeg bort litt av dagen, men ettersom jeg småjobbet til kl 3 i natt, får det være lov.

Du har kanskje lurt litt på hvordan jeg kan ha mat på bordet og strøm i kontakten etter at jeg gikk ut i permisjon? I statusrapport etter fire måneder skrev jeg at jeg skulle komme tilbake til de økonomiske utfordringene ved permisjonen, og jeg tror at dette kan være interessant også for andre som vurderer å droppe god inntekt for å satse på noe nytt. Derfor åpner jeg opp litt mer enn jeg pleier, og starter med å fortelle om min nye hverdag med strengt budsjett og sterkt redusert forbruk (i et senere innlegg forteller jeg om inntektene).

Hittil har det gått overraskende greit å være fattiglus. Det skyldes nok at jeg fikk inn litt mer enn forventet i starten (bl.a. opplæring vikar etter at jeg hadde startet permisjonen), samtidig som jeg faktisk har forbrukt enda mindre enn budsjettert. Og ikke minst har jeg selvsagt full kontroll på forbruket mitt - det er helt avgjørende!

Basert på et detaljert budsjett vet jeg hva jeg forventer å forbruke hver måned. Jeg har delt kostnadene i 3 grupper: Faste, Ekstra og Ferie. Eksra er ment å gi rom for litt mer luksus dersom jeg ser at det er mulig, f.eks. ligger det noe til kjøp av klær under Faste, men et tillegg under Ekstra. Det blir som en form for premiering når det går bra. Hvis inntekter uteblir kan jeg droppe nesten alt av Ekstra uten at det skaper altfor store problemer. Ferie omfatter i mitt tilfelle løpende kostnader knyttet til feriestedet mitt, men også noe til reisekostnader.

I en gjennomsnittsmåned har jeg tenkt å bruke ca 10.500,-. Skatter og rentekostnader i tillegg. De fleste månedene må jeg imidlertid bruke langt mindre enn dette for å ha dekning for større kostnader som har kun ett forfall årlig, f.eks. forsikring. Hvis det ikke var for feriestedet mitt, skulle jeg nok greid meg med en nettoinntekt på ca 7.000,- pr måned.

Når det gjelder forbruket mitt hittil i permisjonen har det som sagt vist seg å bli lavere enn jeg hadde budsjettert. Ikke minst bruker jeg mindre penger på mat - det handler nok om at jeg har tid til å planlegge bedre og at jeg innimellom følger med på tilbud. Til tross for dette spiser jeg faktisk flere sunne middager nå enn da jeg var i full jobb. Jeg baker dessuten mye - både brød og kaker, og jeg tar meg råd til å spise ute minst én gang hver måned. Litt kultur er et også tatt høyde for, om enn ikke fra øverste hylle.

Jeg har nesten kuttet helt ut å spise godterier som sjokolade. Brus og potetgull, som jo er dyre greier, har jeg aldri likt og er dermed heller ikke noe savn. Nå går hjemmekosen stort sett i hjemmebakt, frukt og peanøtter. En rå gulrot er også snacks, selv om jeg ikke skal slanke meg. Enkelte kvelder stagges suget etter godteri med syltetøy på knekkebrød - litt kveldsmat er jo uansett helt greit. Det blir en utskeielse iblant, men det man gjør sjelden får mindre betydning enn det man gjør hver bidige dag, ikke sant?

Utgifter til klær og utstyr har vært mikroskopiske så langt i permisjonen. Noe nytt tøy trenger jeg nok, men ikke hver måned. Leiligheten har alt som trengs i det daglige. Jeg har tenkt å kjøpe meg et rimelig musikkanlegg i løpet av året, men denne typen «frivillig kostnad» kan lett drøyes til en måned hvor det er litt å gå på - over sommeren vet jeg mer om hvordan det meste ligger an for i år.

Uforutsette kostnader er skrekken, og nå i påsken takket den gamle PCen i feriehuset for seg. Dumt fordi jeg jo har tenkt å skrive litt når jeg er der i sommer. Det ordner seg nok selv om uventet kjøp av laptop vil dytte det nye musikkanlegget bakover i køen...

Alt i alt har det så langt gått veldig greit å begrense forbruket. Jeg må snu litt på krona, men synes jeg har det fint likevel. Jeg er klar over at jeg nok ikke er like motivert om et år, men akkurat nå har jeg jo håp om at hele pakken frigir tid nok til at jeg kan realisere noen kreative drømmer. Hvis jeg lykkes med noen av arbeidsoppgavene framover er det dessuten lov å håpe på en økning på inntektssiden også, og da blir jo situasjonen en helt annen - det er faktisk ikke mye som skal til, for når man er på sparebluss vil bare noen hundrelapper ekstra hver måned gi rom for mange utskeielser.

Om et par innlegg vil jeg fortelle litt om hvordan jeg hittil har fått inn nok penger hver måned uten å ha en vanlig jobb.

10. april 2015

To die or not to die?

Jeg nyter gode dager i et lite feriehus, midt i en vårlig feriehage. Det er her jeg vokste opp, og selve våren er blant de mange, gode minnene. Jeg fryder meg litt ekstra over at jeg i år, p.g.a. permisjonen, kan stoppe en uke lenger enn tidligere år.

Men tro bare ikke at jeg har koblet helt ut - selv om det allerede er et par uker siden jeg publiserte forrige blogginnlegg. Påsken har nemlig vært både skummel, morbid og dramatisk!

Målet mitt var å lage en håndfull utkast og ideer til noveller som jeg kan jobbe videre med når jeg er tilbake på hjemmekontoret. Og siden det har vært påske, ble det naturligvis mer krim. Jeg har vel 5-6 utkast nå, hvorav et par er rimelig utskrevet. Flikking gjenstår selvsagt, pluss det umulige valget - skal hun dø eller ikke?

Jeg må si det føles rart at det ligger så mye makt i mine hamrende tastaturfingre. Med få ord kan jeg snu opp ned på karakterenes skjebne. Selv ikke hun som levde et helt liv etter de edleste prinsipper skal føle seg trygg når jeg setter meg ned for å flikke på utkastet. En novelle fikk en så uventet vending at jeg like godt enmdte opp med to adskilte historier.

Så jo, jeg har vært minst så produktiv som jeg hadde håpet på. Jeg kunne vel ha skrevet enda mer, men den gamle pc-en i feriehuset har signalisert at den snart ikke orker mer. Jeg har sikret backup av det jeg har skrevet så langt, men kjenner at et forestående datakrasj hemmer skrivelysten noe. Hvis feriemaskinen streiker blir det ikke bare en strek i regningen, men også i mitt allerede nøysomme budsjett.

Livet er spennende, akkurat som våren!

Ha en flott helg! Jeg er tilbake i normal gjenge i løpet av neste uke.
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]