26. oktober 2017

Hvorfor liker jeg å skrive?

Da jeg forsøkte å strukturere de ulike prosjektene mine litt bedre, ble det klart for meg at uansett hvordan jeg prioriterer må jeg gjøre plass til å skrive. Skrivingen var faktisk den eneste aktiviteten jeg visste at jeg skulle prøve meg på, da jeg sa opp gamlejobben, og som jeg bare må ha med i fortsettelsen. Det er ikke sikkert at jeg noen gang skal utgi bøker, for det gir meg også mye å skrive noveller og andre korte tekster. Inntil videre vil jeg fokusere på både store og små skriveprosjekter. Da jeg var for opptatt med prøver på Folketeateret til å skrive særlig mye i det hele tatt, oppdaget jeg at jeg faktisk savnet å skrive. Da forstod jeg at jeg sannsynligvis har et slags behov for å skrive - eller, ihvertfall å uttrykke meg, noe som lett ledet til spørsmålet; Hva er det som gjør at jeg liker så godt å skrive?

Jeg vet fra før at jeg trives godt i mitt eget selskap, liker godt å tenke ut fortellinger, plott og karakterer. Jeg kan lett forsvinne inn i konstruerte eller historiske tablåer i lange perioder uten å bry meg om at timene flyr forbi. Det må ikke nødvendigvis være en produktiv skriveboble, men mer dette med å skape bildene i mitt eget hode. Jeg blir lett revet med, ideene kommer strømmende, detaljer flagrer rundt som bevingete insekter, gjerne i utallige nyanser og på flere nivåer, og langt flere enn jeg greier å fange. Å skape historien er så underholdende i seg selv at jeg noen ganger glemmer meg selv og alt rundt meg.

Skrivingen oppleves også som befriende fordi jeg ikke trenger å forholde meg til hva andre synes om meg eller teksten min. Dette kommer nødvendigvis senere, hvis jeg prøver å selge inn teksten, men i en god skriveprosess er det altså sjelden at jeg tenker på salgsverdi eller sosial anerkjennelse. I mye annet som jeg gjør ligger jo nettopp aksept som en viktig forutsetning; Når jeg designer for nettbutikkene er målet som oftest at noen skal like det jeg skaper så godt at de kjøper det. Når jeg er statist eller skuespiller er det et naturlig mål at både regisør og publikum skal like det jeg gjør, selv om jeg ikke har så store ambisjoner vil jeg jo gjerne gjøre en god jobb, ikke minst med tanke på å kunne få flere oppdrag i framtiden.

Med skrivingen er alt dette veldig annerledes, prosjektet er bare mitt og det viktigste for meg der og da er at jeg selv liker ideen, historien, utviklingen, språket, resultatet. Hvis jeg ikke glemmer alt rundt meg nok til å forsvinne inn i ideen, er sannsynligvis ikke prosjektet mitt godt nok. Mens ukebladnovellene ofte kan følge en slags standard form, hvor jeg vet hvrdan de gjerne vil ha det, er det desto kjekkere de gangene jeg går litt utenom denne normen og gjør som jeg selv vil. Novellelerretet er relativt begrenset, men det er stort nok til at jeg kan leke litt, være kreativ, noen ganger ha følelsen av å være litt freidig eller original. Det er de tekstene jeg liker best.

For større tekstprosjekter er det lettere å forsvinne inn i en kreativ skaperprosess hvor jeg blir helt overlatt til meg selv i lange perioder, uten å ta hensyn til etablerte normer. Da er lerretet ubegrenset - om jeg virkelig kommer på sporet av noe som trenger plass kan det jo bli en hel serie, ikke sant? I teorien, i alle fall. Det viktigste er imidlertid ikke antall sider eller bind, men å finne en form som tillater formidleren i meg å flomme fritt. Ha nok tid til å finne koblingen mellom min indre stemme og den ferdige teksten. Skape en flyt som jeg selv kjenner er naturlig, som trekker meg med videre inn i akkurat det universet som jeg er i ferd med å skape. Selv når handlingen er begrenset og karakterene bare er skisser, er det rom for en slags forfatteropplevelse idet fortellingen utbroderes. Jeg opplever jo vanligvis både steder, karakterer og handling for første gang, jeg utforsker og utfordrer alt dette, jeg stiller spørsmål og finner noen ganger svarene uten alltid å vite om det faktisk er det riktige svaret. Jeg legger til og trekker fra, fortellingen er en materie som må få lov til å utvikle seg underveis, selv om det går på bekostning av den opprinnelige ideen. Det er selve fortellergjerningen som avgjør om jeg trives i denne prosessen, ikke nødvendigvis historien.

På mannge måter handler det om å finne tid nok til å forsvinne, bli form- og vektløs. I disse periodene kan fantasi og kreativitet bli viktigere enn forfatteren selv. Det kan være nok å åpne datadokumentet så trer jeg inn i den andre virkeligheten, ikke nødvendigvis som en flukt, mer som en oppdagelsesreisende. Eller jo, det er vel en slags virkelighetsflukt, til tross for at jeg egentlig ikke har noe å flykte fra.

Ja, jeg vet at dette ble mange svulstige beskrivelser, men det trengs jo for å sette ord på noe av det som skjer i arbeidet med en skjønnlitterær tekst. Sånn i startgropen er det sikkert ennå mye jeg ikke har oppdaget. Det er jo ikke alle nye prosjekter som er like givende, og da gjelder det å bremse i tide. Uansett, alt dette flotte, som det er så vanskelig å beskrive, er altså årsaken til at jeg vet at jeg må fortsette å skrive i tiden som kommer. Kanskje får det prioritet over alle de andre prosjektene.

Hvordan opplever du det å skrive? Eller kanskje du har andre aktiviteter som setter deg i tilsvarende modus?

18. oktober 2017

Veien videre

Hvordan blir veien videre? Nå er det ganske nøyaktig tre år siden jeg valgte å gi slipp på god, fast jobb, for istedet å utfordre meg selv både kreativt og nødvendigvis også økonomisk. Jeg har holdt meg flytende og har ikke angret noe. Jeg har forsøkt mange aktiviteter som jeg tidligere ikke tok meg tid til. Jeg har kastet meg ut i mye nytt, og det har både gått overraskende bra og noen ganger ikke fullt så bra.

Som nevnt tidligere er det blitt vel mange ulike aktiviteter, og spesielt det siste året har jeg kjent på at retningene er for mange og spriker i vilden sky. Det er et slags luksusproblem, fordi jeg faktisk har flere områder hvor jeg har oppnådd akkurat nok til å ønske mer. Det er bare det at døgnets 24 timer ikke alltid strekker til, og så blir det vanskeligere å nå målsettingene når jeg sprer innsatsen. Dessuten må jeg jo også fokusere litt på aktiviteter som gir meg et minimum av inntekter - hver måned.

Nå trenger jeg å evaluere strukturen, kanskje prioritere oppgavene, og helt sikkert å gi meg selv noen tydeligere mål. Nok engang. For samtidig som jeg har tatt litt av i ulike retninger, har jeg stort sett kjørt på som om jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Derfor er jeg faktisk litt i villrede når det gjelder veien videre. Det er ikke lenger så lett å se hvor jeg skal gasse på, og hvor jeg kanskje bør begrense meg litt.

Dette blogginnlegget er ikke ment å gi noe svar, for jeg må nok ta noen flere runder med meg selv. Situasjonen er den at jeg har fått flere muligheter enn jeg for tre år siden kunne drømme om. Her er fire områder som jeg har lyst til å fokusere på i fortsettelsen, foreløpig har alle prioritet, men jeg innser jo at jeg bør tone ned i alle fall ett av dem...

* Jeg liker å skrive noveller for ukebladene, og selv om jeg har brukt mindre tid på dette i år, innser jeg at jeg bør utnytte at jeg stort sett får solgt det jeg skriver, dette er tross alt en kjærkommen inntekt. Jeg bruker begrenset med tid per novelle, jeg får raskt svar på om den blir kjøpt, og når jeg treffer er ukebladene stort sett kjappe med utbetalingen. Altså, dette kan jeg ha rimelig god kontroll på og det er sannsynligvis den inntekten min som er mest forutsigbar - ihvertfall i de periodene hvor jeg makter å skrive bra.

* Jeg har flere ideer til romaner, men jeg har hittil ikke vært flink nok til å fokusere. Jeg har ennå ikke fått svar på om dette er noe jeg kan mestre. Jeg forstår at det er uhyre vanskelig å nå fram, men jeg har liksom enn teori om at hvis jeg bare fokuserer godt og lærer meg selvdisiplin, er ingenting helt umulig. Betenkeligheten her er imidlertid at hvert prosjekt tar vanvittig mye tid, og dessuten at jeg ikke kan forvente å tjene en eneste krone på det jeg produserer. Dette gjør det kanskje ekstra viktig for meg å få en avklaring på om jeg skal fortsette å skrive de store manusene. Jeg kjenner litt på at jeg må satse alt eller la det være.

* Film og TV har jeg blogget mye om før, det gir meg fortsatt mye å få oppdrag og særlig når jeg løftes et lite nivå ved å få småroller eller replikker etc. Selv om jeg søker færre jobber dukker det stadig opp interessante oppdrag. Dette har gått langt bedre enn jeg kunne drømme om, femti dager årlig som statist/skuespiller gir faktisk en ikke helt ubetydelig erfaring. Ennå er dette først og fremst gøy, men det gir meg samtidig en betydelig inntekt hvis - jeg dropper de dårligst betalte jobbene. Jeg føler at det er mer å hente, og at jeg ikke ennå har blitt ordentlig kjent med potensialet mitt. Derfor ønsker jeg å fortsette litt til, og hvis jeg stagnerer eller går lei kan jeg heller vurdere å trappe ned.

* Teater hadde jeg ikke drømt om i det hele tatt da jeg hoppet for tre år siden. Men nå som jeg har et engasjement over 7 måneder har jeg plutselig blitt kjent med et helt nytt miljø. Med Les Misérables på CVen regner jeg med at det er mulig å få flere teaterjobber senere. Jeg sikter ikke spesielt høyt, men det frister altså med flere utfordringer også på denne arenaen. Hvis det er mulig å få et nytt engasjement i et annet stykke senere, bør jeg vel prøve det? Jeg tror imidlertid ikke at det finnes mange statistjobber i teatrene, så dette må uansett bli noe jeg bedriver i rykk og napp. Hvis jeg bare bygger nettverk kan vel mulighetene komme seilende på samme måte som de hittil har kommet seilende? Hehe - er jeg bare blitt veldig naiv?

Jeg tror at disse fire retningene appellerer mest til meg akkurat nå. Noveller og romaner gjelder jo begge skriving, mens film og teater begge relaterer til skuespill. Alle fire handler om formidling. Kanskje kan jeg få til et slags vekselbruk her, hvor jeg tillater meg å fokusere på bare ett eller to områder om gangen, og alltid har ett eller flere områder på pause? Jeg må jo ikke gjøre alt samtidig.

I tillegg har jeg flere prosjekter som jeg ikke kan slippe helt, men som kan få mindre tid framover. Nettbutikkene tåler å bli jobbet med i rykk og napp, jeg kan vel uansett ikke regne med at denne inntektskilden vil vare evig, for print-on-demand markedet endrer seg konstant, trender og stiler endres jo, og i verste fall forsvinner også de produktene som jeg tjener best på fra butikkenes sortiment. Nettannonsene har jeg mer eller mindre skrinlagt allerede, inntekten blir for liten. Jeg vil fortsette med mine blogger og nettsteder, men uten at det får prioritet. Aksjehandel har jeg drevet litt med i mange år, men det krever jo ikke at jeg setter av tid hver eneste uke. Her kan jeg sannsynligvis også begrense tidsbruken litt.

Ennå har jeg ikke nevnt de prosjektene som jeg hittil har vært smart nok til å sette på vent, men som jeg ivrer etter å teste ut. Jeg vil gjerne prøve både stemmedubbing, dataspill og fotokunst. Jeg tror det må vente til jeg har ryddet unna ett eller to av de prioriterte aktivitetene.

Akk, hvor deilig det er å gjøre nesten helt som man vil. Men akk, er det grusomt når tiden ikke strekker til...

9. oktober 2017

Endelig en åpen dag

Det har vært rimelig hektisk i det siste, så det kjennes helt fint å starte denne uken med en åpen dag. Jo, jeg har nok å finne på, flere prosjekter er under arbeid eller i planleggingsfase. Men siden jeg satt her på hjemmekontoret hele helgen, til tross for det nydelige høstværet, tenker jeg at denne mandagen kan få bli en rolig kosedag. Klokken er bare 9, men jeg har allerede spist dagens første hjemmebakte skillingsbolle/kanelsnurr. De ble bakt i går, da, selv om jeg var oppe kl 7 i dag og nesten kunne rukket det i dag også.

Boller fra arkivet - skillingsboller ser ikke helt sånn ut :)
Helgen gikk med til siste gjennomarbeiding av en av de julenovellene jeg fikk bestilling på lenge før sommeren. Ja,jeg har vært ufattelig treg med å skrive dem, og når jeg først måtte, så gikk det jo rimelig greit. Det er ofte litt bittert å erkjenne at jeg har brukt mye energi på å ha dårlig samvittighet for noe jeg burde ha gjort, når jeg jo ser at det slett ikke var så tidkrevende når jeg bare kom igang. Jeg har riktignok bare fått klarsignal på den ene fortellingen, men poenget er at jeg har gjennomført og levert. Hvis den novellen som ble sendt herfra i går kveld ikke er grei, kan jeg tenke at det var dumt, eller jeg kan jobbe litt mer på den. Jeg har valget.

Gleden ved å få unna novellene handler også mye om at nå kan jeg konsentrere meg 100% om å få ferdig «Vitenskapsromanen». Jeg har ryddet vekk alle andre oppgaver denne uken, så nå som jeg jo har varmet opp med en novelle, er jeg skikkelig klar for å skrive mer. I mitt eget tempo, for jeg blir nødt til å ta det litt rolig hele denne uken.

Leiligheten er nemlig ikke helt funksjonell for tiden, i morges ble både vann og avløp stengt, og forblir stengt helt til fredag ettermiddag! Det betyr at jeg som er vant med å drikke en bøtte kaffe hver dag, må gå ut for å gå på do! Jeg har derfor tenkt å ta meg en spasertur hver dag rundt lunsjtider - eller når naturen kaller, og i dag er det jo dessuten helt blått der ute, kanskje jeg kan ta meg tjue minutter på en parkbenk også? Det er veldig lenge siden sist! Men matlaging, dusjing og alt annet som krever vann blir krøkkete - jeg finner løsninger, men regner med å måtte bruke litt mer tid på det meste.

Akkurat nå skal jeg høre på musikk mens jeg oppdaterer noen av bloggene mine, og kanskje koser jeg meg med skillingsbolle nummer to, og så blir det manusjobbing etter den spaserturen og kanskje resten av døgnet. Vi får se, det er ganske godt med en åpen dag...

6. oktober 2017

Rapport 3. kvartal 2017

Jammen flyr månedene kjapt forbi i 2017! Hvert kvartal lager jeg en slags rapport, og det virker som om jeg nettopp gjorde akkurat det, men så er det altså allerede et kvart år siden. Jeg er klar over at rapportene ikke nødvendigvis er så spennende for andre enn meg selv, men jeg tror det kan bli greit å kunne se tilbake på noen oppsummerende tanker.

Juli, august og september - kvartalet som tilsynelatende bare ble et merkelig blaff, men når jeg tenker etter så skjedde det jo ganske mye til tross for sommerstille på flere felt. Som frilanser blir det jo ikke ferie på samme måte som da jeg var i full jobb. Nå blir det helst sporadiske fridager hvis det skjer noe spesielt, eller hvis jeg vil belønne meg selv fordi jeg har jobbet bra. De to ukene i feriehuset i august skulle være årets sommerferie, men så endte det jo med at jeg brukte mye av det oppholdet til å skrive.

Først kan jeg si litt om økonomi. Sånn generelt har det gått bedre i år enn i fjor, når kredittkortet forfaller er det litt igjen på konto, imotsetning til i fjor da det typisk var noen tiere å gå på. Jeg har nok ikke hatt så mye større inntekt i år, men det hjalp vel litt at jeg satte opp lønn fra eget selskap fra juli. Ikke rare økningen da, men nå jobber jeg altså en 15% stilling i stedet for 10%, hehe. Jeg liker at en liten bit av tiden min er formalisert på denne måten. Jeg har ellers redusert forbruket mitt i år, tror jeg, spist mindre ute på byen (det er egentlig litt tilfeldig) og nesten ikke kjøpt klær. Ingenting av dette har jeg redusert bevisst, og jeg har egentlig hatt det for travelt til å registrere det før nå. Så langt i år har det heller ikke vært noen uforutsette utgifter, men det kan jo ennå skje mye i siste kvartal.

Jeg prøver å skrive mye, men dette har blitt litt merkelig i hele år, egentlig. Jeg har ikke vært særlig produktiv, og dermed har ikke skrivingen bidratt stort til inntektene heller. Men jeg har kanskje tenkt desto mer på dette med å være forfatter. Da jeg hoppet av fast jobb var jo skrivingen noe av det jeg visste at jeg ville satse på, og da det dessuten gikk rimelig greit med novellene, burde jeg jo ha grepet muligheten til å jobbe jevnt og trutt som novelleforfatter. Men «Vitenskapsromanen» har kommet litt i veien, og også i 3. kvartal brukte jeg mye mer tid på dette store manuset enn på noveller. Jeg har skrevet i rykk og napp, og kanskje ikke strukturert nok, men nå er jeg (nok en gang) nesten i mål. Jeg gleder meg til å bli ferdig, for dette manuset hindrer meg jo i å sette i gang med flere nye prosjekter.

Statistvirksomheten, eller kan jeg snart kalle meg skuespiller, har rullet og gått. Jeg har hatt spennende oppdrag i sommer, og målet om å tjene et par tusen pr måned har stort sett blitt innfridd med god margin. Det ble dessuten flere kontrakter av litt varighet, sånn er jo litt stas for da får jeg følelsen av det er mer jobb enn hobby. Akkurat nå har jeg ingen avtaler og tar det som det kommer. Det ble totalt 16 dager med filminnspilling eller teaterforestilling i 3. kvartal. Jeg oppsøker ikke like mange oppdrag som tidligere, for egentlig er det nok med teateret. Det blir 34 forestillinger på Folketeateret i 2017, og sikkert rundt 15 i 2018.

Nettbutikkene har gått greit i 3. kvartal, omsetningen har stabilisert seg på et vesentlig høyere nivå enn jeg hadde budsjettert med, men det er vanskelig å forutsi salget, derfor følger jeg fortsatt spent med hver eneste måned. August ble overraskende god selv om jeg forventet feriestille, men september ble svakere enn august. Ikke lett å bli klok på dette. Nå har jeg såvidt begynt å sjekke ut om jeg kan markedsføre butikkene på facebook. Hittil har jeg nesten ikke markedsført noe som helst, og det skyldes delvis at jeg ikke har noe nettverk i USA. Det er m.a.o. ikke så aktuelt å markedsføre nettbutikkene overfor norske facebook-venner, litt trøblete det der...

Hva mer har jeg gjort? - Jo, jeg har noen aksjeinvesteringer, som egentlig går ganske dårlig. Men, i september fikk jeg ihvertfall noen veldig gode nyheter, så nå kan jeg muligens være litt mer optimist framover. Jeg bruker lite tid på dette sånn til daglig, og inntjeningen ligger langt under det jeg så for meg for tre år siden.

Helt til slutt, nettannonsene, som jeg har fortalt om tidligere, har skuffet stort. Jeg administrerer ca 10 nettsteder og blogger, men har ikke hatt tid til å oppdatere stort. For august ble det inntektsrekord og jeg var optimistisk et øyeblikk, men september ga bare fire kroner i kassen, så dette "inntektsbeinet" har jeg nå skrinlagt. Internet er fortsatt et spennende sted med mange muligheter for å tjene noen kroner, så kanskje jeg finner andre måter enn de annonsene.

Tja, summen av 3. kvartal er vel at jeg har hatt det bra, angrer fortsatt ingenting, men kan godt bli litt mer produktiv når det gjelder skrivingen. I tillegg har jeg tenkt litt på at jeg bør evaluere flere av målene mine, for det spriker litt i flere retninger. Dette kommer jeg tilbake til nå i oktober. Da får du også vite om jeg får til en skrivetur i vinter...

Fin helg ønskes!

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]