30. desember 2015

Jobber med nettbutikkene her i syden

Jeg koser meg fortsatt i utlendighet. Skrivingen går nokså greit, selv om det ble mer jobb med plott og struktur enn jeg hadde sett for meg. Jeg skriver nok best når jeg vet litt om hvor historien skal hen, selv om det også er spennende med skriveøkter hvor jeg bare lar ord og innfall flomme fritt. Det har blitt litt av begge deler.

Men i dag vil jeg fortelle litt om jobbingen med nettbutikkene igjen. Jeg skriver jo ikke hele tiden her nede, og siden jeg liker best å jobbe målrettet og strukturert, hadde jeg også med meg jobb som gjelder de tre print-on-demand-butikkene, Jeg jobber nok litt mindre med dette her nede enn hjemme i Oslo, men har bl.a. en plan for hvor mange nye produkter jeg skal lage hver måned. Det er ikke full krise hvis jeg ikke når dette målet for desember, men skal jeg først gjøre et seriøst forsøk på å bygge opp en ekstra inntektskilde, må jeg jo stå på. En viktig strategi for min to år lange jobbpermisjon er å skape flere ulike "inntektsbein", litt her og litt der gir tilsammen nok til at det går rundt, og jeg er mindre sårbar hvis ett sånn bein vingler i en periode. En pause fra nettbutikkene i fem uker var derfor helt uaktuelt.


Jeg har fokusert på å fotografere mye her nede, Bilder som jeg ikke kunne tatt i Oslo, av planter, barkstruktur, steinstrukturer, murer og keramiske fliser m.m. Motiver med snev av tropisk tema kan bli ypperlige som utgangspunkt for nye designer.

Foreløpig har jeg bare jobbet videre med noen få av de nye bildene her nede, det meste er tenkt som "råvarer" som skal foredles når jeg er tilbake i Oslo. Men det er utrolig artig at noe som jeg har laget her nede har solgt mens jeg fortsatt er her nede! Bl.a. den noe ukomfortable kaktusputen som du ser på bildet over. Jeg håper at kunden får mye moro med den :)

Nå er målet om antall nye produkter i desember innen rekkevidde. Det gjenstår bare å øage ca 30 produkter, og det greier jeg helt fint. Hvis jeg bare er litt heldig med internettforbindelsen. Salgsmålet for desember ble imidlertid ikke nådd, men desember ble min nestbeste måned, så jeeg klager ikke. November endte med å sikre min aller første utbetaling. Nå er jeg forberedt på et par rolige måneder med mindre salg, men jeg fortsetter nok å produsere likevel, for jo flere salgbare produkter jeg legger ut, jo mer vil jeg tjene i gode perioder.

Får vel samtidig takke for i år! Det er både hyggelig og inspirerende å vite at noen der ute titter innom bloggen iblant, om du legger igjen en kommentar eller ikke. Jeg gruer meg bittelitt til 2016, da avsluttes jo eventyret og jeg må belage meg på å gå tilbake tiil full jobb igjen. Med mindre det skjer undre underveis - vi får se! :)

27. desember 2015

Skriveøkter til full musikk

Vel overstått julefeiring! Her i Las Palmas ble det en rolig jul, men det var jeg forberedt på og jeg er ganske flink til å skru av og på de emosjonelle bryterne akkurat som jeg vil. Så med litt ekstra god mat og drikke på bordet, uten noe forsøk på å gjenskape norsk jul, trillet ikke en eneste juletåre ;)

Jeg skal nok ta igjen neste år!

Nå er jeg godt og vel installert i min tredje residens, og jeg hadde vel tenkt å blogge igjen litt tidligere, men forsvant inn i den spanske hverdagen og mitt store skriveprosjekt. Leiligheten er helt super, og selv om jeg i forrige innlegg mente at bakgårdsutsikt var topp, er det ikke så verst med panorama fra 7. etasje heller. Jeg ser det meste av bukten og den 4 km lange stranden Las Canteras fra balkongen! Det vil si, jeg trenger ikke engang reise meg fra salongen inne for å nyte blått hav og blåner i det fjerne.

Men en helt perfekt forfatterleilighet er det nok ikke. Det følger nemlig med en del bråk siden strandpromenaden er full av restauranter og yrende folkeliv. Særlig i helgene flokker spanjolene seg til gatene. Havet bråker også godt, noen ganger høres det ut som om det er storm der ute men så er det bare dønninger fra åpent hav. Jeg venner meg jo til både konserter, gatemusikanter, hav og glade folk som roper. Det ville nok vært kjedelig uten lokale lyder. Det hjelper at de fleste lydene representerer glede.

Internettet er elendig her, jeg har kontakt inne noen timer hver dag, ute på balkongen er det mye bedre, men faller ut rett som det er. Dermed er det vanskelig å planlegge oppgavene. Selve skrivingen gjør jeg jo offline, og research kan vente til senere. Men jeg skal også oppdatere visse blogger, ordne litt i nettbutikken og ellers er det greit å holde seg oppdatert på nyheter. Jeg bruker også nettet for å planlegge utflukter, det blir som oftest en lang spasertur hver dag, minst en time hver vei. Oftest tar jeg turen til stranden El Confital litt lenger nord - der er det lite folk og mer natur, og med digre surfebølger. Jeg tar meg gjerne en time i solen og leser eller funderer på noe som gjelder skriveriene mine. Det hender jo at karakterene ikke gjør helt som jeg hadde tenkt.

Og akkurat nå er jeg godt i gang med "vitenskapsromanen". Det var vanskelig å komme i gang, for hvor begynner man egentlig? Jeg har bare hoppet i det og skriver bruddstykker basert på de tankene jeg har gått svanger med i nesten et år. Jeg er nok mer typen til å skriv mer eller mindre fra start til slutt, men nå blir det hulter til bulter. Redigeringsjobben blir nok litt større, men hvis jeg bare har med mye tekst hjem, er jeg jo uansett godt igang!

Et lite tips hvis du skriver og trenger å bli kjent med en hovedperson: La karakteren besøke sin mor eller far, og la de to samtale om karakterens oppvekst. Da får du innspill til både karaktertrekk, relasjonen de to imellom, og ikke minst et innblikk i stedet vedkommende vokste opp. Du trenger ikke å bruke det i den endelige teksten din, men det vil garantert gi mye godt krydder :)

Nyt romjulen!

23. desember 2015

Hotellutsikt mot bakgården

Jeg elsker de rare utsiktene man gjerne får fra hotellrommet sitt. Mange ønsker panoramautsikt eller landskap om det finnes, men jeg sverger heller til en bakgård, eller et hustak - eller med litt flaks, et privat kjøkkenvindu.

For meg er de billedskjønne utsiktene ok en times tid, men så blir det litt kjedelig. Man tar det for gitt, og utsikten vil stort sett være uforanderlig. Mine favorittutsikter er kanskje heller ikke så skiftende, men muligheten for overraskelser er tilstede. En person kan dukke opp på et hustak, et vindu i bakgården kan åpnes på gløtt sånn at lyder fra matlaging strømmer ut, kanskje til og med iltre stemmer som prater om noe jeg ikke forstår. Det gir en slags filmatisk opplevelse av det helt lokale. Det gir meg inspirasjon.

Jeg blir en titter, men også en lytter, og mest av alt føler jeg at jeg blir en del av det hverdagslige på stedet jeg besøker. Jeg blir nærmest integrert i dagliglivet.

Her i Las Palmas finnes det mange billedskjønne tablåer. Stranden Las Canteras, fjellene, havet. Men akkurat her jeg bor nå er det hustakene som ruler. Jeg kan skyve tilside halve vinduet, noe som gir meg følelsen av å fjerne litt av veggen i hotellrommet. Lyd og lukter slipper inn til meg. Jeg ser rett ut på utallige hustak, noen takterrasser, en klessnor et stykke unna. Lener jeg meg litt ut ser jeg rett ned i en 6 etasjer dyp bakgårdssjakt. Og ikke nok med det, mellom alle hustakene og antennene har jeg dessuten en lang siktlinje.

Når jeg i tillegg har null gjenboere er alt perfekt! De to hendene jeg observerte ved klessnoren kunne nok ikke se meg.

I dag flytter jeg nok en gang. Jeg har nettopp sendt inn årets aller siste novelle, som jeg håper holder mål selv om jeg enda en gang ble litt vel kreativ. Det er visst en last jeg bare må venne meg til. Nå skal jeg bo 10 døgn i en privat leilighet, der skal jeg fokusere nesten bare på det store skriveprosjektet. Der er det ingen resepsjon, ingen hotellfrokost, sannsynligvis kommer jeg knapt til å se de andre som bor i bygget. Det blir m.a.o. langt mer privat. Og kanskje kan jeg slå meg løs med en ordentlig wow-utsikt over hav og strand. Tenker det blir bra uansett :)

Ønsker deg en gledelig jul! Jeg skal nok finne på noe julete jeg også, selv om julen kommer litt i bakgrunnen i år.

21. desember 2015

Opptatt av dop i Las Palmas

Ja, jeg er på plass i Las Palmas, og ja - i kveld har jeg vært ekstremt nysgjerrig på partydop. Nei, ikke sånn, men som i research...

På bildet ser du min nye skrivehule. Denne gangen er bord og stol perfekt, og når jeg ser rett fram har jeg dessuten en viss utsikt. Bak den hvite veggen har jeg en kjøkkenbenk på sikkert fem meter. Jeg mailet hotellet for et par dager siden for å bekrefte ankomsten - begynner jo å føles lenge siden jeg reserverte, og man vet aldri hva som kan misforstås før det er for sent. I alle fall, jeg ba om et rom noen etasjer opp fra gatenivå, og sitter nå i 6. etasje. Hotellets takterrasse er i 7. etasje, men her i Las Palmas er det et helt annet klima enn på sørkysten, og i dag har det stort sett vært grått. Solen kommer riktignok snart tilbake...

Men du lurer kanskje litt på hvorfor jeg er så interessert i partydop? Det dreier seg om research til en krimnovelle. Så nå har jeg surfet og googlet, vet gatepris omtrent i hele verden, virkninger, bivirkninger, rusvarighet og you-name-it. Jeg var nesten på vei ut for å kjenne dopet på kroppen, men innså at det ville vært å strekke det litt vel langt. I hvertfall når det kun er snakk om en novelle. Jeg lurer litt på hvilke spor jeg legger igjen rundt om, Google tror vel kanskje at jeg er litt på kjøret? Mon tro hvilke annonser som vil poppe opp på skjermen min de neste ukene? Hva skjer når forfattere søker etter info om drapsmetoder etc, blir amerikansk etterretning koblet inn?

Research tar uansett mye tid, for hvis jeg skal skrive litt spesifikt vedrørende det dopet, så må jo fakta stemme. Jeg må regne med at flere av leserne har prøvd stoffet det dreier seg om, og da forstår du sikkert at det ikke er Familien som får tilbud om novelle denne gangen :)

Jeg har forresten novellen "Siste brekk" på trykk i årets siste utgave av Vi Menn (uke 51/52), d.v.s. den står visst i et tilleggsblad som følger med. Jeg vet ikke om det tillegget finnes i løssalg eller kun sendes til abonnenter, og uansett får jeg ikke sett oppsettet før jeg er tilbake i Oslo. Håper uansett at noen får lest den.

Ellers har jeg jobbet både med hovedprosjektet og med noe nytt til nettbutikken. Det er her i Las Palmas jeg regner med å jobbe mest intenst med hovedprosjektet. Forøvrig en svært sjarmerende by, så det blir nok en lang rusletur hver dag også.

19. desember 2015

Tilfeldig lesestoff ga inspirasjon

Det er artig hvordan tilfeldighetene noen ganger viser seg å ikke være så tilfeldige likevel. I alle fall tilsynelatende, man må jo noen ganger legge litt godvilje til for å se sammenhenger og nytteverdi.

Men altså, da jeg oppdaget at resorten jeg bor på har en bokhylle full av bøker som tidligere gjester har lagt igjen, lånte jeg en paperback for å ha lesestoff de gangene jeg slapper av på solstolen eller på min lille terrasse. Det ble en krim av Mons Kallentoft, "Jordstorm".

Boken var bra den, kanskje litt vel grotesk mot slutten, men det artigste for min del var at enkelte faktaopplysninger og detaljer passer så fint inn i min tankeverden rundt mitt eget pågående bokprosjekt! Det kjennes litt som om det faktisk var meningen at jeg skulle lese akkurat den boken :)

Jeg snakker selvsagt bare om inspirasjon og et par stikkord som gir meg retning og nye ideer for videre research. Manuset mitt finner jeg selvsagt opp selv :)

17. desember 2015

Et ekte kreaturantrekk

I forrige innlegg fristet jeg med at det snart skulle komme et artig bilde. Og nå er tiden inne :)

Som nevnt har jeg ruslet litt gatelangs med fotoapparat. Gatefotografering skjerper sansene, jeg legger merke til helt andre ting når jeg har med kamera. Dessuten er det et påskudd til å komme seg litt vekk fra de vante gatene til og fra stranden og supermarkedet. I dag tidlig dro jeg f.eks. ut ved soloppgang og tok flere fine bilder på stranden i det rosaskjæret som følger solens første time.

Men altså, dette bildet tok jeg for noen dager siden. Jeg skjønte jo straks at jeg bare måtte forevige dette kreaturkostymet. De svarte flekkene er sannsynligvis basert på konturen av alle Kanariøyene. Artig idé. Men tror du at jeg kjøpte det? Tenker du kanskje nå at jeg spankulerer omkring i Playa del Ingles iført kreaturflekkete kostyme? Eller at dette er den nye skriveuniformen min? Neida, jeg sjekket ikke engang prislappen.

Ellers har jeg faktisk solgt de to novellene jeg nevnte i et tidligere innlegg. Det gjorde godt, for når sant skal sies er det lenge siden sist, og det blir nok også en stund til neste gang. Og så er det jo litt kjekt å kunne både skrive og selge mens jeg er på denne turen.

Det kommer flere kreatur-bilder. Kanskje allerede på lørdag, da må jeg vel nesten poste litt igjen siden jeg skal bryte opp fra min hyggelige leilighet og flytte til Las Palmas.

Fin dag til deg!

15. desember 2015

Hjemmekontor i Spania

Jeg har allerede vært i utlendighet i 6 dager, og en ting er sikkert - det her var ingen dum idé! Jeg koser meg, og er bare bittelitt bekymret for at dagene flyr avsted ufattelig fort. Fem uker kommer til å gå som en vind.

Jeg skal bo på hele fem ulike steder, og hele hjemmekontoret mitt er med! Ettersom Gran Canaria er en typisk turistghetto, i alle fall sydkysten, er det neppe mange som reiser hit for å jobbe. Alle jeg har pratet med er her for soling, restaurant og natteliv. Jeg føler meg som en særing her på en typisk turist-resort, men i privatleid leilighet i Las Palmas, som faktisk er Spanias 9. største by, skiller jeg meg nok litt mindre ut. Der er turismen heller ikke fullt så dominerende. Jeg er ikke så begeistret for strandliv og ikke har jeg økonomi til å henge i barene på kveldstid, heller. Det var først og fremst behagelig temperatur og lite bagasje som bestemte reisemålet.

 På bildet ser du arbeidsplassen min de første 10 dagene. Men det har nok blitt litt mindre produktiv jobbing enn jeg håpet på. Stolen egner seg ikke for lange økter. Kjøkkenbordet er for høyt og stolen er for lav og med ryggstøtte altfor langt unna bordet. Jeg har bord og stoler på terrassen også, men har ikke sittet der så mye for å jobbe.

Men, jeg har ihvertfall fått sendt inn to nye ukebladnoveller, og det er jo noe. Om jeg får respons før nyttår er en annen sak. Begge var påbegynt lenge før reisen, men trengte en god del bearbeiding. Nok en gang har jeg muligens vært litt vel kreativ for den enes del. Målet er å få solgt en av de to. Dessuten har jeg fotografert litt, særlig strukturer av stein og trevirke til design i nettbutikken. Jeg tror nok at jeg finner mer marokkanske fliser i Las Palmas, så jeg nøyer meg med to fototurer til denne uken, her i Playa del Ingles, en for flere fliser/murer etc som måtte dukke opp, og en med bilder fra ørkenen. Et hav av gul sand som møter blå himmel er et flott motiv som det ikke er så lett å knipse i Norge...

Skal nok ikke legge all skyld for korte arbeidsøkter på stolen. Solen må nok også ta sin del. Bassenget befinner seg nemlig bare femten skritt fra inngangsdøren. Selv om jeg ikke er noe bade- og solefantom, må jeg jo unne meg en time på solsengen iblant, med en bok å lese i. Å lese gir forøvrig inspirasjon til å skrive. Underbevisstheten jobber som bare det. Selvfølgelig har jeg fått enda en idé til en roman, men skal nok greie å holde fokuset på de to skriveprosjektene jeg har nevnt tidligere.

Nevnte jeg at jeg koser meg? Et glass sangria er ypperlig følge til skriveøktene, og jeg har allerede avvendt meg med traktekaffe. Kjøpte nemlig et glass pulverkaffe og tenkte at med vannkoker er det vel så praktisk, men så viste det seg altså at jeg hadde kjøpt koffeinfri kaffe...

God advent til deg som kikker innom! I neste innlegg kommer et ganske morsomt kreatur-bilde :)

9. desember 2015

På vei til skrivetur i Spania

Jippi, nå er jeg underveis! Det er tre timer siden vi forlot Gardermoen, og ennå noen timer til jeg lander i sydligere strøk. Jeg er på vei til Gran Canaria hvor fokus de neste fem ukene blir å skrive! Jeg skal nok sove litt på reisen, men plukket med meg en bok på flyplassen og kanskje jeg kan jobbe litt, for her er det nettilgang.

Mest av alt er jeg selvfølgelig både opprømt og spent! Allikevel, kroppen og hodet har ikke helt fått det med seg ennå. Å reise på en sånn tur er ikke akkurat dagligdags for min del, så opplegget kjennes litt fjernt. Da jeg pakket i går kveld, hang jeg bare delvis med mentalt, og i morges var det alt det praktiske som var i fokus - billetter, pass, flybuss og klokkeslett. Hr. Kreatur fulgte liksom bare med på lasset. Ikke minst var jeg livredd for å ikke høre vekkerklokkene, så jeg har vel strengt tatt ikke sovet noe særlig i natt. Etter flyavgang har det begynt å demre - men først i morgen tidlig går det nok virkelig opp for meg at det store eventyret mitt er i gang! Jeg vet ikke noe særlig om hva jeg går til, og akkurat den følelsen er det faktisk ganske ok å kjenne på.

Jeg har jo reist litt før, men det er så lenge siden. Og jeg har uansett aldri vært på tur hele fem uker - helt alene, for å jobbe med noe så konkret som en roman. Jeg flirer litt når jeg skriver dette, for egentlig er jeg jo seriøst iferd med å lulle meg inn i en slags boble - helt bevisst. Mer om det i et senere innlegg. Og om mye annet, for jeg kommer nok nærmest til å blogge dagbok fra turen.

Jeg er også ganske spent på det rent praktiske de kommende ukene. Jeg skal bo på hele fem ulike adresser fordelt på tre nærområder. Som det kaffevraket jeg er, lurer jeg aller mest på om det vil være kaffetrakter der jeg skal bo, eller om jeg må greie meg uten 1 liter traktekaffe pr kontordag helt til jeg er tilbake i Norge.

Og så er jeg veldig spent på om budsjettet holder! Jeg har allerede brukt mer enn jeg burde på bungalower og leiligheter - jul og nyttår viste seg å være høysesong, akkurat det burde jeg jo ha tenkt på før jeg kjøpte flybillettene. Jeg skal ikke sulte, men jeg må nok holde litt igjen på det daglige forbruket. Akkurat dette er nok lettere når man reiser alene, og siden jeg skal jobbe mye vil jo forbruket bli minimalt mye av tiden.

Hvor mange dager går det før jeg kjeder meg? Jeg tror ikke hjemlengsel blir noe akutt problem akkurat, men jeg må nok jobbe hardere enn vanlig for å sosialisere litt. Small talk er greit nok, men jeg har jo behov for litt mer enn å si god dag og fint vær og sånn. Jeg er litt spent på om jeg kommer til å skape mulighetene selv, og ikke bare sitte "hjemme" og skrive. Det blir spennende - og litt skummelt.

Jeg lurer også på om det var litt dumt å bare ha med håndbagasje når jeg skal være borte så lenge... Faktisk har jeg ganske mye å tenke på her jeg sitter i flyet, he-he...

Fem uker med ro til å jobbe, og helt sikkert mange opplevelser som jeg ikke helt kan forestille meg ennå! Oi, det kribler! Om tre timer er jeg framme! Da får jeg det travelt med å komme meg til Playa del Ingles, hvor jeg må sjekke inn før klokken seks - eller tilbringe den førse natten på gaten...

3. desember 2015

Det store skriveprosjektet

For noen blogginnlegg siden skrev jeg om 12-månedersmålene mine, og at hovedprosjektet for det kommende året er å skrive roman! Og ikke nok med det - det konkrete målet er ikke snauere enn å få napp hos et veletablert forlag innen 31.10.2016. Ha-ha :)

Jeg forstår jo at jeg må regne med flere runder med omskrivinger før jeg kan håpe på napp, sannsynligvis trenger jeg mer tid enn ett år. Men nå i permisjonen er det aller viktigste at jeg dytter meg selv framover, og så får realitetene heller komme i andre rekke. Bare hvis jeg pøser på med naiv optimisme kan jeg lure meg selv til å tro at målet kan nås. Det neste året skal derfor farges av inspirasjon og fri utfoldelse - og så blir det nærmest en bonus hvis det i tillegg bærer noen frukter som andre liker. For selvfølgelig skal jeg klare dette!

Men altså, å skrive en roman er ikke bare-bare. Først må ideen eller premissene være noenlunde angripelige, særlig når tid er en begrenset faktor og jeg ikke kan gå tilbake til start etter halvkjørt løp. Jeg har lekt meg lenge nok med flere ideer til å innse at det nok blir vanskelig å fokusere på bare ett manus. Heldigvis er ideene så ulike at jeg kan se det som et slags vekselbruk, hvor jeg jobber med det andre mens jeg tar pause fra det første. Etter hvert kan jeg velge å konsentrere meg bare om det ene. Jeg har altså ikke tenkt å prøve meg på dobbel fiskelykke - ett napp får vel holde, eller? :)

Det manuset jeg trodde at jeg skulle satse alt på, er selvfølgelig også det mest kompliserte, og jeg vet ennå ikke helt vet hvordan jeg bør gripe det an. Det inneholder mye vitenskap som jeg absolutt ikke har under huden fra før, uten at jeg vil gå i detalj om det akkurat nå. Uansett må jeg gjøre mye research. Jeg tror imidlertid at det er mulig å først skrive storyen med karakterer og lokaliteter ec, for så å fylle på med fagstoffet i neste runde. Å finne en balanse mellom forskning og ytre/indre handling blir også en utfordring, og jeg er jo ikke så sikker på om jeg vil mestre akkurat en sånn form. Dessuten har jeg hittil sett for meg at histoien veksler mellom to ulike tidskasus, og i tillegg mellom første- og tredjeperson, men her er jeg fremdeles i tenkeboksen. Å skrive et helt manus i samme kasus ville nok vært lettere å gjennomføre for en fersking som meg, og jeg har begynt å fundere på om ikke vitenskapsromanen ville vært en litt greiere oppgave som et manus nummer to...

Det andre prosjektet er nemlig mer basert på korte historier som til dels flettes sammen. Innholdet er mer hverdagslig og gjenkjennbart, om enn med en viss samfunnskritikk som man kan ignorere om man vil. Et sånn prosjekt i grenseland mellom roman og novellesamling ligger nok lettere for meg enn vitenskapsromanen, og jeg tror at sannsynligheten for å gjennomføre novelleromanen er vesentlig større. Men vil det bli for mainstream til a jeg kan få napp hos et forlag? Er det ikke sånn at et manuskonsept som skiller seg litt ut lettere kan trigge interesse?

Jeg har også andre ideer som jeg ikke helt har sluppet taket i, men de kan få modnes litt mer, og så kan de kanskje brukes til andre prosjekter enn romanmanus i løpet av permisjonens siste år. På skriveturen til Spania regner jeg med å fokusere mye på det tunge vitenskapsprosjektet, kombinert med noen nye noveller til ukebladene. Det er nok viktig at jeg holder meg til en plan sånn at jeg kanskje kan komme litt videre istedet for å vingle fram og tilbake mellom alle mulighetene - for muligheter er det rikelig av og i neste blogginnlegg har jeg kanskje ombestemt meg igjen :)

30. november 2015

Jeg har vært en tur på postkontoret

Det er ikke lenger så ofte jeg produserer noe som må pakkes i konvolutt, frankeres og leveres i en kasse eller på postkontoret. Forrige gang var i august da det lille firmaet mitt måtte søke selveste USA om amerikansk arbeidsgivernummer. Men for noen dager siden besøkte jeg altså postkontoret igjen!

Denne gangen var det en stor hvit konvolutt adressert til Cappelen Damm, nærmere bestemt debutantantologien «Signaler». For en håndfull bloggposter siden nevnte jeg at jeg ville sende inn et bidrag. Jeg regner jo ikke med å komme med, men bestemte meg for å prøve likevel. Selve prosessen og ikke minst kontakten med forlaget blir sikkert inspirerende for meg uansett hvordan det måtte gå. Det verste som kan skje er at jeg får et «neitakk» lynraskt etter innsendingsfristen. I så fall har de luket meg ut før redaksjonen i det hele tatt kommer i gang. Hvis de får inn type tusen bidrag må de jo nesten få lov til å grovluke litt.

Jeg har justert en hel del på den opprinnelige novellen. Det var en ny erfaring å skulle redigere en tekst når jeg jo visste hva den skal prøve å oppnå. Det var faktisk ganske vanskelig, for jeg har jo ingen peiling på hvordan en tekst faktisk bør være for å smyge seg gjennom denne redaksjonens nåløye. Jeg må dessuten innrømme at det å gjøre en enkel tekst mer "litterær" var en langt større utfordring enn jeg trodde. Det handler jo ikke bare om ord og kompleksitet, men hele stemningen og flyten. Det er ikke bare lett å endre en tekst uten at det går ut over det som opprinnelig var bra. Jeg innbiller meg at møtet mellom leser og tekst bør fortone seg annerledes når det gjelder «Signaler», enn i et ukeblad, men kan jeg egentlig være så sikker? Nøyaktig hva denne forskjellen skal gå ut på, greier jeg rett og slett ikke å konkretisere. Faren er nå at teksten er blitt for svulstig, mens den kanskje var helt grei nok som en enkel, om enn finurlig, fortelling?

Jeg håper at jeg stoppet i tide, men det er litt kjipt å sitte her uten noen formening om resultatet ble bra eller dårlig. Jeg skulle så mye heller ha kjent på en følelse av at det ble greit, men så måtte jeg altså bare sette punktum og levere. Flikking og småjusteringer kan man jo holde på med i evigheter uten å bli ferdig. Det er heller ikke lett å vite om man er på ret vei, når man ikke vet nøyaktig hvor man skal. Da er det kanskje like greit å bare sette strek. Ønsket om å dele den bakenforliggende ideen er jo selve kjernen i dette forsøket, og selv om teksten kun vil bli lest av én lettere oppgitt person, er jo det også fint - nettopp fordi det er noe helt nytt for ferske meg.

Damen bak postskranken satte frimerket på, stemplet hardt og brutalt, før hun slengte den dyrebare hvite konvolutten min ned i en stor plastdunk. Hun kunne jo ikke vite at innholdet burde vært håndtert med litt større respekt. Selv kan jeg ikke gjøre annet enn å vente i spenning - med respekt.

God ny uke!

26. november 2015

Navnet skjemmer ingen

Uansett hvilken fortelling man skriver, skal karakterene ha navn. Ikke for det, i den første novellen jeg hadde på trykk i Vi Menn var faktisk alle karakterene navnløse, det ble litt spesielt men fungerte på sitt vis fordi det var ganske få personer med.

Men normalt trenger man navnene nettopp for å skille personene fra hverandre, og for lettere å kunne variere språket når karakterene omtales. I en scene hvor flere personer er samlet er det nesten umulig å droppe navnene - det er i hvertfall ganske krevende og annerledes - prøv, så får du se! :)

Når jeg starter å jobbe med en ny novelle, griper jeg ofte de første navnene som faller meg inn. Kanskje bytter jeg ut enkelte navn senere, men ofte blir det stående. En grunn til å justere noen navn er at flere er for like. Det er lettere for leseren å holde rede på Kari og Jenny enn Kari og Karen. Sånn er det bare. Det kan til og med være et triks å gi alle karakterene ulik forbokstav.

Navnet er ofte med på å fargelegge karakteren, når det først er tatt i bruk blir det bare forvirrende (for meg) i den videre skriveprosessen om det byttes ut. En gang byttet jeg navn på alle karakterene i en novelle etter at teksten var ferdigskrevet. Ved hjelp av søk/erstatt ordnet dataprogrammet biffen. Det var mildt sagt en  forvirrende opplevelse å lese novellen etterpå, alle karakterer ble fremmede for meg selv om jeg jo hadde jobbet med dem i mange dager. Jeg orket faktisk ikke å lese gjennom alt, he-he.

Grunnen til at jeg skiftet navn på alle den ene gangen får du vite her. Jeg kom nemlig over en fin-fin oversikt hos Statistisk Sentralbyrå (SSB), som viste hvilke navn som har vært mest brukt når. Med utgangspunkt i karakterenes alder, fant jeg nye navn som var populære på den tiden da hver enkelt ble født. Den oversikten kan det være greit å vite om, i hvertfall hvis du skal skrive noe tidstypisk og er opptatt av detaljene. Ellers kan den jo også være en grei idébank når du står fast og ikke kommer på noe passende navn.

Historisk utvikling jentenavn
Historisk utvikling guttenavn

Heldigvis har det alltid blitt brukt både vanlige og uvanlige navn - anything goes! Til alle tider har noen fått et litt umoderne navn. Og som tittelen antyder - navnet skjemmer jo ingen.

23. november 2015

Gleder meg til fem nye statistoppdrag

Da jeg bestemte meg for at 12-månedersmålet, som jeg skal jobbe med i resten av permisjonen, blir å skrive romanmanus, besemte jeg også å ha et underliggende og kanskje litt mindre seriøst mål. Fram til 31.10.2016 skal jeg nemlig delta i 5 ulike film/TV-produksjoner!

Ha-ha, dette er egentlig et litt rølpete mål, fordi det jo nesten ikke er mulig for meg å påvirke utfallet. Men det er i hvertfall mye mer konkret enn å skrive, og det kan bli artigere å rapportere fra et filmsett enn fra pc-tastaturet. Den viktigste grunnen til at statisteri kom med som et eget mål, er at jeg trenger å bli flinkere til å selge meg selv. Det er en terskel jeg ytterst sjelden krabber over, og litt fokus på dette kan bli nyttig ikke minst når jeg skal selge inn manuset til forlagene om et snaut år. Det eneste jeg sannsynligvis kan gjøre for å få statistoppdrag er å kontakte byråene for å bli lagt merke til. Ikke at jeg tror det hjelper stort, men det trenger jeg jo ikke å tenke så mye på...

Jeg tror egentlig sjansen er større for å få antatt en roman enn å få 5 statistoppdrag på ett år, det sier vel litt om forventningene mine til statisteriene, he-he. Men jeg lover å i alle fall gjøre en innsats for å få til noe på film- eller TV-fronten i løpet av året.

Fra «Aksjemordet» og «Mannen fra stumfilmene», bilder fra NRK nett-TV
Jeg har bittelitt erfaring som statist, uten at jeg egentlig tror det betyr noe for å få nye oppdrag. På bildene ovenfor finner du meg mellom Sverre Anker Ousdal og Jarl Goli, i kontorsamtale med Kari Ann Grønsund, og i politiuniform. Statisteri går nok mye på form og utseende, og der stilte jeg sikkert litt sterkere i forrige århundre. Det kan riktignok være færre å konkurrere med i det alderssjiktet jeg befinner meg i nå, blir det en fordel? Bare én måte å finne ut det på :)

Noen av de produksjonene jeg har vært med på tidligere er: «Musikk for bryllup og begravelser», spillefilm 2002, «Aberdeen», spillefilm 2000, «Ballen i øyet», spillefilm 1999, «Magnetisørens femte vinter», spillefilm 1999, «Cellofan - med døden til følge», spillefilm 1998, VG-reklamefilm 1998?, «Mørkets øy», spillefilm 1997, «Aksjemordet», NRK fjernsynsteatret, krimserie i 3 deler 1989, «Mannen fra stumfilmene», og NRKs bidrag til Montreaux 1989. Det kan nok ha vært noen flere også, jeg fikk ikke sett alle og hvis opptaket dessuten gikk kjapt har jeg jo ikke så mange inntrykk å huske fra prosjektet. Jeg vet ikke engang om jeg var med i det endelige resultatet. Uansett - ganske snart skal denne oversikten bli vesentlig lengre - kanskje! :)

Nyt mandagskvelden!

19. november 2015

Litt av hvert og ingenting

Siden bloggen bare oppdateres ukentlig forsøker jeg å ha en viss idé eller et tema når jeg først skriver, men akkurat i dag blir det litt-av-hvert-og-ingenting. Det betegner forøvrig november ganske bra, selv om akkurat det ikke var tilsiktet.

Mange av de prosjektene jeg holder på med har nå gått seg såpass til at det tar mye tid bare å administere. Jeg eeelsker nesten alt som handler om administrasjon, bare oppgavene er kortvarige nok til at jeg får en følelse av å bevege meg litt framover. Ulempen er imidlertid at det alltid er noe av det trivielle som skulle vært gjort. Det blir litt mindre tid til det kreative aspektet, men enda verre - dagene flyr uten at jeg egentlig oppdager at jeg sitter og duller bort hele uker med administrasjon som ser ut til aldri å ta slutt.

Det største tidssluket er nok nettbutikkene. Det har løsnet så bra at jeg vil satse litt til. Til og med september hadde jeg stort sett 1 salg pr måned, men i november regner jeg med å ha minst 20 salg, og det er kanskje nok til at jeg får min første utbetaling! Jeg må innrømme at det er litt artig å starte arbeidsdagen med å registrere at i natt kjøpte Vivien som bor i Kina et dusjforheng som jeg har designet :)
Men nå som en god del av produktene mine har rukket å bli et halvt år gamle, kreves det altså opprydding og forbedring, ellers forsvinner de fra de digitale butikkhyllene. Og akkurat dette har spist mye tid nå i november. Det er litt kjedelige oppgaver som faktisk må gjøres gjennom hele året - jeg må nok tenke ut noen smarte rutiner!

I tillegg stresser jeg litt med å designe flere produkter med julemotiv for å få mest mulig ut av julesalget. I dag har jeg laget til-og-fra lapper. Jeg har forstått at jeg burde startet juleproduksjonen min i sommer, så når jeg er i Spania i julen bør jeg jakte på ideer og motiver med tanke på neste jul :).

Apropos utenlandsreisen min, så er det bare 3 uker til jeg drar. Og ennå gjenstår det å finne sted å bo for halve oppholdet! Jeg hadde så lyst til å leie en liten leilighet i Las Palmas, siden jeg synes by er mye morsommere enn strand - der har man forresten begge deler. Men jeg har vært altfor treg. Kanskje jeg heller skal bo under en bro for å hente inspirasjon til romanen? Ha-ha. Jeg regner med at det ordner seg, det blir bare litt dyrere enn jeg hadde tenkt. Det finnes tilbud om å bo rimelig hjemme hos folk, type airbnb, men jeg synes at 17 netter blir altfor lenge å dele kjøkken og bad med noen som jeg aldri har møtt før. Samtidig er det jo nettopp sånne løsninger som kan gi helt uventede innspill og opplevelser - kanskje det er skjebnebestemt at jeg skal stå der i Las Palmas uten et sted å bo? Hvor mange helt nye inntrykk ville ikke det gitt meg?

Jo, jeg har også skrevet litt mer på teksten som straks skal sendes til Signaler. Men jeg har ellers tenkt at skrivingen har stokket seg litt, og ikke bare den, men jeg har fått det for meg at de novellene jeg har hatt inne til vurdering hos bladene nå i høst ikke har vært gode nok. Så da jeg fikk epost fra Vi Menn i går hadde jeg ikke lyst til å åpne den. Her går jeg altså og venter i spenning, og når svaret kommer utsetter jeg å åpne eposten! Det er greit å grue seg til refusjon de første rundene, men jeg trodde faktisk at det skulle bli litt mer forretningsmessig etter noen salg. Men nei da, hver gang eposten dukker opp forventer jeg faktisk at ukebladet ikke kan bruke novellen min. Akkurat i går kunne de faktisk bruke en krimnovelle, og da ble jeg desto gladere.

Sånne svingninger mellom optimisme og pessimisme kan være ganske slitsomt, og det blir nok mer svingninger framover. For jeg er nødt til å sende inn enda et par noveller før jeg reiser. Jeg har liggende en som er omtrent ferdig, men det holder ikke med bare den. Jeg trenger minst ett salg, og da nytter det ikke å sende inn noe som jeg ikke tror på selv.

I neste uke skal jeg ta litt tak i statist-planene. Har gjort litt allerede, men siden det ble et underordnet 12-månedersmål må jeg jo satse litt ekstra. Mer om det i neste uke!

12. november 2015

Hr. Kreatur reiser utenlands for å skrive

Jeg har antydet det før, og nå får du omsider vite litt mer om den fantastiske reiseplanen min!

Med to års permisjon synes jeg nesten ikke at jeg har lov til å la være - jeg bare måtte få til et langt utenlandsopphold! Det var umulig da jeg var i full jobb, men nå velger jeg jo selv hvor jeg vil jobbe fra. Når nesten hele hjemmekontoret finnes på laptopen, har jeg en fantastisk frihet. Jeg kan også få mange nye impulser «away from home», selv om jeg nok ikke planlegger å være noen typisk turist.

Da jeg var yngre reiste jeg mye i Europa, men de siste årene har jeg trivdes vel så godt her hjemme. Det har kanskje noe å gjøre med alder. Dessuten har jeg jo feriehuset på landet som gir fin-fin avkobling fra hovedstaden. Jeg har tidligere besøkt Paris ti ganger, og når jeg skulle vurdere reisemål som skrivende var det naturlig at jeg så for meg et kvistværelse i verdensmetropolen. Men - nesten fem uker i Paris ville nok blitt i dyreste laget, dessuten er det en kald by midtvinters. Jeg har også vurdert et avsideliggende pensjonat et sted i syden, men litt redd for at det ville blitt altfor stille.

Til slutt var det Kanariøyene som blinket seg ut. Når jeg stopper så lenge er det en stor fordel at det går mer i sommertøy enn fire lag med høstklær. Mindre baggasje, pluss at det blir greiere å skylle opp noen plagg underveis. Så, nå forbereder jeg meg på fem ukers skriveopphold på Gran Canaria, ha!

Som du nok regner med, må reisen foregå på sparebluss, men er det noe jeg er blitt god på det siste året uten fast lønn, så er det jo nettopp å ha det fint med lite! :) Jeg har funnet flere rimelige leilighetshoteller, men er litt bekymret for komforten når jeg må bo så billig. Jeg er ikke spesielt kresen - en slitt madrass kan funke helt greit i en uke, men altså ikke i fem! Den typiske sydenfrasen «rommet er ikke så viktig, vi skal jo bare sove der» gjelder ikke denne gangen. Jeg har hørt at sult kan trigge kunstneren, men neppe det å sitte vondt...?

Jeg tar med meg hjemmekontoret og skal altså sitte i leiligheten og skrive i hvertfall fem dager hver uke. Jeg skal også lage maten selv oftere enn jeg spiser ute, så noen kjøkkenfaciliteter må jeg ha. Jeg kan selvfølgelig dra på stranden etc. når jeg vil og heller jobbe om kvelden, men selve målet med reisen er å skrive mye på romanprosjektet mitt, pluss noen andre oppgaver. Jeg er ikke superglad i å ligge på en strand uansett - jeg kjeder meg vanligvis før det har gått en time...

For å begrense gamblingen rundt dette med komfort deler jeg like godt oppholdet på tre ulike bosteder. Om noe blir ukomfortabelt, blir det ihvertfall kortvarig. Dessuten blir jeg litt kjent med flere områder. Jeg starter i turistghettoen Playa del Ingles, og tar den største bolken i storbyen Las Palmas. Gran Canaria er overraskende variert - jeg vurderte også å bo en uke oppe i fjellene men slo det fra meg siden jeg ikke kommer til å leie bil.

I starten tenkte jeg at dette kan jeg faktisk ikke ta meg råd til! Selv om jeg plukker fra nederste hylle, blir den endelige prislappen ca dobbelt så stor som jeg opprinnelig hadde håpet på. Flyreisen kommer på 1.500 og innkvartering på ca 15.000 uten kost. Englegrisen skal bidra med det meste, men hvis jeg skriver to-tre salgbare noveller ekstra i løpet av oppholdet, så dekker jeg jo faktisk inn en god del av utskeielsen. Mat er rimeligere i Spania, men det veies nok opp av noen restaurantbesøk. Mat må jeg riktignok ha uansett hvor jeg befinner meg, så dette regner jeg med å holde innenfor normalt budsjett. Det er først og fremst losji og flyreise som blir litt luksus i forhold til normalforbruket.

Fem uker er lenge, og det er en viss fare for at jeg går lei før halvkjørt løp. Men siden jeg skal jobbe så mye som jeg bare orker, tror jeg ikke at jeg kommer til å kjede meg. Istedet kan dette bli en ny og spennende erfaring, en slags boble med mange nye impulser og ideer. Paris kunne nok vært mer interessant kulturelt sett, men siden jeg skal jobbe mye betyr det lite at severdighetene først og fremst består av strand, promenader og serveringssteder.

Helt usosial skal jeg heller ikke være, og jeg har ikke vanskelig for å prate med fremmede. Jeg har feriert alene noen ganger før og satt pris på den friheten det innebærer, men aldri i syden og heller ikke over så lang tid. På populære reisemål som Gran Canaria er det en viss sjanse for at det detter innom kjente i løpet av den tiden jeg er der. Jeg vet allerede om noen som skal dit en uke - om vi får til noe møte gjenstår jo å se.

Akkurat nå gleder Hr. Kreatur seg mer enn han har godt av!

PS: Ser at jeg ikke var så presis vedr tidspunkt. Det er nesten en måned til jeg drar, og blogging blir det selvsagt både før og etter avreise :)

5. november 2015

Signaler - Cappelen Damms årlige debutantantologi

Hjelp, jeg har tenkt å sende inn en tekst til antologien Signaler!

Dette er Cappelen Damms årlige bok med tekster av tidligere ikke utgitte forfattere. Utgivelsen omfatter korte og lange tekster i ulike sjangre som dikt, essays, noveller og romanutdrag m.m..  Jeg regner med at noen publiserte ukebladnoveller ikke er et hinder, og jeg har heller ikke funnet noe hint om at jeg burde vært yngre.

Hvert år er det mange som ønsker å bidra, og konkurransen er nok stor særlig innen de mest populære sjangrene. Jeg har ingen peiling på hva de får inn mest av, eller hva de ser etter - kanskje redaktøren ønsker en slags rød tråd. Jeg tror det har vært tema enkelte år før, men kanskje det var ment mer som et forslag og ikke som en begrensning. Kanskje er det tilstrekkelig med en god idé, en grei fortellerstemme og at teksten ellers holder mål? Hvor mye flaks jeg er avhengig av for å bli lagt merke til har jeg ikke engang tenkt å bry meg særlig mye om. Jeg får vel heller fokusere på det som jeg faktisk kan påvirke.

Jeg har liggende en tekst som jeg tror passer, en novelle som ikke ble tilbudt ukebladene i sommer fordi ideen og stilen er altfor finurlig. Denne uken jobber jeg mer med denne teksten, som forsåvidt var avsluttet men trengte noen justeringer. Jeg kan jo ikke si så mye mer om historien, men snart blir den altså mitt håpefulle bidrag til årets Signaler!

Men har jeg noen sjanse i et så stort og fint selskap? Kanskje ikke, men for å forfølge tanken fra bloggpostene om 12-månedersmålene - hvorfor skulle jeg ikke ha noen sjanse? Jeg vet ikke noe om dette før jeg har forsøkt - det kommer vel helt an på kvaliteten på det jeg sender inn? Her må jeg bare være tøffere enn toget og late som om jeg mestrer akkurat det jeg nå begir meg ut på... Ingenting å tape, alt å vinne!

Du synes kanskje det er litt rart at jeg forteller om dette allerede nå? Jeg får imidlertid mer igjen fra å prøve meg på nye arenaer når det ikke er en hemmelighet. Det forplikter litt mer hvis flere enn jeg venter på resultatet, da yter jeg nok også litt ekstra.

Hvis du ennå ikke er publisert og har lyst til å sende inn et bidrag til Signaler (og dermed gi meg enda tøffere konkurranse), finner du mer info her. Bidraget må sendes på papir og innsendingsfristen er 1. desember (jeg har også lest 15. november, så jeg forholder meg nok til den fristen).

Tvi-tvi!

1. november 2015

Her er mitt hårete 12-månedersmål

For noen innlegg siden skrev jeg om åtte alternative 12-månedersmål, og spurte Hva skal jeg velge? Planen er nemlig å fokusere 110% på ett eller to nesten uoppnåelige mål det siste året av permisjonen min.

For det kunne vært fint å se tilbake på konkrete resultater. Når noen spør meg om hva jeg brukte permisjonen til, blir det for kleint å svare at jo, jeg hadde noen noveller på trykk i ukebladene, og så spiste jeg muffins, bakte brød og blogget. Hvis jeg istedet kunne svare at, jo nå skal du høre - først ga jeg ut en roman som ble bestselger i hele åtte land, så deltok jeg på Høstutstillingen, og hadde en radiohit i hele Skandinavia, før jeg på tampen av permisjonen gjestet både Lindmo og Skavlan. Alt i løpet av to år! Ja, det høres jo hakket mer imponerende ut, ikke sant?

Som du nok har forstått finnes det ingen Jantelov i min verden akkurat nå. Derfor er ingenting umulig! Litt realistisk skal jeg nok være, men store mål må være noe å strekke seg etter, de kan godt være litt utenfor rekkevidde. Jeg blir fornøyd selv om jeg ikke kommer helt fram. Et hovedprosjekt behøver heller ikke å være avsluttet innen 31.10.2016, hvis bare innsatsen har vært upåklagelig. Jeg er m.a.o. minst like mye på jakt etter den kraften som skal trekke meg framover, som selve resultatet.

Og nå har jeg altså bestemt meg for hva jeg skal strebe etter det kommende året...

Men først litt om de målene jeg må droppe. Å fokusere på noe betyr at jeg samtidig må legge andre baller tilside. Å være gjest på Lindmo eller Skavlan har jeg aldri hatt noe større ønske om, dette alternativet kom nok med på listen mest for å illustrere hva jeg faktisk tror kan være mulig om man bare går inn for det. Å få spilt egenkomponert låt på NRK dropper jeg også - jeg skulle så gjerne lage musikk, men innser at det krever kostbart utstyr og mye teknisk skolering for bare å komme i gang. Jeg forsøker gjerne, men det skal ikke ha fokus det kommende året.

De øvrige 6 målene blir det verre med - jeg har nemlig lyst til å prøve alle seks. Men selv jeg forstår at med så mange mål ville det blitt altfor lite tid til hvert enkelt prosjekt. Dermed dropper jeg tanken om å få solgt et skuespill til et etablert teater - får jeg en glimrende idé kan jeg jo uansett notere litt og kanskje gjøre mer ut av det senere. Bort med det målet, og fem igjen...

Jeg dropper Høstutstillingen også. Det vil si, det kan tenkes at jeg sender inn noe bare for å skape muligheter - hele poenget med permisjonen  min er jo nettopp å åpne nye dører. Men - det viser seg at innsendingsfristen er mars/april, og dermed er ikke dette noe jeg kan jobbe med helt fram til 31. oktober. Venting er jo ikke så krevende. Hvis jeg sender inn noe, blir det altså uten å se det som et forpliktende 12-månedersmål.

Fire igjen - nettbutikkene, romanmanus, statisteri og fotokunst. Nå blir det virkelig vanskelig... Å tjene 5.000 fra nettbutikkene i oktober 2016 er ekstremt hårete. En omsetningsøkning på femtitusen % ville krevd svært høyt produksjonstempo pluss mye-mye markedsføring, og tatt all min tid. Jeg beholder heller nettbutikkene som et biprosjekt, sånn at det å designe ting og tang fortsatt blir en avkobling fra andre prosjekter. Mest for kreativ kos, men altså uten skyhøye salgsmål.

Tre igjen, og jeg ser at jeg blir nødt til å velge to av dem. Det er nok også litt smart, særlig hvis ett mål krever beinhard og disiplinert jobbing og det andre kan være litt mindre tidkrevende. Dette med å være statist er egentlig et litt rart mål, fordi det jo er mer opp til andre enn meg selv å bli plukket ut. Jeg tenker at det kan få være med som et litt underordnet 12-månedersmål, som dessuten lett lar seg rapportere her på bloggen fordi det er så konkret. Jeg tvinger meg selv ut av komfortsonen når jeg nok må pushe litt for å få oppdrag. Jeg har aldri likt å selge meg selv, så dette kan bli en utfordring som jeg kan vokse litt på. Å medvirke som statist i 5 ulike TV- eller filmproduksjoner innen 31. oktober 2016 skal godt gjøres, så her kan det bli nødvendig å måtte pushe både meg selv og andre ganske hardt... jeg gruer meg litt allerede!

Nå gjenstår bare to alternativer for hovedmålet; romanmanus eller utstilling av fotokunst. Jeg har innsett at det blir altfor tidkrevende å forfølge begge, og siden jeg jo er litt på gli når det gjelder skrivingen, må det aller mest hårete 12-månedersmålet mitt bli å få antatt et romanmanus hos et veletablert forlag innen 31. oktober 2016! Fotokunst kan jeg jobbe litt med innimellom uten at det er et uttalt mål.

Så er det bare å brette opp ermene - du får selvsagt vite mer om planer og framdrift etter hvert. Og til alle bokforlag og TV/filmproduksjoner der ute: Ikke ring meg, jeg kontakter dere! :)

Ha en fin start på november!

29. oktober 2015

Ny novelle i Familien nr 22

Nå er det lenge siden jeg hadde noe på trykk i et ukeblad, så da var det ekstra hyggelig å finne siste utgave av Familien i postkassen, med novellen min «Sparebluss». Dette er en av de første relasjonsnovellene jeg skrev, mens det ennå var mars.

Enkelte fortellinger og karakterer lever videre i meg lenge etter at teksten er fullført. Andre noveller kjenner jeg meg ferdig med så snart de er solgt, og kanskje blir det ikke nødvendigvis tekstene fra siste kategori som trekkes fram som eksempler på hva jeg skriver. «Sparebluss» kommer nok inn under siste kategori, men det er nok fordi den ble til nokså tidlig i prosessen min. Jeg håper uansett at den gir en hyggelig lesestund for mange, ledsaget av fin illustrasjon fra John Hancock.

Og ja - siden jeg selv snur litt på kronen nå i permisjonen og sparebluss jo også er stikkord for en del av innleggene her på bloggen, tenker du kanskje at det finnes en kobling mellom mitt eget liv og denne novellen? Men nei, den er nok ikke selvbiografisk, og dessuten kan man jo være gnien på så mye mer enn de kronene, ikke sant? Men noen felles budsjetterfaringer kan det vel være at vi har, hovedkarakteren og jeg :)

Dette er min tredje novelle i Familien, og den siste jeg har ventet på. Skal det bli flere må jeg nok få opp farten og produsere så tastene spretter... jeg håper at det løsner snart! Jeg har mange ideer men kommer ikke i gang. Kanskje høstturen til feriehuset for å vinterstenge hus og hage kan gi meg litt etterlengtet inspirasjon!

22. oktober 2015

Kosetime på hjemmekontoret

Husker du begrepet «kosetime» fra barneskolen? Jeg vet ikke om det fremdeles praktiseres, det har jo vært noen reformer siden jeg var involvert, men uansett er det viktig å sette av litt tid til kos og hygge! Her på hjemmekontoret er kanskje ikke stressfaktoren så høy til daglig, men selv på mindre travle dager blir det lett til at den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke har fått unna overskygger gleden ved å kunne ha en bedagelig arbeidsdag.

Så i dag har jeg satt av et par timer til bare å ha det kos :)

I hovedsak betyr det masse god musikk, kaffe og hjemmebakt muffins (som forøvrig er så små at de færeste nok ville mistenkt dem for å være muffins, om det ikke var for papirformen de er stekt i - jeg glemte å tilsette bakepulver...), og litt unyttig surfing. Javel, tenker du sikkert nå, inngår ikke det der i en hvilkensomhelstdag på hjemmekontoret? Jo da, det kan inngå, men poenget med kosetime er å koble ut tanken om alt som skulle vært gjort, ta den timen med fullt overlegg og god samvittighet, nettopp fordi den står på timeplanen. Det er en nokså stor forskjell :) På dager med god arbeidsflyt tar jeg faktisk ikke engang lunsjpause, men spiser mens jeg jobber - eller jeg glemmer å ta pause i det hele tatt fordi jeg er midt inni noe.

Jeg tror det er viktig å ta pauser, kanskje kombinert med å feire de små resultatene. For jeg sendte omsider en ny krim til Vi Menn, og jeg er ganske spent på tilbakemeldingen fordi historien ble litt spesiell (den kan leses på to måter). Innen søndag bør jeg også ha sendt to relasjonsnoveller til Egmont. Ingen av de er påbegynt ennå, men jeg fikk en god idé i natt. Ideen er imidlertid ikke nok, men ofte kommer det mer innhold mens jeg skriver, det er bare om å gjøre å komme i gang.

Ellers har jeg hatt salg i nettbutikkene mine ca annenhver dag i det siste, det kan se ut som om noe har løsnet litt - tidligere gikk det jo ofte en hel måned mellom hvert salg. Jeg tjener omtrent en tier pr salg, så selv om det ikke er all verden, er jeg forsiktig optimist. Jeg har nå ca 2000 produkter, og hvis det endelig løsner litt kan jeg bruke litt mindre tid på å produsere nytt.

Jeg har altså ikke ligget fullstendig på latsiden i høst, men har heller ikke følelsen av å ha oppnådd noe særlig. Så nå får jeg vel dårlig samvittighet for å ha kosetime også, som om det ikke var nok å ha det for alt som det som skulle vært gjort, hehe.

Husker du å ta timeout en gang i blant? Gjør du noe spesielt for å lage et tydelig skille mellom arbeidsøkt og kosetime?

17. oktober 2015

Hårete 12-månedersmål - hva skal jeg velge?

Allerede da jeg bestemte meg for å ta jobbpermisjon i to år for å teste ut diverse kreative lyster, så jeg for meg en slags todelt plan. Det første året skulle jeg fokusere på å leke litt med flere ideer uten å ha altfor ambisiøse mål. Det andre året skulle jeg derimot presse meg til å nå noen riktig hårete mål innen de feltene hvor jeg finner mest glede eller på andre måter opplever god flyt.

Når permisjonen er over, er det jo litt greit å kunne se tilbake på noen konkrete resultater. På selveste ettårsdagen for permisjonen, 1. november, skal jeg derfor velge meg to mål fra den eksklusive listen som du kan lese nedenfor. De mulige målsettingene er satt opp i tilfeldig rekkefølge, og som du ser handler det om mye mer enn skriving.

Så spørs det - Er det mulig å nå et hvilket som helst mål hvis bare viljen er sterk nok?


- Bli antatt av Høstutstillingen i Oslo. Jeg har tegnet og malt tidligere, og liker visuelle uttrykk. Men jeg kan fint lite om teknikker etc. og har heller ikke liggende det utstyret jeg trenger for å komme i gang. Hittil har det blitt flest ideer, og nesten ingen forsøk på å skape noe som andre kan se - er det på tide å gjøre noe med det?

- Være gjest på Lindmo eller Skavlan. Tja, dette synes du kanskje er et merkelig mål, men tenk så morsomt det kunne bli! Det er svært åpent da det ikke sier noe om årsaken til at jeg skal gjeste et sånn program. Jeg bryr meg ikke personlig om å komme på TV, men veien fram kunne blitt artig! Kanskje kan det kombineres med ett av de andre målene - hvis jeg bare sjokkerer nok til at det jeg ellers gjør blir lagt merke til?

- Tjene minst kr 5.000 pr måned i oktober 2016 fra nettbutikkene som ble startet i år. Dette er ekstremt hårete, for i dag tjener jeg tros alt bare ca 10,- pr måned (*flire*). Veien blir bratt, men hvis jeg bare produserer det ene helt spesielle produktet som ingen amerikaner kan greie seg foruten, kan det vel ikke være helt umulig med en inntektsøkning på nesten femtitusen prosent?

- Medvirke som statist/skuespiller ved minimum 5 ulike TV- eller filmproduksjoner. For omtrent 25 år siden hadde jeg ca 10 statistoppdrag over en periode på to-tre år. Men siden dengang er jeg jo nærmest blitt en gammel mann, og oppdragene sitter vel ikke lenger like løst som før? Kan jeg greie å lure meg inn foran kamera i 5 produksjoner innen 31. oktober 2016?

- Få antatt et romanmanus hos et veletablert forlag.  Målet vil være å bli antatt, altså ikke utgitt - det blir det altfor kort tid til. Uansett en nærmest umulig oppgave på bare ett år, selv om jeg har flere ideer liggende. Men uten å prøve er det i alle fall ikke mulig. Er det sånn at hvis jeg bare bestemmer meg nok, og presser meg litt, kan det la seg gjøre?

- Egenkomponert låt spilt på NRK radio. Jeg kan ingenting om å komponere musikk, men har ofte rytmer og melodier inni meg. Jeg spiller ikke noe instrument, men synger ofte når jeg er alene. Jeg kan verken lese eller skrive noter, men tror at jeg er ihvertfall litt musikalsk. Jeg har alltid hatt lyst til å komponere noe, men kanskje det krever for mye kostbart utstyr og teknisk kunnskap? Kan jeg greie å bli spilt på NRK radio innen 31.10.2016?

- Stille ut fotokunst i et offentlig rom (galleri, café, venterom, bibliotek, etc.). Jeg liker å fotografere og å tenke ut ideer til visuelle inntrykk á la fotokunst. Det betyr ikke at jeg har gjort dette før, eller kjenner noen som driver et galleri eller jobber med visuell kunst. Men hvis jeg bare er kreativ og produktiv nok, og hvis jeg får etablert de rette kontaktene, bør det vel være mulig å henge opp noen arbeider på en offentlig vegg innen 31.10.2016?

- Selge et skuespill til et etablert teater. Jeg har drevet med filmproduksjon på hobbybasis, og tanken om å skape en visuell og emosjonell pakke/fortelling er fortsatt uhyre spennende. Hvis jeg ikke skriver romanmanus, kan jeg kanskje prøve å skrive et skuespill? Det tar sikkert flere år å sette opp et teaterstykke, så målet må være å få antatt skuespillet innen 31.10.2016.

Jeg kunne sikkert listet opp flere mer eller mindre usannsynlige målsettinger, men ser at det allerede blir vanskelig nok å velge fra disse åtte alterntivene. Det kunne vært utrolig spennende om dere som følger bloggen påvirket utfallet gjennom en slags avstemming, men hvis jeg skal gå helt og fullt opp i utfordringen, tror jeg at det er greiest å ta valget selv. Så kan jeg heller ikke skylde på andre enn meg selv hvis det går dårlig.

Felles for alle disse målene er at jeg faktisk tror på at de kan oppnås av nærmest hvem som helst, bare man bestemmer seg og går 110% inn for oppgaven. Og så må man nok være villig til å forsake andre aktiviteter, så hvis du har fem barn og fulltidsjobb blir det naturligvis ikke tilstrekkelig å ha en sterk vilje. Du kunne sikkert assosiere deg med minst ett av disse målene, eller? Det skal vel godt gjøres å komme helt i mål i løpet av bare ett år, men hvis du tenker deg litt om - hvorfor skulle det være helt umulig? Hvem har bestemt at dette ikke er gjennomførbart? Den aller største hindringen finner jeg nok hos meg selv. Kanskje kan jeg jobbe med to mål i starten og så sette inn et siste gir for det som ser ut til å nå lengst? Selv om jeg ikke kommer helt i mål, så skal jeg ihvertfall komme svimlende nær! :-)

Ennå har jeg ikke bestemt meg, jeg tror faktisk det ville blitt artig å prøve alle åtte!  Den som titter innom ca 1. november, får se hvilke(t) 12-månedersmål jeg bestmmer meg for å nå.

15. oktober 2015

Er det mulig å nå et hvilket som helst mål?

Jo, jeg er overbevist om at alt er mulig, bare man ønsker det sterkt nok!

Jeg tror at enhver av oss går og bærer på mer eller mindre skjulte talenter. Hvis det bare trykkes på de rette knappene kan hvert enkelt talent komme til uttrykk og gi fantastiske personlige resultater og opplevelser, først og fremst for oss selv men noen ganger også for andre. Jeg tror at vi alle har noe vi kan gjøre vel så godt som andre, men i alle fall med færre anstrengelser, nettopp fordi det er en iboende egenskap. Det er bare om å gjøre å finne fram i det uoversiktelige og litt skumle personlige landskapet. Latente talenter ligger der og venter på å slippe til.

Har du noen gang tenkt at det der, det kan jeg også få til? Og kan det i så fall tenkes at du likevel faktisk aldri prøvde på å få det til? Hvorfor ikke? Jeg tror at de færreste av oss tar initiativ til å trykke på de rette knappene. Heldigvis er det noen ganger sånn at andre faktisk trykker for oss, med fullt overlegg eller ganske tilfeldig. Snakker vi skjebne, tro?

I tillegg til "knappetrykking", kreves det selvfølgelig også besluttsomhet og ikke minst en vilje av stål. For min egen del, er jeg ganske sikker på at hvis jeg bare bestemmer meg 100% for noe, så finnes det nesten ingen grenser for hva jeg kan få til. Og hvorfor skulle det egentlig finnes noen sånne grenser? Utfordringen ligger i stor grad i å kombinere talentet med en suveren viljestyrke, og sannsynligvis er dette det aller vanskeligste punktet. Selv om jeg har tatt lang permisjon for å ha mer enn nok tid til akkurat hva jeg selv vil, er det heller unntaket enn regelen at viljen faktisk spiller helt på lag. Det å hoppe inn i en lang permisjon har jo fint lite å gjøre med selve gjennomføringen. Nå mener jeg ikke at jeg kan lykkes utad med absolutt alt, men det ville utvilsomt vært enklere å få til noe som ihvertfall var stort for min egen del, hvis bare gjennomføringsevnen var litt mer dominerende.

Så nå gjør jeg et seriøst forsøk på å pushe meg selv videre. Jeg trenger jo ikke å tenke så mye på fallhøyde - jeg har absolutt ingenting å tape! Det andre året av permisjonen min lover jeg derfor at jeg skal strekke meg langt utenfor komfortsonen min ved å velge ett eller to riktig hårete mål som jeg skal jobbe hardt for å nå. Dette blir ikke bare koseaktiviteter, nei, for her skal jeg gå skikkelig inn for å nå så langt som jeg bare kan greie på 12 måneder- jeg skal m.a.o. teste ut hva som er mulig hvis bare talent og viljestyrke samles. Jeg må vel legge til at penger og berømmelse ikke er med i denne målsettingen, det handler først og fremst om retning og tempo - slakt eller suksess er i hvertfall ikke viktig her og nå.

Om et par dager legger jeg ut en liste over mulige målmålsettnger som jeg skal gruble litt på fram til jeg bestemmer meg for 12-månedersmålet den 1. november! Yay, det kribler!

8. oktober 2015

Statusrapport etter 11 måneder

Oi, det er snart gått et helt år av permisjonen! Hvor ble alle ukene av?

Det er 3 måneder siden forrige oppsummering, så selv om det ikke har skjedd veldig mye nytt, tar jeg en pust i bakken igjen og ser meg tilbake. Og fram.

11 måneder høres ut som ganske lang tid, og det er det jo også. Permisjonen varer imidlertid i 24 måneder, så jeg er ennå ikke kommet halvveis. Jeg har gjort en del av det jeg hadde lyst til, men fortsatt spriker innsatsen vel mye i flere retninger. Ville det ikke vært bedre å satse alt på ett kort og kanskje faktisk oppnå noe?

La meg begynne med det enkleste; økonomien. Ulønnet permisjon betyr null faste inntekter, og dermed har jeg kjørt på sparebluss helt fra start. Det er overraskende å se hvor lite man faktisk trenger, d.v.s. andre trenger kanskje mer enn meg for å ha det bra, men poenget er at med en full lønn tjener de fleste av oss nok til et forbruk som vi kan greie oss helt fint uten. Jeg er fortsatt motivert for sparebluss, og det kjennes ikke lenger så påtvunget men heller som en helt grei livsstil, faktisk. Dette er dessuten et helt nødvendig moment i forhold til at inntektene jo er veldig mye mindre enn før.

I første halvår solgte jeg ganske mange noveller til ukebladene, men de siste 3 månedene har jeg bare solgt én eneste fortelling! Det skyldes til dels at jeg tok lengre pause i sommer enn jeg burde, og så har det vært vanvittig tungt å komme inn på skrivesporet igjen. Men det skyldes også at jeg har brukt mye tid på nettbutikken, et prosjekt som ble påbegynt i mai. Tanken er at for å få til salg som monner, f.eks. tjene en tusing pr måned, måtte jeg bygge opp en ganske stor samling design/produkter. Jeg er ennå ikke helt i mål til tross for ca 1750 produkter, og det har bare vært 8 salg så langt. I høst ble selskapet mitt godkjent som arbeidsgiver i USA, og nå ser det også ut til at resten av skjemaveldet "over there" er i orden for nettbutikken (som forøvrig ikke skal ha noen ansatte...). Litt papirarbeid, med andre ord, godt å ha det på plass!

Nettbutikken har forøvrig fått sin egen blogg, KreaturShop, og dessuten har jeg åpnet konto på Pinterest for å dele både bloggoppdateringer og nye produkter og anbefalinger. Alt er på engelsk, så får jeg jo praktisert litt språk også :)

Englegrisen (aksjeutbytter/sparepenger) har hatt tøffe tider akkurat som finansmarkedet ellers. Jeg har vært heldig med at de fleste selskapene jeg har aksjer i har gitt bedre utbytter en jeg hadde våget å håpe på, og med høy dollarkurs har Englegrisen fortsatt hatt mulighet til å bidra til at privatøkonomien min går rundt. Det ser imidlertid ikke så lyst ut framover.

Annonseinntekter fra diverse nettsteder har falt tilbake, det er nesten sånn at jeg lurer litt på om det er noe poeng. I høst får jeg utbetalt noen hundrelapper, men deretter kan det bli et helt år til neste utbetaling. Inntekten henger tett sammen med hvor ofte nettstedene oppdateres, og de siste månedene har jeg nok vært litt sløv på den fronten. Det gjør at jeg stort sett tjener ca 10 øre pr dag - til sammen for alle nettstedene. Ikke akkurat noe å juble over... For hva bruker man en 10-øring til - leker Onkel Skrue, eller noe? Her må jeg ta meg sammen!


Fokuset framover må være å finne tilbake til den gode skrivegnisten jeg hadde på forsommeren. Ukebladromanen står bom fast, og jeg har ikke skrevet noen nye noveller på lenge. Men først må jeg lage design til julekort og kalendere til nettbutikkene (ja, jeg har delt butikken i 2, og snart kommer også nummer 3, som blir den siste), det er om å gjøre å følge sesongene, og julesesongen er trolig den største av alle, også i USA.

Og så er det bare 2 måneder til jeg tar et lengre utenlandsopphold, som nok krever en del planlegging, mer om det snart.

Apropos det å satse mer på ett kort. Snart forteller jeg om noen hårete mål for permisjonens siste år!

God høst!

2. oktober 2015

Noen tips om å selge til ukebladene

For et par innlegg siden, delte jeg noen erfaringer fra det å skrive ukebladnoveller. Når teksten er ferdig skrevet er det tid for å selge den, og det har jeg tenkt å skrive litt om i dette innlegget. Igjen må jeg presisere at jeg ikke har lang erfaring med dette, men kanskje kan jeg bidra likevel - det er jo ikke så lenge siden jeg selv grublet en del på hvordan jeg skulle gå fram for å kontakte bladene.

Innlegget ble skremmende langt, derfor har jeg nummerert avsnittene i tilfelle du vil supplere med dine erfaringer i kommentarfeltet.

1. Å sende den aller første novellen til et ukeblad kan være litt skummelt. Kanskje er det her det svikter for mange av oss - enten at man ikke våger, eller at det første avslaget blir for demotiverende. Du har imidlertid ingenting å tape på å forsøke. Hvis novellen din kommer i retur, kan du fokusere på at det jo gir deg en fin anledning til justeringer før du sender den til et annet blad. Send bare til ett blad om gangen, ellers mister du muligheten til å justere og prøve på nytt!

2. Jeg skulle gjerne gitt noen råd om hva som er mest salgbart, men jeg tror det er for mange til dels tilfeldige faktorer som spiller inn. Generelt kan jeg si at når hovedkarakteren min er en eldre person (pensjonist), blir det avslag fra de vanlige ukebladene. Når jeg er for kreativ, blir det også lett avslag. Jeg har solgt både krim og relasjon, og noveller som ett blad takket nei til, ble kjøpt av andre etter små-små justeringer.

3. Hvilke blader skal du kontakte? De fleste ukebladene trykker minst én novelle hver uke. Hjemmet, Norsk Ukeblad, Familien (utkommer hver 14. dag), Vi Menn og Allers, for å nevne de største. Av disse eies alle de fire førstnevnte av samme konsern, men med flere fiction-ansvarlige (pt samme kontakt for Hjemmet, Norsk Ukeblad og Familien). Allers har knyttet til seg en fast gruppe novellister, og tar sjelden inn stoff fra nye.

4. Hva får du betalt? Honoraret er nokså likt hos de største ukebladene, men det betales gjerne litt mer for krim enn for relasjon. Vi Menn betaler mindre for krimnoveller enn f.eks. Hjemmet, sikkert p.g.a. ulike opplagstall. Jeg har fått fra kr 3.500 til kr 5.000 pr novelle. I starten syntes jeg naturligvis at det var smart å fokusere mest på de som betalte mest, men etter noen runder tror jeg at det er vel så viktig å spre seg litt. Jeg tror at satsene er nokså faste, avhengig av sjanger, og at du ikke skal diskutere dette med bladet.

5. Novellen sendes som vedlegg til epost, som redigerbart tekstdokument. De fleste bladene foretrekker visstnok word-format, men det viktigste er nok at du bruker et standard format som andre lett kan åpne. Jeg har alltid brukt RTF-format (gammel vane) uten at noen har kommentert det. Tekniske detaljer vil imidlertid aldri komme i veien for et kjøp. Sørg alltid for at du har lagret en versjon av teksten i et format som du lett kan endre hvis de ber om det.

6. Hvert ukeblad har én ansatt med ansvar for noveller og romaner - den fiction-ansvarlige. Dermed etablerer du vanligvis en hyggelig kontakt etter hvert som du tilbyr flere tekster. Når kontakten er etablert kan du sende inn nye tekster uten at det er avtalt på forhånd, og kommunikasjonen blir naturligvis også mindre formell.

7. Du finner kontaktinfo til alle ukebladene på bladets nettetside, eller i bladet. Hvis du ikke finner direkte epostadresse til fiction-ansvarlig, kan du først sende en epost til bladet for å få riktig epostadresse. Jeg synes det er greiest å ha direkte kontakt med rett person helt fra første innsending.

8. Den første henvendelsen bør du bruke litt tid på, husk at du skal (forhåpentligvis) innlede en langvarig, positiv kontakt. Vær et menneske og ikke en salgsmaskin. Gi en kortfattet presentasjon av deg selv, men fiction-ansvarlig er neppe spesielt interessert i hvilke hobbyer du hadde for tjue år siden, eller hvor mange barn(-ebarn) du har. Presentasjonen bør være relevant til det å skrive - hvorfor skriver du, hva skriver du helst om, har du tidligere publisert noe, har du mange tekster liggende, etc. Gjør det kort, men hyggelig. Vær heller litt ydmyk enn skrytende. Jeg tror at jeg spurte om jeg kunne sende dem en novelle, istedet for å legge den ved i første epost, men begge deler funker sikkert greit. Send bare én tekst med mindre dere har avtalt noe annet.

9. Den første novellen bør være ferdig fra din side, og ikke en kladd som kan bli til noe. Flere av de fiction-ansvarlige kan nok også gi tilbakemelding på en skisse fra etablerte novellister, men de kan jo uansett ikke forplikte seg til å kjøpe det ferdige resultatet fra en helt ny leverandør. Hvis fuction-ansvarlig ikke kan kjøpe novellen din som den er, men tror du kan gjøre de endringene som trengs, så får du vanligvis beskjed om hva som kan forbedres. Husk at fiction-ansvarlig har andre arbeidsoppgaver enn kun å lese innsendte tekster. Noen ganger kan tilbakemeldingen bli kortere enn du hadde håpet på, men det kan skyldes noe så enkelt som at det var en travel dag. Hvis jeg har stilt et spørsmål som ikke blir besvart, lar jeg det vanligvis ligge.

10. Jeg vedlegger aldri en oppsummering eller forklaring av teksten. Jeg pleier å nevne hvilken sjanger det dreier seg om (krim eller relasjon), og noen ganger et par stikkord om innholdet. Hvis novellen trenger en lengre forklaring, er jo det en mangel ved selve teksten, ikke sant? Jeg tror også at fiction-ansvarlig foretrekker å starte med relativt blanke ark når novellen din skal leses. Det er jo sånn leserne vil møte teksten din.

11. Jeg pleier å legge til at jeg er villig til å gjøre justeringer hvis teksten ellers er av interesse. Det kan i noen tilfeller gjøre at jeg får kommentarer på hva som bør forklares bedre eller tydeliggjøres, eller hva som er bra selv om de ikke kan kjøpe novellen. Dette er imidlertid nokså personavhengig. Det kan også gjøre det lettere å sende inn en ny versjon senere, men det er ikke dermed sagt at det ender med salg. En konstruktiv tilbakemelding er helt uforpliktende for bladet, men er uansett gull verdt for deg hvis du skal justere teksten før du sender den til et annet blad.

12. Normalt kommer svaret fra fiction-ansvarlig innen en uke. Det raskeste jeg har opplevd var en drøy time, og det lengste var da jeg etterlyste svar etter en god sommermåned. Ikke mas før det har gått minst to uker, i ferietiden bør du akseptere at det tar enda lengre tid. Lag deg et oppsett hvor du plotter inn når du har sendt hvilken tekst til hvem, så mister du ikke oversikten. Når vi venter kan det virke som om det har tatt mer tid enn det faktisk har. Så, lær deg tålmodighetens kunst :)

13. Når du blir refusert (for det blir du før eller siden uansett hvor dyktig du er), skal du ikke følge opp med noen diskusjon om mulige endringer eller ved å forklare noe som du lurer på om fiction-ansvarlig kan ha misforstått. De som vurderer er erfarne, og hvis novellen er aktuell men bare trenger en liten justering, så vil de fortelle deg nettopp det. Enkelte tekster har jeg sendt inn i tre versjoner, før den til slutt ble kjøpt inn. For hver versjon fikk jeg gode og konstruktive tilbakemeldinger fra den ansvarlige - det var en utrolig nyttig og lærerik prosess for meg. Dette hører nok til unntakene for min del, og jeg tror at fiction-ansvarlig rett og slett ikke har tid til å være rådgiver hver gang. Vanligvis er svaret et nokså kortfattet ja eller nei.

14. Novellen din trenger ikke å være dårlig selv om ukebladene takker nei. Kanskje har de allerede dekket behovet sitt for noveller i lang tid framover. Eller kanskje har de tilfeldigvis flere kommende noveller med akkurat samme tema som ditt. Det er ikke sikkert at du får beskjed om årsaken til avslaget, men det trenger altså ikke være at novellen din er dårlig. Med mindre du har veldig god tone med fiction-ansvarlig, bør du ikke spørre for mye om hvorfor det ble nei - den ansvarlige anser gjerne saken som avsluttet idet det ble takket nei og har trolig ikke tid til å gå inn i noen omfattende dialog.

15. Hvis ett blad takker nei, kan det godt tenkes at et annet vil kjøpe. Generelt kan du anta at jo større opplag bladet har, jo mindre er nåløyet. Dette henger gjerne sammen med at de med størst opplag får tilsendt flest noveller, og dermed kan tillate seg å være mer kresne. I tillegg kan de ulike fiction-ansvarlige ha subjektive og litt ulike oppfatninger om hva som er bra stoff, særlig hvisc du beveger deg i sjangerens ytterkant.

16. Før eller siden sitter du med en liten samling noveller som ingen ville kjøpe. Det er bare å flytte fokus over til nye ideer. Plutselig dukker det opp en anledning til å bruke en "gammel" tekst, eller kanskje får du en ny idé som løfter den gamle teksten noen hakk. Selv tenker jeg at det å ha noen upubliserte tekster liggende, er som å ha en ganske spennende skattekiste på lur :)

17. Mitt siste råd er "just do it!", men vær forberedt på å måtte "do it again!". Det er helt ufarlig å sende inn en tekst. Ukebladene vil veldig gjerne lese, og er du heldig får du også noen konstruktive tilbakemeldinger. Hvis du har større ambisjoner, kan sånne tilbakemeldinger være nesten like positivt som å komme på trykk.

Lykke til!

26. september 2015

Litt sirup, litt solskinn

Jeg er inni en rastløs og lite produktiv periode. Det passer dårlig, for jeg ligger på etterskudd med så mange prosjekter at jeg nesten blir litt oppgitt over hyggelige ting som at det i dag er en strålende dag utenfor vinduet. Jeg skulle gått tur i marka, ikke sitte her ved tastaturet.

Jo, jeg har jobbet hver dag som jeg pleier, men dessverre har jeg lurt meg selv inn i en slags felle hvor et par prosjekter har fått altfor høy prioritet. Planen var å designe 1000 produkter til nettbutikken KreaturShop, for så å trappe litt ned mens det gikk seg litt til. Nå er det tallet oppe i 1500, men før jeg rekker å stoppe meg selv, er jeg allikevel i gang med nye ideer og produkter. Jeg er visst blitt avhengig! Denne uken åpnet jeg butikk nummer to, KreaturRock, som skal fokusere på steinstrukturer, og i oktober kommer butikk nummer tre... Det har ikke vært så mange salg hittil, men det forteller jeg mer om i neste oppsummerende rapport fra permisjonen, som kommer om et par uker.

Men altså, det er skrivingen som lider mest. Det er der det kjennes som om jeg tråkker i sirup. Ukebladromanen er ennå ikke ferdig, det gjenstår ganske mye jobb og derfor hadde jeg satt av denne helgen til å skrive, og så blir det altså nydelig solskinn utenfor. Det er for såvidt greit at jeg ikke maktet å skrive en hel ukebladroman samtidig som jeg designet rundt tusen nye produkter. At jeg ikke er helt i mål med romanen er heller ikke verdens største problem. Verre er det at jeg har mistet gnisten, den jeg trenger for å være produktiv. Jeg vet at den kommer tilbake når jeg bare kommer i gang, men før jeg rekker så langt er jeg jo plutselig i gang med å designe enda flere sofaputer eller serveringsbrett for et amerikansk marked, som ennå ikke vet at butikkene mine finnes. Og så kryper jeg til sengs igjen med dårlig samvittighet, men fast bestemt på at i morgen, ja da skal jeg være flink, da!

Jeg må forresten beklage til dere som følger meg på G+. Jeg er ikke aktiv der, og ikke visste vel jeg at bloggposter om produktene i nettbutikkene ble postet på G+ profilen min! Flere av mine eldre blogger kom også plutselig med der, Google må ha gjort endringer på Blogger uten at de fant det bryet verdt å informere meg. Bloggene mine handler om mye forskjellig og er på ulike språk, og det har aldri vært meningen å bombadere dere med stoff som dere aldri har bedt om å få. Jeg vet jo at dere følger meg på G+ først og fremst p.g.a. skrivingen. Nå har jeg forsøkt å endre innstillingene sånn at det i framtiden bare er denne bloggen som kobles til Hr. Kreatur på G+. Om det virker, gjenstår det jo å se.

Helt til slutt, du syntes kanskje at forrige bloggpost ble litt annerledes? Helt greit det, den kontaktannonsen var nokså gammel da det var meningen å legge den ut i starten av permisjonen min. Nå er den omsider ute, kanskje andre «hoppere» synes det er ok å dele erfaringer eller drømmer og mål.

Ønsker deg en god helg! Kom deg ut i solen, og ikke tenk på meg som straks skal binde meg fast til kontorstolen min med en magisk førtiåttetimersknute.

24. september 2015

Kontaktannonse

Er du en livskunstner med egen virksomhet, en dagdrømmer - eller kanskje begge deler? Da tror jeg at vi har noe å taste om!

Hvis du har lest litt her på bloggen min så vet du kanskje at jeg befinner meg midt i en veldig spennende periode. For snart ett år siden overlot jeg jobben min gjennom mange år til en vikar, mens jeg selv skal leke meg med diverse kreative ideer. Ulike uttrykksformer innen tekst, bilde og kanskje også etter hvert lyd. Det meste vil handle om å formidle ideer og historier, og det kan sikkert ta flere retninger enn jeg ser for meg akkurat nå, selv om jeg er godt i gang. Det er ennå et drøyt år igjen av min tilmålte tid.

Og, nevnte jeg at jeg skal leke?

Jeg aner ikke hvordan dette vil gå! selv om fantasien fortsatt bobler, har jeg som voksen altfor sjelden gjort seriøse forsøk på å produsere noe. Nye tiltak sitter nokså langt inne, og mye av tiden går med til å komme seg over den terskelen som bare jeg ser. Dessuten gir det så langt lite klingende mynt i kassen. Jeg starter egentlig på bar bakke faglig, etter å ha jobbet fulltid innen økonomi/administrasjon i 30 år. Jeg tenkte at nok er nok - nå vil jeg heller leke!

Jeg forstod omsider at det første skrittet måtte bli et ganske stort og viktig hopp, rett og slett å ta den vanskelige avgjørelsen. Våge å satse, våge å dumme meg ut. Det kan gå riktig ille rent økonomisk, men det er faktisk helt greit. Det ville vært langt verre å ikke forsøke. Farvel trygghet, hallo lykke?

Så nå har jeg faktisk hoppet!

For omtrent et år siden hoppet jeg! Nå ønsker jeg å komme i kontakt med andre som ønsker eller allerede er kommet godt i gang med å følge en drøm! Har du tatt tak i det du egentlig hadde lyst til å bruke tiden din på? Kanskje måtte du bytte spor? Kanskje står du klar til å utføre ditt eget store hopp?

Det kunne vært spennende og nyttig å møte andre som vil prøve eller har fått det (litt) til. Det er ikke sikkert at du har satset på noe kreativt heller, kanskje du bare drømmer om økonomisk uavhengighet. Uansett tror jeg at erfaringene man gjør seg har mange fellesnevnere. Det handler om mot, disiplin og realisering av mer eller mindre skjulte talenter. Men også vilje til forsakelse, vil jeg tro. Og så kommer det kanskje inn et behov for forretningsdrift fra venstre og noen økonomiske overraskelser fra høyre. Samt gleder og skuffelser, og selvsagt noen som klapper på skulderen og sier at:

- det skal nok gå bra til slutt!

Er du der ute? Kanskje du allerede blogger men at jeg ikke har funnet deg? Jeg følger deg gjerne! Er du med i forum for selvstendige livsnytere, vågale hoppere eller selvrealiserende drømmere? Bakgrunn, framtid, alder og kjønn er selvfølgelig uvesentlig. At du mener alvor og vil noe med målet ditt er det viktigste. Let's talk! Du kan ta kontakt via epost-knappen til høyre.

PS: Sånn i første omgang tenker jeg mest på digital kontakt, men å møtes RL kunne også vært artig - jeg befinner meg i Oslo og periodevis i Haugesund. Kanskje ha faste dager hvor vi jobber på café eller noe, men det finner vi så klart ut av.

17. september 2015

En fotoseanse på historisk grunn

Jeg fyller dagene med mye mer enn å skrive. Bl.a. liker jeg godt å fotografere, og i år har jeg hatt mange gode fotodager. I flere år har jeg dann og vann tatt meg en rusletur med kamera for å koble av fra andre gjøremål, bli inspirert av jakten på gode fotomotiv, eller bare for å komme meg ut i frisk luft. Etter at jeg gikk ut i min kreative permisjon for ti måneder siden har turene kommet mer regelmessig - om ikke ukentlig, så i hvertfall flere ganger hver måned. Noen bilder blir tatt med tanke på illustrasjoner til blogger og nettsteder, andre for ren kreativ utfoldelse. Noen ganger tar jeg en dagsutflukt til et sted hvor jeg vet at de gode motivene finnes, men det kan også bli spennende bilder av en tur helt på måfå. Tre-fire timer forsvinner på et blunk når først motivene dukker opp.

Etter at nettbutikken min, KreaturShop, ble etablert i mai, har jeg fått et konkret behov for å bygge opp en samling med ulike bakgrunner og mønstre. Sånne bakgrunner kan være steinstrukturer, tekstiler, murvegger, trevirke, bark, overflater med spennende glans eller duse utsmykninger etc. Jeg må ha rettighetene til bildene jeg bruker, og kan derfor ikke hente bilder fra nettet. Jeg liker godt å skape egne uttrykk ved å blande flere motiver eller mønstre. Men skal jeg for eksempel kle et tekrus med granitt, kan selve bildet være helt enkelt. Noen ganger ønsker jo kunden å legge på egen tekst eller foto, og da bør bakgrunnen være nøytral.

Nå planlegger jeg å åpne enda en nettbutikk, KreaturRock, hvor all design er basert på stein! Dermed meldte det seg et visst behov for foto av ulike steinsorter. Den nye butikken åpner 21. september så jeg har jobbet litt med den i de siste.

I sommer besøkte jeg Haraldshaugen i Haugesund, der hvor selveste Harald Hårfagre skal ha blitt hauglagt. Den store bautaen som ble reist som nasjonalt minnesmerke i 1872 er omkranset av 29 mindre bautaer av ulike steinsorter, de representerer de gamle fylkene som den samme Harald samlet til ett rike. Den dagen brukte jeg flere timer på å fotografere stein, og enda ble jeg ikke helt ferdig. Fangsten er redusert til ca 100 brukbare bilder, og nå tenker du sikkert at jeg har steinbilder nok for en stund. Men neida - det blir jo aldri helt fullt i en nettbutikk og jeg må stadig designe noe nytt. Derfor er jeg stadig på jakt etter ideer og nye motiver - den rette steinsorten med fine markeringer, eller med de fineste moseflekkene. Det er om å gjøre å være observant!

PS: De beste motivene har det dessverre med å dukke opp når kameraet ligger igjen hjemme, og mobilkameraet gir nok ikke like god kvalitet. Det er kjipt, det...
[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]