En ny og usikker hverdag?

Tja, selv om jeg nå har sagt fra meg gamlejobben er det jo ikke så mye som er forandret. Men, som en av dere kommenterte - jo, det kjennes som en lettelse å endelig ha det overstått. Sikkerhetsnettet er fjernet, men samtidig er også uroen rundt framtidig fokus tatt bort. For nå kan jeg satse helt og fullt på prosjektene mine uten å ta særlig hensyn til at det finnes et tilgjengelig alternativ. Det kjennes roligere og ryddigere, og det blir lettere å forutse både hyggelige aktiviteter og økonomiske utfordringer. Jeg kjenner meg helt fri, samtidig som jeg også er bundet til den veien jeg har valgt.

For nå blir det mer av både hverdag og alvor. Jeg må jobbe hardere for å øke inntjeningen, for litt fram i tid venter store kostnader som forhåpentligvis kan utsettes et år eller to, men ikke for alltid. Hverdagsøkonomien har jeg relativt grei styring på, men det er ikke rom for en eneste liten uforutsett utgift. Jeg kan skynde meg langsomt, men må skjerpe målsettingene mine. Jeg må bli mer produktiv, og kanskje også enda mer frampå. Målet er nødvendigvis å ha det litt romsligere på sikt.

Men viktigst av alt akkurat nå; det kjennes riktig å kunne satse videre på skrivingen, på nettbutikkene og på diverse nettsteder. Med statistvirksomheten og utbytteaksjer i tillegg, ser jeg at det kan bli litt vel mange strenger å spille på. Selv om de to sistnevnte er mindre ambisiøse, er det jo der jeg har hentet mest penger det siste halvåret.

Jeg kan bruke litt mindre tid på nettbutikkene og håpe på at de produktene jeg allerede har laget vil gi noen inntekter framover. Jeg må nesten nevne at den rolige sommermåneden juli faktisk ble best ever for nettbutikkene, det ble rekord for både antall salg og omsetning. På en enkelt dag hadde jeg hele nitti salg! Mye skyldes ett enkelt produkt som har solgt nesten daglig etter at det ble lansert i juni, dermed kjennes suksessen litt tilfeldig, og er trolig forbigående. Det har roet seg litt nå, men begivenheten gir meg ny tro på at nettbutikkene kan være verdt innsatsen selv om det er en langsom prosess. Sannsynligvis blir jeg tvunget til å finne enda flere inntektsmuligheter - det får tiden vise.

På sikt håper jeg å spre innsatsen min litt mindre enn jeg gjør i dag. Det virker klokere å fokusere på færre prosjekter, eventuelt kan jeg jobbe sesongvis sånn at det blir plass til flere ulike aktiviteter i løpet av året uten at alt skal gjøres samtidig. Jeg tror pauser fra de enkelte aktivitetene vil gi bedre uttelling på sikt, også kreativt.

Allerede fra høsten vil jeg sette av mer tid til å skrive. Jeg vil prøve å skrive novellene mer jevnlig og unngå skippertakene, som det har blitt mye av det siste året. Det virker mer fornuftig å opparbeide meg et lite utvalg ferdige tekster, som jeg deretter kan hente fra når jeg ser at jeg bør sende noe til ukebladene igjen. Jeg har også lyst til å skrive flere korte tekster som ikke nødvendigvis passer i ukebladene. Det siste halvåret har jeg vært mest produktiv uken før novellene sendes inn, og det er egentlig en litt masete rutine.

Ved å skrive litt nesten hver eneste dag, tror jeg at jeg også vekker den energien jeg trenger for å ha gode skriveøkter for tyngre tekster. Og det er ikke til å legge skjul på at vissheten om at gamlejobben nå er helt ute av systemet, gir mer plass mentalt til prosjektene mine.

Akkurat nå befinner jeg meg i feriehuset. Her er det bare internett hos naboen, dermed får jeg jobbet bedre og uten forstyrrelser når jeg først setter meg ned for en skriveøkt. Det har regnet nesten sammenhengende i to uker, som betyr mye innetid. For tiden jobber jeg mest med "vitenskapsromanen" - en statusoppdatering kommer snart, men allerede nå kan jeg røpe at jeg ligger langt etter skjema. Det skal holde hardt å sende avgårde noe førsteutkast i september.

Det er litt rart og fint å tenke på at nå har jeg ikke lenger permisjon, men er helt overlatt til meg selv. Jeg gleder meg til fortsettelsen, selv om denne høsten vil bli ekstremt utfordrende økonomisk. Jeg trenger faktisk en del flaks for å komme i mål, men - merkelig nok kjenner jeg på meg at det kommer nok til å ordne seg!

Ha en fin torsdag!