Manus på vent

Jeg befinner meg i feriehuset igjen, denne gangen for bl.a. å ta hånd om uforutsett vedlikehold. Det betyr et par dager uten vann, men det blir også besøk av rørlegger og en ikke helt ubetydelig uforutsett utgift.

Men istedet for å beklage meg over akkurat det, skal jeg heller være takknemlig for at det ikke har dukket opp så mye uforutsett de siste to årene, verken her eller i byleiligheten. Det har faktisk vært mulig å planlegge det meste. Hvert år har jeg satt av litt til vedlikehold, men det har selvfølgelig vært en god følelse å kunne sette strek over kostnader som likevel ikke ble noe av. Nesten som å vinne en premie. Det er naturlig nok ikke tiden for å sette i gang nye prosjekter, og alt som er spart kommer godt med i andre sammenhenger.

En del datautstyr har takket for seg i denne toårsperioden, akkurat det kan jeg vel kalle uflaks. Hvorfor måtte så mye streike akkurat nå? Først måtte jeg investere i laptop for å kunne jobbe mer effektivt fra flere steder. Så streiket PC'en, og senest i sommer måtte dataskjermen også byttes ut. Da hadde jeg drøyd det altfor lenge og måtte hver dag vente en times tid på at skjermen skulle slå seg på. Så kom ikke her og si at noe blir oppgradert uten at det er helt nødvendig :). Nyanskaffelsene har vært av rimeligste type, og har på mirakuløst vis vært mulig å dekke over det selskapet som jeg opprettet like før jeg gikk ut i permisjon. Et firma som skal bl.a. skrive tekster og designe digitalt må nødvendigvis ha datautstyr som gjør den jobben mulig. Nå er også firmaets bankkonto bunnskrapt, og det er bare å håpe at det ikke kommer flere overraskelser i år :)

Jeg er klar over at det har blitt mye økonomiprat her på bloggen i år, det er kanskje ikke det du helst vil lese om, men jeg synes det hører med siden det jo i stor grad farger situasjonen min denne høsten. Dessuten er det fair å flagge at det ikke er helt ukomplisert å hoppe fra fast jobb til en kreativ drøm. Det må nødvendigvis bli noen tøffe tak, og det er omtrent der jeg har vært en stund nå. Men jeg har greid å betale den restskatten jeg skrev om tidligere, og jeg tror jeg skal greie å gjøre opp med rørleggeren også, såvidt, men det blir neimen ikke mye å gå på.

Og dermed kommer jeg til det jeg egentlig skulle fortelle i dag. Framover blir jeg nødt til å fokusere på novellene igjen, og legge bort romanmanus for en periode. Jeg må bruke tiden min der jeg har muligheten til å tjene penger nokså raskt. Det blir forhåpentligvis litt tid til begge deler, da, men jeg må tillate meg å være litt låst - være strengere med meg selv, uten å tenke at jeg mister den friheten jeg jo ville ha nettopp for å kunne skrive på det store prosjektet.

For jeg trenger vel ikke å kjenne meg fri hver eneste uke, eller?