Det er ganske spennende - og litt skummelt, å skrive noveller hvor det mest forferdelige kan og vil skje. Det må jo i de fleste tilfeller bli ren fiksjon, for som oftest må jeg beskrive handlinger som er langt utenfor mine egne erfaringer eller adferd. Jo, det er en slags spenning i det også for meg. Men det kjennes altså samtidig litt skremmende å skulle skildre tragiske vendinger i andres liv. Hvor langt er jeg villig til å gå? Hvor henter jeg de fatale ideene fra - finnes alt dette vonde i meg? Et behov for å være litt brutal? Jo, det er bare ord, men uansett gjennomfører jeg jo det ene drapet etter det andre uten særlig store betenkeligheter. Hvor fæle ting vil bladet akseptere, og hvor går grensen hos den gjengse leseren? Å skrive krim vil nok alltid være litt mystisk for meg.
Jeg geier nok aldri å bestemme meg for om jeg liker best å skrive krim eller relasjon, begge gir meg noe, så da blir det nok litt av begge sjangrene også i fortsettelsen.
Hei!
SvarSlettHelt enig i at det å forsøke seg på krimsjangeren er utfordrende og spennende. Jeg har prøvd det litt jeg også, selv om det ikke er en ren krimhistorie jeg holdt på med for en stund siden, men det er en del av en større helhet i manuset. Jeg la det dessverre på is en periode, måtte ha avstand til det, men vi får se om det kanskje dukker opp igjen. Men det er mange spørsmål som surrer, hva er det for eksempel som gjør at gjerningspersonen blir avslørt, og hvordan formidler vi det? Spennende saker!
Helt enig at det å skrive om andre, og spesielt andre miljøer eller temaer enn det man kjenner selv er utfordrende. Spesielt når det er vanskelige temaer inne i bildet. Dette er spennende, stå på!
Hei! Ja, er artig å jobbe med krim plott, men faktisk kan relasjonsplott også være ganske komplekse og utfordrende. Tenker at hvis samtlige karakterer skal tenke og handle utfra bakgrunn, personlighet og motiv, kan man jobbe seg godt inn i handlingen der også. I ukebladnovellene er det ikke plass til mange detaljer, dermed kommer enda en utfordring - nemlig å få sagt mye med få ord ;) Du får ta fram krimhistorien din, kanskje den har modnet lenge nok?
SlettJeg er nok som deg, jeg liker i skrive både krim- og relasjonstekster. I krimmanuset jeg jobber med for tiden føler jeg at jeg får jobbet med begge deler. Når jeg skriver krim handler det ofte om ting jeg selv frykter. Tror i alle fall ikke jeg er av den morderiske typen! :) PS. Du har forresten også en novelle i Hjemmet som kommer neste uke.
SvarSlettHei! Jeg har ikke tenkt så mye på min egen frykt, men i et større manus ville det vært utrolig spennende å utforske! Likte den innfallsvinklen :) Man legger vel uansett litt av seg selv i noen av karakterene eller situasjonene, men i novelleformatet kjemper jeg som oftest om å kutte ned tekstmengden, så der blir det ikke så mye plass til meg selv.
SlettHm, nå ble jeg nysgjerrig - har du tilgang til neste ukes blad allerede nå? Takk for tipset, veldig greit å vite :)
Ja, det er vel alltid litt av en selv i mange av karakterene man skaper. :)
SlettNår det gjelder Hjemmet så har jeg abonnert på det litt av og på noen år. Da kommer det i postkassa noen dager før det kommer i butikken :)
Takk for oppfølging, og god helg :)
Slett