1. september 2016

September starter med en deppedag

Jeg må vel få lov til å beklage meg litt, uten at det oppfattes som at jeg ber om trøst? Jeg har tross alt valgt meg inn i en nokså merkelig situasjon hvor jeg altså skal greie meg uten fast jobb og inntekt, uten noen form for trygd. Da må det være lov å flagge at det finnes mange bølgedaler, og at jeg akkurat nå ikke er helt sikker på hvordan jeg skal komme meg opp herfra.

Det handler mest om tom kasse, men også om uflaks og ekstraordinære utgifter. I august betalte jeg halve restskatten min, og nå i september forfaller resten. Dataskjermen streiker og enkelte dager trenger den opptil fire timer for å slå seg på, jeg må derfor kjøpe ny. Midt oppi dette har det oppstått en situasjon i feriehuset som må tas tak i senest i oktober, og som vil koste rundt titusen. Uavhengig av alt dette er kassen rimelig tom nå, og jeg er litt i tvil om hva jeg skal gjøre framover. Inni meg bor det en liten raring som lett febrilsk hvisker til meg at «fortsett sm du har gjort hittil, for dette ordner seg!». Hadde jeg bare kunnet stole på nevnte raring...

Jeg er jo bare nødt til å jobbe videre med diverse prosjekter. Uproduktive sutredager hjelper i alle fall ikke. Det finnes familie og venner som gladelig låner meg en slant om det ikke ordner seg i siste øyeblikk på andre måter, men jeg vil jo gjerne unngå å låne fra andre. Jeg vet jo ikke når jeg kan gjøre opp for meg.

Forleden åpnet jeg forresten Englegrisen. Du har vel allerede studert illustrasjonsbildet? Innholdet ga meg ikke en eneste gangbar mynt, men det ble en spennende seanse likevel. Først fikk jeg jo den store skjelven da jeg hørte at det faktisk var papirpenger i grisen, men så viste det seg altså å være to utrangerte 10-kronesedler. Den blå 10-eren husker du helt sikkert, men den gule er såpass gammel at du må være omtrent på min alder for å ha noe forhold til den. Den ble erstattet rundt 1972. Disse to er altså ikke lenger verdt noe som helst, og før du foreslår at jeg selger dem til samlere, så legger jeg til at begge er i altfor dårlig stand til det. I grisen fantes det også norske småmynt som 10 øre, 25 øre og til og med 1 øre. Ellers mye utenlandsk mynt, stort sett europeiske land som forlengst har gått over til Euro. Jeg reiste mye i Europa tidligere, så det finnes tydeligvis litt mynt her og der.

Alt er riktignok ikke svarte natta. Før jeg avslutter, må jeg jo nevne at august ble min 3. beste måned for nettbutikkene - juli var den beste, så det har virkelig tatt seg opp i det siste. For annonseinntekter fra diverse nettsteder ble august tidenes beste! Men det er fortsatt snakk om småpenger, og veier ikke opp for at jeg nylig fikk refusert en novelle som jeg virkelig hadde hatt behov for å selge akkurat nå. Det ble jo bare ett statistoppdrag i august, så utbetalingene i september blir heller begredelige.

Jeg vet at heg greier meg til 15. september, men med mindre det skjer noe fantastisk kan alt stoppe opp når restskatten forfaller. Vi får nå se om luringen har rett - at det ordner seg...

8 kommentarer:

  1. Jeg synes det er flott at du er ærlig, og deler både positive og negative sider ved det å skulle leve som forfatter på heltid. Krysser fingre for at pengebekymringene løser seg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Inger Johanne! Er jo nødt til å være ærlig på dette, lite poeng i å lte som om alt går veien. Mulig det gjør det på veldig lang sikt, men skal nok slite litt underveis. Takk for kryssede fingre! :)

      Slett
  2. Hei!
    Helt enig med forrige kommentar - det er fint å belyse flere sider ved forfatterlivet, så det synes jeg bare er helt greit en gang i blant. Håper at det ordner seg! Jeg synes beskrivelsen av sparegrisen var fin, syntes jeg så det for meg da du åpnet den :-) Synd at det ikke var noe som kunne brukes i den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gro Jeanette! Takk for kommentar, jo, det er litt tøffe tak akkurat nå, men angrer fortsatt ingenting og satser på at det ordner seg. Jag regnet jo ikke med at det lå store verdier i den grisen, men en gangbar seddel eller to hadde jo gjort seg :)

      Slett
  3. Hei! Bølgedalene er ofte dype - men det går oppover igjen, tro meg!
    Ville bare tipse deg om at en telefon til skattekontoret eller kommunekasserer kan løse det meste. Jeg hadde en tøff periode for et år siden, på grunn av sykemelding osv fikk jeg ikke høye nok inntekter. En telefon til ei blid dame i kommunen løsnet alt: Jeg kunne dele skatten inn i mindre porsjoner og dermed komme enklere ut av det.

    Det er verdt å ta en prat med dem, de fleste vil jo at det skal løse seg. Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lill-Karin! Takk for oppmuntrende kommentar. Og for tipset, jeg har mest lyst til å få restskatten ut av verden, men godt å vite at det finnes fleksibilitet i systemet. Ser det an denne uken før jeg ev kontakter dem. Fin uke!

      Slett
  4. Det er selvfølgelig tøft når man satser og usikkerheten fostår jeg er krevende å leve med. Jeg synes du er flink som våger å være på vei og våger å være ærlig og sårbar. Håper på lysere tider.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Fivrelden! Takk for oppmuntring! Det mest frustrerende oppi det hele er egentlig at det ikke er så mye som skal til. September blir en spennende måned!

      Slett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]