Jeg har forstått at jeg trenger mer tid før jeg sender fra meg den første versjonen av "vitenskapsromanen", men det er uansett ikke for tidlig å planlegge veien videre. For jeg vet ennå ikke hvilket forlag jeg skal kontakte først, faktisk har jeg hittil ikke ofret dette så mye som en tanke. Kanskje er det på tide.
Ikke vet jeg hvordan jeg skal vurdere forlagene heller. For de er litt ulike, er de ikke? Jeg vet jo at ikke alle forlag utgir like mye av alle typer tekster, men hvilken type tekst er egentlig mitt manus? Først og fremst en helt ordinær roman, men altså med en slags vitenskapelig snert. Kanskje en form for selvrealiseringsbok, men ikke nødvendigvis. Det er først og fremst skjønnlitterær fiksjon, og i alle fall langt unna en fagbok. Det vitenskapelige presenteres ikke engang med to streker under svarene. Manuset er for realistisk til å sees som fantasy eller sci-fi, skjønt det forekommer nok noen litt sære elementer her og der som den absolutt realitetsorienterte leseren muligens vil få litt trøbbel med å svelge. Men alt i alt tror jeg ikke at sjangeren eliminerer noe forlag.
Det finnes store og små forlag, skal jeg kaste agnet til de største først, og heller trappe ned etter hvert som refusjonene strømmer på? Jeg tror nesten det. Jeg starter ihvertfall ikke med et selvpubliseringsforlag, for mye av hensikten er jo nettopp å komme i dialog med en redaktør, kanskje er akkurat det viktigere for meg enn å få grønt lys for en utgivelse. Jeg bryr meg heller ikke om å publisere selv for å holde i hvertfall ett eksemplar i hånden. Enten når fortellingen ut til (mange) lesere, eller så blir det ingen bok. Kanskje en nødløsning kan være aktuelt om ti år, men ikke nå i første fase.
De største forlagene er vel Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug. Kanskje også Tiden og Kagge. Har jeg glemt noen? De jobber sikkert på ulike måter, men sannsynligvis må jeg innom alle, og da betyr det kanskje ikke så mye hvor jeg starter?
Innspill er velkomne, hvordan synes du at jeg skal håndtere den første forlagskontakten?
Hei!
SvarSlettDette blir spennende. Jeg mener å huske at de fire største er Cappelen Damm, Gyldendal, Vigmostad & Bjørke og Aschehoug. Det er vel ganske forskjellig hvordan man gjør det, men jeg ville kanskje forsøkt et av de store først ja, bare for å se litt hvor landet ligger og hva slags svar du får. Så kan du ev. heller jobbe ut i fra det etterpå? Lykke til!
Hei på deg! Som Gro Jeanette er inne på, så er Vigmostad Bjørke blitt et stort forlag; de har kjøpt opp en del forlag og vokser stadig, har jeg inntrykk av. Tiden er en del av Gyldendal - så det er nok ikke flere store enn de fire Gro Jeanette nevner, pluss kanskje Samlaget om man skriver nynorsk.
SvarSlettJeg er helt enig med deg i at du ikke bør gå for selvpublisering; det er for de som har holdt på en stund, er nå min mening. Som helt fersk trenger man støtte fra redaktør/konsulent for å høyne nivået mest mulig.
Jeg tenker det bare er å begynne et sted. Og så ville jeg sendt til flere samtidig; det har jeg selv aldri gjort, men det har jeg mange ganger tenkt er dumt. For det tar så lang tid å få svar, man blir jo omtrent mosegrodd mens man venter :-|
For å se hva slags profil forlagene har på utgivelsene sine, bør du rett og slett gå inn i katalogene deres og se hva de gir ut av ulike typer bøker. Men de store forlagene gir ut det meste; det er helst de mindre forlagene som spesialiserer seg på noe smalere. Lykke til!
Jeg starter ihvertfall ikke med et selvpubliseringsforlag, for mye av hensikten er jo nettopp å komme i dialog med en redaktør, kanskje er akkurat det viktigere for meg enn å få grønt lys for en utgivelse. Jeg bryr meg heller ikke om å publisere selv for å holde i hvertfall ett eksemplar i hånden. Enten når fortellingen ut til (mange) lesere, eller så blir det ingen bok. Kanskje en nødløsning kan være aktuelt om ti år, men ikke nå i første fase.
SvarSlettDette er godt å lese. Jeg har vært borti mange selvpubbøker (Ofte Publica) der uferdige manus som hadde profitert på kritiske lesninger blir utgitt.
Jeg hadde forsøkt de store og små proffe forlagene og hadde ikke tenkt så mye på hvilket forlag som passet.
veien til å bli antatt kan være brolagt med avslag, men samtidig er det læring i revidering og forandring og tid på manuset og
Lykke til :)
Hei Fivrelden! Som en som har gitt ut på Publica, vil jeg bare korrigere deg et lite grann. Publica tilbyr ikke rendyrket selvpublisering; det er både konsulentbistand, språkvask og korrektur man får hjelp til der. Når det er sagt ser jeg også at mange bøker som er gitt ut av Publica ikke virker spesielt "videreforedlet"; forlaget har rett og slett ikke vært profesjonelle nok der. Og de oppgir på sin hjemmeside at de kvalitetsvurderer det de gir ut, men jeg har ikke hørt om noen som har fått nei fra dem, så akkurat det momentet tar jeg med en klype salt.
SlettHei, Randi.
SlettTakk for interessant innspill.
Jeg vet at Publica tilbyr språkvask osv, men ved forhåndssalg, som også må regnes som selvpublisering på en måte. Man betaler for en utgivelse og det blir jo en slags form for utvidet trykkeri med språkhjelp, etc. Samt at man skal være oppmerksom på at forlag kan være skeptiske til Publicautgitte skrivere som prøver å sende til dem. Men dette har jeg ikkje helt sikkert bekrefta så ta det siste med en klype salt. Selv har jeg heller aldri hørt om noen som har fått nei og samtlige «bøker» jeg har bladd i frå Publica hadde tjent på en kritisk lesning og fleire runder. Så særlig grundig tror jeg ikke det er. Med forbehold om at eg kan ta feil om dette, så er eg svært skeptisk til om denne kvalitetssikringa skjer i praksis og dersom den gjør den tenker eg at den muligens går mer på: kan Publica tape på dette, fremfor svært høy tekstverdi.
Eg tror også det for min del bunner ut i en enorm respekt for håndverket skriving og at jeg ikke mener det er en rett å bli utgitt. Det skal være nåløye, det skal kreve. Om min bok aldri blir god nok er skrivingen der for min egen vekst. Selvfølgelig vil jeg gjerne se den trykket, men det er ikkje slik at eg tror min fortelling er uendelig viktig i den store sammenhengen og eg har tillit til forlaga. Ja, de tenker også selvfølgelig salg, men eg tenker at det likevel er noe med respekten for håndverket i bunnen.
Hei igjen Fivrelden! Håper det er OK for Hr Kreatur at vi diskuterer litt videre :-)
SlettDet er vel noe av et definisjonsspørsmål hva som er selvpublisering og hvor grensen går mot å være mer seriøst vurdert og utgitt. Ved utgivelse på Publica må man riktig nok sikre en minsteinntekt for forlaget ved selv å selge et visst antall eksemplarer. Det arter seg jo litt annerledes i andre opplegg (eks Kolofon); da betaler man en viss sum for utgivelsen og ferdig med det.
Grundigheten på konsulentarbeidet hos Publica kan jeg derimot si litt om, og jeg kan si at jeg har opplevd stor variasjon. En av konsulentene der synes jeg var veldig dyktig, en var veldig pirkete, men ikke så faglig stø (så hun var mest irriterende!), og en tredje jeg jobbet med lot det meste passere; var ikke spesielt nøye.
Publica oppgir jo selv at det er et kvalitetskrav før forfattere får utgi hos dem. Det kan være det er løgn. Jeg vet som sagt ikke om noen som har fått nei, og ser jo hva de gir ut, mye av det er av lav kvalitet, det må jeg dessverre si.
Ingen rett å bli utgitt, skriver du. Nei da, men jeg mener bestemt at en del manus som de anerkjente forlagene sier nei til, fortjener å se dagens lys. Det er ikke nødvendigvis kvalitet de bedømmer på, men salgbarhet. Er manus for sært, smalt, og forfatteren et ukjent navn? Sorry, da tror jeg sjansen for å bli utgitt er liten.
Da må man jo kjenne etter selv: Hvor viktig er det for meg å få dette utgitt? Kanskje blir man fornøyd med å legge det ut på nett; da når man jo i teorien ut til hele verden. Vi er ikke like, og sånn må det få være.
Jeg har jobbet så mye med manusene mine og jeg har forsøkt meg så mange ganger på å bli antatt (og jeg har også tenkt som deg: At å skrive i følgebrevet at man har gitt ut x antall bøker på Publica kan få folk til å sukke oppgitt og ha DEN forestillingen om hvor dårlig teksten må være...); for min del er det faktisk en tilfredsstillelse å se et ferdig produkt som jeg - tro det eller ei - er fornøyd med.
Respekt for håndverket skriving har jeg absolutt. Jeg ser jo hva som kreves om man skal klare å produsere noe bra. Men jeg ser også hva de anerkjente forlagene faktisk velger å gi ut; det er jo blandet drops faktisk, slett ikke alt er like bra. Og det gjør at respekten min for forlagsbransjen ikke er like stor lenger. De vet ikke alt om hva folk vil lese, men de blir på en måte smaksdommere og har makt til å bestemme hvem som får slippe innenfor og hvem som forblir utenfor.
Hallo damer, og tusen takk for nyttige innspill og betraktninger! Jeg skal studere det dere skriver nærmere når jeg er tilbake i byen. Det er ikke så lenge til :) Og det er selvfølgelig fritt fram å diskutere her, jeg kan lære mye av dette! God helg!
SvarSlett