En spennende uke foran kamera

Jo, jeg tar fortsatt statistoppdrag, og det gir ennå gode opplevelser og ikke minst utfordringer. Jeg liker normalt å ha en viss oversikt over uken min, men akkurat på statistfronten er det faktisk litt befriende at nye oppdrag kan dukke opp nesten når som helst. Og som oftest stiller jeg på kort varsel - det er jo et av de privilegiene jeg kan unne meg når jeg styrer tiden selv. Dette kunne jeg nemlig ikke gjort om jeg var i fast jobb.

Sist helg var statistboken tom - ingen planlagte oppdrag for denne uken, selv om jeg jo hadde kontaktet flere produksjoner vedrørende statistoppdrag. Hver uke svarer jeg nemlig på noen annonser, mest for å skape muligheter. Noe artig kan jo komme ut av det! Men da mandagskvelden kom var jeg plutselig blitt booket for to svært ulike oppdrag med gjennomføring denne uken. I begge tilfellene var det produksjonen som kontaktet meg, og ikke omvendt. Et oppdrag ble morsomt men svært vemodig, mens det andre blir nesten som en liten rolle i en engelskspråklig produksjon! Hu hei, hvor det går! Og, hjelp - hva er det jeg har kastet meg ut i nå?

I dag var jeg innom Hotel Cæsar for åttende gang. Er det ikke fanastisk, åtte ganger bare siden mars! Jeg har bare godord å si om stab og produksjon der - hver gang de kontakter meg takker jeg ja, så sant jeg har anledning, for det er så hyggelig å være der! Jeg har hatt mine doser med bakgrunnstrasking i hotellets lobby, inn og ut av heisen, og opp og ned den flotte trappen. Men jeg har også vært så heldig å få spille f.eks lik og bygningsingeniør (to ulike opptak, da...) og i dag fikk jeg jammen være med på en reklamesnutt også. Artig å bli kjeftet på, igjen og igjen, av en av stjernene i serien! Jeg vet nødvendigvis litt om hva som skjer framover, men som alle involverte har jeg taushetsplikt.

Dagens vemod skyldes rett og slett at sesongen som skal vises på TV2 Sumo i 2017 nå er ferdig innspilt, og at det ikke blir flere oppdrag for meg på hotellet på lenge. Jeg innstiller meg likegodt på at opptredenen min der er fullført, og at jeg aldri vender tilbake. Det gjør meg trist fordi jeg vet at jeg kommer til å savne alt sammen. Noe kan jeg røpe for deg: Jeg rakk ikke å bli skrevet inn i serien som en bi-karakter, f.eks. som avdøde Astrid Anker-Hansens ukjente sønn eller noe i den dur. Men det ville muligens vært å forvente litt vel mye...

Jeg nevnte at jeg senere i uken har et spennende oppdrag i en engelskspråklig produksjon. De kontaktet meg, så da måtte jeg jo bare takke ja. Det ser faktisk ut til å bli en definert karakter, men uten replikker, som er med i flere scener i filmen. Alt er hysj-hysj, og jeg vet ikke stort mer enn dette selv. Først skal jeg på kostymeprøve, og selv det er jo litt ekstra pirrende når jeg ikke vet helt hva jeg har begitt meg ut på.

Før du lurer - nei, jeg tjener ikke store penger på noe av dette, men det blir noen kjærkomne drypp. Først og fremst er det artig og utfordrende. Det kjennes også tilfredsstillende at jeg har hatt en slags utvikling, og allerede nå blir betrodd mer krevende oppgaver enn i mars. Jeg har en lang og variert CV å vise til, og selv om jeg ikke er like fornøyd med alle jobbene jeg har gjort, har jeg samlet erfaring. Jeg lærer dessuten mye om mine egne muligheter og begrensninger, både mentalt og fysisk. Sist men ikke minst møter jeg flotte folk både foran og bak kamera - personer som jeg ellers aldri ville kommet i prat med, og mange møter jeg dessuten igjen på nye oppdrag.

Jo, jeg er glad for at jeg begynte med dette igjen, og at jeg ikke lukket døren etter at jeg nådde målet om fem statistoppdrag i mars. Men nå får det være nok om mitt liv på de skrå bredder for i dag :)