Sparebluss, sjokolade og den sure svie

Vinterens skrivereise er forlengst historie - jeg returnerte til hjemmekontoret for et par uker siden. Denne reisen var den fjerde, og sannsynligvis den mest produktive hittil.

Mens andre nok ville kjøpt med seg litt vin og tobakk, fylte jeg den lille blå kabinkofferten min med sånn omtrent to kilo godterier. Ikke særlig smart verken økonomisk eller helsemessig. Sjokolade er dessuten tunge saker, så jeg reiste nok med mye tyngre bagasje enn jeg hadde lov til.

Jeg nyter fortsatt min daglige dose spansk sjokolade, men er forlengst innhentet av hverdagen som frilansfant og fattiglus. Hvis skrivereiser og sjokolade kan omtales som søt kløe, kommer altså nå den sure svie. Økonomisk er jeg nemlig helt på bunn igjen, faktisk lurer jeg litt på hvordan jeg skal greie meg framover. Mars og april skal nok gå greit, men så...?

Skal du redusere forbruket er kutt i snacks et opplagt punkt. Jeg kan likevel forsvare de fem 350 gr favorittsjokoladene til mindre enn en 10-er pr stykk, dette er store plater som med litt kustus rekker til en hel uke hver. Hadde jeg fått bagasjegebyr på noen hundrelapper ville jeg så klart ha hatt en annen mening om dette, ha ha, men det gikk jo greit! Jeg var så vidt innom tax free-utsalget også, men skjønte fort at de vinene som selges der koster mye mer enn en helt grei vin på polet til ordinær pris. Siden jeg verken er vinkjenner eller snobb, er jeg heller ikke så kresen når det gjelder flaskeetiketten, om jeg en sjelden gang inviterer til middag med vin. Så jeg svinset raskt ut igjen fra tax free butikken, gitt.

Men altså, mer om den sure svie. I hele 2018 var økonomi et helt uproblematisk tema, når jeg ser tilbake hadde jeg det nokså romslig hele året. Siden jeg ikke brukte mer penger, stod det faktisk en god sum på konto ved hver månedslutt. En herlig følelse å kunne betale alle regninger uten å måtte planlegge noe som helst. Dette skyldtes nok delvis at jeg kunne oppjustere lønn fra eget selskap - ikke mye, men nok til at det føltes som en stor belønning. Og dessuten var fjoråret et år uten uforutsette kostnader. Men nå i 2019 ser det altså ikke like lyst ut.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg reiser bort såpass lenge når det gir så sur svie? Hadde jeg droppet årets reise, ville jeg jo fortsatt vært godt ovenpå økonomisk. Men, jeg bestiller altså disse skrivereisene selv om jeg vet at det kan bli tøffe tak etterpå. Flybillettene og halve oppholdet betales når jeg bestiller, og jeg tenker at hvis jeg har råd til den første halvdelen i oktober så skal jeg også greie resten 3-4 måneder senere.

Kanskje handler det litt om selvfølelse. Selv om jeg jo jobber hver eneste dag på disse reisene, er dette blitt en måte å vise meg selv og andre at det faktisk lar seg gjennomføre selv om jeg til vanlig lever godt under den såkalte fattigdomsgrensen, uten å motta noen form for offentlig støtte. I år gikk jeg dessuten glipp av en flott filmjobb fordi jeg jo var utenlands i tre uker. Men jeg vil gjerne fortsette med disse reisene om jeg kan få det til.

Og det behøver faktisk ikke å være så dyrt å reise på en sånn tur, heller. Flyreisen t/r kostet ca 1500, og kunne sannsynligvis blitt enda litt billigere om jeg hadde gamblet litt på vinterens mange salg. Jeg kjøper imidlertid flybillettene når jeg bestiller overnattingen. Så risikerer jeg ihvertfall ikke å måtte betale mer, og jeg tenker det er like greit å bli ferdig med det.

Det er bostedet som koster, og som dessuten er en kostnad jeg jo ikke ville hatt om jeg heller ble hjemme. Jeg betaler nesten 13.000 for 21 døgn. Det tilsvarer ca 620,- pr natt. Det er sikkert mulig å finne rimeligere overnatting, men siden jeg skal jobbe synes jeg det er greit å bo et sted hvor jeg vet at det funker. Det er ingen mat inkludert, men jeg har det jeg trenger for å lage enkle middager hjemme. Det er overraskende dyrt å spise på restaurant, du kan finne enkel spaghetti for rundt 60 kroner, men litt mer spennende mat koster godt over hundrelappen. Det kan jeg unne meg en sjelden gang, men stort sett spiser jeg godt hjemme for under en femtilapp pr døgn. Det forutsetter at jeg handler noen kvartaler unna de typiske turistghettoene, men en rusletur er jo bare bra, spesielt når det blir mange timer med stillesittende jobbing hver dag. Altså, matbudsjettet er på omtrent 1000,- for tre uker, og det inkluderer både øl, vin, sangria pluss iskrem og andre søte saker - i tillegg til 2-3 ordinære måltider hver dag. Hverdagsmat er litt billigere i Spania enn hjemme, så der dekker jeg faktisk inn det meste av flyreisen.

Når jeg sparer litt gjennom hele året, har det ikke vært noe problem å gjennomføre dette. Men som sagt, nå som alt er betalt ser det ut til at dette året vil bli vesentlig tøffere. Det er for tidlig å si om jeg må droppe neste skrivereise. Akkurat nå ser jeg at inntekten blir lavere enn de faste kostnadene. Grunnen til dette er sammensatt: Jeg selger færre noveller, nettbutikkene har halvert omseting sammenlignet med fjoråret, og jeg har heller ingen større film- eller teaterjobber framover som kan redde meg. Lønn fra eget selskap måtte nedjusteres igjen. Hvis det ikke kommer seilende en løsning i løpet av våren, er jeg rimelig ille ute og blir nødt til å se meg om etter en ordinær jobb, for første gang på fire år.

Det føles litt som å være tilbake til start.