Nok å gjøre på årets skrivereise

God morgen fra sydligere breddegrader! Nærmere bestemt Gran Canaria, hvor jeg som tidligere nevnt er på min årlige skrivereise. Denne gangen stopper jeg i tre uker, og nå er jeg allerede halvveis.

Stedet jeg bor på er nokså stille på denne tiden av året, helt perfekt for jobbing selv om alle andre i området er her for ferie og festing. Innimellom angrepslystne edderkopper og freidige duer, festende naboer og blomstrende trær, har hjemmmekontoret mitt okkupert spisebordet i bungalowen. Sommerbrisen smyger seg inn via terrassen og det står gjerne et glass sangria eller vin innen rekkevidde.

Det er vel på tide å si litt om hva jeg faktisk driver med her nede. I grove trekk bruker jeg 50% av tiden på skriving, 30% på nettbutikkene inkl fotografering, og så 20% på å lese. Sånn omtrent.

For skrivingens del, var den opprinnelige planen å bearbeide "Vitenskapsromanen" for ny innsending. Men - så sent som på flyet nedover ble planene justert. Da kom det nemlig seilende en finfin idé til en helt ny roman, og selv om jeg ikke vet ennå om jeg skal jobbe med den nye ideen, kjentes det helt feil å bare la den seile videre uten ihvertfall å notere litt.

Så den første uken har jeg skrevet korte tekster for liksom å smake litt på den nye romanideen, jeg har sett det som en slags oppvarming, pluss å teste ut en for meg ny skrivemetode. Dessuten har jeg skrevet en ny novelle som allerede er sendt til forlaget. Kjekt å starte oppholdet med å kjenne at jeg har vært produktiv, det gir dessuten en verdifull ro for de neste to ukene.

Nå er jeg godt inne i den andre uken, hvor skrivingen er øremerket bearbeiding av "Vitenskapsromanen". Det er mer enn et år siden jeg leste sist, og det er faktisk ganske krevende å holde fokus. Jeg visste jo at den første delen er håpløs, og at det er der jeg må gjøre de største endringene. Det er lærerikt å jobbe med dette, for selv om jeg rimelig lett fant tilbake til tankene jeg hadde da jeg skrev teksten, er det ganske mange hull som jeg ikke oppdaget sist jeg jobbet med dette.

For eksempel presenteres flere karakterer lenge etter at de er nevnt første gang. Det gjør det unødvendig vanskelig for leseren å legge merke til dem første gang. Jeg må nok ta en grundigere gjennomgang på hver enkelt karakter, for å sikre meg at de får en nyansert merkelapp så tidlig som mulig. Et godt triks er jo å droppe nye navn i forbindelse med en konkret hendelse eller beskrivelse, sånn at leseren har noe å henge navnet på. Men ideelt sett bør også den hendelsen beskrive et grunnleggende trekk ved den nye karakteren, altså bør det ikke være tilfeldig når den enkelte nevnes første gang.

Det samme gjelder nok første introduksjon av et nytt sted som skal brukes flere ganger, og kanskje også de av hovedkarakteren(e)s egenskaper som har størst betydning for historien. Informasjonen blir tydeligere om de gis litt tyngde med hjelp av en velvalgt setting.

Den største jobben blir uansett å omstrukturere den første delen. Det er rett og slett for mye tekst som består av hovedkarakterens tankegods, det er nesten som manus til et foredrag heller enn en roman. Dette burde strengt tatt vært koblet opp til hendelser eller i alle fall dialog, men en del kan nok reddes ved å deles i mindre porsjoner som flyttes et stykke bakover i teksten. Utfordringen blir at det da fort kommer tanker om noe som bør skje, men som på grunn av flyttingen allerede har skjedd. Dermed kan omstruktureringen få store konsekvenser for andre deler av teksten. Jeg blir uansett nødt til å bare ta den ekstra jobben, for det funker ikke som det er nå.

Redigeringsjobben blir større enn jeg så for meg, så jeg kommer neppe helt i mål, men hvis jeg reiser hjem med gode notater fra hele teksten, har jeg forhåpentligvis gull å jobbe videre med før dette manuset sendes til flere forlag.

Den tredje uken er planen å skrive hele 4 noveller, eller korte tekster som ikke nødvendigvis kan selges til ukebladene, men hvor jeg tester ut nevnte skrivemetode. Novellene behøver ikke å bli helt ferdige, det holder at det er et utskrevet plott som kan få siste finpuss når jeg er hjemme igjen. Men, hvis jeg trenger noen dager ekstra på "Vitenskapsromanen", er det selvsagt lov å produsere f.eks. bare 2 noveller.

Jeg må også jobbe litt med nettbutikkene, men det viktigste er å ta nye bilder av tropiske motiver som jeg ikke finner hjemme. Dermed blir det en del rusleturer med kamera, i seg selv en fin avkobling fra skriveøktene. Tropiske motiver har vist seg å selge bra, det blir gjerne nærbilder av bark, kaktuspigger el.l., blomstring eller flise- og murstrukturer. Ofte er lyset avgjørende, og det er jo ikke lett å vite om solretningen er perfekt før jeg har funnet motivet. Så noen motiver må jeg oppsøke flere ganger. Noen ganger fotograferer jeg utfra en idé, og da blir rett lys spesielt viktig. Småskyet og sterkt sollys gir helt ulike resultater. Målet er å ha med en mengde bilder hjem, og så kan jeg bruke dem på produkter i nettbutikkene senere. Men jeg merker også at det er kjekkere å jobbe med tropisk design når jeg er her nede, da er liksom den rette energien på plass.

Innimellom blir det selvsagt også en pause ved bassenget eller på stranden. Det kombineres som oftest med at jeg leser litt. Når jeg er opptatt med egne tekster blir det å lese andres tekst fort litt mer jobb enn ren avkobling. Jeg tar meg stadig i å vurdere elementene i teksten,, som f.eks. gruble på hvorfor noe nevnes akkurat der det står, om det er et bevisst grep. Jeg kan lære en del av å lese på den måten, selv om det noen ganger kommer i veien for innlevelsen i historien.

Jeg plukket med meg en billig paperback på Gardermoen "Når det mørkner" (Jørn Lier Horst, 2016). Og så viste det seg faktisk at boken også inneholdt forfatterens aller første bok i serien om Wisting, "Nøkkelvitne" (2004). Helt greit det med to titler for 99 kroner! Første uken leste jeg ferdig den eldste, og så kommer den andre etter hvert. Og når jeg er i det analytiske hjørnet, er jeg jo litt spent på om jeg merker noen utvikling i fortellerteknikk etc, det er jo tross alt 12 år og mange utgivelser om samme politimann Wisting, mellom de to bøkene.

Alt i alt har jeg det topp, og arbeidsoppgavene er varierte, selv om skrivingen får mest tid. Det er litt artig når de andre gjestene ved bassenget spør meg hvordan det går med skrivingen, da smiler jeg litt for meg selv og tenker at når folk fra flere verdenshjørner pusher meg, da må jeg jammen gjøre mitt beste! :)