Karakter søker motiv

I denne siste gjennomarbeidingen av Kryp-romanen fokuserer jeg på beskrivelsene av personer og steder, men det blir gjerne sånn at mens jeg gjør én ting, ser jeg behovet for å gjøre noe helt annet som jeg ikke hadde tenkt så mye på før. Beskrivelsene skal jeg nok få på plass uten større problemer - de er tros alt nokså konkrete og det skal dessuten helst ikke være for omfattende.

Det nye jeg har oppdaget er det litt verre å fikse i en fei. Jeg ser (dessverre) at noen av karakterene ikke har noe tydelig motiv. Når ikke jeg som har skapt fortellingen ser motivene, kan jeg jo ikke regne med at leseren vil finner dem. I en så lang og omfattende fortelling som en roman, tenker jeg at de viktigste karakterene bør ha en viss utvikling. De kan endre seg litt fra negativt til positivt terreng, eller de kan komme seg over en kneik på den ene eller andre måten. Men, da tenker i alle fall jeg at det er viktig at de samme karakterene har et slags motiv som styrer denne utviklingen - kanskje et uttalt ønske eller indre driv som kan dytte dem i riktig retning. Noe som leseren har en mulighet til å forstå, eller i alle fall ane.

Sånne motiver er nok en naturlig konsekvens av handlingen - eller motsatt, at handlingen er resultat av motivet. Jeg skal ikke forandre selve handlingen, bare gjøre det litt lettere for leseren å se utgangspunktet og resultatet av utviklingen. Altså bør jeg finne de handlingstrådene som følger utviklingen tettest, og se på hvordan en karakters motiv og utvikling kan ses i sammenheng. Kanskje kan motivet gjøre den utviklingen litt tydeligere og mer logisk. Hvis jeg lykkes, bør det bli lettere for leseren å bli kjent med karakteren og karakterens ønsker, og kanskje også lettere å føle med (eller mot) karakteren om et mål oppnås (eller ikke). Noen ganger er det jo sånn at vi ikke vil at en karakter skal lykkes med en gitt handling. Karakteren kan dessuten ha et negativt motiv - et håp om at noe ikke skal skje.

Forrige blogginnlegg om shopping-genet hadde faktisk utgangspunkt i en av karakterenes motiver. Jeg innså at økonomi burde ses litt nærmere på, fordi det ikke er helt irrelevant senere i manus, kanskje for tre av karakterene. Derfor kunne et økonomisk motiv ha noe for seg, tenkte jeg, men jeg har ikke landet dette helt ennå. Men noe ser jeg - gjerne også det i lys av forrige blogginnlegg, og det er at økonomi ofte henger tett sammen med personlighet. Økonomisk sans og finansielle drømmer og utvikling, kan faktisk si en hel del om en karakter. Enten noe man har med seg fra barndomshjemmet eller noe som er resultat av egne valg som voksen. Ekstra spennende blir det når jo ingen er helt like når det gjelder dette. En som sløser kan være generøs, andre kan være gnien på egne vegne, men generøs på andres vegne. Økonomi kan si noe om personens forhold til gjenstander, både det man omgir seg med og de tingene man aldri skaffet seg eller mistet underveis. Og ikke minst, hva legger vedkommende i verdibegrept? Skal en ting være nyttig, eller aller helst skinne i gull sånn at andre kan beundre (og misunne)? Jeg stopper her, selv om det ikke er vanskelig å finne mange flere personlighetstrekk som kan knyttes til økonomi.

I en feelgood har det kanskje ikke så mye for seg å blande inn økonomi, men det fine er at dette kan gjøres ganske subtilt. En innstilling, en holdning, en adferd eller et motiv trenger ikke å bli beskrevet eksplisitt, men kan fortelles gjennom små handlinger og valg som karakteren gjør. Elementer som leseren lett kan kjenne seg igjen i, trenger sjelden inngående forklaring. De må bare være der. Ofte er det jo sånn at når vi skaper en karakters personlighet og bakgrunn, vil det aller meste som vi har notert forbli i notatene våre, og ikke bli gjengitt eksplisitt i manus. Er vi tro mot karakteren vil likevel leseren  få mange nok drypp til å danne seg et bilde som ligge nært opp til det vi aldri uttalte.

Motiver handler selvfølgelig om mye mer enn økonomi. Jeg tenker at enhver relasjon i livet mitt er fundert på et slags motiv eller behov. Noen valg kan  være litt tilfeldige, men det ligger nok nesten alltid et motiv bak. Ikke alltid like tydelig for meg selv, men alt vi utvikler via gjerninger og valg styres av våre motiv. I relasjoner mellom mennesker kan også andres motiver påvirke en karakters utvikling. Vi Motiver et et utrolig spennende moment og i en roman kan det være mye å hente på å tydeliggjøre dette. Både for leseren og forfatteren. Ikke så rart at dette er viktig for en god tekst.

Jeg fikk i alle fall noe nytt å tenke på i Kryp-romanen. Når jeg er i mål med beskrivelsene, og kanskje enda en total gjennomlesing, sender jeg nok teksten fra meg igjen. Så får det bli en motiv-gjennomgang i neste runde.

Fin midtsommer!