Endelig på skrivereise

Hurra, jeg befinner meg nok engang på Gran Canaria! Dette er faktisk fjerde vinteren på rad at jeg tar meg råd til et lengre opphold her nede, med fokus på å skrive. Her finner jeg roen og presenterer meg som forfatter for liksom å gå helt inn i rollen. Det blir lange skriveøkter hver dag, men jeg jobber også med andre prosjekter. Så, mens de fleste her er på ferie, har jeg altså nesten full arbeidsdag.

Denne gangen stopper jeg i tre uker, og jeg bor på samme sted som tidligere. Dermed bruker jeg minimalt med tid på å innrette meg. Jeg vet hvordan stedet fungerer, jeg vet hvor jeg liker å handle mat, og jeg har også rimelig grei oversikt over hvor jeg kan gå en trivelig kveldstur for å koble av. Utpreget sosialt blir det ikke, utover en kort prat om været med naboer eller andre som det plutselig er naturlig å snakke med. Altså en fin-fin anledning til å lage seg en slags arbeidsboble.

Det ville sikkert vært mer spennende å dra til helt nye steder, men målet mitt er jo ikke å oppleve masse nytt, heller. Dessuten kan denne reisen gjennomføres nettopp fordi opplegget er forutsigbart og jeg takler å være her på stramt budsjett.

Med litt planlegging koster heller ikke selve reisen så mye. Det er først og fremst overnattingen som koster, pluss at det ligger en skjult kostnad i at jeg jo går glipp av noen filmjobber mens jeg er her. Matbudsjettet er omtrent som hjemme. Flere varer er rimeligere, men kjøkkenet mitt setter noen begrensninger for hva jeg kan lage meg.

Nå har jeg nettopp handlet første runde med matvarer, og tro det eller ei, handlelisten hadde jeg gjort klar allerede i Oslo, basert på notater fra forrige reise. Ikke bare visste jeg hva jeg skulle kjøpe, men også hva hver vare kostet forrige gang. Ikke sånn å forstå at jeg nødvendigvis må handle nøyaktig det samme, men siden jeg jo har prøvd meg litt fram tidligere, er det jo greit å bruke notatene som et utgangspunkt. Dessuten går innkjøpene raskere når jeg vet nøyaktig hva jeg skal ha og til og med husker hvor jeg finner det i butikken. Kassalappen endte forøvrig ca 16 Cent (kr 1,50) under det jeg hadde anslått, så her er det altså stålkontroll, ha-ha! Men bare vent - sånn halvveis ut i oppholdet blir det nok en del utskeielser med både drikke og usunne godterier som ikke var planlagt... er ikke noe problem å skeie ut litt hvis jeg først vet at jeg har grei kontroll på det meste.

Men ja, jeg ser jo at dette opplegget kan virke litt sært på andre. Det er lett å tenke at selv om jeg er nøysom må jeg jo kunne unne meg en drink eller en middag ute når jeg jo tross alt er på sydenferie! Men altså, jeg ser ikke på dette som en ferie, jeg har bare flyttet hjemmekontoret til et sted hvor jeg tar lufteturen langs strandpromenaden iført shorts, istedet for gjennom Tøyenparken kledd i ull fra innerst til ytterst. Hvis jeg møter kjente her nede, kan jeg selvfølgelig spise ute sammen med dem, men siden det nesten alltid vil finnes mer eller mindre kjente på øya, og de jo alle er i feriemodus, prøver jeg faktisk å unngå dem om jeg kan. Når vi har så ulike hensikter blir det uansett litt kjipt å skulle henge. Jeg kan ikke (og har ikke behov for å) skeie ut med restaurantbesøk eller drinker her og der, eller å farte rundt på øya bare for å "få litt variasjon i ferieminnene". Jeg er heller ikke interessert i at andre skal spandere på meg, som en slags god gjerning. Derfor har jeg sluttet å informere kjente om at jeg skal nedover, jeg vil mye heller møte dem i Norge.

Nå gjelder det å komme igang med både skrivingen, de andre prosjektene, og ikke å forglemme brunfargen. For i skrivende stund er jeg så likblek at jeg nærmest ser ut som en syk, gammel mann. Forsiktige doser med sol og frisk luft gjør susen i løpet av få dager. Jeg har (trolig) bare glemt én hjemmekontorledning, dumt å glemme akkurat den men til å leve med. Jeg er ikke helt fornøyd med tildelt bungalow, men det er vel også til å leve med - og kanskje er det bare fint med litt mental motstand i form av irritasjon, mens jeg skriver.

Og så lurer du kanskje på om jeg skal jobbe med et større skriveprosjekt denne gangen? Og det skal jeg nok - men jeg må innrømme at planene ble dramatisk justert så sent som på flyet nedover. Mer om det får vente til neste oppdatering.