25. april 2019

Langt romanmanus ut på tur

Jeg flikket litt mer på «vitenskapsromanen» i påsken, og i dag har jeg gjort klar den versjonen som nå er sendt inn til forlag nummer to! Og ikke før har jeg trykket på send-knappen, så finner jeg altså ut at jeg sannsynligvis burde jobbet litt mer...

Men aller først - jeg hadde egentlig regnet med et snev av aversjon før jeg sendte manus ut igjen. Men nei da, det gikk lekende lett å sende det ut. Ingen betenkligheter i gjerningsøyeblikket. Ikke en eneste tanke á la kanskje greit å vente bare en uke til?

Jeg vet jo at det er mye som bør jobbes mer med, men jeg har hele tiden tenkt at det også er viktig å få kontakt med et forlag, for da har jeg noen å kaste ball med før jeg eventuelt gjør drastiske endringer. Men, det jeg grubler aller mest på akkurat nå er dette med lengde, for der har jeg trolig dummet meg litt ut.

I siste etappe har jeg fokusert mest på starten av manus. Jeg visste at den var ganske tung og kjedelig, og den måtte bearbeides fordi nettopp starten av et manus er veldig viktig. Tidligere har jeg jobbet gjennom hele manus på jakt etter avsnitt som kan slås sammen eller strykes. I en lang tekst er det nemlig fort gjort å gjenta enkelte detaljer. Er detaljen uhyre viktig kan det vel ikke skade om den gjentas én gang, men normalt er det nok å informere leseren første gangen. Hvis teksten er så god som den bør være, danner leseren seg uansett de rette bildene.

Men altså, da manus var sendt inn fant jeg ut at teksten som helhet burde vært adskillig kortere! Innsendte åttehundreogsekstusenfemhundreognitten tegn (som faktisk er litt mindre enn de 814 tusen jeg rapporterte om for et par innlegg siden) er altfor mye! Jeg var ikke klar over at det representerer ca 550 boksider! :o  Ifølge skriveguiden.com er en vanlig roman på mellom 80.000 og 100.000 ord, og en debutant bør holde seg innenfor dette. Da regner jeg med at mine 144.788 ord betyr at jeg burde ha slanket teksten veldig mye mer enn jeg har gjort! Jeg blir neste litt oppgitt her jeg sitter...

Uansett, det blir jo flere muligheter til å rette dette. Jeg har allerede notert flere ting som skal jobbes med når manus kommer i retur. Akkurat nå er det uansett litt godt at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, og med litt flaks er det 8 uker til jeg får svar. Har tenkt å benytte denne tiden til å hente meg inn på andre områder.

Første arbeidsdag på hjemmekontoret etter påske, og det har skjedd ganske mye, beklageligvis med negativt fortegn. Nå må jeg finne løsninger, og det kan jo bli spennende. Mer om det senere.

5 kommentarer:

  1. Hei, og hurra for innsendt manus! Så utrolig spennende! Jeg kjenner til det der med å finne feil like etter innsendelse. En gang fant jeg faktisk en ganske stor feil, og tilbakekalte hele manuskriptet! Ikke helt bra, men... Uansett, småfeil er nok ikke så farlig i den første runden, da er det sikkert mer helheten de ser på.

    Når det gjelder størrelsen på manuskriptet, har jeg slitt litt der, selv også. Men mye har blitt bedre på den fronten også, heldigvis.

    Nå er jeg spent på hva du har planer om i ventetiden... :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja, det er jo spennende, men jeg er også litt avslappet til det. Kanskje nettopp fordi jeg vet at det er langt igjen til teksten er i mål. Dette med lengden synes jeg var ganske dumt, i tekstbehandlingsprogrammet er det 178 sider, og jeg har vel ikke tenkt så mye på at en side der er langt mer enn 1 bokside. Men men, jeg må bare se det an, håper bare at de orker å lese mer enn de første 10-15 sidene... ;)

      Slett
  2. Dette var spennende nytt. Når man vet at man snart skal sende manus til et forlag og følgelig at andre kommer til å lese i det, skjerper man seg og gjør seg flid, som det heter.
    Hvor lang en roman "skal være" er jo ikke lovbestemt. Veldig lange romaner kan man vurdere å dele i flere bind av hensyn til leseren - at boka ikke skal bli for tung å holde på, at det skal ta for lang tid å lese hele, at ikke teksten må settes med veldig små bokstaver og dermed blir mindre lettlest.
    550 sider er en tykk bok. En del lesere vil nok vegre seg mot å gå i gang med noe såpass omfangsrikt, mens andre elsker tykke bøker; jo tykkere, jo bedre synes noen. :-)
    Det viktigste synes jeg er at den ikke skal være UNØDIG lang, altså at man har med deler som egentlig bare er utenomsnakk og like gjerne eller helst bør droppes. Eller at man gjentar ting, eller omhandler tema altfor omstendelig og trøtter ut leseren. Dette er ting du evnt vil få hjelp til, regner jeg med, om manuset blir antatt.
    Å sette strek for seg selv og vite når noe er klart for innsending, er ikke lett. Man vil alltid oppdage ting man kunne endret til det bedre - jeg tror forfattere ser det mange år etter at bøker er utgitt også. Kanskje fordi man har utviklet seg som skribent, eller fordi tiden representerer en avstand som gjør at man ser klarere.

    Det blir jo veldig spennende å se om du får noen konkret tilbakemelding - det håper jeg virkelig for din del! Masse lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk for mange innspill. I mitt hode er 550 sider definitivt for mye tekst, manuset paser ikke til 2 bind, og det har aldri vært noe mål å skrive en murstein. Så hvis jeg hadde vært klar over dette hadde jeg tatt en ny runde med å slette mye tekst før jeg sendte det fra meg til forlag nr 2.
      Teksten er ikke nødvendigvis "unødig" lang, men det er klart at hvis noe kan komprimeres eller skrives mer effektivt burde jeg jo jobbet med det for å få ned mengden. Det er fortsatt noen gjentakelser, men jeg hadde luket bort så mye at jeg tenkte siste rest kunne vente.
      Verste scenario nå er at forlaget slutter å lese etter 20 sider fordi det er så langt. Hadde manus vært halvparten så langt ville de kanskje lest gjennom en større del, selv om de ikke applauderte starten. Jeg tenker jo at det er bedre å få napp på en kort variant som heller kan bygges litt mer ut i samarbeid med en redaktør, enn å kvele muligheten for den samtalen fordi de aldri leste hele den innsendte teksten...
      Men, ingen krise, det vile vel blitt en ny runde med bearbeiding av teksten uansett, og nå vet jeg ihvertfall hva jeg må gjøre...

      Slett
  3. Lykke til. En tekst er alltid organisk og levende, og dermed vil det alltid være noe å bedre. La henne nå fly ut i verden, og så blir det spennende hva du får til svar. Lykke til :)

    SvarSlett

[Forsvant headingen? Klikk her for å starte fra hovedsiden!]