Er det lov å håpe på et under?

Jeg er tilbake! Ikke godt å si hvor november ble av, jeg fikk utrettet svært lite, og så var måneden over på et blunk. Og det betyr at det plutselig er desember og om få uker er 2019 ugjenkallelig forbi - uten at jeg er helt klar!

Nå som jeg er frilansfant og fattig-stakkar, har årsskiftene fått en mye større betydning enn tidligere. Da jeg var i fast jobb gled årene rutinemessig over i hverandre. Årsskiftet innebar riktignok noen rapporter og nye budsjetter, men det var liksom ikke så mye dramatikk rundt det. Årene ble ganske like, både i jobb og privat. Her på hjemmekontoret er det annerledes, og nettopp desember er nesten en litt guffen måned - snart er det for sent å oppnå målene jeg hadde satt meg...

For 2019 kjennes ikke som noen suksess i det hele tatt. Det store målet var vel bare å gjøre litt mer av alt jeg gjorde i 2018, men sånn gikk det ikke, gitt.

Jeg har skrevet og solgt færre noveller enn jeg pleier. Jeg vet at jeg kan skrive tekster som selger, men får liksom ikke satt meg ned for å skrive. Det er ganske meningsløst ettersom dette jo er det eneste arbeidsområdet mitt hvor jeg faktisk kan påvirke inntekten ved å jobbe mer. Hver gang jeg skriver en tekst tenker jeg at dette var jo kjekt, det funker og jeg kom i mål - nå skal jeg jaggu skrive litt hver eneste uke! Og så blir det med den tanken, alle intensjoner om å bli en flittig forfatter koker bort.

Dette året har også gitt færre filmjobber, og dessuten har de fleste vært moderat honnerert. 50+ dager på film eller scene er jo mye mer enn hva jeg kunne drømme om da jeg startet for noen år siden, men det går altfor lang tid mellom oppdragene. Dette kan jeg ikke styre selv, jeg søker jo på det jeg kommer over. I år har jeg riktignok droppet de aller kjipeste jobbene, har tenkt at med så pass mye erfaring bør jeg løfte meg litt, og heller håpe på noen litt større oppdrag. Men - de store jobbene har uteblitt, kanskje er det så enkelt som at jeg har nådd potensialet mitt og at casterne heller vil bruke nye fjes til småjobbene?

Så nå i desember har jeg en litt uggen følelse av at jeg ikke greide å få det beste ut av dette året. Det ble for mye rutinemessig hjemmekontorjobbing, sånne selvpålagte oppgaver som verken åpner dører eller er inntektsbringende. Ingen utvikling, lite nytt, og etter hvert en heller sårbar bankkonto.

Men, jeg lærer jo aldri - for stikk i strid med det rådet jeg ville gitt andre i tilsvarende situasjon, har jeg bestilt vinterens skrivereise til Spania. Det kjennes ikke som et veldig smart grep, mer om det senere.

Nå må jeg rydde tid til å sluttføre regnskap etc.  Også denne oppgaven har jeg tatt lett på i år, og det straffer seg jo nå som det blir et stort skippertak. Det er lurt å ha alt på plass i god tid før årsskiftet, sånn at jeg rekker å gjøre eventuelle korreksjoner som innebærer banktransaksjoner mens det ennå er desember. Da blir regnskapet enklere ved årsskiftet.

Og innimellom skulle jeg gjerne skrive litt, for jeg er faktisk avhengig av å selge 3 noveller før nyttårsrakettene sendes opp. Jeg vet at det ikke kommer til å skje, med mindre det fortsatt er lov å håpe på et under...